Prosjekt rehabilitering. Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

Transkript

1 Prosjekt rehabilitering Presentasjon av anbefalinger fra arbeidsgruppe og videre behandling av anbefalingene

2 Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rehabilitering som fagfelt Ansvarsforholdene mellom nivåene er uklart definert og fagfeltet er utydelig finansiert Helsepolitisk er dette løftet fram som et område som trenger en opptrappingsplan Det vil sannsynligvis komme som en del av St.meld. om kommunehelsetjenesten som nå er annonsert

3 Hvorfor prosjekt rehabilitering? Rapporten fra arbeidsgruppen må sees på som et grunnlagsarbeid både inn mot denne meldingen og som et «veikart» for hvilke oppgaver som det vil være naturlig å arbeide med i et samarbeid Rapporten har lagt størst vekt på oppgaver i grensesonen mellom nivåene, og mindre på det vi omtaler som «høyspesialisert rehabilitering»

4 Styringsgruppen Svanhild Jenssen, Helse Midt-Norge Ingeborg Laugsand, KS Nord-Trøndelag Stig Holmstrøm, KS Møre og Romsdal Karin Størseth, KS Sørtrøndelag Karl Arne Remvik, Helse M&R Gisle Meyer, St.Olav Tore Andersen, Helse NT Bjørn Bratvik, Regionalt brukerutvalg Eilin Reinaas, Regionalt brukerutvalg Ellen Wøhni, repr tillitsvalgte

5 Prosjektmandat 1. at kommunene og spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge avklarer ansvars- og oppgavedeling innen rehabiliteringsområdet 2. avklaring av hvilke oppgaver de private institusjonene bør ha på vegne av hhv kommunene og spesialisthelsetjenesten 3. utforming av anbefalinger til rehabiliteringsfaglig kompetanse i kommuner og spesialisthelsetjenesten 4. avklaring av behov for døgn- og dagplasser og ambulerende virksomhet i spesialisthelsetjenesten 5. avklaring av behov for institusjonsbasert rehabilitering og ambulerende virksomhet i kommunene 6. identifisere brukergrupper med udekkede rehabiliteringsbehov og utarbeide forslag til tiltak 7. tiltak for å fremme optimal samhandling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, private aktører og brukerorganisasjoner

6 Prosjektgruppen Magne Rø, St.Olav Oddrun Linge, kommunene i ST Steinar Gjærde, Helse M&R Håvard Overå, kommunene i M&R Nancy Haugan, Helse NT Åshild Nymo, kommunene i NT Reidar Tessem, HMN Jan Emil Standal, Muritunet/Virke Siri Skumlien, LHL helse (Røros) Sigrun Antonsen, FFO Anne Berit Berge, NHF Dagfinn Thorsvik, prosjektleder

7 Arbeidsmetodikk i prosjektet: Styringsgruppe og prosjektgruppe med lik representasjon fra kommuner og helseforetak. Styringsgruppen med strategisk kompetanse, arbeidsgruppen har fagkompetanse 4 regionale konferanser Prosjektrapport med anbefalinger Mer enn 400 fagfolk, brukere, ledere og politikere har vært involvert i prosjektet, blant annet gjennom deltagelse i regionale rehabiliteringskonferanser i de tre fylkene.

8 Hovedfokus i arbeidet Mennesker som får en varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom eller skade trenger rehabilitering for å oppnå bedre funksjon, mestre dagliglivet og delta aktivt sosialt og i samfunnet. God rehabilitering kommer hele samfunnet til nytte fordi flere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, og færre vil ha behov for varig hjelp i form av sykehjemsplass og andre pleie- og omsorgstjenester i kommunen

9 Anbefalingene Prosjektrapporten konkluderer med 80 begrunnede anbefalinger, fordelt på 8 kategorier, alt etter hvilken instans anbefalingene angår mest Rapporten er et veikart for utvikling og styrking av tilbudet innen rehabilitering i Midt-Norge. Et fortsatt tett samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten blir viktig for å lykkes. Slik kan vi også bli en positiv kraft for utvikling av nasjonal politikk på området

10 Bakgrunn for valg om videre behandling av anbefalingene Det er ikke hensiktsmessig og trolig ikke mulig å komme med anbefalinger som trekker opp klare grenser mellom kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar Utfordringene med å følge opp anbefalingene er å skape dialog mellom kommuner og helseforetak som har til hensikt å utvikle ansvaret og tjenestene sammen i stedet for å diskutere hva den andre «part» burde ta ansvar for.

11 Kategorier anbefalinger Anbefalinger som angår kommunene Anbefalinger som angår helseforetakene Anbefalinger som angår rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Anbefalinger som angår brukermedvirkning Anbefalinger som angår samhandling Anbefalinger som angår forskning og fagutvikling Anbefalinger som angår regionale og nasjonale politiske organer og helsemyndigheter

12 Videre behandling av prosjektrapporten Offentliggjøring av rapporten Pressemelding Nyhetssak på våre hjemmesider Orienteringer om rapporten og viderebehandling av rapporten Tillitsvalgte AU 4. april Regionalt brukerutvalg 7. april Direktørmøte 9. april Styremøte 10. april

13 Videre behandling fortsatt Brev til helseforetakene Om anbefalinger som gjelder helseforetakene. Vi ber om at anbefalingene danner grunnlaget for det videre arbeidet i helseforetaket med rehabiliteringstjenester til befolkningen Sak til samarbeidsutvalgene Vi ber om at samarbeidsutvalgene vurderer behov for høring i kommunene og hvordan planen skal gjøres kjent i kommunene Vi ber om at prosjektrapporten danner grunnlaget for videreutvikling av avtaler mellom helseforetak og kommuner om rehabilitering KS vurderer å sende rapporten til høring Sende rapporten til HOD og Direktoratet Rapporten gjøres kjent i kommunene av KS Sende rapporten til private rehabiliteringsinstitusjoner

14 Anbefalinger som angår kommunene Kommunene må ha en fleksibel organisering av rehabilitering som kan tilpasses skiftende behov og som gjør det mulig å skreddersy tilbud til individuelle behov. Anbefalinger om krav til kompetanse. Fastlegenes rolle Tverrfaglig oppsøkende/ambulant rehabilitering må være et reelt tilbud i alle kommuner. Anbefalinger om organisering, kapasitet og kompetanse innen døgnrehabilitering Anbefalinger om koordinerende enhet, krav til kompetanse og hvordan denne tjenesten skal gjøres kjent for innbyggere og samarbeidspartnere. Anbefalinger om videreutvikling av tjenesten

15 Anbefalinger som angår helseforetakene Anbefalinger om kapasitet, organisering og kompetanse i den spesialiserte rehabiliteringstjenesten og samarbeid mellom helseforetak og rehabiliteringsinstitusjoner Anbefalinger om tjenesten i Møre og Romsdal HF

16 Anbefalinger som angår helseforetakene Kvalitet, ressursbruk, kodepraksis og bruk av rehabiliteringsplan må sikres i alle kliniske avdelinger som har pasienter som trenger rehabilitering. Anbefalinger om ambulante team/tjenester. Anbefalinger om rehabilitering må inngå som del av standardiserte pasientforløp. Anbefalinger om koordinerte tjenester på system og individ nivå Anbefalinger om systemer og rutiner som sikrer at rehabiliteringsbehov blir vurdert, registrert og fulgt opp. Anbefalinger om krav til koordinerende enhet.

17 Anbefalinger som angår rehabiliteringsinstitusjoner utenfor sykehus Anbefalinger om samarbeid ved offentlig innkjøp av rehabiliteringstjenester fra private Anbefalinger om forutsigbarhet, innhold og varighet ved kjøp av tjenester fra de private rehabiliteringsinstitusjonene Anbefalinger om samarbeid om pasientforløp

18 Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon.

19 Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Kommunenes rehabiliteringstilbud må omfatte personer med kroniske sykdommer hvor tiltakene kan være på tvers av diagnosegrupper. Alle kommuner må ha rehabiliteringsopplegg for eldre med nedsatt/fallende funksjon, enten i form av hverdagsrehabilitering, dagtilbud eller opphold i en kommunal rehabiliteringsinstitusjon. Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon.

20 Anbefalinger som angår brukergrupper med udekkede behov Mange pasienter med somatiske sykdommer sliter også med psykiske lidelser og /eller rusavhengighet. Kommunene må derfor samordne psykisk helsevern og rusomsorg med de øvrige rehabiliteringstjenestene, særlig gjelder dette i kommunene. Ungdom og unge voksne med funksjonshemming har behov for særskilte miljøer for rehabilitering. Kommunene må sørge for slike tilbud i egen kommune, eller i samarbeid med andre kommuner eller en rehabiliteringsinstitusjon. Rehabiliteringstilbudet til mennesker med kronisk lungesykdom er utilstrekkelig. Helseforetak og kommuner bør sammen kartlegge behov og iverksette pasientforløp og rehabiliteringstiltak. Kommunene må sørge for å ha tilgang til ergoterapeut/logoped som rehabiliteringstilbud for mennesker med senfølger etter hjerneslag. Rehabiliteringsansvaret for mennesker med smertetilstander og sammensatte lidelser er hovedsakelig et kommunalt ansvar, men i et nært samarbeid med spesialisthelsetjenestens smerteklinikk.

21 Anbefalinger som angår brukermedvirkning Brukerorganisasjoner skal delta aktivt i utvikling av rehabiliteringstjenesten både i helseforetak og kommune Pårørende og andre nærpersoner må i større grad enn i dag verdsettes som ressurs og kompetansekilde både av kommunene og helseforetaket. Det må satses vesentlig mer på opplæring og avlasting av pårørende og nærpersoner for at denne ressursen fortsatt skal være et betydelig bidrag. Kommunene må etablere godt samarbeid med frivillige organisasjoner for å utnytte den kompetanse og kapasitet disse har til å støtte opp under det offentlige rehabiliteringsarbeidet.

22 Anbefalinger som angår samhandling Anbefalinger til arbeidet med å utvikle samarbeidsavtalene Anbefalinger om utveksling av kompetanse knyttet til lærings- og mestringstilbud. Anbefalinger om sammenhengende pasientforløp på system og individnivå Anbefalinger om møteplasser i hvert helseforetaksområde med likeverdig deltagelse fra brukere, kommuner og spesialisthelsetjenesten og at dette skal forankres i samarbeidsavtalene Anbefalinger om kartlegging av behov for tekniske hjelpemidler etter opphold slik at utstyret kan komme på plass så tidlig som mulig og senest på utskrivningstidspunktet. Brukerne må sikres opplæring i bruken av tekniske hjelpemidler.

23 Anbefalinger som angår forskning og fagutvikling Anbefaling om mer forskning innen rehabilitering, særlig gjelder dette forskning på effektene av ulike tiltak, både på individ- og systemnivå. Anbefaling program for slik forskning i regionen, med deltagelse fra NTNU, høyskolene, kommunene, de private rehabiliteringsinstitusjonene og helseforetakene. Anbefaling om St. Olavs Hospital må som universitetssykehus-avdeling ta et særskilt ansvar for å initiere og styrke forskning og fagutvikling innen rehabilitering i regionen. Det må opprettes et professorat i fysikalsk medisin og rehabilitering ved NTNU.

24 Anbefalinger som angår regionale og nasjonale politiske organer og helsemyndigheter Anbefalinger om Budsjettering av rehabiliteringstjenester i helseforetakene Finansieringsordningene må innrettes slik at ambulante team, poliklinisk, gruppebasert rehabilitering og samhandling stimuleres. Nasjonal løsning/mal for en elektronisk basert individuell plan. Helse Midt-Norge RHF må etablere et rehabiliteringsledernettverk med representasjon fra sykehus, private rehabiliteringsinstitusjoner, kommuner og brukere. Kommunene må arbeide for å få bedre registrering av rehabiliteringsbehov i fagsystemene gjennom KS og andre kanaler inn mot sentrale myndigheter. Bruk av teknologi/innovasjon Samhandlingsmidler for å understøtte utvikling av samhandling mellom kommuner og helseforetak