Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Like dokumenter
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Beiteressurser på innmark og i utmark

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Tine Produksjonsplan - ØRT

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Beiteleieavtale. Mellom. Beiteleier:., eier av gnr..og bruksnr i kommune. Denne avtalen er inngått.(dato), og inneholder følgende punkter:

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag Øyvind Hansen

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Økonomien i robotmelking

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Kommunesamling produksjonstilskudd 27. august 2015

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Tillegg til plansjer Midt-Norge

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Anders Mona. 26. oktober 2010

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

«All-time-high» for Haugalandsbonden!!!!

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Ny Giv Tjen penger på sau

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Vanlig jordbruksproduksjon, avkorting og salg av grovfôr. Sole, Ragnhild Skar

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Beitepatruljen BA skjøtsel av kulturlandskap i bynære strøk. Johan Ellingsen Beitepatruljen

VitaMineral in.no norm

Beitebruksplan Leksvik kommune

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver


Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Rogaland Bondelag (intern)

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Bruksutbygging Økonomi

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Produksjonstilskudd pr og i årene som kommer. Kompetansesamling 30. august 2016

GJENNOMSNITTSTALL FOR MELKEPRODUKSJON

Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Markedets behov for forkorn. Karin Røhne Markedssjef Kraftfôr Felleskjøpet Agri

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Gjødselvareforskriften er under revisjon endringer kan bli problematiske for jordbruket i Rogaland

Beiting i utmark. Tilsyn på beite regler. Beitedyrstatistikk. Problemstillinger for beitedyreier Problemstillinger for grunneier

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/ /14 V PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Forslag til endringer i 3 og 9 i forskrift nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Vanlig jordbruksproduksjon

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Kostnadsdrivere i oppdrett

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Regional samling april/mai 2014

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Eksempeloppgave. Fagkode: LBR3005 Fagnavn: Økonomi og driftsledelse. Side 1

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Areal- og beitetilskudd Målretting for å bevare kulturlandskapet og hindre gjengroing

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Transkript:

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000 Fem fra beite 40-50 % 35-45 % 40-50 % Daa grovfôr 8-12 da 5-7 da 6-8 da DB 2 9 000-15 000,- 1500-3000,- 2000-4000 13.11.2009 2 1

- Dekningsbidrag Inntekter Avregning på slakt (kategori, vekt, klasse, feittgruppe) Tillegg per kg kjøt: (Avtale, pulje, Gilde Extra ) Andre tillegg Utgifter - Fôrkostnader (Grovfôr, kraftfôr) - Andre kostnader (Veterinærutgifter) -diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv = Dekningsbidrag 1 + Tilskudd Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd = Dekningsbidrag 2 13.11.2009 3 Faste kostnader Maskiner Renter/avdrag Forsikring Strøm Lønn Hva betyr beite for økonomien? Beite er en forutsetning for økonomien i ammkeuproduksjonen. Produksjonen av kjøtt og mjølk foregår oftest i beiteperioden. 13.11.2009 4 2

IE-185 UK-35 AR-800 AR-2200 BR-140 BR-240 BR-340 BR-600 BR-600B CO-75 AU-450 AU-720 AT-25F AT-35 AT-120 AT-150T DE-230 DE-260 DE-280 DE-800 DE-525T FR-45 FR-70 FR-90A FR-90B UK-90 UK-98 SE-160 NO-17 NO-60 PL-12 PL-30 ES-700 ES-790 ES-5800 IT-910 IT-2880T CA-9600 US-7200 0 PE-1100 CN-300 CN-940 AU-27K ZA-75K ID-SU-1 ID-SU-2 0 Cut & Carry 13.11.2009 Approximation of feed costs by production system US$ per 100 kg carcass weight sold 450 400 350 Silage Feedlot 300 250 Pasture 200 150 100 50 0 13.11.2009 5 Source: Own calculations Arealbehov per ammeku m/kalv Avling per daa, FEM Per ammeku m/kalv Beitetype Dagar beiting Slått Beiteopptak Behov for daa Innmark: * Fulldyrka slått+beite 120 400 400 3,0 * Skiftebeite m/pussing 120 720 1,7 * Kulturbeite, godt 120 480 2,5 * Kulturbeite, dårleg 120 240 5,0 Utmark: * Dårleg 90 10 90,0 * Middels 90 30 30,0 * Godt 90 50 18,0 13.11.2009 6 3

Kan beite styrke økonomien? Utnytte ressurser som ellers er utilgjengelige. Utmarksbeite Innmarksbeite som ikke kan høstes maskinelt Sparer ensilering/plast, maskinskostnader Høyere fôropptak behov for mindre kraftfôr Bedre helse og trivsel Lavere avling Møkk Planters toleranse for beiting Energinivå 13.11.2009 7 Ammeku Pr ammekuenhet med full fremfôring behov 5480 FEm. 27 % fra beite. Pr ammekuenhet med salg av kalv, behov 3860 FEm 50 % fra beite. 13.11.2009 8 4

To forutsetninger et og samme driftsopplegg Bruk 1 Antall FEm høstet på beite 1480 FEm Tilgang på utmarksbeite fra juni til september Kulturbeite resten av året. Pris utmarksbeite kostnad ved transport av dyr 2500,- + saltestein 0,10 øre pr FEm Kostnad kulturbeite 0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter) Bruk 2 Antall FEm høstet på beite 1480 FEm Ikke tilgang på utmark kun kulturbeite Må leie 80 da med beite leiepris kr 100,- Kostnad egne kulturbeite 0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter) Kostnad leide beiter0,77 pr FEm (gjødsel, vedlikehold beiter). 0,40 pr FEm i leiekostnad 13.11.2009 9 To forutsetninger et og samme driftsopplegg. 30 ammekyr med full fremfôring. Bruk 1 Produksjonsinntekter 12 919,- Fôrkostnader 8241,- Annet 1888,- Dekningsbidrag 1 2818,- Tilskudd 9438,- AK 1866,- Beitetilskudd 1300,- Sum DB 2 12256,- Bruk 12 Produksjonsinntekter 12 919,- Fôrkostnader 9177,- Annet 1888,- Dekningsbidrag 1 1846,- Tilskudd 9527,- AK 2554,- Beitetilskudd 700,- Sum DB 2 11 373,- Differanse DB 26 490,- 13.11.2009 10 5

Andre faktorer Utmarksbeite Ettersyn Sanking Transport Nok næring til alle raser? Innmarksbeite Gjerding og vedlikehold Parasitter 13.11.2009 11 Produksjonsresultater Elisabeth Kluften 13.11.2009 12 6

% Tapte kalver 13.11.2009 % Døde og kreperte fra fødsel til avvenning 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2008 2007 A B C D E G H Landet F 13.11.2009 13 Hva ved forbedret produksjonsresultat? Dekningsbidrag 2 kr 550 000 kr 500 000 kr 450 000 kr 400 000 kr 350 000 kr 300 000 kr 250 000 kr 200 000 Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Differanse 44 693,- Dekningsbidrag 2 % Dødfødte 13.11.2009 14 7

g/ dag 13.11.2009 Korrigert tilvekst okser 1631 g/ dag 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 993 g/ dag 2008 2007 2006 A B C D E F G H Landet 13.11.2009 15 Dekningsbidrag ved ulike avvenningsvekt to besetninger som selger oksekalv Dekningsbidrag 2 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 Lav tilvekst Differanse 56 727,- Høy tilvekst Dekningsbidrag 2 13.11.2009 16 8

Eksempel kostnader etablering av beite Rydding og tynning 700,-/da Oppsamling/ fjerning av kvist 225,-/ da Fylkesvise midler SMIL RMP (30-70%) Kilde: Beiting, kulturlandskap og tapsforebygging. Ramstad og Setran 2008 13.11.2009 17 Kostnader gjerding 6 tråds gjerde 30-50 pr lm Forsterking eksisterende gjerde 15,- pr lm Nytt forsterket sauegjerde 50,- pr lm Kilde: Beiting, kulturlandskap og tapsforebygging. Ramstad og Setran 2008 1,20 pr løpemeter i ettersyn/ vedlikehold 13.11.2009 18 9

Eksempel beite 97 da 4700 m med gjerde 141 000,- i gjerdeetablering Årlig vedlikehold 5640,- Antall FEm for eksempel 250 Fem/ da Årlige vedlikeholdskostnader pr FEm 0,23 13.11.2009 19 Andre faktorer Beiting hindrer gjengroing, holder kulturlandskapet åpent og øker opplevelsesverdiene i landskapet Beiting gir økt dyrevelferd Beiting er viktig med tanke på verdifulle kulturlandskapsområder Beiting er en form for skjøtsel som kan bidra til å heve biologisk mangfold Innmark 350,- Utmark 300,- AK tilskudd 13.11.2009 20 10