DMS Stjørdal DMS Inn-TrøndelagTrøndelag Rehabiliteringskonferansen 31.5.2010 Ingrid Hallan Rehabiliteringsklinikken Helse Nord-Tr Trøndelag HF
DMS (Distriktsmedisinske sentra) Samarbeidsmodeller i planleggingsfase og drifthvordan få det til? Hvilken rolle har DMS i et rehabiliteringsperspektiv?
VELLYKKET REHABILITERINGSPROSESS
DMS Stjørdal åpnet mars 2007 Samarbeidsprosjekt mellom Stjørdal kommune, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF
Samarbeidspartnere i 5-årig prosjekt Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord-Trøndelag HF og Stjørdal kommune
Videre utvikling av DMS Stjørdal- Værnesregionen er i gang Samarbeid mellom kommunene Stjørdal Meråker Selbu Tydal Til sammen ca. 30.000 innbyggere
DMS Inn-Trøndelag Lokalisert i Egge Helsetun, Steinkjer OPPSTART JANUAR 2011
Samarbeidsprosjekt mellom Kommunene: Steinkjer Verran Inderøy Snåsa Mosvik Helse Midt-Norge RHF Helse Nord-Trøndelag HF Til sammen ca 32.000 innbyggere
DMS Stjørdal -innhold: Sengeavdeling med 12 intermediære senger + 4 kommunale korttids/rehab.plasser Dagbehandling- 7 dialyseplasser Helse Nord- Trøndelag Dagenhet for infusjoner Spesialistpoliklinikk i regi av Helse Nord- Trøndelag Ortopedi Gynekologi Røntgen Lærings og mestring - samarbeid kommune/hf
NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt en sammenhengende helsetjeneste Bakgrunn: Helhet Samhandling mellom tjenestenivå/-profesjonene Legetjenesten Formalisering av samarbeidsavtaler kommune/hf Tiltak for å styrke rehabiliteringstjenesten
Strategi 2010 HMN Hovedstrategi: Bedre tilbudet til eldre og kronisk syke - behandlingen skal bidra til økt mestring og økt livskvalitet i hverdagen, og - kronisk syke og eldre skal oppleve nærhet og kontinuitet i behandlingen Sikre desentralisering av spesialisttilbudet for de vanligste sykdommene. Spesialisthelsetjenesten - forpliktende samarbeid med kommunehelsetjenesten - behandling og omsorg samordnes Hovedvirkemidlene -bedre samhandling med primærhelsetjenesten - spesialisthelsetjenesten flyttes nærmere pasienten- kompetansen styrkes mellom de ulike nivå
Og så kom signaler om Samhandlingsreformen
-som igjen ga viktige signaler om: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet Forebygging Endret økonomisk situasjon kommune/hf Pasientforløp Kompetanseoverføring Lokalmedisinske sentra Kommunesamarbeid Lærings-og mestringstilbud og egenbehandling
Utfordringer Ulik forberedthet i de ulike organisasjoner Nye måter å drive sykehus på -?? Får vi mindre penger?? Hvem skal betale + hvor mye?? Hvor mange samarbeidsparter er innblandet??
Ulike arbeidsgrupper startet umiddelbart Gruppemedlemmer fra kommune og helseforetak Legene viktige aktører spesielt pga det medisinsk faglige tilbudet i sengeavd. Gruppene tverrfaglig sammensatt Eldreråd og råd for funksjonshemmede med i arbeidsgruppene
Målsetting: Å utforme en helhetlig behandlingskjede for mennesker med sammensatte og kroniske sykdommer og funksjonsreduksjon (kvalitetsforbedring) Å skape en faglig god samhandlingsarena med bedre informasjonsflyt og gjensidig kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Å oppnå en bedre kostnadseffektivitet for spesialisthelsetjenesten, kommunen og samfunnet for øvrig. Å gjennomføre et modellforsøk med et distriktsmedisinsk senter.
Hvorfor DMS Behov i befolkningen (flere eldre og flere med kroniske sykdommer) Bedre kvalitet for brukerne Lavere kostnader Mindre utgifter til syketransport Kompetanseoverføring mellom tjenestenivåene Et sømløst helsevesen
Vi blir eldre og eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Antall eldre 2000 2050. Kilde: SSB
Syke eldre som utfordring De eldre utgjør en stadig større del av oppholdene i sykehus 42% av pasientene i indremedisinske avd er over 75 år De over 75 har i snitt 2,6 diagnoser, 25% har mer enn 4 diagnoser Liggetid 17 dager 87 % vært innlagt tidligere 90% av innleggelser ved med. avdeling er ø.hj
Akuttinnleggelser hos eldre en utfordring Økning i antall akuttopphold hos eldre, og spesielt det eldste eldre Ca 8% økning av akuttinnleggelser pr år i gruppen 80+ hvert år Økning i antall reinnleggelser Hver 5.pasient over 80 år reinnlegges innen 2 mndr De eldre har lengre liggetid pr opphold, men liggetiden er stadig kortere i alle avd. Er den eldre pasient behandlet på riktig nivå innen behandlingskjeden?
Hyppigste Diagnosegrupper i KOLS Diabetes Angina Hjertesvikt Hjerneslag, DMS Pneumoni, andre infeksjoner Skader etter fall og andre type ulykker Brudd Andre spesielt pasienter med ulike kroniske sykdommer
Desentraliserte spesialisthelsetjenester - eksempler Alta helsesenter Hallingdal sjukestuggu Fosen DMS Henie Onstad bo- og rehabiliteringssenter Søbstad sykeheim /Trondheimsmodellen Stjørdal distriktsmedisinske senter
Hvordan har vi definert intermediærenheten i våre DMS? Sengeavdeling som mottar pasienter fra sykehus Pasienten har nyoppstått sykdom eller akutt forverring av en kronisk sykdom Pasienten er diagnostisert og har startet behandling Pasienten overføres til DMS intermediær sengepost for å fortsette pågående behandling
Erfaringer fra Henie-Onstad bo-og rehabiliteringssenter Evaluert 2005 SINTEF Kvalitet: Opplever at de lettere kan vende hjem etter dette oppholdet Fremhever at godt tilbud av fysio- og ergoterapi er viktig for raskere rehab. Tilbudet gir større mulighet for LEON prinsippet Reinnleggelsesprosent lavere
Kostnader Hennie Onstad: -dette tilbudet gir i snitt 2,8 dager kortere liggetid på sykehuset -frigir plass i sykehuset -gir færre reinnleggelser spart 1,9-3,7 mill/årlig i 2004 kr. statlige kroner for sykehuset Kommunene: frigjør kapasitet i pleie- og omsorgsektoren i kommunen mindre behov for hjelp etter oppholdet utsetter behov for sykehjem spart 9,5-15 mill/årlig i kommunale kroner
Intermediærenhet - Søbstad (Trondheimsmodellen) Utskrevne pasienter fra sykehusavdeling Ferdig utredet i sykehus Oppstartet behandling Behov for fortsatt institusjon/rehabiliterende tiltak Medisinsk ustabile/manglende familienettverk Potensial til å komme hjem etter behandling KOLS, angina, hjertesvikt,hjerneslag, pneumoni, kontusjoner, brudd Liggetid 1-3 uker (snitt 18 dager) 20 senger Randomisert undersøkelse 72 Søbstad 70 Fortsatt i sykehus
Andel som utskrives direkte hjem 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Reiser hjem Reiser rehab/annen inst. 10 % 0 % Søbstad St.Olav
Behandlings- og omsorgskostnader (6mndr) Søbstadgruppen 78 632 Sykehusgruppen 112 568
DMS Stjørdal Fra med.klinikk 60 % av pasientene Fra kir. klinikk 40% av pasientene 2009 316 pasienter Beleggsprosent 75% Liggetid 10,8 døgn Reinnleggelser 5% (jmf. sykehus 13%) Ferdigbehandlende i sykehus Stjørdal 2006= 41 pas. 2008= 1 pas. Pasientene mer enn dobbel så lang liggetid i DMS som i med.avd.(3,7 døgn) Kvalitetsforbedring!
Utvikling liggedøgn utskrivningsklare pasienter 2006-2008 Antall liggedøgn 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1 2 3 År Stjørdal Steinkjer Levanger Verdal Namsos Nærøy
Personellsammensetning: Daglig leder sengepost/dialyse/spesialistpoliklinikk 100% stilling Lege 100% (50 % x 2) stillling Pleiepersonell i turnus 14,75 stilllinger Fysioterapeut 100% stilling Ergoterapeut 50% stilling Sekretær 60% stilling
DMS s rolle innen rehabilitering
Klarer seg selv etter 6 måneder Klarer seg selv St.Olav Søbstad
Hva er forskjellen?
Fra passivitet -- til
aktiv deltagelse!
Rehabiliteringstenkningen har fokus i avdelingen De e en fordel at de med samme drakt skyt mot samme mål Nils Arne Eggen
Personalet har rehabiliteringskompetanse
Utveksling av kompetanse mellom sykehus /DMS via videokonferanser
Forholdene lagt til rette for egenaktivitet
Ergo- og fysioterapeut i avd.
Basseng i underetg.
Humor er en viktig del av rehabiliteringsprosessen! Det er lov å være bli
Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig innkomst- og forventningssamtale Daglig møte i rehabiliteringsteamet lege, sykepl., ergo- og fysioterapeut Hjelpemiddel om nødvendig Nødvendige vedtak i kommunen Samarbeid hjemmesykepleie og andre kommunale tjenester- brukerkontor
Viktige fokusområder i pasientbehandlingen Dagliglivets rutiner Aktivitet Ernæring Medikamenter og annet som må læres i forbindelse med mestring av egen sykdom Pårørendekontakt Forebyggingstenkning
Ulykker hos eldre Fallulykker utgjør 80%
Forebyggingsarbeid er viktigfallskole gjennomføres kontinuerlig! Virksomme forebyggingsmidler: tran kalk brodd og truser!
Rehabilitering, av eldreen lønnsom investering!
Hva kan være ideelle samlokaliseringsmodeller? Intermediæravd Kortidsavd Rehabiliteringsavd Base for hjemmesykepleie Fysio/ergoterapiavd Legevakt Basseng Livsstilsenter Helsestasjon for eldre etc.
Det er behov for å finne nye løsninger!
Vi går nye veier---
Takk for oppmerksomheten!