Godstransport på bane til/fra Østlandet, og Jernbaneverkets arbeid med godskorridor 3 Bjørn Egede-Nissen Jernbaneverket
Status og utfordringer for godstransport på bane Godstransport på bane i hovedsak kombi-/containertog fra navet Alnabru til terminaler i Stavanger, Bergen og Trondheim. En svært viktig relasjon er videre Alnabru Narvik via Kongsvingerbanen og Sverige, og der har transporten vært økende de senere år etter at Schenker satte opp tog i konkurranse med ARE-toget til CargoNet. Et viktig segment som har økt betydelig de siste par år er tømmertransporten, der det meste nå går på tog til Sverige. Dette har medført behov for opprusting og kapasitetsøking på en rekke tømmerterminaler. Hovedutfordringen for banetransport er driftsstabilitet og punktlighet på eksisterende baner. Særlig har det vært problemer for Dovrebanen de siste par år, og det er sterkt behov for vedlikehold og fornyelse både for denne og for øvrige banestrekninger. Jernbanetransporten over Kornsjø er beskjeden, mens veitransporten over Svinesund stadig er økende. Det er et betydelig potensial for togtransport, men flaskehalser må utbedres.
Status og utfordringer for godstransport på bane Flaskehalser på Østfoldbanen er Brynsbakken, Tistedalsbakken og strekningen Oslo Ski. Follobanen vil bedre forholdene for godstransporten ved at det frigjøres kapasitet på eksisterende Østfoldbane. Det er også behov for nye og forlengete kryssingsspor. IC-utbyggingen vil selvsagt øke kapasiteten, men det er trafikkmessige utfordringer mellom godstrafikk og persontrafikk med økt frekvens og høy hastighet. Fehmarnbelt mellom Danmark og Tyskland vil forhåpentligvis gi et løft for togtransporten når forbindelsen åpnes i 2021. Når det gjelder terminaler vil Alnabru i overskuelig framtid være navet. Det skal også etableres nye terminaler i Trondheim og Bergen. OM det ellers skal etableres terminaler skal sjekkes ut i arbeidet med den tverretatlige godsanalysen.
Fremtidens godstransport på bane Vekst i volumene, spesielt i containertransporten Transport av stykkgods dominerer Gods transporteres over lengre avstander Godsstrømmene konsentreres mot større og færre terminaler Jernbanen den viktigste transportbærer mellom storbyene (større, lengre, tyngre red. enhetskostnad) Globalisering, økonomisk vekst med økt kjøpekraft er sterke drivkrefter for økning i godstransporten Stort potensial fra Oslo mot Svinesund og Kornsjø Norges viktigste transportkorridor fra utlandet
Internasjonal godstransport på jernbane blokk tog
Internasjonal godstransport på jernbane vognlast Foto: Greencargo
Internasjonal godstransport på jernbane Kombinerte transporter Foto: Kalmar The RoLa between Germany and Italy reaches new record in 2009 - Ship2Shore
Utenfor, men innenfor Som kjent; Norge får uten å være medlem i EU likevel ta del i de aller fleste lovgivningspakker på jernbanesiden gjennom EØS Norske politikere har begrenset mulighet til å påvirke regelverksutformingen i EU Jernbaneverket deltar gjennom sin lobbyorganisasjon European Rail Infrastructure Managers (EIM) og opperativt gjennom RailNetEurope(RNE) og Rail Freight corridors
Norge som en del av et europeisk jernbanenett (TEN-T)
Norge som en del av et europeisk jernbanenett - EUs godskorridorer Forordning 913/2010 fastslår at det skal opprettes 9 godskorridorer i Europa Etter hvert blir det klart at Norge skal tilsluttes godskorridor 3 (den sentrale nord/sydkorridoren) Seks korridorer ble satt i drift fra november 2013, de resterende tre har implementeringsfrist i november 2015 (deriblant korridor 3)
Godskorriodor 3 Palermo Stockholm/Oslo Norge deltar i styringsgruppe v/trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Videre er opprettet et sekretariat som styrer seks arbeidsgrupper. JBV deltar i alle gruppene, som gjelder kapasitetsfordelingsprosessen («One stop shop»), infrastruktur, transportmarkedet, trafikkstyring, interoperabilitet og korridorens Network statement Korridoren skal implementeres pr. november 2015, men Norge har i utgangspunktet fått utsettelse til 2018 på grunn av at vi kom sent med i arbeidet. Vi ønsker imidlertid ikke å utsette oppstarten, og tar sikte på at vi er klare til å følge opp neste høst som forutsatt Målet med korridor 3 og øvrige korridorer er å fjerne så mange hindre som mulig
Målsetninger Handlingsprogrammet skal sikre: Oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-23 Mål i planperioden 2014-23: Satsing på Ofotbanen fire første år (krysningsspor, banestrøm) Krysningsspor øvrige banestrekninger må vente til siste seksårsperiode Nødvendig fornyelse på Alnabru og Nygårdstangen Økte kapasitet for godstrafikk 20 50 % Handlingsprogrammet
Kapasitet, gods og tekniske tiltak Handlingsprogrammet
Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøriktig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette støtter opp om hovedmålet Leveranse: Analysen skal gi kunnskapsgrunnlag for forslag til NTP 2018-2027. Det skal ikke leveres en ferdig strategi eller gjennomføringsplan for godstransport.
Utvikling av strekninger og terminaler Robustisitet og punktlighet på eksisterende bane pri. 1 Kryssingsspor bygges ut for å håndtere godstog med lengde 600 meter innenlands og 750 meter for utenlandstog. Rørosbanen/Solørbanen kan være redundansbaner for Dovrebanen, men det krever bl.a elektrifisering. Ikke i NTP 2014-23. Alnabruterminalen er og vil forbli det sentrale godsknutepunktet for Oslo & omegn. For utiv
QA