1 S Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2017

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2018/882-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksbehandler: Gunn Bergmann Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2017 Dokumenter i saken: 1 S Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2017 Ingress Tilstandsrapporten for grunnskolen i Midtre Gauldal 2017 forteller om organiseringen av skolen, om satsinger og resultater, om lovkrav, mål og utfordringer. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Skolevurdering og tilstandsrapport for Midtre Gauldalskolen 2017 er utarbeidet på bakgrunn av krav fastsatt i opplæringsloven Skoleeier er forpliktet til å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette innebærer skolebaserte vurderinger og oppfølging av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. Systemet skal sikre at skolene følger gjeldende regelverk og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Kommunens skoleadministrasjon skal ha oversikt over virksomheten gjennom rapportering fra enhetslederne, informere om opplæringslovens krav og bidra til at skolene oppfyller lovkravene. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det også utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa, med fokus på læringsresultater og læringsmiljø. Midtre Gauldalskolens skolevurderingsdokument er et system for dokumentasjon av status og resultater ved skolene, og danner grunnlag for rapporteringen til politisk ledelse. Alle resultatdata gjelder vår og høsthalvåret 2017, og telledato for nøkkeltall er Dokumentet vil også være utgangspunkt for dialog mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen og innad i

2 enhetene, slik at skolene strekker seg mot kommunale og statlige mål, og når dem i stadig større grad. Kvalitetsområder og kvalitetskjennetegn i rapporten relaterer seg til Kvalitetsstandard for Midtre Gauldalskolen (vedtatt 2006), og andre kommunale mål vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitetsstandarden lister opp kjennetegn for sju kvalitetsområder: Ledelse, ansattes kompetanse, samarbeid, psykososialt miljø, fysisk miljø, opplæring, læringsutbytte. Disse områdene samsvarer i stor grad med hovedkapitlene i opplæringsloven. I 2017 har skolene hatt hovedfokus på de områdene som fagutvalget og kommunestyret har påpekt i forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten de siste to årene. Følgende områder er tyngst vektlagt Tiltak for å forhindre at mobbing forekommer i skolene Tiltak for å utvikle undervisningen slik at gutter får bedre resultat Tiltak for generell forbedring av resultatene på nasjonale prøver Mål knyttet til disse områdene er vedtatt i Handlingsprogram med økonomiplan for det enkelte år, og er uttrykk for Midtre Gauldals satsing på innholdet i skolen. Mål og hensikt med rapporten: Tilstandsrapporten for skoleåret 2017 er den sjuende som legges fram. Flerspråklige elever er omtalt i kapittel 3: Tilpasset opplæring for alle. Under avsnittet Tidlig innsats i samme kapittel, finnes resultater fra Nasjonale prøver for femte trinn. De fleste av resultatdataene er kommunale gjennomsnittstall. Fokusområder og resultater med nye mål finnes også i Styringskortet i Årsrapport og Utfordringsdokument for 2017 (Helhetlig styring.) Rapporten er et grunnlag for politikere og rådmann i deres utøvelse av skoleeierrollen. Dialog om satsingsområder og resultater vil være et utgangspunkt for fastsetting av tiltaksområder og mål for videre utviklingsarbeid i skolene. Fokusområdene (skolemiljø og mobbing, skole for alle- både gutter og jenter, bedre læringsresultater) som ble formulert i kommunestyret under behandlingen av tilstandsrapport for 2015 og 2016 er sentrale, og favner det meste av skolenes virksomhet. Midtre Gauldalskolen må alltid ha disse hovedfokusområdene. I slutten av planperiodene kan vi ta ut resultater og fastslå hva som er oppnådd og ikke oppnådd. I følge forskerne vil systematisk endringsarbeid i kunnskapsorganisasjoner ta opp til fem år før en kan begynne å lete etter resultater. Vurdering Elevenes læringsutbytte Nasjonale prøver er avholdt fra og med skoleåret 2007/08 for 5. og 8. trinn i lesing, regning og lesing på engelsk. Det foreligger prøveresultater for 9.trinn fra 2010/11. Prøvetidspunktet er hvert år i september og oktober, og alle landets elever gjennomfører prøven for sitt trinn. Det foreligger nå prøveresultater for fire årskull som har gjennomført prøvene både i 5.og 8.trinn. Dette gir et godt grunnlag for å analysere elevenes læring. Elevene i Midtre Gauldal oppnår resultater under og på gjennomsnittet for fylket og landet. I 2017 ligger resultatene for 9. trinn(lesing og regning i nasjonale prøver) omtrent på samme nivå som de to foregående år, men det er flere på laveste nivå og høyeste nivå. Det er stor spredning i

3 prestasjonene. 8.trinnsresultatene er svakere enn i Det er flere elever på nivå 1 og 2, og færre elever på nivå 4 og 5. Svakest er resultatene i engelsk. For første gang ligger gjennomsnittet for grunnskolepoeng noe under landssnitt både for guttene og jentene. De to siste årene er det satt søkelys på regning og lesing som basisferdighet i alle fag og trinn.. Utviklingen av nye tiltak fortsetter. Barneskolene har arbeidet med nye undervisningsgrep i begynneropplæringen, trinn. Det satses på videreutdanning og rekruttering av engelsklærere til barnetrinnet. Gjennomsnittsresultatene er bedre enn i de to foregående årene, men engelskresultatene er svært nedslående med svært mange elever som havner under kritisk grense. Det kan sees spor etter regnesatsingen som har foregått de tre siste årene i småtrinnet. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lesing 30 % 50 % 20 % Regning 20 % 50 % 30 % Engelsk 42 % 50 % 8 % Elevenes skolemiljø Begrepet skolemiljø omfatter hvordan elevene trives med hverandre og med lærerne, og hvordan lærerne tilrettelegger undervisningen for at den enkelte eleven skal få best mulig læringsutbytte. Resultatene av Elevundersøkelsen for mellomtrinn og ungdomstrinn gir et bilde av skole- og læringsmiljøet i Midtre Gauldalskolen. Uønskede hendelser handler om mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Elevatferd som svekker kvaliteten av læringsmiljøet generelt, kommer også inn under begrepet. Opplæringsloven (kapittel 9-a) benevner dette som krenkende atferd. Begrepet mobbing vurderes spesielt innenfor krenkende atferd. Elevenes rapporterering forteller at alt for mange elever i Midtre Gauldalskolen har blitt utsatt for slik atferd i 2016/17, selv om prosenten har gått noe ned sammenlignet med året før. Frekvens og omfang blir belyst gjennom resultatene fra Elevundersøkelsen. Skolene har arbeidet spesielt med å sikre rutiner for avdekking og sanksjonering, og å fornye og forsterke sine forebyggende planer. Skoler med mange vedtak har nødvendigvis ikke mer mobbing enn andre, men det kan se ut til at mobbingen fanges opp mer effektivt her. Foreldrenes engasjement i elevenes læring Skoleforskningen understreker at foreldres holdninger til skole, opplæring og skolearbeid har stor betydning for elevenes læringsresultater. Også i skoleåret 2016/17 har skolene invitert til foreldremøter med dette som tema. Foreldrene er i større grad enn før blitt informert om forskningsresultater, læringsmiljøutfordringer og utviklingstiltak. Hvis foreldrenes engasjement skal øke, forutsetter det åpnere samarbeid og rom for større medvirkning. Skolene prøver ut nye samarbeidsformer, både innenfor de formelle møteorganene (rådsorganene) og utenfor. Flere skoler har planlagt endringer av opplegget for foreldresamtalen. Foreldre og skole skal samarbeide tettere og på nye måter.

4 Gjennom foreldreundersøkelsen framkommer at foreldre etterlyser bedre innsikt i regelverk og elevrettigheter i opplæringsloven. Særlig gjelder dette på området psykososialt miljø. Skolene i Midtre Gauldal er fortsatt ikke gode nok til å bruke rådsorganene slik at brukermedvirkning og politisk representasjon fungerer. OK-utvalget har engasjert seg i dette temaet. Spesielle arbeidsoppgaver i august dette året ble nytt kap. 9A i opplæringsloven innført. I løpet av høsten 2017 har ledere og ansatte utarbeidet nye planer og rutinebeskrivelser for skolemiljøarbeidet på kommune- og skolenivå. Det er også utarbeidet forslag til ny forskrift for ordensregler. Plandokumentene er politisk behandlet på nyåret Forskriftsforslaget er lagt ut til høring. Fra skolestart 2020 skal det innføres en ny læreplan for grunnopplæringen. I årene fram til ferdig læreplan deltar skolene i planutviklingen gjennom prosjektet «Fagfornyelsen». Målet er at læreplanrevisjonen skal være implementert i skolene i Forbedringsarbeid Utviklingsarbeid og målrettede forbedringstiltak må virke noen år før konklusjoner kan trekkes. Om tiltak fører til ønsket effekt eller ikke, er avhengig av at alle ledd i organisasjonen går i samme retning. Verken skoleeier eller lærere kan drive «privatpraksis». Alle må være enige om hva som er status og mål, og hvor veien til målet skal gå. Dette er utfordringen for lederne i Midtre Gauldalskolen: Hvordan skal vi få spredd suksessrike tiltak og løsninger slik at vi får stabilt gode resultater? Hvordan får vi hele personalet med på endringer? Forutsetningen for å greie dette er at skolene er lærende organisasjoner, dvs. at hele personalet ved den enkelte skolen blir enige om status og endringer, og at alle følger opp endringstiltak som er kollektivt utvalgt. Det er lederne som må legge til rette for at slike prosesser settes i gang og videreføres. Tid, tålmodighet, utholdenhet og stabile rammevilkår er viktige faktorer. Midtre Gauldalskolen er fortsatt på vei. Rådmannens innstilling 1. OK-utvalget tar «Skolevurdering og tilstandsrapport for 2017» til orientering. 2. Kommunestyret tar «Skolevurdering og tilstandsrapport for 2017» til orientering.

5