«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken nullvisjonen. I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020.
Hvem har ansvar? Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy. Andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig.
Trafikanten:
Ulykkene i Norge i 2011 Ulykkesbildet på norske veger i 2011 domineres av utforkjørings- og møteulykker (70 % av ulykkene og 75 % antall omkomne). I 2011 mistet 15 fotgjengere livet, noe som utgjør om lag ni prosent av dødsulykkene. Sammenlignet med tidligere år er det en markant nedgang. 47 % av dødsulykkene skjedde i 2011 på riksveg, mens 39 % var på fylkesveg, 11 % på kommunal veg og 3 % på privat veg
Ulykkene i Norge i 2011 Manglende eller feil bruk av påbudt sikkerhetsutstyr går igjen. Hele åtte av 12 syklister som mistet livet brukte ikke hjelm. Vegen i seg selv er sjelden en direkte ulykkesårsak. Men det er særlig sideterreng, som fjellknauser, steiner og trær i vegens nærområde, som bidrar til alvorlige konsekvenser. Det jobber vi med!
Dødsulykke i Akershus 18 år gammel jente omkom (noen år siden):
En tiltaksplan med 152 trafikksikkerhetstiltak skal medvirke til at reduksjonen i tallet på drepte og hardt skadde på norske veger fortsettes.
SVV og vegforvaltning
SVV og vegforvaltning
SVV og vegforvaltning
SVV og kommunale planer: Vi ser blant annet på: Behov for nye veger Byggegrenser til veg (utbedringer, miljø, støy) Kryssløsninger og avkjørsler (færrest mulig) Gang- og sykkelveger Sikker skoleveg Kollektiv Faglige råd - TS.
SVV og kommunale planer: Dette har medført at kommuner og private utbyggere har: Bygget rundkjøringer og andre kryssløsninger Bygget gang- og sykkelveger/fortau og andre TS-tiltak som opphøyde gangfelt, planskilte kryssinger med mm.
Byggegrenser Er gitt i vegloven, men fastsettes også i reguleringsplaner. Begrepet byggegrense etter vegloven vil si en grense mot offentlig veg som bebyggelse ikke må komme innenfor. Byggeforbudet omfatter også opplag og annen større innretning inkl. gjerde, hekk etc. Byggegrensen løper på begge sider av vegen. Ivareta vegens behov (utvidelse) og miljøet på eiendommene langs vegen.
Byggegrenser og TS Byggegrensene skal ivareta siktforholdene og opprettholde god oversikt langs vegene, og hindre byggverk og innretninger som kan virke som blikkfang for trafikantene og trekke oppmerksomheten bort fra vegen og trafikken. Byggegrensene sikrer også nødvendig areal for framtidig framføring av gang- og sykkelveger, arealer for kryssutbedringer og planfri kryssing for gående og syklende.
Fart Lavere fart gir færre og mindre alvorlige ulykker. Lavere fart gir mindre støy og luftforurensning. Lavere fart gir like god trafikkavvikling. Lavere fart øker trivsel. Derfor bruker vi: 30 km/t. på adkomstveger i boligområder og sentrumsområder, men kan også unntaksvis brukes på hoved- og samleveger i bolig- og sentrumsområder med stor aktivitet av gående og syklende.
Viktige prinsipp for trafikksikkerheten i gater der vi har blandet trafikk:
Fartsdempende tiltak
Fartsdempende tiltak Disse tiltakene er mye brukt i dag: Humper Opphøyde gangfelt Opphøyde kryss Rumlefelt Innsnevring av kjørebane, sidehinder Soneregulering (flere fysiske fartsregulerende hinder innenfor samme område) Utformingen av disse finnes i HB 072. Humper brukes i stor grad, og har god effekt.
Ulykker i boligveger Ulykker er konsentrert til veger med mye trafikk og kryss mellom slike veger. Korte blindveger i boligstrøk er blant de minst trafikkerte bilvegstrekningene. Med dagens ulykkesfrekvens går det svært lang tid mellom hver dødsulykke på slike veger. Det er derfor viktig at det kun er atkomsttrafikk i boligområdene
Ulykker og utforming Lavere hastighet fører ikke nødvendigvis til færre ulykker og uhell, men konsekvensene blir dramatisk redusert. Utformingen av vegene i boligområder er det beste virkemidlet for å holde farten lav. Slike tiltak på atkomstveger er: smal vegbredde svinger og korte rettstrekninger
Utforming boligveger Krappe svinger er et effektivt fartsdempende tiltak. Svinger gir også relativt kort fri sikt framover, og kort sikt bidrar til at farten settes ned (nødvendig stoppsikt må være på plass). Sidesikten bør derimot være god, slik at man lett ser barn som leker i nærheten av vegen. Nødvendig sikt i kryss og avkjørsler må også være på plass.
Utforming boligveger Barn kommer til å leke på og ved vegen. Vegen bør utformes med sikre runder der barna har lov til å sykle, løpe og utfolde seg uten å komme ut på samlevegen. Atkomstveger bør utformes som blindveger eller sløyfer. Vegsløyfer gir enklere brøyting og mer effektiv servicetrafikk enn blindveger ved at man slipper rygging eller stor snuplass.
Utforming Det mest effektive fartsdempende enkelttiltaket er en 1-felts svingete veg. Men tofelts atkomstveg er vanlig å benytte det det er et større antall boliger. Sikt: Vegens sideområder bør utformes slik at bilføreren har oversikt over lek og aktiviteter langs vegen i et område 20 30 m framover og fram til inngangsdørene. Det vil blant annet si at hekker i dette området er svært uheldig, men det må gjerne være lave planter og oppstammede trær langs vegen.
Eksempel på nytt boligområde:
Utforming og sikkerhet Hvordan ser det ut i våre boligområder? Eksempler på sikt i kryss i eldre boligområde følger
Barnehage i enden av en atkomstveg gir mye trafikk.
Snuplasser:
Eksempler snuplasser.
Lekeplasser Lokalisering: Barn leker i nærområdene. Sett av god nok plass og tidlig nok i planprosessen Arealet må være tilgjengelig for alle Tilgang via fortau, g/s-veg, stier eller lite trafikkert veg (maks 30 km/t) med god oversikt langs vegen Er det lite trafikk, vil barn naturlig bruken vegen som lekeplass.
Eksempel lekeplass:
Skoleveg: På skoleveien er barn ekstra utsatt for trafikkfare og helsefare. Det er et mål at flest skal kunne gå og/eller sykle til skolen uten å måtte bli fulgt eller kjørt. Det må derfor legges ekstra godt til rette for at fortau, gang og sykkelvei er trafikksikre.
Gåstrategi Hverdagsgåing Gåing knyttet til kollektivtrafikk Byer, tettsteder og nærmiljø der folk bor
Gåstrategi - Resultatmål: Andel hele reiser til fots skal opp. Nasjonalt i dag 22%. Fylkeskommuner og kommuner må sette opp lokale mål. Lokale mål bør ligge i intervallet 20-40 % - høyest i store byer. Flere barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Nasjonalt minst 80 %. Andel personer som gjennomfører en hel reise til fots skal opp. Nasjonalt fra 35,5% 50 % Andel personer som ikke går skal ned. Nasjonalt fra 16 % <10% Andel personer som går 1500 meter eller mer skal opp. Nasjonalt fra 19% >25%
Gåstrategi - Målsetting: Utvikle by- og tettstedsstrukturene mer tilrettelagt for gåing. Utvikle attraktive omgivelser med utgangspunkt i gående forutsetninger og behov. Utvikle sammenhengende og finmaskede gangnett med vekt på fremkommelighet og universell utforming.
Sluttkommentarer Hva bidrar til gode uteområder i boligområder? Et vegnett som innbyr til lave hastigheter God sikt til aktivitet langs vegen, dvs. en må ha byggegrenser som ivaretas. Tenk plassering av lekeplasser tidlig i prosessen. Plasser felles post- og renovasjonsstativer utenfor siktsonene i kryss og avkjørsler. Tenk universell utforming. Legg til rette for - sikker skoleveg.
TAKK FOR MEG!