UTNRIKSDPARTMNTT
UTsmmmm m Øst og vest s H3 B Den norsk-russiske grensen på Nordklotten (etblert i 1826) vr i tsrtiden det eneste sted der Russlnd grenset direkte til en vest europeisk stt, uten noen "buffersone" v ost eller sentrleuropeiske lndområder. I rus siske reisebeskrivelser fr slutten v 1800 H -tllet ble det ofte lgt vekt på t kontrsten mellom Russlnd og Vesten føltes sterkere ved den norsk-russiske grensen enn noe nnet sted. Likevel vr forholdet til Norge, både på det mellomsttlige og det menneske lige pln, forbusende fredelig. Dette ser ut til h smmenheng med spesielle historiske forhold: På 1800-tflei blomstret "pomor-hndelen". 300-400 russiske skuter seilte hver sommer til Nord-Norge for å bytte til seg fisk fr smer og nord menn. Til gjengjeld brkte de med seg korn produkter og trevirke, som vr mngelvrer i Nord-Norge. I kjølvnnet v pomor-hndelen oppstod et eget pidginspråk, såklt "russe norsk", med en meget forenklet grmmtikk og et begrenset ordforråd. Russenorsk skiller seg ut fr mnge pidginspråk i Afrik og Asi, der kolonimktens språk, enten det vr engelsk, frnsk eller nederlndsk, som regel bidro med mesteprten v ordforrådet. I russenorskens ordforråd er det omtrent like mnge norske og russiske ord, noe som
møtes i nord bekrefter inntrykket v t russerne og nord mennene vr sosilt likeverdige prtnere. På det sttlige pln vr forholdet mellom Norge og Russlnd slett ikke fritt for motset ninger. Det eksisterte for eksempel en hrd nkket norsk-svensk forestilling om en russisk militær trussel mot Norge. I visse kretser i Russlnd fntes det en tilsvrende forestilling om en "norsk trussel" mot Nord-Russlnd i form v norsk økonomisk ekspnsjon østover. Bkgrunnen vr økende norsk fiske og ishvs fngst i russiske frvnn og en begynnende norsk kolonisering på den russiske Murmnkysten. Men motsetningene vr ikke v en slik krkter t de førte til uløselige kon flikter. Den "norske trussel" mot Nord-Russ lnd vr nok sterkt overdrevet, og den russiske regjeringen tok den ikke særlig lvorlig. "Den russiske fre" ble derimot ttt lvorlig v politiske og militære myndigheter både i Norge og Sverige, knskje særlig i Sverige. Historisk sett hr svenskene htt et mer nstrengt forhold til Russlnd enn nordmen nene, og mot slutten v 1800-tllet ble fore stillingen om "den russiske fre" viklet inn i unionskmpen. Fr svensk side ble det hevdet t Russlnd, dersom Norge brøt ut v unionen, ville benytte muligheten til å bemektige seg isfrie hvner i Nord-Norge. I Norge gikk det opp for stdig flere t svenskene brukte "den russiske fre" som redskp for å holde nord mennene innenfor unionen og t det knskje ikke vr så mye reliteter bk. Frykten for Russlnd ble tonet ned, og dette vr også et mer relistisk syn, ettersom ll historisk forsk ning synes å vise t Tsr-Russlnd fktisk ikke hdde plner om å ekspndere på Norges bekostning. Smtidig er det klrt t det sikkerhets politisk vr i Russlnds interesse t den svensk-norske unionen ble oppløst. Russiske myndigheter vr på vkt mot det mn opp fttet som pro-tyske tendenser i svensk-norsk utenrikspolitikk. n oppløsning v unionen ville svekke denne tyske orienteringen og smtidig redusere muligheten for t det engng i fremtiden ble opprettet et skndi nvisk forsvrs- eller nøytrlitetsforbund. t slikt forbund ville øke risikoen for en effektiv stenging v de dnske sundene for russiske krigsskip, noe som kunne bli frlig for Russlnd i krigstid. Dette utgjør en viktig del v bkgrunnen for t Russlnd den 29. oktober 1905, som den første v de europeiske stor mktene, nerkjente "det nye Norge" som selvstendig stt. Prof. Jens Petter Nielsen 5S æ m s SS r r.nrr B B S S SS bess S S r S S 1 G m
4. 55 S3 *3 Vi snkkes! President Putin og sttsminister Bondevik. _ Før murens fll foregikk det meste v kontkten mellom Norge og Russlnd gjennom de offisielle knler, først og fremst utenriksministeriene i Oslo og i Moskv. I dg er det et mål t kontkten skl gå direkte mellom norske og russiske prter som fgmyndigheter, orgnissjoner, bedrifter og skoler. Siden 1990 er det etblert et omfttende nettverk v slike kontkter. skridende interesser og utfordringer som dominerer den bilterle dgsordenen. Typiske eksempler er miljøvern og tomsikkerhet, fiskeri og ressursforvltning (se egen omtle s. 12-13). BSnreir Norge og Russlnd møtes ofte "på S BK SlIiTi 5j 535 m R : nngiihiir 3 s s 5 W. B!»»«: ' 5. S S : & & m Nturlig nok utgjør nboskpet over gren sen i nord et tyngdepunkt i forholdet mellom Norge og Russlnd. I denne regionen hr de to lndene en rekke felles interesser og står over for felles utfordringer, og det er her utbyggingen v forbindelsene hr kommet lengst. Under den klde krigen vr kontkten i nord stort sett begrenset til forhold knyttet til selve sttsgrensen. I dg er det snrere grenseover- Østersjørådet Norge og Russlnd deltr ktivt i smrbeidet i Østersjørådet, smmen med lndene omkring Østersjøen. Norske prioriteringer er energi, økonomisk smrbeid, demokrtiutvikling, helse og sivil sikkerhet. Us nordlige dimensjon Målet er å styrke forbind elsene mellom U og lnd i Nord-urop som i dg ikke er U-medlemmer, herunder Norge og Russlnd. Norge vektlegger blnt nnet smrbeid om miljø- og tomsikkerhet. tomnnshånd", men vel så viktig er kontkten på den internsjonle ren og gjennom de regionle smrbeidsordningene. Særlig høyt hr Norge prioritert Brentssmrbeidet. Norge og Russlnd smrbeider også innenfor rmmen v internsjonle orgnissjonen Aktuelle eksempler er NATO, hvor Norge er en ktiv deltger i llinsens smrbeid med Russlnd, og FN, ikke minst under Norges medlemskp i Sikkerhetsrådet i 2001-2002. Også i uroprådet og i Orgnissjonen for sikkerhet og smrbeid i urop (OSS) er Russlnd en viktig smtleprtner. Arktisk Råd De nordiske lndene, USA, Cnd og Russlnd. Representnter for urfolk deltr på permnent bsis, Rådet skl fremme smr- beid og koordinering mellom de rktiske ln- dene, især på feltene miljø og bærekrftig utvikling. Nordisk Ministerråd Demokrtiutvikling i Nordens nærområder er et prioritert tem. Det er også opprettet et nordisk fond som skl finnsiere miljøprosjekter i Brents og Østersjøregionen.
r Forsvr og sikkerhet - Felles utfordringer tter vslutningen v den klde krigen hr Under den klde krigen vr den militære blnt nnet bidrtt til boligbygging og om de sikkerhetspolitiske utfordringene endret spenningen imidlertid høy og mistenksom- skolering for overtllige russiske offiserer, krkter. Sikkerhetspolitikken hr fått et nytt heten tilsvrende skjerpet, noe som hr vist seg å være et meget velog utvidet innhold. Dgens sikkerhets- Både reformene innd ii Russlnd og den lykket prosjekt, politikk er ikke lenger i smme grd internsjonle utviklingen herunder kmpen Selv om smrbeidet mellom Norge og knyttet til militære spørsmål, men fokuserer mot internsjonl terrorisme, hr åpnet for Russlnd er blitt svært omfttende, hr ikke i større utstrekning på sivile sksområder nye smrbeidsområder på tvers v det dette fjernet lle kimer til konflikt. Russlnd som miljø, ressursutnyttelse, økonomi og tidligere øst-vest-skillet. Russlnd er blitt hr reist kritikk mot ulike former for norsk sosil velferd. n stts sikkerhet vhenger fullverdig medlem v G-8 og smrbeider militær ktivitet i nord, og norske fiskeri v flere fktorer, den militære fktor utgjør med NATO gjennom NATO-Russlnd-rådet. forskningstokt i russisk økonomisk sone får bre en v dem. Risikobildet er mer smmen- I flere smmenhenger er Russlnd en sentrl ikke den nødvendige bevegelsesfrihet. stt enn før. støttespiller for NATO. Denne utviklingen Smrbeidet mellom Norge og Russlnd på Forholdet til Russlnd hr lltid vært, og er virker også positivt inn på forholdet mellom fiskeriområdet kompliseres dessuten v uv fortstt, en viktig dimensjon i norsk sikker- Norge og Russlnd. Det er i dg utstrkt klrte jurisdiksjonsspørsmål i Brentshvet, hetspolitikk. Historisk sett hr forholdet kontkt mellom det norske og det russiske smt uenighet knyttet til håndhevelse i fiskemellom Norge og Russlnd vært preget v forsvret gjennom besøk mellom militære vernsonen rundt Svlbrd. Det legges vekt på frvær v konflikt. Den eneste gngen det hr vdelinger og militære ledere. Smrbeidet å videreføre en god og åpen dilog mellom vært russiske styrker på norsk jord, vr d på forsvrssiden inkluderer også spørsmål v Norge og Russlnd, en dilog som bør bidr til den sovjetiske rmé frigjorde Finnmrk i 1945. sosil krkter. Det norske forsvret hr løsninger på de to lndenes felles utfordringer.
Brentsregionen: Norge: Nordlnd, Troms, Finnmrk Sverige: Vsterbotten, Norrbotten Finlnd: Lpplnd, Norr Osterbotten, Kinuu Russlnd: Murmnsk, Krelen, Arkhngelsk, Nenets, Komi Brentssmrbeidet strtet ved et møte blnt millioner i Russlnd. Regionen er svært rik på forskning, kultur, helse, turisme og urfolk, utenriksministre og ndre representnter fr nturressurser som skog, minerler, olje, gss t imponerende nettverk v kontkter og 13 lnd smt U i Kirkenes den 11. jnur og fisk. Den hr et vriert næringsliv, høg- prosjekter er etblert, med folk-til-folk -1993. Møtet fnt sted etter norsk inititiv og skoler, universiteter og teknologisk vnserte smrbeid som en viktig del. ble ledet v dværende utenriksminister virksomheter. Men lnge vstnder, spredt Smrbeidet er fornkret i Det euro- Thorvld Stoltenberg. Målsettingen hr hele befolkning og vnskelig klim er en stor rktiske Brentsrådet (regjeringssmrbeid tiden vært å fremme et bredt smrbeid på utfordring for folk og myndigheter. Det bor mellom de fem nordiske lnd, Russlnd og tvers v tidligere skiller, med vekt på prktiske tre urfolk i regionen, smer, nenetsere og urop-kommisjonen) og Brents Regionråd tiltk for å fremme lle typer menneskelig vepsere smt folkegruppene krelere og komi, (regionlt smrbeid mellom de 13 deltkende kontkt, hndel, investeringer og bærekrftig som lle i vrierende grd opprettholder et fylkene og med representnter for urfolkene). utvikling generelt. trdisjonelt levevis. Det er i de siste ti år brukt nærmere 2 Brentssmrbeidet er en bærebjelke i det Brentssmrbeidet omftter områder som millirder norske kroner for å fremme norsk regionle smrbeidet i nord. Brentsregionen økonomi, toll og hndel, miljøvern, tom- russisk smrbeid og prosjekter. hr nesten 6 millioner innbyggere, hvorv 4,3 sikkerhet, trnsport, energi, utdnning og 6
Aktivt nboskp Siden 1992 hr Norge støttet opp om Russlnds omstilling til demokrti og mrkedsøkonomi gjennom en årlig bevilgning til norsk-russisk prosjekt smrbeid. Bevilgningen er på 100-150 millioner kroner i året og styres v Utenriks deprtementet. Mnge v områdene som omtles i denne brosjyren, som blnt nnet helse, miljø og kultur, får midlene sine fr denne potten. Konkrete eksempler på smrbeidsprosjekter er tuberkulosebekjempelse, veterinærsmrbeid i fiskeoppdrett, utvikling v miljøvennlige produksjonsmetoder i industrien, fengsels smrbeid, kommunesmrbeid, opp bygging v NØK-sentre, forsknings smrbeid og studentutveksling, fgforeningssmrbeid, kvinnekonfernser og journlistseminrer. I reformprosessen Russlnd hr befunnet seg i siden Sovjetunionens oppløsning, hr prosjektene på ulike måter bidrtt til utviklingen v et uvhengig, sivilt smfunn. Det er for eksempel vgjørende for stbiliteten og tryggheten i regionen t etblering v nettverk som ikke fntes for ti år siden. I dg ser mn tette norsk-russiske forbindelser både på myndighets- og på grsrotnivå. Fr å h vært hermetisk lukket i den klde krigens dger blir den norsk russiske grensen nå krysset dglig v et stort ntll nordmenn og russere som er engsjert i forskjellige typer smrbeidsvirksomhet. n blomstrende ktivitet pågår, slik det er nturlig mellom to nbofolk. <* 7
Frisk frmtid Omfttende helserbeid - sikkerhet for befolkningen Gjennom mnge år hr Norge og Russlnd utviklet et omfttende helsesmrbeid. Fgfolk hr knyttet kontkt over lnde grensen og utviklet et nettverk v smrbeids prtnere, spesielt innenfor smittevern. 1 1999 undertegnet Norge og Russlnd en vtle om å etblere et smrbeidsprogrm for helse mellom de to lndene. Brents helseprogrm Smme år vedtok Brentsrådet etter norsk forslg et fire-årig smrbeidsprogrm for helse i Brentsregionen. Smittsomme sykdommer, særlig tuber kulose, hr lenge vært et problem i regionen. Nye utfordringer er HIV/AIDS og multi resistente tuberkulosebkterier. Fødsels tllene er lve og det er nedgng i folketllet. Helseprogrmmets hovedprioriteringer er : Kmp mot infeksjonssykdommer Støtte til helsetjeneste for mor og brn Tiltk mot livsstilsrelterte helseproblemer Styrking v helsetjenesten for urfolk Forbedring v kvliteten på medisinske tjenester Det er ingen felles dministrsjon for helse progrmmet, og lndene i Brentsregionen disponerer selv midlene som blir vstt. Norge hr gitt om lg 50 millioner kroner til Brents helseprogrm, fordelt på 60 prosjekter. Det er håp om t helsesmrbeidet og medlemslndenes innsts kn bidr til å demme opp for og snu de negtive tendensene. Antll nye tuberkulosetilfeller øker ikke som før og fengslene hr fått bedre behndlingstilbud. Det er også positive eksempler fr smrbeidet for funksjons hemmede og i omsorgen for nyfødte. Aksjonsgruppen for smittevern På toppmøtet i Kolding våren 2000 ble det nedstt en ksjonsgruppe for smittevern i Østersjøregionen. Alrmerende rpporter viste t resistent tuberkulose vr på frm mrsj, og t det vr stort behov for tiltk for å forebygge spredningen v HIV-smitte. Norge, som d hdde formnnskpet i Østersjørådet, ledet rbeidet. Medlemmene i ksjons gruppen er representnter for regjerings sjefene i regionen. Aksjonsgruppen legger vekt på t nye inititiver på sikt skl kunne stå på egne ben. Derfor er det helsemyndighetene i de ulike
må lndene som gir klrsignl for oppstrten v nye smittevernsprosjekter. Om lg 100 prosjekter er til nå stt i g (se: www.bltichelth.org) Smrbeidet mellom lndene er bsert på opplæring og på utveksling v teknisk og medisinsk erfring. Det er fortstt de lokle myndigheter som hr nsvret for regulære smitteverntiltk og behndling v psienten 1 2001 og 2002 støttet Norge rbeidet under Aksjonsgruppen for smittevern med 20 millioner kroner per år. n stor del v den norske støtten går til prosjekter i Russlnd. Russlnd er et stort lnd med lnge kulturelle og intellektuelle trdisjonen Smtidig er det et lnd med store uløste økonomiske og sosile problemer. Noen v disse problemene vspeiles i fengslene, hvor det for tiden er omlg 900 000 innstte. De mterielle forholdene i fengslene er til dels svært dårlige, men russiske myndigheter er oppttt v å bedre situsjonen. tter inititiv fr uroprådet innledet Norge i 1998 et smrbeid med russiske fengselsmyndigheter. Smrbeidet hr i hovedsk vært bsert på den såklte Twin Prison-modellen, hvor et norsk og et russisk fengsel smrbeider direkte. Syv russiske fengsler deltr i et slikt smrbeid; fem i Murmnsk oblst, smt et ungdomsfengsel og et kvinnefengsel i Mozjjsk. Til smmen deltr c. 10 000 innstte i russiske fengsler i smrbeidet. Dette er mer enn tre gnger så mnge som det er innstte i norske fengsler. Det norsk-russiske smrbeidet hr vært konkret og prktisk, med fokus på å bedre forholdene for både innstte og nstte, Store mengder mling, ulltepper, klær og sko er sendt fr Norge. De fleste fengslene hr nå moderne kjøkken og spisesler, og mnge steder er det gjort betydelige opp rustninger v bd, tolett, celler og felles rom. Undervisningstilbudet til de innstte er også forsøkt bedret, blnt nnet gjennom et stort ntll dtmskiner til undervisningsformål. I smrbeid med Østersjørådets ksjons gruppe for smittevern hr det norsk-russiske fengselssmrbeidet ført til oppussing v en tuberkulosevdeling ved Koloni 18 i Murmnsk. Avdelingen huser 120 innstte med tuberkulose. Oppussingen er et foregngsprosjekt som bner vei for det videre smrbeidet om begrensning v smittsomme sykdommer som tuberkulose, HIV/AIDS og heptitt i russiske fengsler, Både russiske og norske myndigheter ønsker å videreutvikle det tillitsskpende fengselssmrbeidet mellom våre to lnd. 9
fe >-9S- "*éhl r m i-' fc^*«1 1 </ olk vi kultur vok: ;misk jåko ese ned ål d Nyst Urfolkene i Brentsregionen Urfolkene i Brentsregionen omftter smer, vepsere og nenetsere. - Vi bor i fire ulike lnd, men hr mnge likheter i våre kulturer, sier smiske - og russiske - Ann Prkhov. I -Vi bor spredt, vi er - Kommunene Kråsjohk og Lujåvri vepserne. De ser t det gir resultter, selv orr i påvirket v våre lnds (Krsjok og Lovozero) hr htt et tett smr- det går skte, sier Nystd. Im I historie og styresystemer, beid i mnge år, blnt nnet om rent vnn, - Smtidig hr også vi noe viktig å lært I men vi hr mye felles. helse, kvinneprosjekter, skole og kultur. 1 1993 opplever nemlig t folk som hr det vnsk* i I Smmen vil vi finne veien kom det formelle ene Brentssmrbeidet Brentssmrt>eidet i stnd, stn, hr nr mye lettere for tor å dele, for tor å vise hjertelg.! til en felles frmtid, håper hvor nenetsere og vepsere senere ble Dessuten hr vi felles mål, å bev: I Prkhov, leder for inkludert. Det hr skjedd mye positivt de siste vår kultur og dermed bærekrftig rbeidsgruppen for ti årene, men urfolksrbeid i sin lminnelighet v vårt lnd, sier hur urfolk i Brentsregionen. er ikke lett, poengterer ooei Rgnhild Nystd, I Murmnsk åpnes et info: Smrbeidet mellom norske og russiske visepresident i Smetinget. urfolk, det etbleres et kultursenter i Lujå smer begynte i 1988, d Smerådet besøkte - Russiske urfolk hr det lngt verre enn smisk rdio på Kol. Men i likhet med N Murmnsk oblst. Besøket kom i stnd etter oss i Skndinvi. Det er nødvendig å hjelpe ønsker Prkhov t urfolket gis stert Pr Sf s< <:eiig kse løye egione: m Gorbtsjov, holdt sin berømte for et stolt folk. Vi hr heldigvis sett t smr- penger til å drive smrbeid og pr Kte Murmnsk-tle i1 1987, der hn forutså toruts et tet- beidet på p tvers v lndegrensene hr tent en - Vi skl ikke l myndighetene gl i sene JS 1K
7 11 iht i i B 1 «G S 5J S m Klostret på Solovki. Ku Itu rm in nevern viktigste kulturminner. Norge hr bidrtt til Riksntikvrens kulturminnesmrbeid strtet rekonstruksjon og rehbilitering, i 1995 og ledes på russisk side v Det russiske institutt for forskning på ntur- og kulturrv. Kenozero nsjonlprk 1 2001 ble en omfttende registrering og for- Norske og russiske håndverkere hr stt i midling v øst-smiske kulturminner på begge stnd tre kpeller bygget i lftet tømmer, sider v den norsk-russiske grensen vsluttet. Dette hr fglig gitt gode resultter og hr De to viktigste områdene i smrbeidet hr bidrtt til økt kompetnse på begge sider. likevel vært Solovetskøyene og Kenozero Prken hr økologiske sommerleire for brn nsjonlprk, begge i Arkhngelsk fylke. og unge, og flere bygninger er stt i stnd til dette formålet. For tiden konsentreres Solovetskøyene i Kvitsjøen smrbeidet om et større kirkekompleks i Her ligger et klosternlegg med røtter tilbke lndsbyen Filipovskj. til 1400-tllet. I perioden 1922 til 1939 vr stedet konsentrsjonsleir for politiske fnger. Anlegget står på UNSCOs liste over verdens Perrr S tø G I. 1 H æ S æ s G si BH i
m -i i r» nr: WOMulMf 'rørøirømft [Fisk, hv, olje, gss, minerler, beiter, vnn, Miljøprplyen spenner vidt, fr de store, informsjon om bestndssitusjonen og dnne skog og mennesker - nord for Polrsirkelen grenseoverskridende utfordringer til små og grunnlget for kommisjonens forvltningsieler Norden og Russlnd et v verdens store tiltk i loklmiljøet og gjensidig utveks- beslutninger. Russiske myndigheter hr lgt reneste områder, rikt på nturressursen ling v informsjon og kunnskp. begrensninger på norske forskningsfrtøyer Miljøutfordringene er likevel store. Blnt disse inner vi skder på skogen i Psvik, forsuring Felles hv, felles nsvr dgng til Russlnds økonomiske sone, noe som vnskeliggjør en vitenskpelig forsvrlig v fiskevnn og nedfll v tungmetller fr Bestndene v torsk, hyse og lodde i gjennomføring v forskningstoktene og kom nikkelverket i Nikel på russisk side v grensen. Brentshvet er fellesbestnder for Norge og pliserer smrbeidsforholdet mellom Norge Det vr grunnen til t Norge llerede på Russlnd. Derfor er det viktig med et nært og Russlnd på dette feltet. Disse spørsmålene slutten v 1970-tllet ønsket å inngå en miljø- smrbeid som sikrer en fornuftig ressursfor- er imidlertid gjenstnd for en kontinuerlig vernvtle med Sovjetunionen. Smrbeidet vltning. Innenfor hvforsking strtet dette dilog mellom de to lnd. strtet i 1992 og foregår som et prosjektsm- llerede i 1950-årene, og i 1993 ble det opp rbeid mellom norske og russiske fgmiljøer. rettet et permnent utvlg for forvltnings- og Gråsonen Sett under ett er disse områdene lite foru- kontrollspørsmål i fiskerisektoren. Det er Norge og Russlnd hr siden 1970 ført renset, men loklt er det mnge steder omft- etblert rutiner for økt smrbeid mellom de drøftelser om grenselinjen for kontinentl tende, menneskeskpte ødeleggelser. Aller to lnds kystvkter og kontrollmyndigheter, sokkelen i Brentshvet. 1 1980 ble smtlene viktigst for Norge er det å forhindre rdioktiv herunder utveksling v informsjon om fngst- utvidet til også å omftte de økonomiske sonene, forurensning til lnds og til vnns. Dessverre og lndingsdt, smt utveksling v kystvkt- Hittil hr det ikke lykkes å nå frem til enighet viste felles norsk-russiske forskningstokt tidlig observtører. Det permnente utvlg rbeider om en slik grenselinje. Av hensyn til fiskeriene på 1990-tllet t det vr dumpet rdioktivt også med å hrmonisere de to lnds regelverk inngikk Norge og Russlnd i 1978 en vtle om vfll i hvet. Likevel viste prøvene bre på fiskeriområdet. en midlertidig prktisk ordning for fisket i et mindre lekksjer øst for Novj Zemlj og tilstøtende område i Brentshvet ("Gråsoneingen i Krhvet eller Brentshvet. Disse Hvforskning vtlen"). Avtlen, som gjelder for ett år v hvene er fortstt blnt de reneste i verden. Forskningssmrbeidet hr dessverre støtt på gngen, går ut på t i det ktuelle området Nå konsentrerer smrbeidet seg om risiko- problemer fr midten v 1990-tllet. Forsknings- ("Gråsonen") skl hver v de to prtene utøve vurderinger og tiltk både for deponering v tokt for å undersøke fellesbestndene er fiskerioppsyn og -kontroll overfor egne lnds vfll, sikring v tominstllsjoner og våpen- vhengig v å dekke begge lnds økonomiske frtøyer. Begge prter kn utøve slikt oppsyn relterte miljøfrer. soner. Toktresulttene skl gi nødvendig og kontroll overfor tredjelnds frtøyer.
H V s- A «^ 11 p Bufi d f Olje og gss Russlnd og Norge er urops største produsenter og eksportører v olje og gss og er blnt de fremste leverndørene v olje og ærden. Olje- og gss-spørsmål sto sentrlt på dgsordenen under president Putins besøk til Norge i november 2002. Hovedmålsettingene i norske myndigheters kontkt med Russlnd på energiområdet er å: Styrke og videreutvikle den energipolitiske dilogen. Oppnå klre, stbile og forutsigbre rmme vilkår for virksomheten, hvor ivretgelse v miljøhensyn er en forutsetning. Holde fokus på investeringsklimet i energisektoren og lndenes felles interesser i internsjonle energispørsmål. Fremme norske oljeselskpers og norsk leverndørindustris interesser. Understreke fordelene ved internsjonl deltkelse i olje- og gssvirksomheten. Videreutvikle smrbeidet om oljevern beredskp. Vern v de nordlige hvområder Norge og Russlnd hr en felles beredskpspln og driver felles øvelser mot oljeforurensing i Brentshvet. Forholdet til russiske myndigheter tillegges stor vekt under utrbei deisen v en helhetlig forvltningspln for den norske delen v Brentshvet. Under rbeidet med plnen forets en smlet vurdering v den gjensidige innvirkning v fiskerier, petro leumsvirksomhet og sjøtrnsport på hvern dre og deres innflytelse på miljøet. Miljøover våking og krtlegging er også sentrle oppgver. Renere produksjon Siden strten i 1994 hr mer enn 1300 ingeniører i Russlnd gjennomført bsis progrmmet "Renere produksjon", som skl spre ressurser, redusere forurensning og bedre økonomien i bedrifter uten å kreve store investeringer. Fr Murmnsk, Arkhngelsk og Krelen hr progrmmet nå spredt seg til ndre russiske regionen Miljøsmrbeid på grensen Psvik nturreservt med miljøskolen i Rjkoski, ersttning v strontiumbtterier i fyrlykter og modernisering v nikkelverket Petsjengnikel er viktige smrbeidsoppgver i grenseområdet. Ikke minst blir det spennende å se om nturen rundt Petsjengnikel vokser til igjen når utslippene ved utgngen v 2006 skl være redusert med mer enn 90 prosent i forhold til 1999. Rensingen v dette nikkelverket er kommet igng tkket være 270 millioner kroner fr Norge, 3 millioner USD fr Sverige og 30 millioner USD fr Den nordiske investeringsbnk i tillegg til russisk egeninnsts på omlg 30 millioner USD. Atomsmrbeidet Hndlingspln for tomsker ble iverkstt i pril 1995. Siden d hr Norge bevilget over 800 millioner kroner til formålet. Kunnskpen om de rdioktive strålings kildene og den risiko de utgjør er etterhvert blitt bedre krtlgt og forstått på norsk side. Tiltkene er mnge og uensrtede. For eksem pel skl nær 100 tomubåter hugges opp, men først må det rdioktive drivstoffet fjernes og lgres på en forsvrlig måte. Frtøyet "Lepse" brukes som lger for brukt kjernebrensel. Videre er Norge engsjert i rbeidet i Andrejev bukt på Kolhlvøy for å sikre hovedlgeret for den russiske nordflåten. Her finnes lle typer rdioktivt vfll og brukt kjernebrensel fr c. 100 tomrektorer. Bygninger og jord på området er forurenset og rbeidet er meget omfttende. Atomkrftverket på Kol ble stt i drift i 1973 og fikk sin fjerde og siste rektor i 1984. Norges innsts går ut på å gjøre driften sikrere frem til krftverkets stengning når rektorenes nturlige levetid er omme. De siste ti år hr Norge brukt 133 millioner kroner på sikringsrbeidet ved krftverket. i3
å i j T æ Nytt liv til pomor-hndelen Den russiske revolusjonen i 191 7 stt en brå stopper for 200 år med hndel mellom folk i Nord-Norge og pomorene i Nordvest-Russlnd. Nå er næringssmrbeidet igjen på frmmrsj. Russlnd vr et v de få lnd som ikke ble berørt v den sterke tilbkegngen i verdensøkonomien i 2001. Med det beste økonomiske selskpet investert mer enn 2,8 millirder kroner i Russlnd. I medisektoren hr Norge også mrkert resulttet siden Sovjetunionens opphør opp seg. A-pressen hr i de senere årene gått inn nådde lndet en positiv utvikling innen de med store investeringer, både i bygging v fleste økonomiske vribler: Vekst i BNP på trykkerier og på eiersiden i russiske viser. vel 5%, vekst i industriproduksjonen på over Mens mye v tyngdepunktet i det norsk 5%, økning i investeringene i lndet med 9%, russiske næringssmrbeidet ligger i de store og stigning i vlutreservene fr 28 millir befolkningssentrene Moskv og St. Peters der USD til 36 millirder USD. burg, hr A-pressen også stset i områder Som følge v den økonomiske utviklingen lenger øst, slik som Jekterinburg, Nizjnij steg norsk eksport til Russlnd krftig, fr Novgorod og Novosibirsk. 1,7 millirder kroner i 2000 til 2,4 millirder i Med utgngspunkt i Norges og Russlnds 2001. Størst vr økningen i eksport v fisk og nordlige regioner hr fiskerismrbeidet ttt sjømt, på hele 42%. Russlnd er nå en v Norges største kjøpere v fisk. Den positive utviklingen i Russlnd åpner for nye investeringer. Norsk nærings liv hr så lngt vist størst interesse for tele kommuniksjon, olje/gss, fiskeri og skips bygging. Det er i dg vel 7 millioner mobiltelefon brukere i Russlnd. Antll brukere øker rskt og i 2005 ventes tllet å nå opp i 25 millioner på lndsbsis. Med sitt oppkjøp i det russiske mobilselskpet VimpelCom representerer Telenor nå den største utenlndske investoren i den russiske telekomsektoren. Totlt hr seg krftig opp i de senere år. Det er tre hovedgrunner til t norske investeringer i russisk fiskerisektor nå er større enn noen 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 : 000 4 000 3 000 2 000 1 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001
'-.;: PK --3 *. i % <... - %! m gng før: Russlnd representerer et meget stort mrked, det er rikelig tilgng på rimelig rbeidskrft, og russiske myndigheter legger nå opp til t russisk fisk i større grd skl berbeides på russisk territorium. Mritim sektor er også v spesiell inte resse for Norge. Det enorme fornyelses behovet innenfor russiske fiskerifrtøyer, oljefrtøyer og hndelsflåte representerer et stort potensil for norske verft og utstyrs leverndører. Videre besitter Russlnd stor kompetnse på verfts- og byggesiden, en kompetnse som kn dnne grunnlg for smrbeid mellom Norge og Russlnd. Innenfor olje- og gssektoren er Norsk Hydro medeier og involvert i produksjon v olje på Khrjg-feltet i Timn-Petsjor. Både Norsk Hydro og Sttoil vurderer å øke sitt engsjement i Nord-Russlnd. Sttoil hr bygget og driver flere moderne bensin stsjoner i Murmnskområdet. På sikt er også elektrisitetssektoren interessnt. t mrkedsbsert pris- og investe ringssystem er under etblering. For norske krftselskper med relevnt kompetnse kn denne prosessen bli v stor interesse. På noe lengre sikt kn det bli et stort mrked innen for lle grener v denne industrien. 5 bh?!* & S rssß il S @ HS BM BH eæ 5S *i'i i'?l Wi;.f.fJf.W.?ili?g PS hue Hs imhimivj..^ 5H i B Rmir? S 5H B & ffl 7lTllrH[*K BH æ B F B l B i r*v^x^ftp 5 l B
Det er i første rekke litterturen som hr vært prodi på romnen, der Rskolnikov rver verdig kulturutveksling og reell informsjon, den kulturelle møteplssen mellom Norge og rundt i Christinis gter. I de senere år hr også flere norske smtids- Russlnd. Den gjensidige litterære inspirsjo- Heller ikke revolusjonen i 1917 og bolsjevi- forfttere fått sine verk overstt til russisk, og nen nådde et høydepunkt llerede ved slutten kenes mktovertkelse svekket nordmenns de hr fått gode mottkelser. v det 19. århundre. Norske forfttere som interesse for russisk kultur eller vice vers. På Den grensen som løper mellom Russlnd og Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hmsun og begge sider v det som senere ble hetende Norge vil også i frmtiden i kulturell forstnd Henrik Ibsen ble meget godt motttt i Russlnd. jernteppet, fulgte forfttere og kunstnere, i mer være en møteplss enn en skillelinje. Hmsuns bøker vr så bredt lest t hn iet brev den grd det vr mulig, med i det som skjedde til sin russiske forlegger foreslo t bøkene hns hos de ndre. Under Stlins despoti gikk Peter Normnn Wge kun skulle utgis på russisk. Ibsens skuespill vr bevegelsen nturlig nok mest fr Russlnd til så populære i St. Petersburg t det ble trykt og Norge. Mksim Gorkij ble første gng overstt solgt postkort fr oppsettingene. Den russiske til norsk i 1929 og Mikhil Sjolokhovs romn dikteren Andrej Bjelyj skrev til Ibsen og b om å "Stille flyter Don" kom på norsk ni år før for få bli hns personlige sekretær. Ibsen selv frm- ftteren fikk nobelprisen i littertur i 1965. hevet i et intervju på sin 70-årsdg i 1898 den Boris Psternks "Doktor Zjivgo" ble utgitt i store betydningen Dostojevskijs romn Norge i 1958, smme år som hn ble tildelt "Forbrytelse og strff hdde htt for hm. nobelprisen. Utover i 50- og 60-årene ble I det hele ttt synes Dostojevskij åh vært en klimet for oversettelser bedre i Sovjetunionen, viktig inspirsjonskilde for moderne norsk og Sigrid Undsets "Kristin Lvrnsdtter" kom littertur. Sigbjørn Obstfelder, som ledet n i første komplette utgve på russisk i 1962. i det moderne gjennombrudd på poesiens Interessen for russisk littertur nærmest område, kretset så lenge omkring eksploderte d perestrojk-politikken lngsomt "Forbrytelse og strff t hn til slutt skrev en vskffet sensuren og l grunnlg for full- 16
17 3 f Kontkten mellom ip norsk og russisk musikkliv Smtidsmusikk hr intensivert de siste årene. n rekke Norske smtidskomponister, som R serter og utvekslingsprosjekter hr funnet Soderlind og Lsse Thoresen, er invite å :d innen klssisk issisk musikk, oper, nyere få sine verker uroppført i R izz sk-russiske komponistt Dobrowen (1891 3) fått fornyet oppme Unge tlenter et i begge lnd gjennom konserte dvrd Grieg-selskpet i Moskv spiller en pinisten Jørn Fossheim. Norske jzzviktig rolle for utbredelsen v norsk musikk i musikere hr htt stor suksess både i Mo Russlnd og som bindeledd mellom norsk og og i St. Petersburg. Nttjzz i Bergen hr k fgmiljø. Selskpet hr opprettet lngsiktig utvekslingsprosjekt med Ru r kontkt med noen v Russlnds fremste unge der også billedkunst og littertur inngår i kktlenter, som jevnlig turnerer i Norge. progr keledes ;e norske tlente Russlnd og gir konserter. Oper Musikkstudenter og lærere ved Norges Den norske Oper og kmmerorkestere Musikkhøgskole hr htt et utvekslings- utvekslines- Murmnsk oppførte ODDførte operen "Tosc" unde prosjekt med Musikkonservtoriet i Moskv. en norsk kulturuke i 2000 og smrbeider Smspill mellom unge musikere bygger videre om nye oppsetninger. Ved Mriinskij vennskp og gir kunstneriske erfringer tetret i St. Petersburg oppføres operen bli viktig i den lngsiktige musikk- "Olv Trygvson" med musikk v Grieg og kten mellom Norge og Russlnd Soderlind i 2005.
k» Veien til Russlnd Andres Benneche velger Russlnd som levebrød Russlnd hr igjen åpnet seg for omverdenen. Det betyr en rekke nye muligheter for norske og russiske unge. 21 år gmle Andres Benneche vklet nølende inn på den russiske vei llerede på videregående skole. Nå er hn sikrere. - Jeg håper å bli en godbit på rbeids mrkedet, sier hn. "Russlnd er nok det rette å stse på nå for tiden", s hns fr. Andres insisterer likevel på t det vr v egen vilje hn vlgte russisk språk ved Oslo Ktedrlskole. Moskv er en metropol og St. Petersburg er jo like rundt hjørnet. Men Russlnds historie, kultur, språk og mentlitet; det er fremdeles eksotisk, uoppdget og uforklrt for de fleste. Det vr dette som fscinerte Andres mest, og to år med skole-russisk vr ikke nok. - Jeg kom inn på Forsvrets russiskkurs, og vr i hlvnnet år bøyd over glosebøker og militære betegnelser, kultur og littertur - lt under militærets disiplinerte hånd. Skolen gir oss dårlig smvittighet for lt vi ikke kn, men vi lærer en hel msse. Som universitetsstudent kunne Andres nøyd seg med seks uker i St. Petersburg og resten v året på norske lesesler, men det vr ikke eksotisk nok. Irkutsk ved Bjklsjøen, midt i Sibir, 8000 kilometer hjemmefr, derimot... Byen er på størrelse med Oslo, og nturen rundt er regnet som noe v Russlnds vkreste. - Knskje hr det gått ut over studiene; de kirkeslviske tekster og språk historiske kompendier hr nok støvet ned. Til gjengjeld hr smværet med russere gjort språket mitt kjpt og nturlig. Nå vil jeg t noen tilleggsfg, for å få flere ben å stå på. Med over 100 norske firmer registrert med virksomhet i Russlnd får nok fren min rett, vedgår 21-åringen: Russlnd er noe stse på.
Om Norge og frmtiden.. Igor Storozjok (9), Murmnsk - Om ti år vil jeg bo i et høyere og mer komfortbelt hus. Bilene vil kunne fly. Det beste med Norge er t det ikke er så kldt som her, og den eneste forskjellen på oss er språket. Ungdom fjerner fordommer Bjørnevtn Skole i Finnmrk og skole 9 i gruvebyen Zpoljrnyj hr et felles prosjekt. Hvert år drr vgngselevene i 10. klsse ved de to skolene over grensen for å lære om hverndres historie, geogrfi, smfunnsliv, språk og kultur. Stine Lise Jørgensen reiste med klssen til Zpoljrnyj for å lære russisk. - Russisk er et vnskelig språk. Det syntes de om norsk også. Det vr ikke så mnge v de russiske elevene som snkket engelsk, så det vr flott å plutselig kunne kommunisere litt med hverndre, sier den norske eleven. Stine Lise hr vært i Russlnd før, både med fmilien og med NRK, som lget et progrm om smrbeidet mellom skolene. - Når de russiske elevene er på besøk hos oss, viser vi dem hjemmene våre, fritids ktivitetene våre og hv vi holder på med til dglig. Det smme skjer når vi er hos dem, sier 16-åringen. t v formålene med skoleprosjektet "Russlnd - vår store nbo i øst" er å fjerne eventuelle fordommer om Russlnd og bidr til et godt nboforhold i frmtiden. - Det er både spennende og viktig å h et slikt smrbeid med en russisk skole. Vi ser det jo lle smmen, det er ingen forskjeller mellom oss og dem. Vi gjør det smme, vi liker den smme musikken og vi står lle på snowbord, sier Stine Line Jørgensen. For mer om prosjektet: www.bjornevtn.now.nu/
M <tf JA IP^=^.. r jxkt Isklde rivler U nvr' -vrmt vennskp I iwmimmmyi UWffffgj W% Både Norge og Russlnd setter sine idrettsutøvere høyt. 50-tllets skøyteløpere vor f helter i begge lnd, og på isen vr både Norge og Russlnd supermkter. 1 m^m liti w? v Knut "Kuppern" Johnnesen på pllen på Dinmo-stdion i Moskv etter sin første VM- seier på 5000 meter. Stemningen vr stor under russerlndskmpene - både på stdion og hjemme forn rdiopprtene. Notering v rundetider vr obligtorisk. 20-1 skøytesportens glnsdger på 50-tllet vr det spenning, høye brøl og en fntstisk folke fest hver gng det vr "russerlndskmp" på Bislett Stdion. Også de sovjetiske skøyte løperne Jevgenij Grisjin, Oleg Gontsjrenko, Boris Sjilkov, Boris Stenin og Viktor Kositsjkin, ble hyllet som stjerner i Norge. Som den nybkte europmester Robert Merkulov s det i 1962: - Det er ingen ndre steder jeg heller ville vunnet denne tittelen enn her på Bislett. Arild Gjerde, tidligere generlsekretær i Norges Skøyteforbund, hr i hele etterkrigs tiden og frm til i dg htt et godt forhold til skøyteløpere fr det tidligere Sovjetunionen. - 1 skøytesporten fntes ingen kld krig. De sovjetiske skøyteløperne vr jo helter. Mn skl ikke se bort fr t skøytesportens enorme populritet bidro til t det norske 50-tllsmennesket fikk et noe mildere syn på Sovjetunionen, til tross for den politiske spenningen, sier Gjerde. Allerede før første verdenskrig smlet over 30.000 mennesker seg på Bislett for å se Oscr Mthisen i duell mot Russlnds stjerner Nikolj Strunnikov og Plton Ippolitov. Til tross for t Sovjetunionen i en periode etter revolusjonen trkk sine idrettsfolk fr inter nsjonle stevner, deltok utøvere i rbeider idrettens mesterskp i Norge. tterkrigs tidens populære lndskmper mellom Norge og Sovjetunionen trkk store folkemengder i begge lnd, og det tette smrbeidet fortstte fr 70-tllet med årlige junior- og ungdoms stevner. I dg deltr også flere ndre lnd i de årlige lekene, blnt ndre de nordiske lndene, Hviterusslnd, Ukrin og Polen. På pllen i Moskv - Det er noe v det ller største jeg hr vært med på. n herlig opplevelse! Knut "Kuppern" Johnnesen drømmer seg tilbke til seiers pllen på Dinmo-stdion i Moskv. Året er 1955. Hn hr vunnet sin ller første VM-seier på 5000 meter på skøyter - 23 år gmmel. - Nitti tusen mennesker heier og jubler mot meg fr tribunene. Aldri hr jeg sett slike folkemengder på et skøytestevne. På toppen v pllen står jeg, en lykkelig unggutt fr Kmpen og skjelver i knærne. Krigen er kun et tiår unn, Lenin og Stlin ser ned på meg fr store plkter og Norges nsjonlsng runger over Dinmo-stdion - til min ære! Fntstisk, vr det! Liksom de russiske skøyte løperne vr helter i Norge, ble de norske hedret i Russlnd - også v utøverne selv. - For noen fine gutter, vi hdde et godt og tett vennskpsforhold med de russiske løperne i mnge år etter, sier Kuppern, som med Hjlmr Andersen, Rold As og Torstein Seiersten dnnet etterkrigstidens gylne norske firkløver på skøyteisen.
i \ Med troll i bgsjen j i vfl Helen Peenem. Russere elsker troll. De kjøper ikke ett, men mnge. Flere skriver og ringer i etterknt og sier: "Helen, kn du ikke sende oss noen flere figurer?" De fyller hjemmene sine med norske troll og lle hr hvert sitt nvn, sier Helen Peenem. I flere år hr hun vært guide for russisk- og engelskspråklige turister til Norge. I tillegg driver Peenem, som er estisk v opprinnelse, et reisebyrå i Oslo for russisk språklige turister. Og turistene kommer - stdig oftere fr Russlnd. - Det er et enormt potensil for turisme fr Russlnd. Flere får råd til å reise, og mnge synes Norge er spennende og vkkert. Russiske turister er emosjonelle og blir bettt v Norges ntur, noen gnger så sterkt t de blir rørt til tårer, forteller hun. Turistene kommer med fly fr Moskv, med båt fr Dnmrk og med busser fr Stockholm eller over grensen i nord. n økende ndel russiske besøkende kommer imponert over de russiske turistenes kunnskpsnivå om Norge. Ofte er hun dem svr skyldig. - De kn msse om Norge fr før, noen hr dybdekunnskp om norsk kunst, littertur og historie. For ikke lenge siden viste en russisk dme meg en nyinnkjøpt suvenirdukke og s: "Helen, du ser vel hvem det likner på, det er jo Hrld Hårfgre!" Visste du t...... to v Norges dronninger vr v russisk opprinnelse? llisiv Jroslvdtter (f. c 1003) vr gift med Hrld Hrdråde, som ble konge i Norge i 1047. llisiv (el. lisbeth) vr dtter v stor fyrst Jroslv v Kiev og ble den første ikke skndinviske dronningen i Norge. Mlmfrid Mstislvdtter (f. c 1104) ble gift med kong Sigurd I Mgnusson Jorslfr. Mlmfrid vr dtter v fyrst Mstislv i Holmgrd. Svlbrd også til Norge på forretningsreiser og semin rer, hvor sightseeing er med i progrmmet. - Russiske besøkende er ofte velutdnne de og intellektuelle, sier Peenem. Hun er Brentsburg i 2002. Brentsburg er i dg den eneste befolkede russiske bosetningen på Svlbrd. Her finnes også et russisk konsult. Den russiske hovedktiviteten er kullgruvevirksomhet. Ifølge befolkningsregisteret for Svlbrd vr det rundt 900 russiske rbeidstkere i W s= - :
Nyttige dresser: Det kgl. norske utenriksdeprtement 7.juni plssen/victori terrsse Postboks 81 14 Dep. NO-0032 Oslo Tlf: +47 22 24 36 00 Fx: +47 22 24 95 80/81 infosek@ud.dep.no www.odin.dep.no/ud Den russiske fødersjons utenriksdeprtement Smolenskj-Sennj plss 32-34 121 200 Moskv G-200 MID Russlnd www.mid.ru/ Tlf: +7 095 24 41606 Fx: +7 095 24 43 188 Den kgl. norske mbssde, Moskv Ulits Povrsky 7 131940 Moskv Russlnd Tlf: +7 095 933 1410 Fx: +7 095 933 1412 emb.moscow@mf.no www.norvegi.ru/ Det kgl. norske generlkonsult. Murmnsk Ulits Sofji Perovskoj 5 RU -183038 Murmnsk Russlnd Tlf:+7 512 95 10037 Fx.+7 512 95 10044 cons.gen.murmnsk@mf.no Visumkontoret: Tlf fr Norge: +7 51 2 95 1 0342 Tlf fr Russlnd: (+7 81 52) 553879 Fx fr N0rge:+751295 10341 Fx fr Russlnd: +47 789 10341 Det kgl. norske generlkonsult, St. Petersburg Nevsky Prospekt 25 191 186 St. Petersburg Russlnd Postdresse: Postboks 75 FIN-53501 Lppeenrnt Finlnd Tlf: +7 81 2 3262 650 Fx: +7 812 3262 651 Konsultvdelingen: Oscrsgt. 16 NO-03520510 Tlf: +47 22 60 30 35 Fx: +47 22 56 58 78. consul@online.no Hndelsvdelingen: Drmmensveien 1068 NO-0244 Oslo Tlf: +47 22 44 40 25/+47 22 44 01 48 Fx:+47 22 55 35 78 cg.st.petersburg@mf.no Den russiske fødersjons generlkonsult Rådhusplssen 2 Den russiske fødersjons mbssde Postboks 98 Drmmensveien 74 NO-9900 Kirkenes NO-0244 Oslo Tif : +47 78 99 37 37 Tlf: +47 22 55 32 78/ +47 22 44 06 08 Fx: +47 78 99 37 42 Fx: +47 22 55 00 70 rembssy@online.no www.norwy.mid.ru/ Den russiske fødersjons føden konsult Brentsburg Svlbrd Tlf: +47 79 02 1 7 85 ksvlbr@online.no Brentssekretritet, Kirkenes Wiullsgte 3/5 Kirkenes Postdresse: Postboks 276, NO-991 5 Kirkenes Tlf: +47 97 70 50 Fx: +47 97 70 55 brsek@brsek.no www.brsek.no Brents informsjonssenter, Arkhngelsk Pomor Universitetet Ulits Uritskys6 Arkhngelsk, Russlnd Tlf: +7 81 82 23 63 15 (fr Norge)/ +47 78 91 61 09 (fr Russlnd) Fx: +7 8182 23 63 15 (fr Norge)/ + 7 51295 16109 (fr Russlnd) shlyov@pomorsu.ru Brents informsjonssenter, Nrjn-Mr Ulits Portovy 1 1 A 166 000 Nrjn-Mr Nenets Autonomous Okrug Russlnd Tlf: +7 81 85 34 28 19 Fx: +7 81 85 34 28 19 neninfo@tnet.ru Les mer om forholdet mellom Norge og Russlnd på Utenriksdeprtementets internettsider: www.odin.dep.no/norge-russlnd/ www.odin.dep.no/brentssmrbeidet/ Brents informsjonssenter. Murmnsk MSTU, kontor nr. 131 Ulits Sportivny 13 183008 Murmnsk Russlnd Tlf: +7 81 52 45 21 40 Fx: +7 81 52 45 21 40 murbic@murmn.ru 22
Utdnnings- og forskningsstipender: Brentsprogrmmet Støtte til utdnning ok kompetnseutvikling i Brentsregionen. www.brsek.no/indcx_progrin met. litml Sttens låneksse for utdnning Kvoteprogrm for studenter fr utviklingslnd og Sentrl- og Østeurop for å studere i Norge. www.lneksscn.no fissfi Brentsplus Stipendprogrm for lærere og studenter i Brentsregionen. www.brcntsplus.org/ Brentsrådet Utvekslingsprogrm for høyere utdnning og forskning i Brentsregionen. www.brcnts.no/utveksling/engchk/ Nordisk Forskerutdnningskdemi (NorFA) Støtteordning for forskere og doktorgrds studenter i de bltiske lndene. St. Petersburg regionen, Kliningrd og Brentsregionen. www.norf.no/ Nordisk ministerråd Tilskudd til institusjoner og orgnissjoner for lngsiktig prosjektsmrbeid innen høyere utdnning og forskning. www.norden.org/utdnnelse/stoetteordningcr/sk North2north Nytt student- og lærerutvekslingsprogrm i regi v Arktisk universitet. www.urctic.org Brents Regionl Youth Progrmme www.brents.no/engelsk/index2.htinl Stipend til Russlnd under Kulturvtlene: www.fonkningsrdct.no/fg/ndre/is/ norskesokere/'norsk_index.html www.forskningsrdet.no/english/fellowships/ iszisjioved_engelsk.html Andre ktorer og ktiviteter: Sttens utdnningskontor i Finnmrk (www.su.fln.no.) Finnmrk fylkeskommune (www.finnmrk-f.kommune.no/) Sør-Vrnger kommune (www.sor-vrngcr.koinmune.no/) Bjørnevtn skole (www.bjorncvtn.noiv.nu/) Grensetunet: Oversikt over grunnskoler i Sor- Vrnger og deres ktiviteter mot Russlnd (www.grensetunet.org) Svnvik folkehøgskole (homc.online.no/~svnflis/indcx.htm) Svnhovd miljøsenter (doksentcr.svnhovd.no/) s H K m w @ Progrmmer for Russlnd, Sorost-urop og sokerlndene til U Hndlingsprogrmmer innen høyere utdn ning og forskning. www.siu. no/vev, nsf/o/english
Depotbibl ioteket 1111111111111111111 l 03sd 01 978