. w Miljørapprt fr Bjørvikautbyggingen 2011 Status fr pågående prsjekter
Side 2 av 69 Innhld Felles årlig miljørapprt... 3 Sammendrag miljøresultater... 4 Pågående prsjekter i Bjørvika... 8 Miljøppfølgingsprgrammer fr pågående prsjekter... 16 Miljødkumenter... 23 Nye miljømål fr Bjørvika vedtatt i 2011... 24 Energi... 25 Transprt... 31 Luftkvalitet... 37 Vann... 39 Støy... 46 Arealeffektivitet g fleksibilitet... 55 Materialbruk... 57 Lkalklima... 63 Vegetasjn... 65
Side 3 av 69 Felles årlig miljørapprt Miljørapprten gir samlet versikt ver miljøresultatene fr pågående prsjekter i Bjørvika pr 31.12.2011 innenfr 12 innsatsmråder. Rapprten mfatter alle bygg g anlegg sm Bjørvika Infrastruktur AS, Osl S Utvikling AS (OSU), HAV Eiendm AS, Sørenga Utvikling KS g Kulturbyggene i Bjørvika har ansvar fr. Ferdigstilte prsjekter er rapprtert i miljørapprter fr tidligere år. Det er tatt utgangspunkt i: Overrdnet miljøppfølgingsprgram fr Bjørvika (OMOP) Miljøppfølgingsprgrammer fr pågående utbyggingsprsjekter (MOP) Bebyggelsesplaner g rammesøknader Øvrig rapprtering fra enkeltprsjekter Rapprten er utarbeidet av Bjørvika Infrastruktur AS med utgangspunkt i rapprtering fra alle utbyggerne sm har pågående prsjekter. Fr nærmere infrmasjn m valgte løsninger fr hvert enkelt byggeprsjekt henvises det til den enkelte utbygger. OperaKvarteret begynner å ta frm (ft mai 2012).
Side 4 av 69 Sammendrag miljøresultater Energi Energimålene i OMOP nås fr alle byggene i Operakvarteret g fr de første kvartalene på Sørengutstikkeren. Transprt Målet m 80% kllektivandel av mtriserte reiser er svært ambisiøst. Bebyggelsen får derfr svært lav parkeringsdekning fr bil g høy parkeringsdekning fr sykkel, i tråd med gjeldende krav i reguleringsbestemmelsene. Fr kntrbygg er nrmen 1,6 P-plasser fr biler g 7 P-plasser fr sykkel pr 1000 m 2. Utbyggerne planlegger tilbud g aktiviteter på gateplan g fysisk infrastruktur særlig gdt tilrettelagt fr gående, syklende g kllektivreisende. Alt dette er frutsetninger fr å ppnå så høy kllektivandel. Luft Luftkvaliteten i mrådet ble særskilt utredet under utarbeidelsen av reguleringsplanen fr Bjørvika Bispevika - Lhavn (2002). Studiene viste at nasjnale mål fr PM 10 (støvpartikler) g NO 2 (nitrgendiksyd) kunne verhldes i hele planmrådet, med unntak av perider i de mest trafikkerte gaterm, rundt tunnelmunninger g ved stre rundkjøringer. Det er gjennmført nye beregninger i 2009 sm grunnlag fr regulering av bykvartalene i Munch Deichman-mrådet rundt Operaen. Beregningene vise at situasjn i de mest trafikkerte gatene blir ne verre enn antatt i 2002. Dette gjelder primært fr NO 2. Dette kan føre til lkale verskridelser av nasjnale mål fr luftkvalitet innenfr planmrådet. Lkaliseringen av følsm bebyggelse er tilpasset fr å minimere knsekvensene. Det er imidlertid ikke sannsynlig med verskridelser av nasjnale mål fr luftkvalitet fr bligene sm etableres i OperaKvarteret på nrdsiden av Drnning Eufemiasgate. Heller ikke fr bligene på Sørengutstikkeren. Vann Utbyggerne sørger i sitt plan-, prsjektering- g utbyggingsarbeid fr at ikke elv g fjrd tilføres frurensning fra land under anleggsaktiviteten g under senere drift. Utbyggerne har gså bidratt øknmisk til pprydning i frurenset sjøbunn i Bjørvika/Bispevika. Fremtidig vannkvalitet avhenger av at kmmunen rydder pp i de utslippene sm i dag føres med Akerselva g Alnaelva ut i fjrdbassenget. Vann- g avløpsverkets prsjekt Midgardsrmen er sentralt i frhld til rensing av Akerselva. Planene er gså at Ormen skal fange pp særlig frurenset veivann fra hvedvegnettet. Jrd Stre deler av massene i Bjørvika er frurenset. All utgraving til nå har vært utført kntrllert g uten frurensningsspredning. Dispneringsløsningene er i tråd med tiltaksplaner gdkjent av frurensningsmyndighetene. Til trss fr iherdig jbbing fr å finne gjenbruksmuligheter fr gravemasser fra pågående prsjekter i Bjørvika, har det ikke vært mulig å nå målet m massebalanse så langt. Tilnærmet alle gravemasser fra OperaKvarteret g infrastrukturprsjekter i regi av Bjørvika Infrastruktur AS er til nå transprtert til nærmeste gdkjente mttak. Dette har vært mderat frurenset g inhmgen byfyll g leire, begge deler lite egnet til utbyggingsfrmål. Bjørvika Infrastruktur har i 2010 utarbeidet revidert felles massehåndteringsplan. Gjeldende plan gjelder fr periden 2010-2014. Planen viser anslåtte mengder genererte gravemasser i periden g aktuelle gjenbruksmuligheter. Oversikten viser at det vil bli gravd pp stre mengder kvalitetsmasser (pukk, grus) fra eksisterende veganlegg i periden, sm er egnet fr lkal gjenbruk i samme peride.
Side 5 av 69 Sørenga Utvikling KS har til nå srtert ut kvalitetsmasser fra sine gravearbeider. Disse er enten gjenbrukt på Sørenga eller i byen fr øvrig. Frurensede masser (30-40%) er levert gdkjent mttak. Statens Vegvesen Regin Øst, Bjørvikaprsjektet, har i 2011 etablert lkalt anlegg fr mellmlagring g bearbeiding/knusing av gravemasser fra Bjørvika i mråde D7 g D8. Anlegget frskyner Drnning Eufeimasgate med kvalitetsmasser. Massene stammer fra Statens Vegvesen Regin Øst sine midlertidige veganlegg i mrådet. Følgende fraksjner håndteres her: asfalt, betng, grus/pukk g gravemasser. Område D8 g Sjursøya benyttes gså til mellmlagring av sprengstein fra Midgardsrmen sm skal brukes i Hav Eiendm sin skipsstøtvll utenfr Sørenga. Sedimenter Det er stilt særskilte krav til avbøtende tiltak g kntrll fr utbygging sm kmmer i berøring med sedimenter, f.eks pelearbeid. Peling g annet arbeid i sjø på Sørengutstikkeren i 2011 er fulgt pp med turbiditetsmålinger fr å ha kntrll på eventuell partikkelspredning. Prsjekt Ren Oslfjrd sørger fr at det ikke vil være spredning av frurensning fra sedimentene i mrådet g at bunnen i fjrdbassenget i Bjørvika igjen får gde livsvilkår fr planter g dyr. Prsjektet gjennmføres av Osl Havn, med utbyggerne sm øknmiske bidragsytere. Støy Bil g tg blir de viktigste støykildene i Bjørvika. Reguleringsplanen er utfrmet slik at støyfølsmme bliger g rekreasjnsarealer i str grad er lagt ut mt fjrden, samtidig sm hvedgatene er trukket inn i mrådet. Samtidig frutsetter reguleringsplanen gså innslag av bliger i kvartalene nær de mest trafikkerte gatene, sm f.eks Drnning Eufemiasgate. Bligmrådene på Sørengutstikkeren vil bli blant de stilleste utbyggingsmrådene. Målet er at Miljøverndepartementets støyretningslinjer (T-1442) skal verhldes i hele planmrådet. I planleggingen av bligmråder til nå er det lagt vekt på best mulig skjerming mt støy, f.eks ved å benytte næringsbebyggelse sm skjerm. Retningslinjene setter grenseverdier fr støy på fasade utenfr rm med støyfølsm bruk (stue, sverm m.v) g støynivå på utendørs pphldsareal. Alle bliger prsjektert g bygget til nå har tilgang til utendørs pphldsarealer sm har støynivå under grenseverdiene i retningslinjene. Dette er enten løst på egen balkng eller på felles takterasse. Det frekmmer verskridelser av grenseverdiene i retningslinjene på enkelte fasader i OperaKvarteret. Dette frdi gaten er støyutsatt g frdi støyen fra Drnning Eufemiasgate gså vil trenge inn i åpningene mellm byggene. I OperaKvarteret er det derfr prsjektert fr støyreduserende tiltak på alle utsatte fasader, fr eksempel lydislerende vinduer g dører. Plan- g bygningsetaten har til nå gitt dispensasjn fra krav i reguleringsbestemmelsene m gjennmgående leiligheter fr 14. leiligheter i KLP-bygget. Avfall g gjenvinning Det følges løpende kntrll med mengder g srteringsgrad fr aktuelle fraksjner sm del av månedsrapprteringen, jf. utarbeidede avfallsplaner. All pågående prsjekter er ikke ferdig rapprtert mht avfallsmengde g kildesrteringsgrad. Fr de prsjektene sm er rapprtert, når alle målet m 80 % kildesrtering av byggavfall, med unntak av Stasjnsallmenningen sm har ppnådd 75 %. I dette prsjektet var ttal avfallsmengde svært lav (8 tnn), g restavfallsmengden slår dermed relativt sterkt ut på kildesrteringsgraden. Sørenga Utvikling KS sine prsjekter har kildesrteringsgrad fr byggavfall på 83-94 % fr pågående prsjekter. Operakvarteret har fr året 2011 ppnådd en srteringsgrad fr byggeavfall på 86% ttalt sett. Dette er ppnådd gjennm bevisst vurdering av de enkelte
Side 6 av 69 fraksjner av byggeavfallet sm skal kastes på byggeplassen, slik at det bestilles ekstra cntainere til kildesrteringen dersm det er fraksjner sm kmmer i tillegg til de sm allerede er ansett sm en standard fraksjner i kildesrteringen. Rapprteringen av generert mengde avfall pr m2 bygg er ikke ferdigstilt ennå fr pågående prsjekter. PWC-bygget i OperaKvarteret ble rapprtert i årsrapprten pr juni 2008 (22 kg avfall /m2). Arealeffektivitet g fleksibilitet Bygningene i OperaKvarteret g på Sørengutstikkeren er gdt tilrettelagt fr innvendig mbygging innenfr samme bygningsfrmål. Endringer kan dermed utføres uten inngrep i hvedknstruksjner g teknisk infrastruktur. Materialbruk Osl S Utvikling AS Det er valgt prdukter med lav avgassing til inneklimaet i pphldsrm. Frskriftskrav til prdukter legges til grunn. Det er fretatt systematisk utsjekking av prdukters innhld av helse- g miljøskadelige stffer ved hjelp av verktøyet CbuilderBass. Det er ikke gdkjent fr bruk prdukter på Klifs Pririteringslisten, men nen fravik fra OBS listen er gdkjent (primer g byggeskum til frskaling), da det ikke er funnet egnede substitutter. Det er ikke brukt materialer fra sårbare bestander av skg eller masser. Det er valgt miljøvennlig resirkulerbart treverk - ubehandlet eller behandlet/impregnert med rester fra sukkerprduksjnen, eller tilsvarende. Hvedmaterialene sm er valgt til nå er stein, glass, aluminium g tegl i fasade g betng g stål i bærende knstruksjner. Dette er materialer med lang levetid. Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS benytter lavemitterende materialer i blig- g næringsdel. Grenseverdier etter Finnish Sciety f Indr Air Quality klasse M0 eller M1 er benyttet sm emisjnskrav. Det er ikke gdkjent fr bruk prdukter sm innehlder stffer på Klifs Pririteringsliste eller Reach kandidatliste. Prdukter med vesentlige usikkerheter knyttet til kjemikalieinnhld eller helsemessige virkninger er gså avvist eller begrenset i bruk. Fr eksempel skal ikke impregneringsprdukter basert på nanpartikler brukes innvendig. Livssyklus-perspektivet legges til grunn ved valg av materialer. Det er utført livssyklusanalyse sm grunnlag fr valg av tegltype. Livssyklusvurderinger er gså utført fr utvendige beslagsmaterialer, g det er stilt krav til resirkulert andel i metallknstruksjner. All armeringsstål på Sørenga er 100% resirkulert. Det er beskrevet Kebny trevirke i utvendige treknstruksjner. Det benyttes trestendere fremfr stålstendere i alle yttervegger, g det er ikke benyttet trpiske tresrter. Bjørvika Infrastruktur AS Det fretas systematisk utsjekking av kjemikalier med CbuilderBass. Bjørvika Infrastruktur har ikke gdkjent bruk av stffer på Klifs pririteringsliste, men det er registrert t avvik i 2011 hvr det ble benyttet fugeskum sm står ppført på listen. Det er lagt str vekt på ressursbelastning g klimagassutslipp ved valg av hvedmaterialer fr Havneprmenaden på Sørengutstikkeren g Stasjnsallmenningen. Dette har blant annet
Side 7 av 69 resultert i at høy andel gjenbruksstål i stålleveranser, klimabetng med flyveaske g miljøvennlig resirkulerbart treverk - behandlet/impregnert med rester fra sukkerprduksjn. Fr Stasjnsallmenningen har bruk av resirkulert stål g klimabetng gitt en utslippsreduksjn fr klimagasser på størrelse med det 11 gjennmsnittsnrdmenn slipper ut i løpet av ett år. Materialer fra sårbare bestander, sm fr eksempel trpisk tre, er ikke benyttet. Hav Eiendm AS Det benyttes steinmasser fra Vann- g avløpsetatens nye avløpstunnel Midgardsrmen til ppbygging av skipsstøtvllen utenfr Sørengutstikkeren. Dette er krtreiste materialer. Lkalklima Gd utlufting av frurenset luft fra mkringliggende bydeler er sikret ved at gater g plasser er rientert etter fremherskende vind. Byrmmene er planlagt med lune pphldsarealer g gd slinnstråling. Osl S Utvikling AS har fr OperaKvarteret sin del funnet ut at tiltak fr kastevinder i fasadene gir liten effekt, g at lkal skjerming på bakkeplan, spesielt mellm bygningsstripene i OperaKvarteret, er beste måte å skjerme fr vind. Utfrming g plassering av vindskjermer gjøres etter vindstudier, samt at vindskjermer vil være utfrmet særskilt fr å slippe gjennm ne vind fr på denne måten å gi et rligere vindbilde på gateplan fr brukerne. Vindskjermene i Operakvarteret vil få en utfrming sm tilpasses den enkelte tmtestripens særegne karakter i tråd med Barcde-knseptet. Det er tilrettelagt vindskjermet felles utepphldsareal med gd slinnstråling i alle bligkvartalene på Sørengutstikkeren. Vegetasjn i sentralparken er planlagt fr å bryte vindstrømmer, g det er etablert skjermede lmmer i parkanlegget. Vegetasjn Det etableres et rikt g variert vegetasjnsinnslag i Bjørvika. Grønne sner g vann vil gi rikt fugleliv samtidig sm flk finner gde steder å ferdes. Det tas hensyn til miljøhemmede g sykdm på trær ved valg av beplantning. Fr Operakvarteret vil valg av vegetasjn gså bære preg av gegrafi, g være inspirert av randsnen der vann møter land, samt gi pplevelsen av frskjellig årstider g vær. I tillegg vil de grønne snene da spesielt de ubebygde tmtestripene mellm byggene være med vegetasjn tilpasset det enkelte knsept fr Barcde.
Side 8 av 69 Pågående prsjekter i Bjørvika Prsjekter i regi av, Osl S Utvikling AS, Sørenga Utvikling KS, Bjørvika Infrastruktur AS, HAV Eiendm AS g Kulturbyggene i Bjørvika. OperaKvarteret (Osl S Utvikling AS) Området sm Osl S Utvikling AS nå bygger ut, ligger like ved Operaen g har fått navnet OperaKvarteret. Området er regulert fr utbyggingsfrmål på maksimal 286.000 T-BRA. Alle byggene er tegnet etter Barcdeprinsippet (engelsk fr strekkde hvert enkelt bygg g tmtestripe er unik), sm innebærer høye g slanke bygg med siktlinjer mellm. Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartede bygningsfrmer mellm fjrden g den bakenfrliggende byen, g er at Barcde-prinsippet med lamellbebyggelse vil bidra til åpenhet, lysinnslipp g transparens i byggemrådet. Bygningene får felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Reguleringsplanen fr Operakvarteret er bygget på en internasjnal knkurranse fr Bjørvika, sm ble vunnet av DARK Arkitekter, a-lab g MVRDV. Avgrensning av planmrådet Operakvarteret (B10, B11, B12, B13) er vist med rød strek. Stasjnsallmenningen (B22), Trelastgata rett nrd fr OperaKvarteret g de t tverrgatene gjennm mrådet er Bjørvika Infrastruktur AS sitt ansvar.
Bygg 1: PwC bygget Bygg 2: KLP Huset Bygg 3: Delitte Huset Bygg 4: B11b VISMA Bygg 5: B11d bligbygget tttrinn 2 bligbigbligbygg Bygg 6: DnB NOR (C) B11d Bygg 7: DnB NOR (A) Bygg 8: DnB NOR (B kntrg blig) Bygg 9-12: B13 (blig g næring) Side 9 av 69 Illustrasjn av Operakvarteret sm viser bygg g tmtestriper etter Barcdeprinsippet. Byggene/stripene ligger nærmest jernbanen øverst på illustrasjnen. Utbyggingen av OperaKvarteret i regi av Osl S Utvikling AS pågår fr fullt. Bygg 1 g 2 fra vest: PWC-bygget g KLP-bygget Byggene er ferdigstilt pr januar 2011, inklusive deler av kjeller ver t plan fra PWC til g med Stasjnsallmenningen. Bygg 3: Delitt Huset Det freligger rammetillatelse fr Delitte Huset (tidligere benevnt Snøhetta), g betngarbeider er ferdigstilt fr kjelleren. Innvendige bygningmessige g tekniske arbeider pågår i kjeller. Bygg ver bakken er påbegynt. Alle prefabrikerte arbeider (hvedknstruksjn) er ferdigstilt. Klimavegger samt innvendige bygningsmessige g tekniske arbeider pågår. Oppstart med fasadearbeider på deler av fasaden er planlagt våren 2012. Bygget er planlagt verlevert desember 2013. Bygg 4: B11b Visma Bygget ble ferdigstilt fr første verlevering til april. Det har i året 2011 vært ytterligere fire verleveringer av etasjene 2, 4, 5, 6, 7 g 8 i løpet av smmeren g høsten 2011. Bygg 5: B11d Bligbygget byggetrinn 2 Det freligger rammetillatelse fr bligbygget byggetrinn 2 g betngarbeider er ferdigstilt fr kjelleren. Innvendige bygningmessige g tekniske arbeider pågår i kjeller. Bygg ver bakken er påbegynt. Alle betngarbeider (råbygget) er ferdigstilt, innvendige bygningsmessige g tekniske arbeider pågår, samt ppstart med fasadearbeider på deler av fasaden. Bygget er planlagt verlevert desember 2012.
Side 10 av 69 Bygg 6-8: Nytt hvedkntr fr DnB NOR Det freligger rammetillatelse g igangsettelsestillatelser fr alle tre bygg, A, B g C. Bygg A har ferdigstilt utvendige arbeider sm fasade, utemråder g terrasser. Innvendige arbeider sm bygningsmessige arbeider, tekniske samt innredningsarbeider både fr kjeller g bygg ver bakken er i ferd med å bli ferdigstilt. Bygget er planlagt ferdigstilt fr verlevering juli 2012. Fr Bygg C er betngarbeider ferdigstilt fr kjelleren. Innvendige bygningmessige g tekniske arbeider pågår g er snart ferdigstilt i kjeller. Bygg ver bakken er påbegynt. Alle prefabrikerte arbeider (hvedknstruksjn) er ferdigstilt. Klimavegger g fasadearbeider, samt innvendige bygningsmessige g tekniske arbeider pågår. Bygget er planlagt verlevert desember 2012. Fr Bygg B er betngarbeider ferdigstilt fr kjelleren. Innvendige bygningmessige g tekniske arbeider pågår i kjeller. Bygg ver bakken er påbegynt. Alle prefabrikerte arbeider (hvedknstruksjn) er ferdigstilt fr kntrdelen (plan 1-8). Ne prefabrikerte arbeider gjenstår fr plan 9-15 (brannmaling g lakkering av stål). Klimavegger g fasadearbeider, samt innvendige bygningsmessige g tekniske arbeider pågår. Bygget er planlagt verlevert desember 2013. Bygg 9-12 i mråde B13 Felt B13a-e bligdelen: Rammesøknader fr bligdelen freligger. Søknad fr de getekniske frarbeidene i kjeller (vestre del fr tverrspunten) freligger. Det er planlagt ppstart med betngarbeider vestre del medi 2012. Felt B13f - næringsdelen Rammesøknad fr næringsdelen er versendt Plan g bygningsetaten. Saksbehandling g avklaringer av søknaden pågår. Ubebygde tmtestriper mellm byggene Rammetillatelse g igangsettelsessøknad freligger fr ubebygd tmtestripe mellm bygg PWC g KLP (B10b). Gatebelegg g møblering ferdigstilt høsten 2011. Rammetillatelse freligger fr ubebygde tmtestriper på hver side av bligkmplekset MAD. (B11c g B11e) Rammesøknader freligger fr ubebygd tmtestripe mellm bygg A g B i nytt hvedkntr DnB NOR (B12b). Endringssøknad på utfrming av den ubebygde tmetstripen freligger. Vedtak freligger kun på endring av verlysene. Avklaring mt vedtak fr materialitet g utfrming pågår.
Side 11 av 69 Sørengutstikkeren (Sørenga Utvikling KS) Sørenga Utvikling KS er gdt i gang med utbyggingen av bligkvartalene på Sørengutstikkeren. D1b-1 D1b-2 D1b-6 D1b-3 D1b-5 D1b-8 D1b-4 D1b-7 Plankart fr Sørengutstikkeren, med angitte byggemråder. Kvartaler under ppføring i 2011 er merket med grønt. Utbyggingen av Sørenga økte i mfang i 2011. Fire kvartaler var under ppføring i 2011 (D1b-2, D1b-1, D1b-6 g D1b-5), g ytterligere t ble frberedt fr rammesøknad i februar 2012. Deler av sentralpark g felles parkeringsanlegg var under ppføring samtidig med byggetrinn 1 g 2. I tillegg pågikk prsjektering på resterende kvartaler g tilliggende tiltak (fellesarealer, tverrslag med mer). Kvartaler: Byggetrinn 1 (felt D1b-2) Overlevering av de første leilighetene skjedde i desember 2011. Kvartalet vil være ferdigstilt i løpet av våren 2012.
Side 12 av 69 Byggetrinn 2 (felt D1b-1) Feltet er under ppføring etter salg i 2010. Råbygget er ferdigstilt. Planlagt ferdigstillelse smmeren 2012. Byggetrinn 3 (felt D1b-6) Feltet er under ppføring etter salg i 2010. Råbygget er under bygging. Planlagt ferdigstillelse desember 2012. Byggetrinn 4 (felt D1b-5) Feltet er under ppføring etter salg i 2011. Fundamenteringsarbeider g råbygg er igangsatt. Planlagt ferdigstillelse 2013. Felt D1b-4 g 7 Kvartalene rammesøkes februar 2012. Felt D1b-3 g 8 Kvartalene er under frprsjektering med planlagt rammesøknad smmeren 2012. Andre prsjekter: Del av sentralpark, felles parkeringsanlegg, felles infrastruktur g tilknyttede tverrslag er igangsatt. Resterende tiltak igangsettes parallelt med tilliggende kvartaler. Hav Eiendm Reguleringsplanen fr Munch Deichman-mrådet ble behandlet i bystyret 15. desember 2011. Planen mfattet Nye Deichmanske hvedbiblitek g Nytt Munch-museum. Reguleringsplanen mfattet gså tilliggende bykvartaler med blandede frmål (blig, næring, studentbliger, frretning, bespisning mv.) g tmt fr felles energisentral i Bjørvika. HAV Eiendm AS g Osl kmmune ved Kulturbyggene i Bjørvika er grunneiere innenfr planmrådet. Resultatet av bystyrets behandling ble vedtak av reguleringsplanen fr mrådene A8 g A9 sm mfatter Nye Deichmanske hvedbiblitek g studentbliger med tilliggende arealer nå under reguleringsnavn «Deichmanmrådet i Bjørvika». Øvrige deler av planen ble sendt tilbake til byrådet, inklusiv tmten sm var freslått regulert til Nytt Munch-museum. Hav Eiendm startet våren 2011 arbeidet med å etablere en skipsbarriere fr bebyggelsen på Sørengutstikkeren. Barrieren utfrmes sm en undersjøisk vll av sprengstein. Først ble det lagt ut et sandlag kmbinert med drenering av sjøbunnen. I ktber 2011 startet utfyllingen av steinmasser ppå sandlaget. Vllen skal beskytte bebyggelsen på Sørengutstikkeren mt skip i drift. Dimensjnerende skip er på størrelse med danskebåten Pearl f Scandinavia. Illustrasjn av skipsstøtvll utenfr Sørengutstikkeren.
Side 13 av 69 Kulturbyggene i Bjørvika (KIB) KIB ferdigstilte skisseprsjektet fr Nytt Munch-museum g Nye Deichmanske hvedbiblitek i 2011 g startet arbeidet med frprsjekt fr både museet g bibliteket. Sm følge av bystyrets planvedtak 15.desember, ble arbeidet med frprsjektet fr museet stanset. Deichmanske biblitek g studentbliger er regulert inn på nrdsiden av Operaen. Infrastruktur (Bjørvika Infrastruktur AS) Bjørvika Infrastruktur AS har et samlet ansvar fr bygging g krdinering av teknisk infrastruktur. Dette mfatter hvedanlegg fr vann g avløp, ffentlige veier, brer, gangg sykkelveier, parker, allmenninger g kaifrnter samt anlegg fr fjernvarme/fjernkjøling, høyspentanlegg g IKT. Hafslund Varme AS er byggherre fr g skal levere fjernvarme g fjernkjøleanleggene i Bjørvika. Bjørvika Infrastruktur AS frestår prsjekt- g byggeledelse fr fremføring av ledningsnettet på vegne av Hafslund Varme AS. Hafslund Nett AS skal bygge ut høyspentnettet i Bjørvika. Bjørvika Infrastruktur AS bygger føringsveiene på vegne av Hafslund Nett AS. B Bjørvika Infrastruktur AS bygger gså føringsveiene fr IKT kabelnett. Bjørvika IKT AS er byggherre.
Side 14 av 69 Stasjnsinngang øst Akerselvallmenningen Operaallmenningen Teknisk kulvert Trelastgata Bispekilen Stasjnsallmenningen Kngsbakken Prsjekter kntrahert g under utførelse i 2011: Gangbren ver sprmrådet på Osl S (Akrbaten) ble ferdigstilt g åpnet i april 2011, samtidig med åpningen av nrdre del av Stasjnsallmenningen (B22). Arbeidet med innredning av østre del av teknisk kulvert i Trelastgata ble ferdigstilt høsten 2011, med unntak av 15 meter sm gjenstår helt i øst i påvente av kjelllerutbygging fr nærliggende bygg. Arbeidet med midlertidig frlengelse av Trelastgata østver ble ferdigstilt høsten 2011. Arbeidet med haveneprmenade på vestsiden av Sørengutstikkeren ble ferdigstilt høsten 2011 til innflyttingen i første byggetrinn på Sørengutstikkeren. Peling fr havneprmenade øst startet pp i mars 2011 g ble avsluttet høsten 2011. Havneskur 58 på østbredden av Akerselva ble revet i 2011 fr å gi plass til ny br ver Akerselva, riggareal g midlertidige veier. Prsjekter rammesøkt i periden: Havneprmenaden på Langkaia (A24, A25) g tekniske anlegg i Nylandsveien mellm Drnning Eufemiasgate g Operagata ble rammesøkt høsten 2011. Br ver Akerselva i Operagata ble rammesøkt våren 2011, Wismargata g park på sydspissen av Sørengutstikkeren (D22) ble rammesøkt høsten 2011. Havneprmenade Vest
Side 15 av 69 Pågående planarbeid pr 31.12.2011: Detaljreguleringsplan fr Operaallmenningen, Bispekilen g Akerselvallmenningens nrdre del (nrd fr Drnning Eufemiasgate) ble versend bystyret fr behandling i 2011. Avklaring frelå ikke pr. 31.12.2011. Planinitiativ ble sendt Plan- g bygningsetaten fr Festningsallmenningen, Kngsbakken g Lallmenningen i 2008. Ingen videre planlegging er utført i 2011. Pågående prsjektering pr 31.12.2011: Detaljprsjektering pågår fr park g havneprmenade på sydspissen av Sørengutstikkeren (D22), Langkaia, Wismargata nrd fr Drnning Eufemiasgate, br eller fylling i Operagata ved Opera-allmenningen (E2), br ver Akerselva i Operagata g teknisk infrastruktur i Nylandsveien fra Drnning Eufemiasgate til sydsiden av Operagata.
Side 16 av 69 Miljøppfølgingsprgrammer fr pågående prsjekter Alle utbyggere i Bjørvika utarbeider miljøppfølgingsprgrammer (MOP) fr sine utbyggingsprsjekter. Prgrammene er sentrale i miljøstyringen g - rapprteringen fra utbyggingen. MOP mfatter rganisering/definering av miljøansvar hs alle invlverte, dkumentasjn på valgte løsninger/miljøtiltak i alle faser av utbyggingen. I praksis håndteres dette ved at ett g samme dkument tilføres ny infrmasjn når prsjektet går ver i en ny fase. Tabellen under gir versikt ver miljøppfølgingsprgrammer (MOP) utarbeidet til nå fr pågående prsjekter. Byggherre/Prsjekt Osl S Utvikling AS/ OperaKvarteret Miljøppfølgingsprgrammer (MOP) MOP ved bebyggelsesplan av 18.04.2006 Osl S Utvikling AS/ Delitte Huset (tidl. benevnt Snøhettabygget) MOP ved Igangsettelsessøknad av 14.10.2011 Osl S Utvikling AS/ Bygg B11b VISMA MOP ved midlertidig brukstillatelse av 04.06.10 Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012
Side 17 av 69 Osl S Utvikling AS/ DnB Nr Bygg A MOP ved Igangsettelsessøknad av 15.03.2012 Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012 Osl S Utvikling AS/ DnB Nr Bygg B MOP ved Igangsettelsessøknad av 15.03.2012 Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012 Osl S Utvikling AS/ DnB Nr Bygg C MOP ved Igangsettelsessøknad av 15.03.2012 Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012 B11d Bligbygget (MAD) MOP ved Igangsettelsessøknad av 15.03.2012 Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012
Side 18 av 69 B13a-e Bligbygget MOP felt a-b ved Rammesøknad av 30.05.2011 MOP felt c-e ved Rammesøknad av 30.05.2011 B13f Næringsbygget MOP ved Rammesøknad av 17.06.2011 Osl S Utvikling AS/ B12b Ubebygd tmtestripe mellm bygg A g B Nytt hvedkntr DnB NOR MOP ved rammetillatelse av 06.08.2010 Osl S Utvikling AS/ B10b Ubebygd tmtestripe mellm PWC g KLP MOP ved Igangsettelsessøknad av 14.03.2012. Revidert ved Årsrapprt Miljø Bjørvika pr. januar 2012 Osl S Utvikling AS/ B11c Ubebygd tmtestripe mellm Visma bygget i vest g bligbygget MAD i øst MOP ikke utarbeidet ved rammesøknad av 14.08.2009 Osl S Utvikling AS/ B11e Ubebygd tmtestripe mellm bligbygget MAD i vest g bygg C i øst - Nytt hvedkntr DnB NOR MOP ikke utarbeidet ved rammesøknad av 14.08.2009
Side 19 av 69 Bjørvika Infrastruktur AS/ Stasjnsallmenningen MOP ved bebyggelsesplan av 07.07.2006 MOP ved rammesøknad av 14.08.2009 MOP ved tilbudsfrespørsel av 05.02.2010 Entreprenørens MOP fr utførelse av 01.03.2011 Bjørvika Infrastruktur AS/ Akrbaten gangbr ver sprmrådet MOP ved rammesøknad av 06.12.2007 MOP ved tilbudsfrespørsel av 19.08.2008 Entreprenørens MOP fr utførelse av 12.02.2009 (tidligere kalt Stasjnsinngang Øst) Bjørvika Infrastruktur AS/ Bispekilen MOP ved bebyggelsesplan av 04.02.2009 Bjørvika Infrastruktur AS/ Akerselvallmenningen MOP ved bebyggelsesplan av 11.05.2009 MOP ved detaljreguleringsplan nrdre del (nrd fr Operagata) av 04.03.2010 Bjørvika Infrastruktur AS/ Operaallmenningen MOP ved detaljreguleringsplan av 09.11.2009 Bjørvika Infrastruktur AS/ Langkaia MOP ved rammesøknad av 28.10.2011. MOP ved tilbudsfrespørsel av 03.11.2011
Side 20 av 69 Bjørvika Infrastruktur AS/ Teknisk infrastruktur Nylandsveien mellm Dr. Eufemiasgt. Og Operagt. MOP ved rammesøknad av 28.10.2011. MOP ved tilbudsfrespørsel vel 03.11.2011 Bjørvika Infrastruktur AS/ Sørengutstikkeren Havneprmenade MOP ved rammesøknad av 26.03.2010 MOP ved tilbudsfrespørsel av 16.04.2010 Entreprenørens MOP fr utførelse av 11.05.2011 Park på sydspissen av Sørengutstikkeren (D22) MOP ved rammesøknad av 04.11.2011 Wismargata MOP ved rammesøknad av 16.06.2011. MOP ved tilbudsfrespørsel g entreprenørens MOP var ikke ferdigstilt 31.12.2011 Bjørvika Infrastruktur AS/Havneprmenade øst (pelearbeider) MOP ved rammesøknad (pelearbeider) av 13.10.2010 Entreprenørens MOP fr utførelse av 11.05.2011 Bru ver Akerselva i Operagata MOP ved rammesøknad av 22.09.2010. Riving av havneskur 58 MOP ved tilbudsfrespørsel av 13.09.2010 Entreprenørens MOP fr utførelse ikke utarbeidet. Kun rivearbeider. Beskrivelse følger av miljøsaneringsbeskrivelse g entreprenørens avfallsplan.
Side 21 av 69 Innredning av teknisk kulvert i Trelastgata østre del MOP ved tilbudsfrespørsel av 16.09.2010 Entreprenørens MOP av 24.05.2011 Sørenga Utvikling KS/ Sørengutstikkeren MOP ved bebyggelsesplan av 20.01.2009 Sørenga Utvikling KS/ Felles parkeringsanlegg MOP ved rammesøknad av 12.06.2009. MOP ved IG identisk med denne. Sørenga Utvikling KS/ Overrdnet infrastruktur MOP ved rammesøknad av 25.01.2010. MOP ved IG identisk med denne. Sørenga Utvikling KS/ Kvartal D1B-2 MOP ved rammesøknad av 07.07.2009 MOP ved supplert søknad m rammetillatelse av 31.08.2009. MOP ved IG identisk med denne. Sørenga Utvikling KS/ Kvartal D1b-1 MOP ved rammesøknad av 09.06.2010. MOP v IG identisk med denne.
Side 22 av 69 Sørenga Utvikling KS/ Kvartal D1b-6 MOP ved rammesøknad av 09.06.2010. MOP ved IG identisk med denne. Sørenga Utvikling KS/ Kvartal D1b-5 MOP ved rammesøknad av 27.06.2011 Kulturbyggene i Bjørvika/ Nytt Munch-museum MOP ved arkitektknkurranse fr skisseprsjekt av 03.10.2008 MOP ved detaljreguleringsplan av 03.11.2010 Kulturbyggene i Bjørvika/ Nye Deichmanske biblitek MOP ved arkitektknkurranse fr skisseprsjekt av 03.10.2008 MOP ved detaljreguleringsplan av 03.11.2010 HAV Eiendm AS/ Kmmersielle arealer i Munch Deichman-mrådet MOP ved arkitektknkurranse fr skisseprsjekt av 03.10.2008 MOP ved detaljreguleringsplan av 04.11.2010 HAV Eiendm AS/Skipsstøtknstruksjn fr å avverke ødeleggelse av bygninger ved skipspåstøt på Sørengutstikkeren MOP ved rammesøknad av 2010.09.03 Entreprenørens MOP fr gjennmføring av 01.07.2011
Side 23 av 69 Miljødkumenter Dette er de mest sentrale miljødkumentene sm er utarbeidet fr Bjørvika pr 31.12.2011. Miljødkumenter kan lastes ned her: www.bjrvikautvikling.n. Overrdnet miljøppfølgingsprgram (OMOP). Prgrammet fastsetter mål innenfr 12 miljøtema. Revisjn av OMOP pågikk ved årsskiftet med planlagt ferdigstillelse mars 2012. Revisjnen tar utgangspunkt i rapprten «Nye felles miljømål fr Bjørvika» vedtatt 07.09.2011. Hefte med krav til miljøppfølging i Bjørvika. Her presenteres hvilke krav til miljøstyring sm gjelder fr utbyggerne i Bjørvika, sm fr eksempel innhldet i MOPer g kblingen til kntrakter. Miljøppfølgingsprgrammer fr hvert enkelt bygg/anlegg (MOP). MOP utarbeides ved hhv bebyggelsesplan, rammesøknad, søknad m igangsettelse g ved vertagelse. Utarbeidelse/revisjn av MOP ved igangsettelse tilpasses fr den enkelte utbygger sin entreprisefrm g prsjekt. HAV Eiendm AS har gså laget MOP fr arkitektknkurranser. Veileder fr beregning av stasjnær energibruk sett i frhld til mål i OMOP m tilført energi (2009). Erstattet av ny regnemåte januar 2011 sm følge av endrede frutsetninger, vist på side 25. Årlig felles miljørapprt fra utbyggerne i Bjørvika. Rapprten angir miljøresultater fr pågående prsjekter pr angitt dat, sett i frhld til målene i verrdnet miljøppfølgingsprgram.
Side 24 av 69 Nye miljømål fr Bjørvika vedtatt i 2011 Nye miljømål fr nye prsjekter Utbyggerne hevet høsten 2011 miljøambisjnene fr nye prsjekter i Bjørvika. Dette fr å sikre at Bjørvika frtsatt kan være et fregangsmråde fr miljø g bærekraftig utvikling. Det er utviklet nye g mer ambisiøse mål fr temaene energi, klimagassutslipp, knutepunktsutvikling g materialer med tilhørende anbefalinger m tiltak. Sm eksempel skal bygg sm rammesøkes i 2013 ha lavenergistandard. Fra 2014 er målet passivhus. Det skal gså utarbeides klimagassregnskap fr alle bygg. De nye miljømålene er nedfelt i rapprten «Nye felles miljømål fr Bjørvika». Målene ble vedtatt av styringsgruppe bestående av Sørenga Utvikling, Osl S Utvikling, Kulturbyggene i Bjørvika, Hav Eiendm g Bjørvika Infrastruktur g senere av Bjørvika Infrastrukturs styre den 07.09.2011. Miljøambisjnene fr Bjørvikautbyggingen er samlet i verrdnet miljøppfølgingsprgram fr Bjørvika av 27.08.2003. Prgrammet var ved årsskiftet 2011/2012 under revisjn, fr å implementere de nylig vedtatte miljømålene. Hvr mye kster det å bygge et passivhus? Og hva innebærer det teknisk sett? Er du nysgjerrig på dette kan du laste ned rapprten fra arbeidsgruppen sm utviklet de nye miljømålene på www.bjrvikautvikling.n. Her finnes gså versikt ver hva målene innebærer øknmisk, teknisk g miljømessig. Freliggende miljørapprt frhlder seg til målene i verrdnet miljøppfølgingsprgram fra 2003. Fra g med neste års rapprt vil miljørapprteringen gså skje i frhld til de nye miljømålene.
Side 25 av 69 Energi Mål i verrdnet miljøppfølgingsprgram Det skal være best mulig balanse i frhldet mellm energifrbruk g lkal energitilgang der energibesparelse ved materialgjenvinning av avfall g frbrenning av restavfall inngår. 1. Klimagassutslipp fra stasjnære kilder skal være null når en ser brt fra utslipp sm skjer i tilknytning til energiprduksjn utenfr Bjørvikamrådet. 2. Det ttale behvet fr tilført energi til den enkelte bygning fra energikilder utenfr planmrådet skal være høyst 90 kwh/m2 fr bligarealer g 110 kwh/m2 fr næringsarealer. Tilsvarende ambisjnsnivå i nøysmhet i energitilgang skal gjelde fr øvrige bruksarealer. Bjørvika Infrastruktur har utarbeidet i 2009 veileder sm tydeliggjør hvrdan tilført energi fra energikilder utenfr planmrådet skal regnes ut, jf. mål nr. 2 venfr. Energitilførsler fra den nye fjernvarme-/fjernkjølesentralen i Bjørvika er ikke å regne sm tilført energi til planmrådet, men bi-ljen sm benyttes sm supplerende energikilde i energisentralen er tilført utenfra. Det samme er all elektrisitet tilført via nettet. Sm følge av endrede frutsetninger fr varme- g kjøleprduksjnen ble beregningsfrutsetningene fr «tilført energi», jf. mål nr. 2, endret i januar 2011. Ny beregningsmetde fr «tilført energi fra energikilder utenfr planmrådet» innebærer at følgende pster medregnes i «tilført energi» til det enkelte bygg: Byggets elspesifikke behv Elektrisitet til drift av varemepumpe til vameenergi (83% av behv, virkn. grad 3,62) Elektrisitet til drift av varmepumpe til kjøleenergi (100 % behv, virkn. grad 5,4) Ikke frnybar andel av fjernvarme (17% av behv, 10 % ikke frnybar andel i fjernvarme, andel ppgitt av Hafslund Varme) Utbyggernes supplerende mål OperaKvarteret Næringsbygget B13f har passivhusnivå sm mål Nytt Munch-museum g Nye Deichmanske biblitek g nærliggende kmmersielle arealer har passivhusnivå sm mål. Mål fr øvrige bruksarealer, jf. mål nr. 2 i OMOP nevnt venfr: - 110 kwh/m2 fr kntrbygg - 115 kwh/m2 fr barnehager - 160 kwh/m2 fr frretningsbygg Tallene angir tilført energi til den enkelte bygning fra energikilder utenfr planmrådet.
Side 26 av 69 Målppnåelse OperaKvarteret Beregningene viser at målene i OMOP nås fr alle byggene i Operakvarteret g fr første de fire første byggetrinnene på Sørengutstikkeren. Beregnet energifrbruk OperaKvarteret BOLIGFORMÅL Prsjekt Levert energibruk Nett energibruk Miljømål 90 Bligkmplekset 80 * 114,7 B11d MAD DnB Bygg B blig 85* 119 B13 bligdel felt A 52 ** 95 B13 bligdel felt B 50 ** 90 B13 bligdel felt D 51 ** 91 FORRETNING Prsjekt Miljømål idrett/frretning Levert energibruk 140/160 Nett energibruk B11 D MAD 111,5 * 177,2 treningssenter B11D frretningsdel 150 * 218,5 B13 A frretningsdel 140 ** 202 B13 B frretningsdel 155 ** 204 B13 D frretningsdel 161 ** 226 BARNEHAGE Prsjekt Miljømål 115 Levert energibruk B13 barnehage 67 ** 120 KONTOR Prsjekt Miljømål 110 Levert energibruk Nett energibruk Nett energibruk Delitte bygget 107 * 148 Bygg B11 110 * 153 DnB Bygg A 109 * 159 DnB Bygg B 93 * 125 DnB Bygg C 105 * 153 B13 F næringsbygg 54,9 ** 82,3 *** Alle tall kwh/m 2 år. Nett energibruk er beregnet ihht. NS 3031. Alle beregnede verdier fr B13 bygg er freløpige g i bevegelse, da byggene er på prsjekteringsstadiet. * Levert energibruk er beregnet ihht. Veileder fr beregning av stasjnær energibruk, Bjørvika Infrastruktur, 23.04.09. ** Basert på reviderte systemvirkningsgrader, Bjørvika Infrastruktur, jan. 2011. ***Krav til ppvarming, kjøling, samt internlaster g minstekrav til luftmengder i ventilasjnssystem i henhld til Sintef Prsjektrapprt 42. Dette gir ne lavere beregnede verdi fr nett energifrbruk, sammenlignet med beregning i hht NS3031. **** Mindre verskridelse av TEK10 g mål i OMOP fr B13 D frretningsdel. Vil bli vurdert avbøtende tiltak under prsjektering.
Side 27 av 69 Sørengutstikkeren Alle bygg på Sørengutstikkeren når fastsatte energimål. Beregnet energifrbruk Sørengutstikkeren BOLIGFORMÅL * Kvartal Levert energibruk Nett energibruk Miljømål 90 120 Byggetrinn 1 (D1b-2) 82,4 119,9 Byggetrinn 2 (D1b-1) 84,3 124,0*** Byggetrinn 3 (D1b-6) 82,4 120,0 Byggetrinn 4 (D1b-5) 66,8 ** 112,0 FORRETNING * Kvartal Levert energibruk Miljømål 160 235 Nett energibruk Byggetrinn 1 (D1b-2) 150,9 233,6 Byggetrinn 2 (D1b-1) 135,6 199,9 Byggetrinn 3 (D1b-6) 154,3 229,1 Byggetrinn 4 (D1b-5) 120,6 ** 210,9 BARNEHAGE * Kvartal Levert energibruk Miljømål 115 150 Nett energibruk Byggetrinn 3 (D1b-6) 88,5 148,7 Byggetrinn 4 (D1b-5) 71,6 ** 144,6 * Levert energibruk er beregnet ihht. Veileder fr beregning av stasjnær energibruk, Bjørvika Infrastruktur, 23.04.09. Nett energibruk er beregnet ihht. NS 3031 g TEK 07. Alle tall kwh/m 2 år. ** Basert på reviderte systemvirkningsgrader, Bjørvika Infrastruktur, jan. 2011 *** Energirammen iht. TEK 07 verstiges, men prsjektet tilfredsstiller tiltaksmdellen g OMOP krav. Tiltak OperaKvarteret Alle byggene tilknyttes fjernvarme fr ppvarming, tappevann g markvarme i frtau. Næringsbygg med kjølebehv kbles til lkalt fjernkjølenett. Før dette er på plass kjøles byggene med fjernkjøleanlegg basert på vann fra Akerselva. Byggene har behvsstyrt ventilasjn VAV. Det installeres målere fr elektrisitetsfrbruk. Frbruk av varme- g kjøleenergi fremgår av leveranser. Passive tiltak i DnB prsjektet (3 bygg) sm gjør bygningen mer energieffektiv: Høye krav til tetthet av bygget, gd varmegjenvinning på ventilasjn g lavt energibruk til vifter. Veldig lav U-verdi på vinduer, 3-lags glass. En dbbel glassfasade i meglerhallen fr å ivareta termisk inneklima. Mye arbeid med ptimering av fasader mht. å ivareta termisk kmfrt, på trss av utstrakt bruk av glass. Energibesparende DnB prsjektet (3 bygg) : Energiptimering, lav vifteeffekt, høy varmegjenvinning g str grad av behvsstyring av ventilasjn, bevegelsesdetektrer fr lys i kntrer samt natt- g helgesenkning av innetemperatur Det utføres trykktesting g termftgrafiering av alle bygg under utbygging. Trykktesting skjer i utvalgte etasjer. Termftgraferingen dekker hele bygget. Næringsbygget B13f ble innmeldt i FutureBuilt i 2011, hvr energimålet er passivhusnivå. Bygget er på frprsjektstadiet. Bygget er prsjektert svært energieffektivt g er nær ved å nå dette målet, men har pr 31.12.2011 mindre verskridelser på varmebehv (beregnet varmebehv = 18,7 kwh/m2, passivhuskrav = 15 kwh/m2). Bygget er relativt smalt med relativt str andel yttervegger sett i frhld til gulvflate. Dette er hvedårsaken til at det er
Side 28 av 69 utfrdrende å nå passivhusnivå på ppvarming, selv med prsjektert islasjnstykkelse på 350 mm g U-verdi vinduer på 0,7 W/m2K. Det er fretatt simuleringer av økt islasjnstykkelse ut ver 350 mm, dette har vist minimale utslag på beregnet varmebehv. Munch Deichman-mrådet Energimålet er passivhusnivå fr både kulturbyggene g de kmmersielle arealene i arkitektknkurransene i 2008. Dette ble videreført i skisseprsjektene fr Nytt Munchmuseum g Nye Deichmanske hvedbiblitek i 2011. Nye Deichmanske hvedbiblitek er gjennm frprsjektet prsjektert fr å tilfredsstille passivhusnivå etter Sintef prsjektrapprt 42. Sm følge av Bystyrets planvedtak 15. desember ble videre prsjektering fr Nytt Munch-museum stanset. KIB utarbeidet i 2011 passivhusrapprt fr Nytt Munch-museum g Nytt Deichmanske hvedbiblitek. Rapprten beskriver hvilke tilpasninger sm er nødvendig fr å nå målet m passivhus. Energitiltak sm er innarbeidet i frprsjektet fr Nye Deichmanske hvedbiblitek er: Kmpakt bygningsutfrming Energieffektiv ventilasjn Ingen hrisntale kanaler 2. 5. etasje Ventilasjn føres mellm dekker g installasjnsgulv Lyssjakter utnyttes til avtrekk Bruk av termisk masse fr å dempe temperatursvingninger g redusere varme- g kjølebehv Ventilasjnsluften føres langs betng i dekkene Ekspnert betng i tak Egenutviklet fasadeløsning med svært gde egenskaper med hensyn til energieffektivitet Energieffektive IKT-løsninger Sørengutstikkeren Krav til energifrbruk er under prsjekteringen av samtlige kvartaler i hvedsak ivaretatt gjennm bygningsrelaterte tiltak (islasjnstykkelser, reduksjn av kuldebrer, begrensede glassarealer) g uten krevende tekniske systemløsninger. Islasjnstykkelsen er 25 cm i yttervegg. Det betyr at det alltid vil være minst 10 cm islasjn utenpå eventuelle stålsøyler g bærebjelker. Glassarealer er kntrllert gjennm energiberegninger g krrigert/ justert før rammesøknad. Glassarealer er samtidig tilstrebet maksimert fr å øke dagslysinnslipp g sltilskudd (bligfrmål). Energiberegningene ved rammesøknad tar utgangspunkt i nøkterne tall fr varmegjenvinning i ventilasjnsanlegg (73%), fr å sikre målppnåelse uavhengig av den tekniske løsningen sm velges av ttalentreprenør. Etter rammesøknad er det jbbet med ttalentreprenør fr å sikre en mest mulig energieffektiv ttalløsning. Det er blant annet fretatt kntrll av kuldebrer g prsjekterte løsninger sett i frhld til energiberegningene under detaljprsjekteringen. Byggetrinn 1 g 2 benytter nå varmegjenvinnere med årsmidlere virkningsgrad på ca. 80%. Dette er ikke medtatt i energiberegningene. Entreprenør plikter å gjennmføre trykktester av utvalgte leiligheter (stikkprøver) fr å dkumentere at krav til tetthet er ivaretatt i utførelsen. Dette er utført g lekkasjetall sm er lagt til grunn i energiberegninger er tilfredsstilt. Det er gså utført termftgrafering av tilfeldig utvalgte leiligheter fr byggetrinn 1 (D1b-2) fr å avdekke kuldebrer g brist i tetthet.
Side 29 av 69 Byggherren har avhldt kurs fr utførende ved ppstart av tømrerarbeider, fr å sikre at utførelsen blir i henhld til prsjekterte løsninger. Byggherren følger pp med jevnlig kntrll av utførelsen på byggeplass, med særlig fkus på kuldebrer g tetthet. Eksempel på resultat av termftgrafering av sverm på Sørengutstikkeren.
Side 30 av 69 Fjernvarme g fjernkjøling basert på varmepumper Det ble i frbindelse med reguleringsarbeidet i 2003 utarbeidet et felles energiknsept fr Bjørvika sm helhet. Energiknseptet frutsetter etablering av felles energisentral sm skal frsyne Bjørvika med fjernvarme g fjernkjøling, basert på sjøvann. Knseptet frutsetter prduksjn tilstrekkelig til å dekke det meste av varmebehvet g hele kjøleenergibehvet i Bjørvika. Knseptet er nedfelt i Hvedplan fr teknisk infrastruktur fra 2004 g i avtale mellm Hafslund Varme g Bjørvika Infrastruktur. Ikrafttredelse av avtalen med Hafslund Varme betinger at partene kmmer til enighet m en avtale m levering av fjernvarme g fjernkjøling til Bjørvika. Det har til nå ikke vært mulig fr partene å kmme til slik enighetet. Hafslund Varme har i periden fra 2004 vurdert flere tmter fr felles energisentral: Sjursøya, Ormsund, Kngshavn g felt A10 utenfr Operaen. Tekniske g øknmiske frhld har ført til at Hafslund Varme har skrinlagt alle disse tmtene. Hafslund Varme utredet ved årsskiftet en løsning med felles energisentral fr Bjørvika sm baseres på prduksjn av varme- g kjøleenergi fra byens avløpsvann ved Bekkelaget renseanlegg. Løsningen er initiert av Osl kmmune ved Vann- g avløpsetaten, da avløpstunnelen Midgardsrmen vil benyttes sm føringsvei.
Side 31 av 69 Transprt Mål i verrdnet miljøppfølgingsprgram Gående g syklende: 1. Størst mulig andel av den ttale transprten til, fra g innen bydelen skal fregå til fts g med sykkel. Kllektivtrafikk: 2. Minst 80 prsent av alle mtriserte reiser ver døgnet til, fra g innen bydelen, skal fregå med kllektive transprtmidler. Biltrafikk: 3. Biltrafikken skal utgjøre mindre enn 10 prsent av alle reisene til, fra g innen bydelen. 4. Utbyggingen må sikre en veikapasitet sm ikke medfører trafikkverføringer g økt miljøbelastning i bydelens tilstøtende mråder, eller til nærmråder hvr trafikken av miljøhensyn allerede er bygd ned. 5. På lang sikt bør en tilstrebe en vesentlig reduksjn i gjennmgangstrafikken. Målppnåelse Målet m 80% kllektivandel av mtriserte reiser er ambisiøst men innenfr rekkevidde. Bjørvika tilrettelegges fr ftgjengerbasert byliv. Ferdig utbygd vil Bjørvika få ver 2 mill. besøkende pr. år. Like mange mennesker g arbeidsplasser sm i en mellmstr nrsk by. Etablert bygningsmasse har lav parkeringsdekning i tråd med gjeldende krav i reguleringsbestemmelsene. Utbyggerne planlegger tilbud g aktiviteter på gateplan g fysisk infrastruktur særlig gdt tilrettelagt fr gående, syklende g kllektivreisende. Alt dette er frutsetninger fr å ppnå så høy kllektivandel. Målet fr kllektivtrafikken betyr samtidig betydelig satsing på byens g reginens kllektivtilbud, gså utver selve planmrådet. Dette er kllektivselskapenes ansvar. Kllektivtrafikksystemet må dimensjneres fr å kunne ta 100.000 flere trafikanter pr døgn enn i dag til g fra de nye utbyggingsmrådene. Å betjene Bjørvika kllektivt handler ikke bare m å frakte flk lkalt til g fra Jernbanetrget. Flk skal reise fra alle steder til alle steder, g Bjørvika skal knyttes sammen med hele byens kllektivnett. Tiltak Byliv OperaKvarteret tilrettelegges fr etablering av en rekke tilbud g aktiviteter på gateplan; bevertning, frretning, kulturfrmål g treningssenter, samt spennende tmtestriper av ulik karakter med innbydende pphldsrm tilpasset alle brukergrupper. Til nå er det inngått leiekntrakter på gateplan sm mhandler frretning, bevertning g kultur. Kunsthall Osl g Serran s skinkebutikk g bar er åpnet.
Side 32 av 69 Nyåpnet serveringssted i OperaKvarteret; Serran s. HAV Eiendm AS arbeider sm del av skisseprsjektet med å utvikle førsteetasjene i de kmmersielle bykvartalene i Munch Deichman-mrådet sm vender mt de ffentlige rmmene slik at de fremstår sm inviterende fr allmennheten g ikke privatiserte. Sørenga Utvikling KS planlegger restauranter g kafeer i 1. etasje ut mt havneprmenaden. Det planlegges gså en egen publikumsattraksjn på ytterste delfelt sm sammen med sjøbadet, vil skape et levende bymiljø. Gående Etablering av allmenninger, brede frtau i gatene g ny gangbr ver Osl S, Akrbaten, legger til rette fr at en str andel av transprten kan fregå til fts. Gangbren ver sprmrådet, Akrbaten, ble åpnet av rdføreren 9. april 2011.
Side 33 av 69 I Operagata g Rstckgata skilles ftgjengere g syklister med egne felt fr begge grupper. Dette er gjennmgående fulgt pp i reguleringsplanen, g følges videre pp i detaljløsningene. På Sørengutstikkeren er det planlagt gjennmgående frtau på begge sider av veien g avdempet markering av kryssende gangveier. All ffentlig innkjøring til parkeringskjeller er planlagt via de første kvartalene. Dette minimerer kjøring på verflaten på Sørengutstikkeren. I OperaKvarteret g på Sørengutstikkeren er det planlagt et finmasket nettverk av ftgjengerfrbindelser sm supplement til frtauer, plasser g prmenader. Slike frbindelser ligger implisitt i knseptet fr OperaKvarteret, der det gså blir bygget en langsgående tverrfrbindelse gjennm kvarteret. På Sørengutstikkeren er det planlagt tverrslag mellm ffentlig adkmstvei g havneprmenaden slik at det er gd frbindelse mellm ffentlig parkering g havneprmenade. På vest- g østsiden av Akerselvallmenningen er det planlagt sammenhengende ftgjengerrute med gd frbindelse til Osl S. Gående g bevegelseshemmede får ftgjengerarealer utfrmet uten barrierer. Siden terrenget i Bjørvika er relativt flatt, er det til nå særlig utfrming av Stasjnsallmenningen sm har vært utfrdrende. Her er dette løst ved glidende verganger mellm ulike terrengnivåer uten bruk av trapper. Syklister kan gså bruke frbindelsene, selv m de primært er tilrettelagt fr ftgjengere. Sørenga Utvikling etablerte i 2011 midlertidig gangbr fra Sørenga ver Bispevika til Operaen. Dette fr å sikre gd fremkmmelighet fr bebere g øvrige brukere av mrådet i anleggsfasen. Frgrunnen: Det er etablert midlertidig gangbr ver til Sørengutstikkeren fra øya utenfr Operaen. Bakgrunnen: OperaKvarteret.
Side 34 av 69 Syklende Det etableres attraktive, sammenhengende g effektive sykkelruter gjennm hvedgatene i bydelen; Operagata Rstckgata g Drnning Eufemiasgate. Det sammenhengende sykkelnettet gir tredbbel sykkelbetjening langsmed fjrden: Drnning Eufemiasgate (transprtsyklister), Operagata (transprtsyklister) g Fjrdprmenaden (rekreasjnssyklister). Sykkelfeltenes bredde i gatesnittet er økt i frhld til reguleringsplanen (1,75 m). Det etableres sykkelparkeringsplasser med tilstrekkelig kapasitet ved bliger, næringsbygg g publikumsattraksjner. Reguleringsbestemmelsene er utfrmet fr å sikre dette. Det er fr eksempel krav m syv P-plasser fr sykkel pr 1000 m 2 i kntrbygg. Fr byggemråder må det etableres sykkelparkering på egen grunn. I OperaKvarteret er det etablert sykkelparkering i kjeller fr bliger g kntrer. Utendørs sykkelparkering mellm PwC-bygget g KLP-bygget fr besøkende til OperaKvarteret. Til venstre: Innendørs sykkelparkering i kjelleren i OperaKvarteret. I midten: Egne sykkelramper ned til innendørs sykkelparkering i OperaKvarteret. Til høyre: Utendørs sykkelparkering utenfr PwC-bygget i OperaKvarteret.
Side 35 av 69 På Sørengutstikkeren er det i alle kvartaler prsjektert sykkelparkering på de mest attraktive plassene innunder hvert kvartal med enkel tilkmst til trappekjerner mm. SYKKELPARKERING Kvartal Krav iht. bebygg.plan (minimumsnrm) Antall plasser pr. 100 m 2 bareal 1,00 + (1,00) = 2,00 * Byggetrinn 1 (D1b-2) 1,69 + (0,54) = 2,23 * Byggetrinn 2 (D1b-1) 1,65 + (0,51) = 2,16 * Byggetrinn 3 (D1b-6) 2,38 + (0,27) = 2,65 * Byggetrinn 4 (D1b-5) 1,27 + (1,18) = 2,45 * * tall uten parentes representerer sykkelplasser i sikre, låsbare sykkelrm. Tall i parantes er sykkelplasser ute. Det innpasses plass til bysykkelstasjner i allmenningene. Plass fr dette er sikret i Stasjnsallmenningen g Akerselvallmenningen g allerede etablert i Operaallmenningen. Det etableres sykkelparkeringsanlegg i møbleringsfelt i gater g ved hldeplasser, ffentlige bygg g publikumsattraksjner. Dett tilrettelegges fr trygg sykling i hvedsykkeltraseen gjennm Bjørvika i anleggsperiden. Venstre: Sykkeltraseen er trukket en billengde vekk fra krysset, slik at bilen kan vente her til syklisten har passert. Høyre: Gd merking fr syklistene ved kryssingen av innkjørselen til Operaen. Kllektivtrafikk Reguleringsplanen legger pp til en i all hvedsak gd kllektivframkmmelighet gjennm avsetting av arealer til dette. Reguleringsplanen hlder gså åpent fr mer langsiktige løsninger, sm fr eksempel kmbibane mt Hvedbanen/Kværner g Østfldbanen. Det planlegges fr både buss g trikk. Utbygging av bliger, næringsvirksmhet g øvrige tilbud sm sikrer kundegrunnlag fr kllektivtrafikken. Gde frhld g attraktive tilbud fr ftgjengere på gateplan. Å lkke flk til å gå er en frutsetning fr høye kllektivandeler. Jf. alle tiltakene sm er nevnt venfr.