Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested:, Gauldal skole og kultursenter Dato: 16.01.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den 100112 Bodil B. Alsvik ass. rådmann

Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 1/12 Høring Valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid 2011/3608 PS 2/12 Midtre-Gauldalskolens skolevurderingsdokument - forslag til mal for rapporten og årshjul for arbeidet med kvalitet i skolene Følgende saker blir ettersendt: 2012/101 Høringsuttalelse vedr. bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Kompetanseplan for barnehagene (referatsak til info) Mulige andre saker. Enhetsleder ved Støren ungdomsskole, Thom Arnesen, vil ta med OK-utvalget på omvisning i Gauldal skole- og kultursenter. Han vil også orientere om aktiviteten ved Støren ungdomsskole/gsk.

PS 1/12 Referatsaker

Page 1 of 1 Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring Valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid Utdanningsdirektoratet sender nå valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid på høring. Forslagene til hvordan valgfagene skal innføres omfatter - åtte nye læreplaner i valgfag - ordning for sluttvurdering i valgfag - endringer i fag- og timefordelingen - nye bestemmelser som regulerer valgfag - innspill til nye valgfag fra høsten 2013 Forslagene om forskriftsfesting av tid til elevrådsarbeid omfatter - ny 1-4a i forskrift til opplæringsloven - ny 2A-5a i forskrift til privatskoleloven Høringsfristen er 16. mars 2012. Her kan du laste ned høringsdokumentene og svare på høringen: http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-ute-pa-horing/hoering--innforing-av-valgfag-og-forskriftsfesting-av-tid-tilelevradsrelatert-arbeid/ Med vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet http://www.utdanningsdirektoratet.no www.facebook.com/utdanningsdirektoratet www.twitter.com/udir Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommunene Kommunene Videregående skoler Grunnskoler Departementene Universiteter og høgskoler Egen liste med høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet: bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2011\12\19\92557.html 12/19/2011

Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2012/101-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 2/12 16.01.2012 Saksbehandler: Bodil B. Alsvik Midtre-Gauldalskolens skolevurderingsdokument - forslag til mal for rapporten og årshjul for arbeidet med kvalitet i skolene Dokumenter i saken: 2 X Skolevurderingsdokument og tilstandsrapport Saksopplysninger Bakgrunn Kommunen som skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir oppfylt. Skoleeier skal også medvirke til å etablere nødvendige system for å kunne vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Dette er nasjonale krav som må innfris. Videre er det naturlig at skoleeier jevnlig vurderer kvalitet og ressursbruk i skolene i kommunen. Med dette som bakgrunn legges nå fram et forslag til en mal for utforming av et slikt skolevurderingsdokument for virksomheten i grunnskolene i Midtre Gauldal. Faktiske opplysninger Opplæringsloven 13-10 forplikter kommunen som skoleeier til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven med tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at gjeldende regelverk for grunnskolen blir fulgt og gjøre kommunen i stand til å foreta intern kontroll og kvalitetssikring av opplæringen.

Kommunens skoleadministrasjon skal altså ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, og skal kunne påpeke regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Forskrift til opplæringsloven 2-2 slår fast at skoleeier skal medvirke til å etablere administrative system og innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen - altså en dokumentasjon av status og resultater med hensyn til innhold og kvalitet. Et slikt skolevurderingsdokument skal danne grunnlag for en årlig rapportering til skoleeier/politisk ledelse. Fram til i dag har en slik systematisk rapportering til politisk ledelse ikke blitt gjennomført. Framlagte forslag til utforming av Midtre-Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved kommunens grunnskoler, og vil kunne danne grunnlag for en årlig systematisk rapportering til politisk ledelse. Dokumentet vil kunne danne grunnlag for dialog mellom politisk og administrativ ledelse, samt internt i den enkelte enhet. Rapporteringen som ligger til grunn for dokumentet/rapporten vil også kunne danne grunnlag for drøfting og vedtak av kommunale målsettinger når det gjelder kvaliteten i grunnskolen i Midtre Gauldal. Forslag til kommunale målsettinger er tatt inn som en del av malen. Utvalgte kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn er hentet fra Kvalitetsstandarden for Midtre Gauldalsskolen som ble vedtatt i 2006 etter et omfattende utviklingsarbeid, samt andre vedtatte mål på området vedtatt bl.a. gjennom Handlingsprogrammet. Det er også utarbeidet forslag til årshjul for kvalitetsvurdering og tilstandsrapportering, vedlagt saken. Årshjulet viser syklusen i arbeidet gjennom året, tidspunkt for politisk rapportering og sammenhengen mellom rapporteringen og arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannens innstilling Mal for årlig skolevurdering og tilstandsrapport for grunnskolene i Midtre Gauldal vedtas. Arbeidet med kvalitetsvurdering og tilstandsrapportering skal følge framlagte årshjul.

Skolevurdering og tilstandsrapport ved grunnskolene i Midtre Gauldal

Innhold Forord... 4 1 Organisering av opplæringen... 5 Side 1.1 Lærertetthet -------------------------------------------------------------------------------------------------- 5 1.2 Antall elever og lærerårsverk------------------------------------------------------------------------------ 5 1.3 Organisering av elevene i grupper/klasser -------------------------------------------------------------- 6 1.4 Fag- og timefordeling--------------------------------------------------------------------------------------- 7 2 Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen... 8 2.1 Ledelse-------------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 2.2 Fysisk miljø -------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 2.3 IKT-satsing--------------------------------------------------------------------------------------------------- 9 3 Tilpasset opplæring: Ordinær opplæring og spesialundervisning... 9 3.1 Spesialundervisning----------------------------------------------------------------------------------------12 3.2 Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. til 4. trinn ----------------------------------------------14 3.3 Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn---------------------------------------------------------------------15 3.4 Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/barnetrinn, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole --------------------------------------------------------------------------16 4 Psykososialt miljø/læringsmiljø... 16 4.1 Uønskede hendelser----------------------------------------------------------------------------------------17 4.2 Læringsmiljø------------------------------------------------------------------------------------------------18 4.3 Mobbing i skolene -----------------------------------------------------------------------------------------21 4.4 Elevfravær---------------------------------------------------------------------------------------------------23 5 Hjem/skolesamarbeid... 23 5.1 Rådsorganene -----------------------------------------------------------------------------------------------24 5.2 Utviklingssamtaler og foreldremøter--------------------------------------------------------------------24 5.3 Møtet mellom foreldre og lærerne-----------------------------------------------------------------------25 6 Skolens personale... 26 6.1 Ansatte -------------------------------------------------------------------------------------------------------26 6.2 Arbeidsmiljø og sykefravær ------------------------------------------------------------------------------27 6.3 Medarbeidersamtaler og medvirkning ------------------------------------------------------------------27 7 Læringsutbytte... 28 7.1 Nasjonale prøver og kartlegginger-----------------------------------------------------------------------28 7.2 Kommunale kartleggingsprøver -------------------------------------------------------------------------31 7.3 Sluttvurdering: Grunnskolepoeng etter 10.trinn-------------------------------------------------------32 7.4 Gjennomføring: Overføring fra grunnskole til videregående skole --------------------------------32 7.5 Nasjonal satsing: for læring -----------------------------------------------------------------32 7.6 Kommunale satsingsområder-----------------------------------------------------------------------------33 8 Skolefritidsordningen (SFO)... 33

Forord Opplæringslovens 13-10 forplikter kommunen som skoleeier til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer også oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre regelverksetterlevelsen i skolene og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, kunne påpeke eventuelle regelbrudd og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Midtre-Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av skolenes status og resultater, og det vil være et grunnlag for rapportering til politisk ledelse. Dokumentet vil også være utgangspunkt for god dialog mellom politisk og administrativ ledelse og innad i enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål og når dem i stadig større grad. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål fra Handlingsprogrammet for grunnskolen. Standarden for skoler i Midtre Gauldal kommune lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring, læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I perioden 2008 til 2011 er særlig tre store områder fra Kvalitetsstandarden vektlagt: Ledelse, fysisk miljø og organisering av opplæringen. I tillegg vektlegger skolene og oppvekstutvalget hvert år kvalitetsområder og handlingsmål fra kjernevirksomheten i den enkelte enhet, slik som opplæring og organisering av opplæring, læringsutbytte og læringsmiljø for elevene. Disse målene finnes i Handlingsprogram med økonomiplan under kapittelet for Rammeområde 2, og skal være uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen, nå som rammefaktorer (skolebygg, datautstyr og oppdaterte ledere) er på plass. Støren 09.01.2011 Bodil Brå Alsvik Ass. rådmann Midtre-Gauldalskolens visjon: Med røtter til å vokse og vinger til å fly

Organisering av opplæringen Lærertetthet Nasjonale krav: Kap.8 i opplæringsloven, merknader nr. 126 til 8-2 Kvalitetsstandarden om lærertetthet: Skolen er organisert på en måte som gjør det mulig å tilpasse opplæringen til den enkeltes forutsetninger og behov. Elever får utfordringer, støtte og hjelp når de trenger det. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Status/tilstand Fra GSI 2010: 1 Midtre Gauldal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Hvordan vurderer rektor lærertettheten for 2010/11? Antall elever og lærerårsverk Nasjonale krav: Som over

Kvalitetsstandarden: Som over Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne som får grunnskoleopplæring. Indikatoren under er totalsum årsverk for undervisningspersonalet. Fra GSI 2010. 1. Midtre Gauldal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Talet på elevar 828 825 826 841 811 777 750 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 69 66 68 70 60 68 70 Hvordan vurderer rektor utviklingen i lærertetthet ved skolen? Midtre Gauldal kommune skoleeier, Grunnskole Organisering av elevene i grupper/klasser Nasjonale krav Opplæringslovens 8-2 Kommunale kvalitetskrav: Hver skole har skriftlige retningslinjer for organiseringen i henhold til kravene i opplæringsloven. Enhver gruppe skal settes sammen i tråd med fastlagte rutiner ift følgende områder: Gruppestørrelse, sosial tilhørighet, faglig nivå, kjønn, etnisitet og enkeltelevens behov for tilpasset opplæring Hvilke skriftlige rutiner har skolene etablert, og hvor er de publisert?

Hvordan sikrer rektor at personalet kjenner lovkravene? Hvordan sikrer rektor informasjon til foresatte og rådsorganer? På hvilken måte blir kravet om gruppetilhørighet for elever med spesialundervisning ivaretatt? Hvordan dokumenteres det at rutinene blir fulgt? Fag- og timefordeling Nasjonale krav Opplæringsloven LK 06 fag og timefordeling Kommunale krav Kvalitetsstandarden: Opplæringen planlegges på grunnlag av elevenes forutsetninger og behov, og etter læreplanens innhold. Midtre Gauldalskolens fag- og timefordeling (som ordinær fag- og timefordeling) Ordinær fag- og timefordeling i grunnskolen i Midtre Gauldal Årstimer som 60 min.enheter Fag 1. 7. årstrinn 8. 10. årstrinn Sum grunnskole 1.-4. 5.-7. Sum RLE 427 157 584 Norsk 931 441 1372 398 1770 Matematikk 560 328 888 313 1201 Naturfag 328 256 584 Engelsk 138 228 366 227 593 Fremmedspråk/språklig 0 227 227 fordypning Samfunnsfag 385 256 641 Kunst og håndverk 477 150 627 Musikk 285 85 370 Mat og helse 114 85 199 Kroppsøving 478 228 706 Elevrådsarbeid 0 71 71 Utdanningsvalg 0 113 113 Fleksibel time 38 0 38 Fysisk aktivitet 0 76 76 0 5234 2566 7800

På hvilken måte holder rektor oversikt over at elevene får den vedtatte fag-og timefordelingen? Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen Ledelse Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-1 Kvalitetsstandarden om ledelse: Lederne er mål og resultatorienterte, bruker økonomiske ressurser på en målrettet og effektiv måte, har evne til å motivere medarbeiderne, har evne til samarbeid og samspill, har evne til endring og nytenkning, delegerer oppgaver og myndighet,. Status og tilstand (Fylles ut av rådmannen) Lederne har deltatt i to ulike skoleringsprogrammer i nær fortid: Regional skolelederskolering med konsulenter fra Pricewaterhouse Coopers og kommunalt lederskoleringsprogram med konsulenter fra KS. (Avsluttet i 2010.) Mellomledere i skole- og barnehage deltar i skolering fra KS i 2011.. Rådmannens vurdering Skjer gjennom ledersamtalen/utviklingssamtalen med rådmannen og den enkelte enhetsleder. Rådmannens tiltak for oppfølging og nye mål Fysisk miljø Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-5 Kvalitetsstandarden om fysisk miljø: Enheten oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet, renholdet er tilfredsstillende, det arbeides systematisk for at bygg og rom tilpasses varierte pedagogiske aktiviteter, elever og ansatte har tilgang på det utstyret som planverket forutsetter, elevene har trygg skolevei, ute- og innearealer er tilpasset alle typer brukere og er innbydende og utfordrende. Kommunale krav: Midtre Gauldal kommune skal ha godkjente skolebygg.

Status og tilstand Midtre Gauldal kommune ferdigstilte i 2010 et nytt og et totalrehabilitert skolebygg: Gauldal skole-og kultursenter og Singsås skole. Tilbygg til og rehabilitering av Soknedal skole ferdigstilles 2011. Budal skole og barnehage påbegynnes i 2011. Rådmannens vurdering Rådmannens tiltak for oppfølging og nye mål IKT-satsing Nasjonale krav: Opplæringslovens 9-3 : Skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene. (LK 06) Kvalitetsstandarden om utstyr: Elever og ansatte har tilgang på det utstyret som læreplanverket forutsetter. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolens handlingsplan for IKT.: Tiltakene i handlingsplan for IKT i skolene gjennomføres. Tiltak fra IKT-planen for Midtre Gauldal som er gjennomført: Skoler Infrastruktur Lærerpcer Budal Singsås Soknedal Støren barneskole Støren ungdomsskole Elevpcer Its`learning Kompetanseutvikling Rektors ttiltak for oppfølging og nye mål Tilpasset opplæring: Ordinær opplæring og spesialundervisning Nasjonale krav:

Opplæringsloven kap. 1.1 og 1.3 om ordinær tilpasset undervisning og tidlig innsats, 5-1 om retten til spesialundervisning, 5-3 om sakkyndig vurdering, 5-4 om saksbehandling, 5-5 om unntak, 5-6 om PPT. Kvalitetsstandarden om tilpasset opplæring og spesialundervisning: Personalet kjenner elevenes forutsetninger og behov. Elevene får utfordringer som er tilpasset deres nivå. Elevene tilbys varierte arbeidsmåter som tar hensyn til at de har ulike læringsstiler. Personalet, elevene og de foresatte evaluerer opplæringen. Skolen har konkrete mål for læringsutbytte. Kommunale krav: Håndbok for spesialundervisning i Midtre Gauldal, årshjul og rutinebeskrivelser som kvalitetssikrer lovens krav. (Revidert håndbok for 2011,) Alle elever i Midtre Gauldal skal få tilpasset undervisning i form av ordinær undervisning (Læreplan 06 og sentrale kompetansemål), og/eller spesialundervisning (innenfor sentrale kompetansemål, med bare individuelle kompetansemål, eller som en kombinasjon avsentrale kompetansemål og individuelle mål.) Indeksene viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, i hvor stor grad får de vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav til arbeidet som blir stilt for dem. Fra Elevundersøkelsen 2010. For 7.trinn:

For 10.trinn: Vurderes opplæringen av enkeltelever i forhold til elevenes faktiske læringsresultater i din skole (Jfr. Prinsipper fra for læring: Planlegge med læringsfokus mer enn aktivitetsfokus.)? Er det satt fokus på elevens læreforutsetninger og personlighet sett i et helhetsperpektiv/systemperspektiv på din skole? (Jfr prinsipper fra Klasseledelse og Lærende organisasjon.) Har skolen egne målkrav ift klasseledelse? Har lærerteamene evaluering av tilpasset opplæring/vurdering for læring som fast post på dagsorden i sine møter?

Spesialundervisning Kommunale mål: Det skal systematisk avholdes møter i Ressursteam (fagpersoner fra Helse/familie og skolene) med fokus på forebyggende tiltak for enkeltelever. Plan for sosial ferdighetslæring utarbeides for barnetrinnet for å systematisere og effektivisere forebygging av atferdsvansker hos elever. Bruk av alternative arenaer skal styrke og tilrettelegge den ordinære opplæringen slik at færrest mulig elever vil trenge spesialundervisning. Gjennom stadig bedre ordinær opplæring skal antallet elever som får behov for spesialundervisning gå ned. Elever med spesialundervisning i skolene i Midtre Gauldal, utvikling 2007-2011

Skoler Trinn Antall elever Elever med Spes.und. 2007-2008 2008-2009 Elever med Spes.und. i % Antall elever Elever med Spes.und. Budal 1.- 7. 66 5 7,58 69 6 8,70 8.-10. 23 4 17,39 21 2 9,52 Singsås 1.- 7. 102 7 6,86 95 9 9,47 8.-10. 43 6 13,95 47 10 21,28 Soknedal 1.- 7. 143 17 11,89 143 21 14,69 Støren 1.- 7. 244 23 9,43 233 27 11,59 8.-10. 185 23 12,43 176 24 13,64 MG 1.- 7. 555 52 9,37 540 63 11,67 8.-10. 251 33 13,15 244 36 14,75 Norge 1.- 7. 424 585 23 832 5,61 426 769 26 261 6,15 8.-10. 188 725 17 264 9,15 189 327 18 264 9,65 Elever med Spes.und. i % Skoler / Trinn Antall elever 2009-2010 2010-2011 Elever med Spes.und. Elever med Spes.und. i % Antall elever Elever med Spes.und. Budal 1.- 7. 63 4 6,35 56 5 8,93 8.-10. 21 2 9,52 Singsås 1.- 7. 82 8 9,76 74 8 10,81 8.-10. 43 5 11,63 Soknedal 1.- 7. 169 21 12,43 146 27 18,49 Støren 1.- 7. 222 29 13,06 225 29 12,89 8.-10. 178 14 7,87 249 31 12,45 MG 1.- 7. 536 62 11,57 501 69 13,77 8.-10. 242 21 8,68 249 31 12,45 Norge 1.- 7. 424 052 29 624 6,99 423 320 8.-10. 191 831 19 846 10,35 192 547 30 612 7,23 21 210 11,02 Elever med Spes.und. i % 2007/2008 2008/2009 2009/2010 2010/2011 2011/2012 Tilrådd Ikke tilrådd Tilrådd Ikke tilrådd Tilrådd Ikke tilrådd Tilrådd Ikke tilrådd Tilrådd Ikke tilrådd

Singsås 12 11 3 13 6 2 3 Budal 7 1 6 2 6 5 6 Soknedal 16 1 20 1 21 24 1 15 1 Støren 21 3 23 5 28 1 29 1 18 3 Ungdoms -skolen 19 21 1 19 26 6 15 2 Hvor mange elever har fått opplæring i alternative arenaer, og i hvor mange skoledager dette skoleåret? For hvor mange elever er det avholdt møter i Ressursteam siste skoleår? Er plan for sosial ferdighetslæring for barnetrinnet utarbeidet, og er den kjent i din skole? Hvor mange elever er meldt til leksehjelp etter ny ordning, og hvor mange har leksehjelp gjennom barnevern? Hvor mange timer brukes assistent alene i spesialundervisningen? Hvor mange samarbeidstimer pr. uke er øremerket (eller timeplanlagt) for lærer/assistentsamarbeid på din skole, og for hvor mange elever med spesialundervisning er det etablert slikt samarbeid? Tidlig innsats: Styrking av opplæringen i 1. til 4. trinn Nasjonale krav: Opplæringsloven 1-3, andre ledd. Stortingsmelding 16/2006/07: --og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kommunale mål: Opplæringen i de første skoleårene skal styrke ordinær opplæring tidlig, og forebygge behov for spesialundervisning senere i skoleløpet. Hvordan har din skole disponert/prioritert ekstra timetall for 1.-4.trinn? Obligatoriske kartleggingsprøver basisferdighet, 1., 2. og 3. trinn, gjennomsnittlig skåre. Skoleåret 2010/11 Skole Lese/skrive Regne Lese/skrive Regne Lese/skrive Regne 1.trinn 1.trinn 2.trinn 2.trinn 3.trinn 3.trinn Budal 14,5 / 15 ------ 10,6 / 16,7 4,0 / 6,2 14,8 / 25,5 4,4 / 6,1

2.tr 5 elever 3.tr 9 elever Singsås 1.tr 7 2.tr 6 3.tr 13 Soknedal 1.tr 15 2.tr 14 3.tr 28 Støren b.1.tr 12+12 2.tr: 25 3.tr 25 13,2 / 15 ------ 11,8 / 16,7 4,9 / 6,2 12,5 / 25,5 4,1 / 6,1 14,3 / 15 ------ 14,2 / 16,7 11,0 / 25,5 11,8 / 15 3,5 / 4,5 10,6 /16,7 4,3 / 6,2 10,9 / 25,5 4,3 / 6,1 Hvordan er resultatene av kartleggingene behandlet ved din skole? Leksehjelp for elever i 1. til 4. trinn Skole Antall elever påmeldt Budal 15 Singsås Soknedal 9 Støren b. 57 Hvordan vurderer rektor antallet som har tatt imot tilbud om leksehjelp, sett i forhold til totalt antall elever i småskoletrinnet? Hvor mange lærere gir leksehjelpen? Brukes andre enn lærere som leksehjelpere?

Helhetlig skoleløp: Fokus på overgangene barnehage/barnetrinn, barnetrinn/ungdomstrinn, grunnskole/videregående skole Kommunale mål: 6-åringene i Midtre Gauldal skal oppleve overgangen til skole som enkel og positiv. Følgende tiltak skal bidra til dette: Det skal gjennomføres minst et årlig samarbeidsprosjekt skole-barnehage i alle enheter. I Budal gjennomføres et prosjekt om tilpasning av læringsmiljøet med tanke på helhet og sammenheng, ettersom de har samlokalisering og felles enhetsleder. Elevene i grunnskolen skal oppleve en så enhetlig skole som mulig, og de skal være fortrolige med ulikheter og likheter mellom grunnskole og videregående opplæring. Følgende tiltak skal bidra til dette: Det etableres felles fagforum for mellomtrinnslærere og ungdomsskolelærere for utarbeidelse av felles vurderingskriterier i basisferdighetene, og for informasjons og erfaringsutveksling om elever, fagplaner, læremateriell og metodevalg i de respektive hovedtrinn. Det utarbeides en kommunal plan for arbeid med overganger for 5. til 10. klasse. også være et bidrag til lavere frafall i videregående skole. Planen skal Samlokaliseringen av ungdomstrinn og videregående skole i GSK skal gi effekt i form av mer enhetlig elevsyn, læringssyn og vurderingssyn i begge skoleslag, slik at overgangen mellom skoleslagene vil oppleves mer helhetlig. Psykososialt miljø/læringsmiljø Nasjonale krav: Opplæringsloven 9a-1 om retten, 9a-2 om fysisk miljø og 9a-3 om om psykososialt miljø og handlingsplikt. Forskrift til opplæringsloven 2-3. Forvaltningslovens kap.iv. Kvalitetsstandarden om læringsmiljø:

Den enkelte elev blir sett og tatt på alvor. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å forebygge og få slutt på mobbing blant elever. Hverdagen preges av godt humør og glede. Elever får støtte og hjelp når de trenger det. I skolen gjelder tydelige normer og regler som alle respekterer. Kommunale krav: Skolene følger kommunens Retningslinjer for praktisering av opplæringslovens 9A om elevenes psykososiale miljø. Kommunale mål: Uønskede hendelser skal registreres og dokumenteres i henhold til kravene i 9a-3 for å unne arbeide systematisk mot tilfeller av krenkende handlinger som vold, mobbing, diskriminering og rasisme. Rutine: Loggskjema for uønskede hendelser. Skoleeier, eleven og de foresatte skal sikres forsvarlig saksbehandling og dokumentasjon ved enkeltvedtak gjennom at det utarbeides en rutinebeskrivelse for bruken av enkeltvedtak.. Uønskede hendelser Kommunale mål: Midtre Gauldalskolen skal skåre over fylkessnittet i Elevundersøkelsen totalt sett. Registrering av uønskede hendelser (Fellesskjema, Zeroskjema) Skole Budal skole Singsås skole Soknedal skole Støren barneskole Støren ungdomsskole Elever som blir utsatt for uøskede hendelser 2010/2011 2011/12 2012/13 Elever som utsetter andre for uønskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som utsetter andre for uønskede hendelser Elever som blir utsatt for uøskede hendelser Elever som utsetter andre for uønskede hendelser Hvordan sikres at lærerne har tilstrekkelig informasjon om opplæringslovens 9a og forskriften? Hvordan sikres at alle hendelser blir registrert? Hva er situasjonen ved skolene ut fra registreringene? Gjør rektor enkeltvedtak i saker om vold og mobbing? Hvordan informerer skolen foresatte om innholdet i 9a? Hvordan informeres foresatte om rutinene kommunen har for oppfølging av 9a? Hvordan sikrer rektor at rutinene følges?

Læringsmiljø Fra Elevundersøkelsen 2010: Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. For 7. trinn For 10.trinn Hvordan er resultatene av undersøkelsene behandlet ved din skole? Hvilke tiltak har skolen gjort for å bedre forholdet mellom lære og elev?

Mestring Indeksen viser elevenes mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Fra Elevundersøkelsen 2010: For 7. trinn: For 10.trinn: Hvordan er resultatene av undersøkelsen behandlet ved din skole? Hvilke tiltak har skolen gjort for å bedre mestringen?

Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Fra Elevundersøkelsen 2010 For 7.trinn: For 10.trinn:

Hvordan er resultatene av undersøkelsen behandlet ved din skole? Hvilke tiltak er gjort ved skolen for å øke den faglige utfordringen for elevene? Mobbing i skolene Mobbing på skolen Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene Fra Elevundersøkelsen 2010 For 7.trinn:

For 10.trinn: Hvordan er resultatene fra undersøkelsen behandlet i din skole? Hva er skolens tiltak for forbedring?

Elevfravær Status/tilstand Skoler Budal Singsås Soknedal Støren barneskole Støren ungdomsskole Antall elever med ugyldig fravær fra undervisningen (fravær som ikke er meldt/signert av foresatt, eller som ikke er gyldig fraværsgrunn iflg. lov og forskrift) Grad av ugyldig fravær fra undervisningen under 5 t 5 t 5 dager over 5 t 5d Er alt fravær dokumentert (registrert i protokoll for hver enkelt elev, av kontaktlærer) i din skole? Har skolen en kritisk grense der fravær utløser tiltak? Hvilke tiltak benyttes? Hjem/skolesamarbeid Nasjonale krav:

Opplæringsloven 1-1, 13-3d og 11-1, 11-1a, 11-4, 11-7 og 11-9 Forskrift til opplæringsloven 20-1, 20-2, 20-3 Kvalitetsstandarden: Skolene samarbeider med foreldre/foresatte om elevenes utvikling, og trekkes med i skolens utviklingsarbeid. Foreldre evaluerer opplæringen Den enkelte forelder blir sett og tatt på alvor. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og å gi og motta tilbakemeldinger. Kommunale mål: 50 % av foreldre/foresatte skal delta i foreldreundersøkelsen. Rådsorganene 1. Foreldreråd og arbeidsutvalg (FAU) 2. Skolemiljøutvalg 3. Samarbeidsutvalg 4. Kommunalt foreldrerådsutvalg (KFAU) Er alle utvalg etablert innen rimelig tid etter oppstart av nytt år i din skole? Utviklingssamtaler og foreldremøter 5. Utviklingssamtaler/konferansetimer Kommunale mål: I de to årlige samtalene skal foresatte informeres om elevenes nivå og utvikling, og få veiledning om hvordan de skal hjelpe eget barn i videre opplæring. Lærerne skal også legge fram elevens resultater fra Nasjonale prøver og kartlegginger, og fra ev. andre kartlegginger. sarkene brukes som grunnlag for vurdering og dokumentasjon av elevenes faglige og sosiale kompetanse, og for å gi råd om videre arbeid og fokus.

6. Foreldremøter Kommunale mål: Alle skoler skal gjennomføre minst to foreldremøter i året (temamøter for alle foresatte, trinnvise/klassevise temamøter). Skolens FAU sammen med rektor skal lage møteplan med temaer til foreldremøter. Møtet mellom foreldre og lærerne Foreldreundersøkelsen 2010: Gjennomsnittlig skåre for kommunen totalt. Høst 2006 Vår 2010 Vår 2011 Informasjon fra skolen 2,6 4,3 3,7 Informasjon til skolen 2,7 4,5 4,0 Dialog og medvirkning 2,6 4,0 3,5 Kjennskap og forventning 3,5 3,6 3,3 Støtte fra foresatte 3,4 4,5 4,1 Utviklingssamtalen 3,6 4,2 3,7 Fysisk miljø og materiell 1,8 3,7 3,6 Trivsel, læring og utvikling 3,2 4,1 3,7 Læringsforholdene 3,3 3,9 3,6 Svarprosent 25,17 25,72 22,79 Hvordan er resultatet fra undersøkelsen behandlet i din skole? Hva er skolens tiltak for forbedring av deltagelsen i foreldreundersøkelsen?

Skolens personale Ansatte Nasjonale mål: Forskrift til opplæringsloven kap. 14 om krav til kompetanse for tilsetting i Undervisningsstilling Kvalitetsstandarden: Den ansatte er faglig dyktig, kommuniserer godt, er en tydelig voksen, løsningsorientert og engasjert i jobben. Hun har klare forventninger til elevene, gode samarbeidsevner og evne til nytenking og utvikling, foruten at hun er lojal mot beslutninger. Kommunale mål: Midtre Gauldalskolen skal ha personale med høy sosial og faglig kompetanse, med forskriften som et minstekrav. Nyutdannede skal få veiledning fra en fast kontaktperson, og et veilederkorps skal etableres. Lærerundersøkelsen er besvart av 12 lærere i 2011. Hvordan har du motivert for Lærerundersøkelsen på din skole dette året? Hvor mange lærere har ikke kvalifikasjoner i henhold til Forskriften ved din skole? Tiltak for oppfølging og nye mål 6.2 Tilsetting: Intervju, prøvetid m.v. Kommunale mål: Skolene søker til enhver tid etter å tilknytte seg best mulige medarbeidere ved at alle rektorer gjennomfører intervju med utvalgte søkere før tilsetting. Alle nytilsatte får kontraktfestet prøvetid. Nyutdannede får veiledning og en fast kontaktperson det første arbeidsåret. I hvilken grad ble intervju brukt i tilsettingsprosessen ved din skole foran skoleåret 2011/12? I hvilken grad ble prøvetid brukt i tilsettingsprosessen skoleåret 2011/12? Har nyutdannede fått en fast kontaktperson i første arbeidsår (dette året)?

Arbeidsmiljø og sykefravær Kvalitetsstandarden: Den enkelte ansatte blir sett og tatt på alvor og får støtte og hjelp når han trenger det. Det er klima for åpen meningsutveksling, kritiske innspill og det å gi og motta tilbakemeldinger. Konflikter blir håndtert på en god måte. Det arbeides bevisst for å få slutt på mobbing, og hverdagen preges av humør og glede. Kommunale mål: Sykefraværsprosenten skal ligge på 5 % (95 % nærvær). Kommunen skal nå de oppsatte IA-målene. Er det ansatte som er blitt utsatt for uønskede hendelser dette skoleåret? Har nærværsprosenten ved din skole økt siste skoleår? Har personalkultur vært tema i personalmøter dette året? Medarbeidersamtaler og medvirkning Kommunale mål: Enhetslederne skal gjennomføre systematiserte utviklingssamtaler med alle i sitt personale en gang pr. år. Alle ansatte skal ha deltatt på kommunalt kurs i medarbeiderskap i løpet av 2009/2011. Lov og avtaleverk skal følges. Har rektor hatt utviklingssamtaler med alle dine ansatte med vurdering av resultat og mål? Har alle ansatte på din enhet deltatt på kurs i medarbeiderskap? Har du faste møter med den arbeidsplasstillitsvalgte?

Læringsutbytte Nasjonale krav: Opplæringsloven 14.1 fjerde ledd. Forskrift til opplæringsloven 2.4 og 2-8. Kvalitetsstandarden: Skolen har konkrete mål om læringsutbytte. Skolen dokumenterer systematisk elevenes læringsutbytte. Personalet analyserer og tolker resultatene som dokumenterer læringsutbytte, og bruker dokumentasjonen av læringsutbytte som grunnlag for utviklings- og forbedringsarbeid.. Kommunale krav: Skolene skal i tillegg til de nasjonale prøvene og kartleggingene, gjennomføre kommunale kartleggingsprøver som er beskrevet i Årshjul for kartlegging. Nasjonale prøver og kartlegginger 1. Nasjonal prøve Resultater 5.trinn. MG: Midtre Gauldal, sammenlignet med K11: Kommunegruppe 11 og N: Nasjonalt nivå Kommunale mål: Indikator 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 /nøkkeltall MG K11 N MG K11 N MG K11 N MG K11 N Lesing engelsk 1,9 1,9 2,0 1,8 1,9 2.0 1,8 1,9 2,0 1,7 1,9 2,0 Lesing 1,8 1,9 2.0 2,0 2.0 2,0 1,9 1,9 2,0 1,7 2,0 2,0 Regning 1.9 1.9 2,0 1,9 1,9 2,0 1,8 1,9 2,0 1,8 1,9 2,0

2. Nasjonal prøve Resultater 8.trinn Kommunale mål: Indikator/ 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 nøkkeltall MG K11 N MG K11 N MG K11 N MG K11 N Lesing engelsk 2,8 2,9 3,0 2,7 2,9 3,0 2,7 2,9 3,0 2,7 2,9 3.0 Lesing 2,9 3,1 3,1 2,9 3,0 3,1 2,8 3,0 3,1 2,9 3,0 3,1 Regning 2,9 3,0 3,1 3,0 3,0 3,1 3,2 3,0 3,1 3,0 3,0 3,1 3. Nasjonale kartleggingsprøver Resultater 1.trinn Kommunale mål: Gjennomsnittsskåre for skolen /maksimum skåre Skole Leseferdighet Regning 2010/11 2011/12 2012/13 2011/12 2010/11 Budal elever 14,5 /15 ------------ Singsås 7 elever 13,2 / 15 ------------ Soknedal 15 14,3 / 15 elever Støren b. 12+12 11,8 / 15 3,5 / 4,5 elever 2012/13

4. Nasjonale kartleggingsprøver Resultater 2.trinn Kommunale mål: Gjennomsnittsskåre for skolen/maksimum skåre Skole Leseferdighet Regning 2010/11 2011/12 2012/13 2010/11 2011/12 2012/13 Budal 5 elever 10,6 / 16,7 4,0 / 6,2 Singsås 6 elever 11.8 / 16,7 4,9 / 6,1 Soknedal 14 14,2 / 16,7 elever Støren b. 25 elever 10,6 / 16,7 4,3 / 6,2

5. Nasjonale kartleggingsprøver Resultater 3.trinn Kommunale mål: Gjennomsnittsskåre for skolen/maksimum skåre Skole Leseferdighet Regning 2010/11 2011/12 2012/13 2010/11 2011/12 2012/13 Budal 9 elever 14,8 / 25,5 4,4 / 6,1 Singsås 13 elever 12,5 / 25,5 4,1 / 6,1 Soknedal 28 11 / 25,5 elever Støren barneskole 25 elever 10,9 / 25,5 4,3 / 6,1 Kommunale kartleggingsprøver 1. LUS, leseutviklingsskjema for hver elev Kommunale mål: Resultatene i Nasjonale prøver i lesing skal være som landsgjennomsnittet etter en treårsperiode. Alle skoler skal derfor bruke leseutviklingsskjema systematisk på alle trinn fra 2012, som beskrevet i Årshjul for kartlegging.

Sluttvurdering: Grunnskolepoeng etter 10.trinn Resultater: Karaktergjennomsnitt ved slutten av Grunnskolen Indikator /nøkkeltall Grunnskolepoeng 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 MG K11 N MG K11 N MG K11 N MG K11 N 39,8 39,1 39,6 39,4 39,1 39,5 39,3 39,4 39,8 Gjennomføring: Overføring fra grunnskole til videregående skole Prosent elever som begynner i videregående opplæring: Indikator /nøkkeltall Overgang fra grunnskole til videregående opplæring 2006 2007 2008 2009 MG STF N MG K11 N MG K11 N MG K11 N 97,6 97,4 97,1 98,8 95,8 96,2 98,9 96,7 96,1 97,7 97,2 96,8 STF: Sør-Trøndelag fylke K11: Kommunegruppe 11 i Kostra, N: Nasjonalt Nasjonal satsing: for læring Nasjonale mål: Utdanningsdirektoratet har satt i gang en fireårig satsing på vurdering for læring. Satsingen har som mål å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Kommunale mål: Det pedagogiske personalet skal videreutvikle sin vurderingspraksis ved at den enkelte skole velger et eller flere fokusområder for sin skoles arbeid i prosjektet. Det skal også avtales hvilke delprosjekt skolen skal arbeide med i periodene mellom kursdager/nettverkssamlinger. Alle i det pedagogiske personalet skal delta. Skolelederne skal utvikle sin kompetanse i prosjektdrift i egne gjennom kurssamlinger. For hvert nytt skoleår i prosjektperioden skal det fokuseres på nye delprosjekter ved den enkelte skole.

Hvordan vurderer rektor skolens utvikling i vurdering for læring, sett i forhold til skolens egne oppsatte mål i ansvarsdokumentet? Kommunale satsingsområder 2. Plan for fysisk aktivitet Skolefritidsordningen (SFO) Nasjonale krav: Kommunen skal ha tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte behov i 1. 7.årstrinn. SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, gi tilsyn og omsorg. Funksjonshemmede barn skal få gode utviklingsvilkår. Kommunene skal ha vedtekter om SFO. Kommunale krav: Vedtekter for Skolefritidsordningen i Midtre Gauldal kommune skal følges. (Gjeldende fra 01.01.07.) Kommunale mål: For å sikre et kvalitativt godt tilbud til alle brukere skal den enkelte SFO ha en plan for aktiviteten gjennom året. I denne planen skal det også framgå hvordan skolen organiserer leksehjelpstilbudet. Følges vedtektene for SFO ved din skole? Har skolen aktivitetsplan for SFO-året?

Årshjul for kvalitetsvurdering og tilstandsrapport i Midtre Gauldal kommune Januar - mars: Resultatvurdering og rapportering i kval. dokument November - desember: Budsjett med handlingsplan Enhetsleder, skoleansvarlig utvalg, formannskap og kommunestyre Mai - juni Årsrapportering Enhetsleder, skoleansvarlig. utvalg, formannskap og kommunestyre September - oktober: Implementering av nye satsingsområder Enhetsleder og skoler Juni: Offentliggjøring av kval. dokument og tilstandsrapport på kommunale hjemmesider Juli - august: Nye satsingsområder Enhetsleder og skoler