Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Regional Samferdselskonferanse i Bodø Bodø, 25.september 2014 Plansje 1. Kjære alle sammen! Takk for invitasjonen! Samferdsel er i sannhet et felt der utfordringene står i kø! Plansje 2. Samferdsel er preget av store forventninger, store behov og krever store ressurser. Særlig når vi vet at Nordland er et av de største eksportfylkene i Norge, og Nordland eksporterer nesten like mye som Trøndelag, Troms og Finnmark til sammen. Næringsaktiviteten, blant annet havbruk, fiskeri, olje og gruvedrift er spredt, ja hele Nordland er tatt i bruk. Det er ingenting som har det så travelt som en død laks, og når hver tiende laks i hele verden vokser opp og slaktes i Nordland gir det et godt bilde av både verdier som skapes og de utfordringer det skaper i transportsammenheng. Det er dette som er vårt budskap og vårt argument for at det er viktig å satse på samferdselen i Nordland. Det skjer noe i Nordland, vi skaper verdier - også i Salten. Derfor er jeg også oppriktig glad for at dere i Bodø og Salten har tatt initiativ til å holde en slik konferanse. Det er på slike møteplasser en kan få frem og foredlet de gode og relevante argumentene som gjør at Bodø og Salten og Nordland får den prioritet vi bør ha. Står vi sammen lokalt og i Nordland og har med oss solide argumenter i bagasjen, kan vi komme langt i konkurransen om midlene. Jeg vil kort gå igjennom noen av de områdene som Nordland fylkeskommune har prioritert og som vi har fremmet overfor nasjonale myndigheter. TEMA VEG Plansje 3 Nordland fylkeskommune er landets største fylkesvegeier med over 4.000 km fylkesveg, og er et av fylkene som bruker mest penger på drift av ferjer og drift/vedlikehold og investeringer på vegnettet. I år er vegbudsjettet i underkant av 2 milliarder kr. I løpet av de siste årene har fylket brukt over 100 mill. kr til oppgradering med hensyn til sikkerheten av Svartistunnelen på fv. 18 i Meløy. Det er i gjeldende økonomiplan 2014-2017 planlagt oppstart av utbedring på fv. 17 Glombergan Setvikdalen i Meløy. Det planlegges også utbedring av Sund ferjekai i Gildeskål. Nordland fylkeskommune vil også være med å finansiere fylkesvegprosjekter i Bypakke Bodø. Fylkesrådet er nå midt inne i prosessen med utarbeidelse av budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018, og som skal behandles i fylkestinget i desember. Det er ikke å legge skjul på at fylkeskommunen vil stå overfor betydelig økonomiske utfordringer etter at Stortinget i juni 1
vedtok et nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Nordland kommer svært dårlig ut sammenliknet med de fleste andre fylkene. Budsjett og økonomiplan må utarbeides innenfor de inntektsrammer som sentrale myndigheter bestemmer, og kan i liten grad selv påvirke inntektssiden. Det er ikke til å unngå at samferdselssektoren vil bli berørt både på drift- og investeringssiden. Tross alt - det er mye positivt som vi kan glede oss over innen samferdselssektoren i Salten i de nærmeste årene. Plansje 4 Som en kompensasjon for endringer i den differensierte arbeidsgiveravgiften legger regjeringen opp til flere samferdselsprosjekter i Nord-Norge fram til 2018. Rv. 77 Tjernfjellet er et slikt prosjekt. Rv. 77 Tjernfjellet Jeg er veldig glad for at regjeringen har lyttet til oss og nå får fortgang i omlegging av rv. 77 i en om lag 4 km tunnel gjennom Tjernfjellet. Fylkeskommunen har jobbet kontinuerlig over lang tid for å få framskyndet tunellbyggingen, og har allerede satt av 50 mill. kr i DA-midler til prosjektet. Tiltaket vil forbedre fremkommeligheten for alle som kjører strekningen, og ikke minst at det gir en bedre forutsigbarhet for næringslivet. I første omgang bevilger regjeringen 50 mill. kr til oppstart av prosjektet. Planlagt anleggsstart er på slutten av 2015. For å få god utnyttelse av overskuddsmasser fra tunnelarbeidet på rv. 77 Tjernfjellet var de opprinnelige planene at utbyggingen av E6 Sørelva Borkamo skulle skje samtidig. I handlingsprogrammet til NTP skulle disse prosjektene starte opp etter 2017. Massene fra Tjernfjellet planlegges nå deponert langs veglinjen på deler av strekningen Sørelva Borkamo inntil at dette prosjektet får klarsignal til å starte opp. E6 Finneidstraumen bru Et annet kompensasjonstiltak er Finneidstraumen bru på E6 sør for Fauske, og som er en betydelig flaskehals. Brua er smal og det er ikke plass til at store kjøretøy kan møtes på brua. Det er derfor gledelig at det nå er bestemt at eksisterende bru rives og erstattes med ny bru på samme sted. Byggearbeidet vil starte til neste år. E6 Sørfoldtunnelene På strekningen E6 Megården-Mørsvikbotn er det i dag 16 tunneler med dårlig standard, og tunnelene oppfyller heller ikke dagens sikkerhetsforskrifter. Å utbedre tunnelene i forhold til sikkerhetsforskriftene vil bli svært kostbart, uten at framkommeligheten for trafikantene bedres. Det legges derfor opp til å bygge nye tunneler på strekningen, eventuelt delvis legge om E6 i ny trasé. Prosjektet omfatter planlegging og utbygging av E6 mellom Megården og Mørsvikbotn for å erstatte dagens tunneler. Prosjektkostnaden er foreløpig anslått til ca. 4 mrd.kr. Før utbygging skal det gjennomføres en omfattende planleggingsfase og blant annet må det utarbeides reguleringsplaner for hele strekningen. I denne fasen skal det også gjøres vurderinger av utbyggingsstrategier såkalt Konseptvalgutredninger (KVU) og kontraktsformer for utbyggingen. Det planlegges ut fra en mulig byggestart i 2018. Etter planen skal Konseptvalgutredningen være klar før jul i år. 2
Rv. 80 Vestmyra Klungset i Fauske Det er behov for ny rv. 80 mellom Klungset og Vestmyra som omfatter ny trasé nord for bebyggelsen i deler av Fauske, i tillegg til kryss i begge endene av parsellen. Bompenger er en kjent måte å finansiere veganlegg på når offentlige budsjettmidler ikke strekker til, eller at man ønsker prosjektoppstart så tidlig som mulig. Fauske kommune inviterte derfor Nordland fylkesting til å fatte prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet, siden det skal være lokal enighet om bompengefinansiering av vegprosjekt før Stortinget kan behandle bompengesøknad. Nordland fylkesting ønsker det samme som Fauske kommune - primært en statlig finansiering av prosjektet gjennom direkte statlig bevilgning. Fylkestinget ber samtidig om at Statens vegvesen arbeider videre med utredning om delvis bompengefinansiering av ny rv. 80 Vestmyra Klungset. Det skal også utredes om undergang og fortau E6 Vestmyra, samt gang- og sykkelveg Stranda Røvika kan inngå i en bompengepakke. Rv. 80 Sandvika-Sagelva Rv. 80 Sandvika Sagelva er en ulykkesbelastet strekning på 5,7 km mellom Bodø og Fauske. I handlingsprogram til NTP ligger det inne midler fra 2015, men strekningen er ikke fullfinansiert. Det jobbes ut fra å kunne starte på deler av den i løpet av 2015. Riksvegferjene Vi er bekymret over driftsforstyrrelsene for de nye gassferjene som trafikkerer riksvegsambandene Bognes-Lødingen og Bodø-Røst-Værøy-Moskenes, og de problemene dette har skapt for trafikantene. Kanselleringer og forsinkelser er svært problematisk både for næringsliv, næringstransporter og reisende som er avhengig av et velfungerende ferjetilbud. Hyppige forsinkelser av avganger skaper stor usikkerhet blant ferjebrukerne. Jeg er kjent med at Statens vegvesen har tett oppfølging av disse ferjene, og at det har vært gjennomført egne møter med operatørselskapet angående de vedvarende problemene. Samferdselsråd Tove Mette Bjørkmo har bedt om møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet for å diskutere nærmere mulige tiltak for å bedre ferjenes regularitet. TEMA JERNBANE Plansje 5. I forbindelse med jernbaneinfrastruktur i Nord vil jeg nevne at Ofotbanen er en viktig transportåre først og fremst for malmtransport men også viktig for transport av dagligvarer, fisk og industriprodukter til og fra den nordlige delen av vårt fylke samt de to nordligste fylkene. Derfor er det gledelig av vi i nåværende NTP fikk bevilget 1,6 milliarder til forlenging og nye kryssingsspor, samt opprustning av tekniske anlegg på Narvik stasjon Trafikkprognosene viser imidlertid at det allerede i 2020 ikke lenger vil være mulig å videreutvikle banens kapasitet etter dagens strategi med bygging og forlengelser av kryssingsspor. Derfor er det gjennomført en utredning om dobbeltspor og som har skjedd i nært samarbeid med det svenske Trafikverket. For det vil alltid være behov for samarbeid, både med våre naboer i øst, men også internt. 3
Et eksempel er fra tidligere i år hvor det ble meldt om «Flytting av tog til Nordlandsbanen» på grunn av at Trafikkverket i Sverige har på kort varsel satt ned tillatt hastighet. Dette begrunnes med slitt banelegeme. Dette skaper selvfølgelig store utfordringer for transportselskapene og mottakere i nord. Dette ble imidlertid ordnet opp i umiddelbart, men viser bare vår sårbarhet og som synliggjør viktigheten av en oppdatert Nordlandsbane. Det er ingen tvil om at disse to banene må fortsette å utfylle hverandre og videreutvikle samarbeidet. Nordlandsbanen Mellom Oslo og Bodø trafikkerer det mellom 12 14 godstog hver dag og hvor det transporteres ca. 40.000 containere pr. år. I tillegg kjører NSB flere persontog hver dag. Etter opphør av containerbåten har Fauske som knutepunkt forsterket sin posisjon hvor det har vært en betydelig økning. Nordlandsbanen har i dag en lav standard og et stort investeringsbehov, både innen rasutsatte områder, nye lange og korte kryssingsspor osv. Et eksempel er Rana Gruber med 400 sysselsatte og en bedrift i utvikling som vil produsere 4,2 mill. tonn råmalm i år. Med dagens standard på Nordlandsbanen hemmes utviklingen på grunn av begrenset akseltrykk i Dunderlandsdalen hvor nevnte strekning kun har 24 tonn aksellast og for å tilfredsstille bedriftens krav må oppgraderes til 30 tonn. En annen stor utfordringer er manglende fjernstyring (ERTMS-systemet). I dag har alle hovedstrekninger fjernstyring unntatt Nordlandsbanen fra Eiterstraum (sør for Mosjøen) til Bodø. Å vente på at ERTMS-systemet skal bli bygget ut i 2020 er ikke tilfredsstillende. I tillegg er ingen deler av Nordlandsbanen i dag elektrifisert og trekkraften er dieselbasert. I nordområdesatsingen ser man for seg en dobling av godsvolum på Nordlandsbanen frem mot 2020 og en tredobling frem mot 2040. Dette gir store utfordringer for en bane som sliter. Situasjonen for jernbaneinfrastrukturen i nord er utfordrende. Skal jernbanen bli et viktig virkemiddel for fremtidig verdiskapning i nord vil det være nødvendig med et betydelig løft utover dagens vedtatte satsinger, og derfor er det høyt fokus fra vår side i forbindelse med pågående arbeid med ny NTP. Som jeg sa innledningsvis «står vi sammen og har solide argumenter i bagasjen kan vi vinne frem i konkurransen om midler». Plansje 6. Dette er Saltenpendelen et tydelig bevis på. Her i Saltenregionen bor det ca. 80 000 og med Bodø som fylkeshovedstad og det naturlige regionsenteret, har Salten utviklet seg til en arbeidsmarkedsregion. Og det er her Saltenpendelen kommer inn og har bidratt til en positiv utvikling, hvor det knytter kommunene Saltdal, Fauske, Sørfold og Bodø tettere sammen og bidrar til å gjøre regionen mer attraktiv både som bo og arbeidssted. Saltenpendelen er i sterk vekst, og hadde en økning på hele 10 % 1.kvartal i år og som i 2013 hadde opp mot 90.000 reisende. Dette resultatet har ikke kommet av seg selv. Her har berørte kommuner, Forsvaret og NSB sammen med Nordland fylkeskommune jobbet aktivt for å få gjennomslag for flere kryssingsspor, togstopp på Tverlandet, Reitan osv. Som dere sikkert har registrert så har regjeringen, i forbindelse med kompensasjon for endringer i DA, bevilget 34 mill. til nettopp 4
holdeplass ved Reitan og forlenget kryssingsspor. Togstoppet på Tverlandet ligger inne i dagens NTP og skal ferdigstilles høsten 2015. Plansje 7. En annen suksesshistorie er utarbeidelsen av «Kollektivplan Bodø» som ble gjennomført høsten 2012 og som til nå har gitt en økning i kollektivandelen for bussreisende med hele 20 %. Her er utarbeidet en ny rutestruktur med omlegging fra 10 til 4 bybussruter. Så vet vi at Bypakke Bodø snart skal igangsettes og som er et løft på hele 2,6 mrd. Her vil det bli bomring rundt byen, utvidelse av parkeringssone som er avgiftsbelagt. Tilrettelegging for gang og sykkel osv. Det er jo et eget innlegg om Bypakken i dag. Som sagt så nytter det med påtrykk, men det er ingen grunn til noe hvileskjær, for skal Saltenpendelen og Nordlandsbanen videreutvikles, blant annet med frekvens og kapasitet, må det etableres flere kryssingsspor og fjernstyring helt frem til Bodø. TEMA Nord-Norge linjen Plansje 8. En annen viktig sak for oss er å få gods fra vei til sjø og bane Bodø er endepunkt for Nordlandsbanen og som muliggjør at jernbanetransport av gods kan forlenges med sjøtransport til/fra Lofoten, Vesterålen, Troms, Finnmark og Svalbard med direkte omlasting til båt. Frem til 1.oktober 2013 var containerbåten «TEGE» i drift og fraktet ca. 14.000 containere pr. år mellom Bodø og Alta via Lofoten/Vesterålen. Dette var den eneste sjø-bane-løsningen i daglig drift for samtransportert gods innenriks i Norge. Med nedleggelse av container-ruten ble dette containervolumet flyttet fra sjø til vei. Altså trafikkerer 7.000 vogntog de nordnorske veiene som fra tidligere er hardt belastet og med dagens veistandard er dette blitt et enda større trafikksikkerhetsproblem og også miljøproblem. Regjeringen ønsker og har som uttalt mål at mer gods skal over fra vei til jernbane og sjø, og har derfor i Nasjonal Transportplan 2014 2023 varslet en satsing på nærskipsfarten. Hva som konkret ligger i dette er ennå ikke kjent, men her er vi pådriver for å få reetablert Nord- Norge linjen slik at en kan tilby transport av containere og ro/ro på like konkurransemessige vilkår for alle som ønsker å benytte seg av sjøveien som forlengelse av Nordlandsbanen. En interessant løsning kan være å etablere et selskap CargoKystNet AS. TEMA Lufthavn Plansje 9. I pågående arbeid med NTP 2018 2027 har Avinor fått i oppdrag å vurdere fremtidig lufthavnstruktur og i Nordland gjelder dette 11 av våre 13 flyplasser. Det er helt avgjørende for Nordland, ja hele Nord-Norge at man har en flyplass-struktur som gir mulighet for verdiskapning og konkurranseevne for næringslivet. Våre BA-regioner i Nordland er helt avhengige av et godt flyrutetilbud både for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling. Vårt kortbanenett fungerer meget godt i dag for reisende i alle sammenhenger og er materuter til de større flyplassene. Oppdraget som Avinor har fått, er høyst relevant, men at et viktig forhold vil være standarden på annen transportinfrastruktur som er en utfordring for oss. Mange av de vegene som staten ga fra seg til fylkene gjennom regionreformen i 2010 var i forfall, og det er langt verre enn vi 5
fylkespolitikere trodde. Behovet for å vedlikeholde disse vegene er enormt, og bare for Nordlands del vil det å fjerne forfallet koste nærmere 8 milliarder kroner. I mandatet inngår de «lokale lufthavnene» altså kortbaneflyplasser, man sier ingenting om de mellomstore flyplassene. Det pågår en prosess for Helgeland med ny storflyplass ved Mo i Rana, samt storflyplass i Lofoten, hvor begge er viktige prosesser, men hva med fremtidig flyplass i Bodø. Bodø lufthavn er, med sine 1,7 mill. passasjerer, Norges 6. største lufthavn. Den er av svært stor betydning for samferdsel, næringsliv, reiseliv og bosetting i Bodø, Salten, Nordland og Nord-Norge. Dagens flyrutetilbud i Nordland er dels bygget opp rundt et nav-eike prinsipp hvor Bodø er nav for store deler av fylket. Utfordringen er at Bodø lufthavn har et stort investeringsbehov. Bodøs funksjon som nav for lokalflyplassene gjør den til et avgjørende element i flyplassstrukturen. Bodø lufthavn er avhengig av en god lokalflyplass-struktur og lokalflyplassene er avhengig av en robust og pålitelig flyplass i Bodø. Rullebanesystemet er inne i sine siste leveår og i NTP ga stortinget regjeringen i oppdrag å finne en langsiktig flyplassløsning for Bodø. Tiden er moden for å gå fra ord til utredning. I pågående arbeid med NTP må regjeringen gi oppdrag til Avinor om å gå videre med å utrede en langsiktig flyplassløsning for Bodø, slik at stortinget kan ta stilling til hvordan Bodø skal utvikle seg de neste 50 årene. Nordlands største bys utvikling kan ikke stå på vent i flere år. Avslutning Plansje 10. Samferdsel er en viktig forutsetning for bo- og arbeidsmarkedsregioner, næringsutvikling og ikke minst ressursutnytting. Det er ei hovedutfordring å utvikle et transportsystem med god framkommelighet, der det også skal tas hensyn til miljø og trafikksikkerhet. Nordland er et fylke med spredt bosetting, en lang kystlinje, mange kilometer veg og der hurtigbåter og ferjer er viktig for å sikre innbyggere og næringsliv effektive transportløsninger. Dette gjør fylket til et svært kostnadskrevende samferdselsfylke målt i forhold til befolkningsgrunnlag og struktur. Det er ikke å legge skjul på at det er mange uløste utfordringer for transport i Nordland, men det er mange positive samferdselsprosjekt på gang og det skal vi glede oss over. Ønsker dere lykke til med konferansen og Takk for oppmerksomheten! 6