Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Like dokumenter
Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015

Strategi når mange vil styre. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Målstyring, oppdragsstyring og styringsinformasjon. Vincent Fleischer, Divisjonsdirektør Strategi og Kommunikasjon

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Administrasjonsutvalget. Møtested: Store møterom kjeller Møtedato: Tid: Tilstede på møtet:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Strategi og virksomhetsstyring. Jan Ove Akerjordet Thomas Sellevoll Skattedirektoratet/Strategiteamet

Innovative anskaffelser Telemark fylkeskommune som pådriver og «døråpner»

Prosjektforslag "Produktivitetsmåling i byggenæringen"

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse Førundersøkelsen

Kollektiv handling fullt og helt, eller stykkevis og delt? NIBR-rapport 2010:3 Jon Naustdalslid, Knut Bjørn Stokke, Marthe Indset

Symptomer på ROBEK en rapport fra Nordland. Strategikonferanse/fylkesmøte KS Buskerud, 25. januar 2011 Simen Pedersen

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Fiskeri- og kystdepartementet

Mål- og resultatstyringssystem

Innovative innkjøp og regionale muligheter

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar KS KommIT. Oslo

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

RULLERING AV SAMARBEIDSPROGRAM FOR HEDMARK (13)

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Lederavtale for 2012

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

STRATEGIPLAN

Strategisk plattform Vedtatt Revidert des. 2013

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

STRATEGISK IKT-KOMPETANSE FOR TOPPLEDERE. Informasjon til departementene

Østre Agder Verktøykasse

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Kompetansespredning i offentlig sektor: Leankompetanse i NAV Drammen Raufoss, 12. mai 2016

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

25 år som leder IT bransjen og 16 år som bedriftsrådgiver

Politisk samarbeid i Innlandet

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Deres ref: Vår ref: /NSS 24. februar 2011

Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer.

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål?

Alfred Øverland

Samarbeidsforum internkontroll

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Strategi- og handlingsplan for

MIDTVEIS- EVALUERING AV NASJONALT PROGRAM FOR LEVERANDØR- UTVIKLING

UTVIKLINGSPROSJEKT: Utvikle klinikkens ledergruppe til å få bedre arbeidsvilkår og felles forståelse for helheten.

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Direktør Marianne Andreassen

LUEN-seminar

Førstegangsreisende i innovative anskaffelser. Jon Skriubakken Leder Digitalisering

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011

Innovasjon i offentlige anskaffelser - hvorfor og hvordan?

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Fra strategi til handling

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Kravspesifikasjon Prosessuell ledelse i målstyring og kulturutvikling av barneverntjenesten i Arendal kommune

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

Helhetlig styring i et folkehelseperspektiv, Midtre Gauldal kommune. Plankonferanse , Trondheim

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Jacob M Landsvik

Handlingsplan 2013 Ungdomsutvalget

Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 15/11. I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig

Kontinuerlig forbedring i den praktiske hverdagen i Skatteetaten. Lucie Aunan, Programleder Kristin Paulgaard, prosessveileder Skatt Nord

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Gründer Fra idè til marked og vekst

Regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Marit Mellingen NOKIOS 23.Oktober 2018

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

FLERE UNGE I FAST ARBEID

Oppdragsbrev 2014 Innovasjon Norge Hedmark

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Transkript:

Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? gjennomført 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? gjennomført 3 Nytt MRS-system Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? gjennomført 4 Ny rapportering Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? pågående 2

Fire steg til bedre styring - Evaluering 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? 3 4 Nytt MRS-system Ny rapportering Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? 3

Evaluering - bakgrunn: Svakheter med tidligere struktur Tre hovedutfordringer med strukturen Uklar sammenheng mellom selskapets og virkemidler Delene var ikke gjensidig utelukkende Delene var ikke på samme hierarkiske nivå Vår egne erfaringer Lite brukt MRS-system Omfattende og økende rapportering Liten grad av læring Tendenser til ad hoc styring 4

Konsekvenser Nytt MRS-system for Innovasjon Norge Ambisjonen I. Politikkutvikling Bringe læring fra selskapets rapportering inn i politikkutviklingen Faglig utviklingsarbeid Foreslå forbedringstiltak Sette dagsorden II. Operasjonalisering Sette Velge styringsparametre Utforme oppdrag Helhetlig virksomhetsstyring fra departementsnivå III. Gjennomføring i virksomheten IV. Læring Analysere og tolke rapporter Identifisere læringspunkter hva kan forbedres? Hva forstår vi ikke? Utforming av oppdrag Selskapene selv Måloppnåelse 5

Fire steg til bedre styring Nye 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? 3 4 Nytt MRS-system Ny rapportering Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? 6

Nye - Alle skal med Innovasjon Norge har 20 eiere og over 40 oppdragsgivere FK NHD LMD FKD UD KRD IN Prosessleder Ekstern konsulent ARBEIDSPROSESS Sekretariat Internt prosjektteam Nye? 7

KUNDE OG OPPDRAGSGIVER INTERNE PROSESSER LÆRING OG VEKST SAMFUNN K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Flere bedre gründere Kundekommunikasjon IP1. Forbedre dialogen med kundene K2. Hjelp oss til å vokse og bygge internasjonal konkurranseevne S1. I samspill med næringslivet utløse bærekraftig verdiskapning i hele landet Flere vekstkraftige bedrifter. STYRKE TJENESTER OG SERVICE Samspill UK/DK IP2. Forsterke internasjonalisering i tjenestene O1. Vær en faglig kompetent rådgiver for oss K3. Hjelp oss i oppstarten av strategisk forpliktende samarbeid SPISSE KOMPETANSEN Kunnskap LV1. Bygge sterkere kompetanse innen virkemiddelbruk, prosjektvurderinger og kundedialog Flere innovative næringsmiljøer Oppdragsgivere (NHD, Fylkeskommunene, KRD, LMD, FKD, UD) Kundetilpasning IP3. Forenkle tjenesteporteføljen og gjøre den mer brukervennlig O2. Forvalt midlene våre på en rettet og effektiv måte FOKUSERE VIRKEMIDLENE Premissgiver IP4. Forbedre læringsdialogen mellom eiere og IN ift effekt av virkemidler Kilde: Arbeidsmøte 1 30.12.2012, intervjuer 1.-14.12.2012 og arbeidsmøte 2 15.12.2012 med representanter fra oppdragsgivere og e iere ØKONOMI Flere bedre gründere Måldefinisjon Dette betyr at IN skal ha fokus på å støtte unge/nyetablerte bedrifter hvor markedet svikter, men hvor det er potensiell samfunnsøkonomisk gevinst. Hvorfor Hvor Hva forklaring på hva oppstartsbedriftene kan forvente av IN Hva eksempler på hva som skal oppnås Mulige KPIer K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Det forventes at IN i enda større grad enn tidligere retter fokus mot å realisere den unge bedriftens vekstpotensial. Hjelp t il å forstå markedet betyr at IN skal bidra med markedskompetanse, evne å vurdere selve forretningsideen og støtte oppstartsbedriften til å bli bedre på forretningsutvikling. IN skal også kunne bistå gründerne med å gå til markedet med forretningsideen gjennom IN sitt markedsnettverk. Det er viktig at IN fokuserer på flere bedre gründere fordi økt og forbedret gründervirksomhet kan bidra til å utløse høyere bærekraftig verdiskapning i hele landet. Innen utgangen av 2015 skal IN ha bidratt til at flere unge bedrifter har realisert sitt vekstpotensial, i tillegg til at veksttakten og overlevelsesraten blant de som har fått støtte har økt. Det forventes også økt kundetilfredsheten blant de unge bedriftene knyttet til rådgivningen rundt realiseringen av veksten. De støttede gründerne skal kunne forvente at IN Bidrar med god markedskompetanse og hjelp til å bli dyktige på forretningsutvikling Innehar kompetanse til å vurdere selve forretningsideen og evner å utfordre de forretningsideer som ikke er gode nok Gir råd som er best mulig tilpasset hver enkelt bedrift sitt behov Bistår kundene med markedstilgang og med å gå til markedet med forretningsideen gjennom de nettverk IN har IN skal Øke antall unge bedrifter med vekstambisjoner i de sektorer IN har tilgjengelige virkemidler. Øke veksttakten blant støttede gründere og realisere vekstpotensialet av de støttede oppstartsbedrifter Øke overlevelsesraten blant gründere som støttes Antall unge bedrifter som vokser i de sektorer hvor det er tilgjengelige virkemidler Overlevelsesrate blant støttede gründere (etter 1, 3 og 5 år) Kundetilfredshet i forhold til rådgivningen med å forstå markedet, finansieringsløsningen og hvordan få bedriften til å vokse Støttende analyser % veksttakt blant støttede gründere/unge bedrifter, gjennomsnittlig årlig vekst i omsetning og sysselsetting hos de bedriften e som mottok støtte korrigert for bransjens generelle utvikling, andre kundeeffektundersøkelser Flere bedre gründere Måldefinisjon Dette betyr at IN skal ha fokus på å støtte unge/nyetablerte bedrifter hvor markedet svikter, men hvor det er potensiell samfunnsøkonomisk gevinst. Hvorfor Hvor Hva forklaring på hva oppstartsbedriftene kan forvente av IN Hva eksempler på hva som skal oppnås Mulige KPIer K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Det forventes at IN i enda større grad enn tidligere retter fokus mot å realisere den unge bedriftens vekstpotensial. Hjelp t il å forstå markedet betyr at IN skal bidra med markedskompetanse, evne å vurdere selve forretningsideen og støtte oppstartsbedriften til å bli bedre på forretningsutvikling. IN skal også kunne bistå gründerne med å gå til markedet med forretningsideen gjennom IN sitt markedsnettverk. Det er viktig at IN fokuserer på flere bedre gründere fordi økt og forbedret gründervirksomhet kan bidra til å utløse høyere bærekraftig verdiskapning i hele landet. Innen utgangen av 2015 skal IN ha bidratt til at flere unge bedrifter har realisert sitt vekstpotensial, i tillegg til at veksttakten og overlevelsesraten blant de som har fått støtte har økt. Det forventes også økt kundetilfredsheten blant de unge bedriftene knyttet til rådgivningen rundt realiseringen av veksten. De støttede gründerne skal kunne forvente at IN Bidrar med god markedskompetanse og hjelp til å bli dyktige på forretningsutvikling Innehar kompetanse til å vurdere selve forretningsideen og evner å utfordre de forretningsideer som ikke er gode nok Gir råd som er best mulig tilpasset hver enkelt bedrift sitt behov Bistår kundene med markedstilgang og med å gå til markedet med forretningsideen gjennom de nettverk IN har IN skal Øke antall unge bedrifter med vekstambisjoner i de sektorer IN har tilgjengelige virkemidler. Øke veksttakten blant støttede gründere og realisere vekstpotensialet av de støttede oppstartsbedrifter Øke overlevelsesraten blant gründere som støttes Antall unge bedrifter som vokser i de sektorer hvor det er tilgjengelige virkemidler Overlevelsesrate blant støttede gründere (etter 1, 3 og 5 år) Kundetilfredshet i forhold til rådgivningen med å forstå markedet, finansieringsløsningen og hvordan få bedriften til å vokse Støttende analyser % veksttakt blant støttede gründere/unge bedrifter, gjennomsnittlig årlig vekst i omsetning og sysselsetting hos de bedriften e som mottok støtte korrigert for bransjens generelle utvikling, andre kundeeffektundersøkelser Flere bedre gründere Måldefinisjon Dette betyr at IN skal ha fokus på å støtte unge/nyetablerte bedrifter hvor markedet svikter, men hvor det er potensiell samfunnsøkonomisk gevinst. Hvorfor Hvor Hva forklaring på hva oppstartsbedriftene kan forvente av IN Hva eksempler på hva som skal oppnås Mulige KPIer K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Det forventes at IN i enda større grad enn tidligere retter fokus mot å realisere den unge bedriftens vekstpotensial. Hjelp t il å forstå markedet betyr at IN skal bidra med markedskompetanse, evne å vurdere selve forretningsideen og støtte oppstartsbedriften til å bli bedre på forretningsutvikling. IN skal også kunne bistå gründerne med å gå til markedet med forretningsideen gjennom IN sitt markedsnettverk. Det er viktig at IN fokuserer på flere bedre gründere fordi økt og forbedret gründervirksomhet kan bidra til å utløse høyere bærekraftig verdiskapning i hele landet. Innen utgangen av 2015 skal IN ha bidratt til at flere unge bedrifter har realisert sitt vekstpotensial, i tillegg til at veksttakten og overlevelsesraten blant de som har fått støtte har økt. Det forventes også økt kundetilfredsheten blant de unge bedriftene knyttet til rådgivningen rundt realiseringen av veksten. De støttede gründerne skal kunne forvente at IN Bidrar med god markedskompetanse og hjelp til å bli dyktige på forretningsutvikling Innehar kompetanse til å vurdere selve forretningsideen og evner å utfordre de forretningsideer som ikke er gode nok Gir råd som er best mulig tilpasset hver enkelt bedrift sitt behov Bistår kundene med markedstilgang og med å gå til markedet med forretningsideen gjennom de nettverk IN har IN skal Øke antall unge bedrifter med vekstambisjoner i de sektorer IN har tilgjengelige virkemidler. Øke veksttakten blant støttede gründere og realisere vekstpotensialet av de støttede oppstartsbedrifter Øke overlevelsesraten blant gründere som støttes Antall unge bedrifter som vokser i de sektorer hvor det er tilgjengelige virkemidler Overlevelsesrate blant støttede gründere (etter 1, 3 og 5 år) Kundetilfredshet i forhold til rådgivningen med å forstå markedet, finansieringsløsningen og hvordan få bedriften til å vokse Støttende analyser % veksttakt blant støttede gründere/unge bedrifter, gjennomsnittlig årlig vekst i omsetning og sysselsetting hos de bedriften e som mottok støtte korrigert for bransjens generelle utvikling, andre kundeeffektundersøkelser Nytt MRS-system for Innovasjon Norge Nye - arbeidsprosessen: Bred involvering og tydelige leveranser ARBEIDSPROSESSEN Oppstart Workshop 1 Intervjuer Workshop 2 Oppsummering Kartlegge og forankre Skape felles utgangspunkt Samle inn forslag til Utarbeide i fellesskap Beskrive Ordinære prosesser Forhandle og behandle Brukte meldingsarbeid med kort frist som ramme - ga momentum Avholdt bilaterale møter for å forankre innhold og prosess Så behov for nøytral tredjepart - konsulentbistand Kartla ca 350 ulike / tema i eksisterende dokumenter Sikret at alle parter var tilstede Skapte en felles faglig plattform for MRS Sikret forankring og eierskap Skapte entusiasme for prosjektet blant eierne og interessentene Tilrettela for at alle interessenter gav innspill og forslag til Skapte videre forankring for prosjektet Sikret at alle parter var tilstede Fikk tentativ enighet om struktur og innhold Skapte troverdighet for at ene kan styres etter Skapte entusiasme! Konsulentene ferdigstilte innspill fra workshop Lagde utkast til strategikart Beskrev basert på diskusjonene i workshop Utarbeidet første formelle utkast til beskrivelser Opplevde mye mekking mot slutten Avholdt forhandlinger med minoritetseier Politiske prosesser Regjeringsbehandling Stortingsbehandling Mål for Innovasjon Norge UTKAST 8

Nye - arbeidsprosessen: Fra mulige til Stortingsmelding Innspill til mulige Utkast til i workshop K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Flere gode gründere Endelige i Stortingsmelding 11 1 hoved 3 del "100-vis" av mulige 9

Samfunnseffekter Nytt MRS-system for Innovasjon Norge Resultatet: Nye for Innovasjon Norge For: Innovasjon Norges for er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet Hoved: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Kundeeffekter Del 1: Flere gode gründere Del 2: Flere vekstkraftige bedrifter Del 3: Flere innovative næringsmiljøer 10

Interne prosesser Nytt MRS-system for Innovasjon Norge Resultatet: Fire eier Styrke arbeidet med internasjonalisering Forenkle virkemiddelporteføljen Ha en god kundedialog Være en innovasjonspolitisk rådgiver Om eierene (fra Stortingsmeldingen): "Regjeringen mener det er behov for at eierne har en tett oppfølging av Innovasjon Norge, også utover det ovennevnte - og resultatstyringssystemet." "For å ivareta eiernes ansvar for sette selskapet i stand til å forvalte sine oppdrag på en best mulig måte, vil eierne sette for og følge opp selskapets virkemåte og drift. " "Disse ene vil gjelde i en tidsavgrenset periode." Eierene er knyttet til interne forbedringer i Innovasjon Norge Målene har kortere horisont enn ene i MRS-systemet Tettere oppfølging på disse ene i en kortere periode 11

LÆRING OG VEKST INTERNE PROSESSER KUNDE OG OPPDRAGSGIVER ØKONOMI SAMFUNN Mål for Innovasjon Norge UTKAST TIL MÅL ETTER WORKSHOP S1. I samspill med næringslivet utløse bærekraftig verdiskapning i hele landet K1. Hjelp meg med å forstå og gå til markedet med forretningsideen Flere bedre gründere K2. Hjelp oss til å vokse og bygge internasjonal konkurranseevne Flere vekstkraftige bedrifter K3. Hjelp oss i oppstarten av strategisk forpliktende samarbeid Flere innovative næringsmiljøer K4. Vær en faglig kompetent rådgiver for oss K5. Forvalt midlene våre på en rettet og effektiv måte Oppdragsgivere (NHD, Fylkeskommunene, KRD, LMD, FKD, UD). STYRKE TJENESTER OG SERVICE FOKUSERE VIRKEMIDLENE Kundekommunikasjon IP1. Forbedre dialogen med kundene Samspill UK/DK IP2. Forsterke internasjonalisering i tjenestene Kundetilpasning IP3. Forenkle tjenesteporteføljen og gjøre den mer brukervennlig Premissgiver IP4. Forbedre læringsdialogen mellom eiere og IN ift effekt av virkemidler SPISSE KOMPETANSEN Kunnskap LV1. Bygge sterkere kompetanse innen virkemiddelbruk, prosjektvurderinger og kundedialog Kilde: Arbeidsmøte 1 30.12.2012, intervjuer 1.-14.12.2012 og arbeidsmøte 2 15.12.2012 med representanter fra oppdragsgivere og eiere

Fire steg til bedre styring 3. Nytt MRS-system 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? 3 4 Nytt MRS-system Ny rapportering Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? 13

Nytt MRS-system Alle skal med FK NHD LMD FKD UD KRD IN Prosessleder Faglig bistand ARBEIDGRUPPE Sekretariat Internt prosjektteam Nytt MRS-system? 14

Hva vi ønsker å oppnå med MRS-systemet Nytt MRS-system for Innovasjon Norge Nytt MRS-system: Suksesskriterier Bedre styring og rapportering - god styringsinformasjon Faktisk anvendelse av MRS-systemet, av alle eiere og oppdragsgivere - ingen utenomstyring Et håndterlig antall indikatorer Ferdig til oppdragsbrev 2013 Moderat/lite ressurskrevende for selskapene og kundene 15

Nytt MRS-system: Bred involvering i arbeidsprosessen ARBEIDSPROSESSEN Workshop 3 Diskutere eier Eier er ikke en del av MRS-systemet Oppstartsmøter Fagseminar Intervjuer Workshop 1 Workshop 2 Skriveperiode Forankre Skape felles utgangspunkt Samle forslag til indikatorer Identifisere mulige indikatorer Prioritere indikatorer Beskrive valg av indikatorer Bilaterale møter Diskutere Felles møter Forankre Avholdt oppstartsmøter internt og eksternt med alle parter for å dele informasjon skape eierskap sikre momentum avdekke viktige hensyn Samkjørte prosessen ift SIVA og IN Sikret samme faglige utgangspunkt og forståelse Bygde felles faglig grunnlag (PwC = DFØ) Skapte trygghet Sikret eierskap Alle kom med forslag til konsulentene (nøytral tredjepart) Sikret at alle fikk separat tilgang til konsulentene (bli hørt) Avholdt felles arbeidssamling med første runde på alle del og eier Identifiserte fellesnevnere og utviklet felles forståelse Hva skal fanges opp? Mener vi det samme med de samme tingene? Delte ut "hjemmelekse" Avholdt felles arbeidsmøte med andre runde på indikatorer for alle del Diskuterte kriterier for gode indikatorer gjennomgang og drøfting Gjennomførte gruppearbeid på tvers av interessentene Konkretiserte indikatorene Beskrev fordeler og ulemper Relevans og definisjon Adm. kostnader Arbeidet internt i NHD Sikret at vi ble enige (så langt det lar seg gjøre) Fortsatt behov for mekking Gjorde mindre justeringer i indikatorene Sikre felles forankring Politisk vedtak 16

Nytt MRS-system: Fokus på effekter og resultater MRS-systemet Effekter Resultater Område for styringsparametere Aktiviteter Input 17

Nytt MRS-system: Et av mange verktøy i styringsdialogen Styringsinformasjon Styringsparametere Støttende analyser/ statistikk Evalueringer 18

Effekt- og resultatindikatorer MRS-systemet Mål Effektindikatorer Resultatindikatorer Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer Omsetningsvekst Overlevelsesrate Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Produktivitetsvekst Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Risiko i prosjektene Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Driftsrisiko i bedriftene Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne kunnskapsmiljøer Mobiliserte deltakere i næringsmiljøene Intensjonen er at indikatorene skal forsøke å avdekke (eksempler): Er/blir gründerne som får støtte "gode"? Vokser de? Er/blir de lønnsomme? Overlever de (etter x antall år)? Var Innovasjon Norges bistand utløsende? Har bistanden økt kompetansen hos bedriftene? Er prosjektene som støttes preget av innovasjon? Hvilken risiko-profil har prosjektene som støttes? 19

Effekt- og resultatindikatorer MRS-systemet Mål Effektindikatorer Resultatindikatorer Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer Omsetningsvekst Overlevelsesrate Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Produktivitetsvekst Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Risiko i prosjektene Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Driftsrisiko i bedriftene Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne kunnskapsmiljøer Mobiliserte deltakere i næringsmiljøene Intensjonen er at indikatorene skal forsøke å avdekke (eksempler): For å øke utsagnskraften utvikles det referanse-populasjoner for å sammenlikne INs kunder med andre sammenliknbare bedrifter Er/blir gründerne som får støtte "gode"? Vokser de? Er/blir de lønnsomme? Overlever de (etter x antall år)? Var Innovasjon Norges bistand utløsende? Har bistanden økt kompetansen hos bedriftene? Er prosjektene som støttes preget av innovasjon? Hvilken risiko-profil har prosjektene som støttes? 20

og støttende analyser MRS-systemet Tilleggsinformasjon Mål Effektindikatorer Resultatindikatorer Støttende analyser Flere gode gründere Omsetningsvekst Overlevelsesrate Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Risiko i prosjektene Sysselsetting Type innovasjon Geografi Målgruppe Næring og sektor Flere vekstkraftige bedrifter Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Produktivitetsvekst Addisjonalitet Økt kompetanse hos bedriftene Innovasjonshøyde i prosjektene Driftsrisiko i bedriftene Sysselsetting Type innovasjon Geografi Målgruppe Næring og sektor Kapitalmobilisering Flere innovative næringsmiljøer Omsetningsvekst Lønnsomhetsvekst Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne kunnskapsmiljøer Mobiliserte deltakere i næringsmiljøene Sysselsetting Geografi Målgrupper Næring og sektor 21

Fire steg til bedre styring 4. Ny rapportering 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? 3 4 Nytt MRS-system Ny rapportering Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? 22

Ny Rapportering: Rapporteringsformat Samfunnseffekter For Innovasjon Norges for er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet Hoved Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Kundeeffekter Del 1 Del 2 Del 3 Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer Indikatorer Indikatorer Indikatorer Flere gode gründere De vil utarbeides en tredelt rapporteringsstruktur med tydelig link til hierarkiet: Rapport Selskapets samlede oppnåelse Rapport Det enkelte virkemiddel (program) Rapport Det enkelte oppdrag (NHD, KRD, Hordaland.) 23

Kobling mellom og virkemidler Kobling av virkemidler og del Program Del Del 1 Del 2 Del 3 Flere gode gründere Flere vekstkraftige bedrifter Flere innovative næringsmiljøer Program 1 Program 2 Program Flere 3 gode gründere Program 4 24

Bedre styring krever læring I. Politikkutvikling Bringe læring fra selskapets rapportering inn i politikkutviklingen Faglig utviklingsarbeid Foreslå forbedringstiltak II. Operasjonalisering Sette Velge styringsparametere Utforme oppdrag Helhetlig virksomhetsstyring fra departementsnivå III. Gjennomføring i virksomheten IV. Læring Analysere og tolke rapporter Identifisere læringspunkter hva kan forbedres? Hva forstår vi ikke? Selskapene selv 25

Fem steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon Norge i dag? gjennomført 2 Nye Hvilke bør selskapet ha? gjennomført 3 Nytt MRS-system Hvordan kan vi vurdere oppnåelsen? gjennomført 4 Ny rapportering Hvilke styringsrapporter og rutiner skal på plass? pågående 5 Læring Ta i mot, vurdere og lære av rapporten kommer! 26

Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge