Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11
Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp Relasjon mellom elev og lærer/pedagog Thomas Nordahl
Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl
Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2009) Om lag 8 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette nivået befester seg senere til at de er i en marginalisert posisjon. Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført ungdomsutdannelse Ikke fullført ungdomsutdannelse Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Relativt mange barn og unge mislykkes både faglig, sosialt og personlig i grunnskolen. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. 30 % av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har en tiltale for kriminalitet før de er 19 år. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Thomas Nordahl Forståelse av inklusjon
Inklusjon Det er vanskelig å finne noen entydig definisjon på inklusjon og hva inklusjon betyr i skolen. Inklusjon er både en prosess og et mål. Noe vi må arbeide for hver enste dag. Inklusjon handler i skolen vil handle om at alle elever skal delta i et faglig og sosialt fellesskap sammen med andre. Inkludering av alle lever vil innebærer: Kjønnsperspektiv Minoritet og majoritet Sosial bakgrunn Funksjonshemming Ulike lærevansker Thomas Nordahl
Inklusjon Inklusjon handler om likeverd, å gi alle elever like muligheter. Lik behandling inntil ulikheten rettferdiggjør ulik behandling. Fellesskapet skal inkludere alle samtidig som den enkelte aktivt må søke deltagelse i fellesskapet. Her er rom for alle, men ikke for alt Inklusjon kan forstås som en danningsprosess som skal bidra til et demokratisk og mangfoldig samfunn. Thomas Nordahl
14 13 12 11 Spesialundervisning t1 Spesialundervisning t2 10 9 8 2008 2009 2010 Thomas Nordahl
Inklusjon og sosial systemer Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap (klasser) framstår forskjellige. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. I sosiale systemer er vi aktører som både kan påvirke og bli påvirket av systemene. Sosial systemer består av aktører med ulike roller og relasjoner (posisjoner) som til sammen utgjør en helhet Sosiale systemer reguleres blant annet av normer og ledelse.
Opprettholdende faktorer og systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Thomas Nordahl Hva har effekt på elevenes læringsutbytte?
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Thomas Nordahl
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11 Thomas Nordahl
Læringsmiljøfaktorer med middels effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang 0,53 Middels effekt 0,51 Middels effekt 41 45 Thomas Nordahl
Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 Ingen effekt 131 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 133 Thomas Nordahl
Thomas Nordahl Klasseledelse
Ledelse av klasser og elevgrupper Klasse- og gruppeledelse er læreres og pedagogers evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det skal være et grunnleggende asymmetrisk forhold mellom lærer og elev Klasse- og gruppeledelse foregår alltid gjennom en samhandling med elevene, og derfor er relasjonene til elevene vesentlig i ledelse I klasse- og gruppeledelse i skolen er det viktig å skille mellom strategisk og situasjonsbestemt ledelse Klasseledelse handler om å være analytisk samt mer proaktiv enn reaktiv. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Thomas Nordahl
Ledelse og ansvar En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar Ledelse av klasser og elevgrupper vil slik også måtte innebære at den voksne alltid har et ansvar for det som foregår på ulike læringsarenaer. I praksis vil det innebære at læreren og pedagogen som leder har et ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, problematisk atferd og lignende. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Barrierer for ledelse av klasser og elevgrupper Voksne som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling Det vil ikke bli noen endringer i din praksissituasjon hvis ikke du gjør noe på en annen måte Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere og pedagoger som tror at de kan løse alle problemer og utfrodringer alene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Forståelse av kompetansebehov Reduksjon av kompetansebehov handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok Tilegnelse av ny kompetanse Senter for praksisrettet utdanningsforskning
The Skill-Model (H.Dreyfus) Ekspert Handler intuitivt Tenker ikke på regler Dyktig Kompetent Avansert begynner Nybegynner Sterkt regelstyrt Utfordring: For å bli en bedre ekspert, må eksperten innarbeide ferdigheter fra nybegynnerstadiet
Dimensjoner i pedagogisk praksis Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Relasjon mellom elev og pedagog/lærer Thomas Nordahl
Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Den voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra lærere og pedagoger. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse Den voksne sin forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup). Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.