Nord-Odal kommune Arkiv: FA - N10 JournalpostID: 15/10429 Saksbehandler: Roar Jonsrud Dato: 14.10.2015 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 070/15 Formannskapet 03.11.2015 067/15 Kommunestyret 12.11.2015 Uttalelse til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen Rådmannens innstilling: 1. Nord-Odal kommune mener utkast til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen er et godt strategisk dokument som peker på de viktigste strategiene for å løse Osloregionens hovedutfordringer. 2. Nord-Odal kommune stiller seg bak de overordnede målsettingene slik de er som foreslått. 3. Nord-Odal kommune mener de langsiktige strategiene som er foreslått stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor, men foreslår følgende endringer og presiseringer: Lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner må også kunne lokaliseres til regionsenterne og ikke bare til de største byene Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Dette bør også følges opp med samme presisjonsnivå på side 44, der satsingen er noe mer vag formulert. Utvikling av Østlandsstjerna må også sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad, i tråd med det som har vært fokus i Tilvekstkorridoren. Under skissen på side 16 må det tydeliggjøres at dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del korridor 2b. Man bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Det må settes økt fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen.
4. Nord-Odal kommune støtter at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. 5. Osloregionen må rette søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP 2018-2029 utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. 03.11.2015 Formannskapet Lasse Weckhorst fremmet følgende forslag: Tillegg til punkt 3: Samordne kollektiv transporten i hele regionen slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, takst- og billettsystem. Det må innebære gode kollektivforbindelser inn til regionale knutepunkt, med jernbane som ryggrad. Bakgrunn: Den reviderte versjonen av strategien har forsterket målene med hensyn til klima, målet med startegien er at transportsystemet i regionen skal være effektivt, miljøvennelige, med tilgjenegelighet for alle, og med lavest mulib behov for biltransport. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med Weckhorst sitt tilleggsforslag. FS-070/15 Vedtak: Rådmannens innstilling: 1. Nord-Odal kommune mener utkast til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen er et godt strategisk dokument som peker på de viktigste strategiene for å løse Osloregionens hovedutfordringer. 2. Nord-Odal kommune stiller seg bak de overordnede målsettingene slik de er som foreslått. 3. Nord-Odal kommune mener de langsiktige strategiene som er foreslått stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor, men foreslår følgende endringer og presiseringer: Lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner må også kunne lokaliseres til regionsenterne og ikke bare til de største byene Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Dette bør også følges opp med samme presisjonsnivå på side 44, der satsingen er noe mer vag formulert. Utvikling av Østlandsstjerna må også sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad, i tråd med det som har vært fokus i Tilvekstkorridoren. Under skissen på side 16 må det tydeliggjøres at dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del korridor 2b. Man bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo.
Det må settes økt fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. Samordne kollektiv transporten i hele regionen slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, taks - og billettsystem. Det må innebære gode kollektivforbindelser inn til regionale knutepunkter, med jernbanen som ryggrad. Bakgrunn: Den reviderte versjonen av strategien forsterket målenemed hensyn til klima, målet med strategien er at trenasportsystemet i regionen skal være effektivt, miljøvennelig, med tilgjengelighet for alle med lavest milug behov for biltransport. 1. Nord-Odal kommune støtter at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. 2. Osloregionen må rette søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP 2018-2029 utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. 12.11.2015 Kommunestyret Formannskapets tilleggsvedtak: Tillegg til punkt 3: Samordne kollektiv transporten i hele regionen slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, takst- og billettsystem. Det må innebære gode kollektivforbindelser inn til regionale knutepunkt, med jernbane som ryggrad. Bakgrunn: Den reviderte versjonen av strategien har forsterket målene med hensyn til klima, målet med startegien er at transportsystemet i regionen skal være effektivt, miljøvennelige, med tilgjenegelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-067/15 Vedtak: 1. Nord-Odal kommune mener utkast til Samordnet areal- og transportstrategi for
Osloregionen er et godt strategisk dokument som peker på de viktigste strategiene for å løse Osloregionens hovedutfordringer. 2. Nord-Odal kommune stiller seg bak de overordnede målsettingene slik de er som foreslått. 3. Nord-Odal kommune mener de langsiktige strategiene som er foreslått stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor, men foreslår følgende endringer og presiseringer: Lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner må også kunne lokaliseres til regionsenterne og ikke bare til de største byene Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Dette bør også følges opp med samme presisjonsnivå på side 44, der satsingen er noe mer vag formulert. Utvikling av Østlandsstjerna må også sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad, i tråd med det som har vært fokus i Tilvekstkorridoren. Under skissen på side 16 må det tydeliggjøres at dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del korridor 2b. Man bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Det må settes økt fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. Samordne kollektiv transporten i hele regionen slik at det fremstår som er samlet kollektivtilbud med et felles infomrasjons-, takst- og billettsystem. Det må innebære gode kollektivforbindelse inn til regionale knutepunkt, mned jernbane som ryggrad. Bakgrunn: Den reviderte versjonen av strategien har forsterket målene med hensyn til klima, målet med strategien er at transportsystemet i regionen skal være effektivt, miljøvennelige, med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. 1. Nord-Odal kommune støtter at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. 2. Osloregionen må rette søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP 2018-2029 utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunene i Glåmdalsregionen har fått på høring en revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Høringsfrist er 1. desember 2015. Regionrådet har besluttet å lage et utkast til felles uttalelse fra Glåmdalsregionen som behandles i de respektive kommunene før den behandles i regionrådet 26. november 2015.
God forankring i Osloregionens fylkeskommuner og kommuner er en forutsetning for at en samordnet areal- og transportstrategi skal kunne få reell betydning for utviklingen i Osloregionen. Første versjon av strategien ble vedtatt i 2008 og omfattet den gang 56 kommuner rundt Oslo. I 2015 er Osloregionen utvidet til 78 kommuner og omfatter drøyt to millioner innbyggere. Kommunene i Glåmdalen ble medlem av Osloregionen i 2011. Den geografiske utvidelsen samt nye utfordringer er bakgrunnen for denne revisjonen. Areal- og transportutvikling er et sentralt innsatsområde for samarbeidsalliansen Osloregionen. Gjeldende strategi har som utgangspunkt at en flerkjernet utvikling kan styrke regionens internasjonale konkurransekraft, og samtidig være en nødvendig del av den kursendringen som må til for å nå nasjonale og regionale klimamål. Strategien bygger for øvrig på omforente prinsipper for samordnet areal- og transportutvikling, og har vært grunnlag for regionale og lokale planer i regionen og for Osloregionens uttalelser til Nasjonal Transportplan (NTP) for planperiodene 2010-2019 og 2014-2023. Som supplement på området godstransport og logistikk ble Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen utarbeidet i perioden 2010-2011 og sluttbehandlet i april 2012. Glåmdalsregionen kom også med egne innspill i den prosessen. Ved behandling av handlingsprogram for 2013 besluttet Osloregionens styre å revidere strategidokumentet. I mars 2015 besluttet styret at klimaperspektivet skulle integreres i arbeidet med revisjonen. Revisjonsarbeidet har vært organisert som et prosjekt med Osloregionens styre som styringsgruppe. Osloregionens sekretariat har hatt prosjektledelsen, med støtte fra en prosjekteringsgruppe og innleid faglig bistand. Endringer i forhold til tidligere versjon Den reviderte versjonen av strategien har forsterket målene fra 2008 med et nytt delmål om klima. Dette er et svar på de økende globale klimautfordringene som alle må ta sin del av ansvaret for å løse. Samtidig vil en omstilling mot klimavennlige løsninger gjøre regionen mer konkurransedyktig på lang sikt, i takt med at det vil bli stadig strengere krav til utslipp av klimagasser. Beskrivelsen av utfordringer og strategiene for handling er justert. Det er lagt mer vekt på byutvikling og samferdselstiltak som er nødvendig for å bygge opp under utvikling av tette og miljøvennlige byer og tettsteder, og at regionen må tydeliggjøre sin arealpolitikk som et svar på nasjonale samferdselsinvesteringer. De største byenes rolle i utvikling av et konkurransedyktig næringsliv i regionene er også tydeliggjort, det samme er betydningen av skinnegående infrastruktur som kan gi regionforstørring. Strategidokumentet bygger på regionale planer vedtatt eller påbegynt etter 2008, og er samordnet blant annet med Østlandssamarbeidets «Østlandspakke». Dokumentet har et perspektiv frem mot 2040. Behovet for nye revisjoner vil bli vurdert i starten av hver valgperiode for kommuner og fylkeskommuner. Innholdet i revidert strategidokument Med utgangspunkt i føringene som er beskrevet foran er det utarbeidet et revidert strategidokument med følgende oppsummering av hovedutfordringer og forslag til mål og strategier:
Hovedutfordringer Blant de utfordringer som er gitt oppmerksomhet ved denne revisjonen er: Klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Sammen med redusert økonomisk vekstkraft vil dette kreve endringer i vårt produksjons- og forbruksmønster, og kreve omstillinger i Osloregionens næringsliv. Befolkningen vil fortsatt komme til å vokse, og de eldre vil utgjøre en økende andel. Deler av regionen henger etter i å utvikle sterke regionale kjerner, slik strategien fra 2008 legger opp til. En stor andel av veksten de siste 10 årene har skjedd i Oslo med nære omland. Omfattende satsing på skinnegående transport er lite bærekraftig hvis den ikke følges opp med en bypolitikk som kanaliserer hovedtyngden av fremtidige arbeidsplasser og boliger til områder nær stasjonene. Fortsatt vekst i biltrafikken er i strid med nasjonale klimamål om nullvekst i biltrafikken, og gir økende problemer for transporten i byene. Uten et grønt skifte i areal og transportpolitikken, er det vanskelig å nå målene. Mål Målene fra 2008-versjonen av strategidokumentet anbefales videreført, supplert med et nytt delmål om klima: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Osloregionen skal oppfylle nasjonale klimamål innenfor sitt geografiske område Strategier Forslag til strategier er noe justert og sortert under følgende overskrifter: En flerkjernet region: Bruke vekst som en mulighet til å skape økt konkurransekraft og utvikle mer bærekraftige byer og tettsteder. Bygge ut transportnettet, med jernbanen som ryggrad, for å binde bolig- og arbeidsmarkedene tettere sammen. Konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige funksjoner til de største byene. Fremme regionalt mangfold gjennom å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer.
By- og tettstedsutvikling Utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsipper for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling som fremmer gåing, sykling og kollektivtransport Lokalisere handel, arbeidsplasser, kultur og undervisning i sentrum, slik at de bygger opp under levende byer og tettsteder. Lokalisering av offentlig virksomheter skal brukes som et aktivt virkemiddel i byutviklingen. Naturgrunnlag og blå-grønn struktur Styrke Osloregionens sammenhengende grønnstruktur og landbruksområder og sikre dem mot oppdeling og gjenbygging. Vekst skal kunne prioriteres foran jordvern innenfor byene og tettstedene, samtidig som jordvern skal prioriteres foran vekst utenfor byer og tettsteder. Redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser gjennom kompakt byutvikling og nullutslippsteknologi for kjøretøyer. Godslogistikk Utvikle en nav-satellittstruktur for håndtering av gods- og logistikk i Oslofjordområdet med nye satellitter som på lang sikt kan avlaste Alnabru. Lokalisere terminaler med god tilknytning til jernbane, hovedveier og havner innenfor en times reisetid fra markedet i Oslo. Avklare egnede områder for arealkrevende virksomheter (C-områder1) i regionale arealplaner. Ruste opp veiforbindelser utenom Oslo for å understøtte distribusjon av varer på tvers av regionen, og for å lede mer av tungtransporten utenom byområdet. Transport Utvikle lokale transportsystemer som fremmer byutvikling og mating mot jernbanen i de regionale knutepunktene. Prioritere løsninger for gående, et sammenhengende sykkelveinett fra byenes omland og lokale kollektivlinjer med god fremkommelighet. Løsninger for privatbil skal tilpasses øvrige trafikantgrupper og bylivet. Løse kapasitetsbegrensningene for tog, T-bane og buss i Oslonavet2. Bygge ut høystandard jernbane, «Østlandsstjerna», som et utvidet InterCitysystem (IC) med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstrafikk, som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. Planlegge for videreføring av IC-nettet fram til Gøteborg for å binde Osloregionen tettere til naboregionene i Sverige, og mot kontinentet. Samordne kollektivtrafikken i hele regionen slik at det fremstår som et samlet kollektivtilbud med et felles informasjons-, takst- og billettsystem. Styrke finansieringen av lokal kollektivtransport, gå- og sykkelveinett i byene med økte statlige bidrag, og åpne for å bruke bompenger til drift av kollektivtransporten i alle byområdene. Fullføre utbygging av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom regionen, i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP 2018-2029. Prioritere utbyggingen av gode transportårer utenom Oslo. Høringsutkastet oppsummerer også status og utfordringer, basert på en faktarapport utarbeidet av
TØI. Dokumentet har også utdypende analyser på ulike temaområder som bakgrunn for anbefalte strategiene. Det er også anbefalinger om oppfølging og bruk av strategidokumentet knyttet til kommunal og regional planlegging, næringspolitikk og arbeidet med kommune- og regionreformen. Saksvurdering: Det reviderte utkastet til areal og transportplanstrategi for Osloregionen er blitt et godt strategisk dokument. Planen bruker på en god måte utdypende analyser knyttet til ulike temaområder som grunnlag for de anbefalte strategiene. Kartleggingen av areal- og transportutviklingen i Osloregionen de siste 10 årene viser at Osloregionen, med unntak av Oslo by, er en bilbasert region med lave kollektivandeler, langt unna målene om 0-vekst i personbiltransporten Veksten i regionen er svært sentralisert, med over 70% av veksten i Oslo og Akershus Målsettingene og strategiene som ble vedtatt i 2008 er langsiktige, og statusen viser at det er nødvendig holde et stø kurs over tid. Planens forslag til strategier er gjennomarbeidet og holder et riktig strategisk nivå. Rådmannen mener det er en styrke at man har forsterket delmålene fra 2008 med et nytt delmål om klima. Dette er nødvendig som et svar på de økende globale klimautfordringene som alle må ta del i å løse. Rådmannen tror også det er riktig at man i denne revisjonen tydeliggjør nødvendigheten av at regionale og lokale myndigheter fører en arealpolitikk som gir størst mulig nytte av omfattende samferdselsinvesteringer. Rådmannen støtter de fleste av strategiene som er foreslått. Det er allikevel funnet grunn til å utdype noen av dem, samt noen forslag om noen endringer. Rådmannen støtter en videreføring av flerkjernestrukturen for å skape en konkurransedyktig Osloregion. Det er grunn til å understreke strategidokumentets fokus på at en flerkjernet utvikling skal bidra til at veksten ikke bare skal skje i sentrum av regionen, men også i byer og tettesteder utenfor Oslo. Ved å binde sammen en større region utvides arbeidsmarkedet. Det styrker bosettingen utenfor Oslo, og bedriftene i hele regionen får større tilgang på kompetanse. Ved å gi rom for et mangfold av nærings- og kompetansemiljøer i ulike geografiske områder skal regionene få mange bein å stå på. Dette mener rådmannen er helt sentralt, og vil være helt i tråd med de strategier vi nå jobber etter i Byregionprosjektet. I den sammenheng er det viktig at de ulike delene av Osloregionen utvikler sine særpreg og ressurser for å motvirke at alt skal inn til Osloområdet. Rådmannen mener derfor det er positivt at høringsutkastet peker på behovet for å fremme regionalt mangfold ved å ta vare på og utvikle regionale variasjoner og lokale fortrinn, blant annet knyttet til eksisterende nærings- og kunnskapsmiljøer. Dette harmonerer godt med fokuset i Byregionprosjektet for Glåmdalsregionen. For å underbygge en flerkjernet region foreslås det at man skal konsentrere veksten til byer og tettsteder, og lokalisere viktige private og offentlige funksjoner til de største byene. Dette skal skape sterke sentra for verdiskapning i ulike deler av Osloregionen og stimulere til motstrøms pendling som vil gi økt nytte av jernbaneinvesteringene. Rådmannen mener det her burde stått lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner til regionsenterne i stedet for de største byene.
Flere regionsentre vil falle utenfor kategorien de største byene. Ved å legge offentlige og private funksjoner i disse regionsentrene kan de bidra positivt i sitt omland og gjennom det øke Osloregionens totale attraktivitet og konkurransekraft. Disse regionsenterne spiller også en viktig rolle for å avlaste for transport inn mot de større byene. Etter rådmannens syn vil det være uheldig om man gjennom en slik formulering setter en begrensning til lokalisering i de største byene. I de mindre regionsenterne er det kanskje nettopp slike lokaliseringer som kan gi impulser til næringsutvikling og verdiskapning slik at regionsenterne kan tilby et større og mer mangfoldig bo og arbeidsmarked og gi grobunn for ønsket byutvikling, og på den måten øke Osloregionens attraktivitet samlet sett. På samferdselssiden utvider strategidokumentet perspektivet fra IC-trianglet til den såkalte «Østlandsstjerna» (prioritering av supplerende grenbaner som supplement til IC-utbyggingen). Behovet for tilstrekkelig kapasitet i kollektivsystemet i det såkalte Oslonavet er løftet frem fordi dette er en forutsetning for et velfungerende kapasitetssterkt regionalt transportsystem. Dette er strategier som i sin fulle støttes av rådmannen. Samlet fremstår dette som en prioriteringsprofil som balanserer behovet for å løse de tyngste kollektivstrømmene med behovet for å være relevant for et stort geografisk område rundt hovedstaden. For Glåmdalsregionen er det viktig å være en del av det funksjonelle bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. Dette gjelder både i forhold til å styrke lokalt næringsliv og for å tilrettelegge for at våre innbyggere får tilgang på et arbeidsmarked utenfor regionen. For å lykkes med dette er vi avhengig av at infrastrukturen mellom sentrale deler av Osloregionen og Glåmdalsregionen styrkes både på veg og bane. Dette følges i stor grad opp i strategidokumentet. Når det gjelder bane er det svært viktig for Glåmdalsregionen at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. I dette ligger det en klar ambisjon om å bygge ut grenbanene, som et utvidet Intercity-system med tilstrekkelig kapasitet for både person- og godstransport. Dette er det viktig at Osloregionen målbærer inn i NTP-prosessen. Rådmannen vil understreke at en flerkjernet utvikling i Osloregionen vil være avhengig av at man satser på utvikling av nettopp grenbanene. Ved en satsing her kan man få utnyttet det markedspotensialet som ligger i alle de små byene langs grenbanene som har et stort potensiale for fortetting i knutepunktene, og et spennende markedsgrunnlag. De aller fleste jernbanereiser skjer i og rundt Osloområdet. Stortinget har vedtatt en satsning på intercity-trianglet og Ringeriksbanen. Rådmannen mener grenbanene ikke er tydelig nok kommunisert som viktige satsningsområder i nasjonal transportplan. Det er derfor viktig at Osloregionen retter søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP 2018-2029 utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. For å skape funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder og styrke sentrale næringsakser i Osloregionen er det i tillegg til frekvens viktig å satse på tiltak som gir redusert reisetid inn mot Osloområdet. Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Her sier man at man skal bygge ut en høystandard jernbane Østlandsstjerna som et utvidet Intercitysystem, med tilstrekkelig kapasitet for person- og godstrafikk som omfatter flere baner enn IC-strekningene til Skien, Lillehammer, Halden og Hønefoss. På side 44 i plandokumentet er imidlertid en slik satsing beskrevet mer vagt. Rådmannen mener man her burde hatt samme ordlyd som på side 9. Rådmannen mener også at en utvikling av Østlandsstjerna må sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad. Ved å se en utvikling av Østlandstjerna videre østover over riksgrensen vil man kunne skape et interessant bo- og arbeidsmarked som fanger opp Karlstad og omegn med sine 90 000 innbyggere. Dette er også perspektiver som har vært sentrale i arbeidet med Tilvekstkorridoren, og som bør løftes fram i det videre arbeidet med å styrke
Kongsvingerbanen/Grensebanen. På veisiden legger høringsutkastet vekt på å fullføre utbyggingen av hovedveiene i de fem nasjonale transportkorridor i tråd med Østlandssamarbeidets innspill til NTP 2018-2029. Dette inkluderer da forbindelsen Riksgrensen/Magnor Kløfta (E16 og Rv2). Rådmannen mener imidlertid at også Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del av dette. Rv 2 mellom Elverum og Kongsvinger er en del av stamvegrute 2B. Rv 2 har, i kombinasjon med rv. 3, økende betydning for tungtransport mellom Trøndelag/Møre og sydøstlige deler av Sverige og videre til landene på andre siden av Østersjøen. Utbedring av denne korridoren vil bidra til å avlaste Osloområdet for unødig tungtransport. Når det gjelder gods viderefører strategien nav-satelittstrukturen som ble vedtatt i 2012. Rådmannen mener fremdeles det er et fornuftig grep i et langsiktig perspektiv. Noen konkrete områder for slike satelitter er pekt ut. Rådmannen mener allikevel at man også bør se på muligheten for å etablere gods/logistikkknutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Kongsvingerområdet er godt plassert for å kunne være et supplement til Alnabru, særlig med tanke på transporter til/fra Innlandet, Midt- og Nord-Norge. Rådmannen er opptatt av at slike prosjekter kan bli et godt supplement til nav-satellitt konseptet som her er foreslått. Det vises i den sammenheng til den mulighetsstudien som Hedmark fylkeskommune har gjennomført - Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nordsør over Kongsvinger, juni 2015. På Kongsvinger pågår det også et spennende prosjekt i privat regi om å etablere en logistikkterminal på 500 mål som vil utnytte jernbaneinfrastrukturen. Strategidokumentet har i kap 7.3 en omtale av effektive forbindelser til utlandet. Under Jernbaneforbindelser til Sverige savner rådmannen fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. Godstrafikken på Kongsvingerbanen har økt betraktelig som følge av økt tømmertransport, og det legger store begrensninger på fremføringshastighet og kapasitet for persontrafikken på Kongsvingerbanen. Skissen på side 16 viser til et strategisk kart for en flerkjernet utvikling av Osloregionen og Østlandsområdet. Dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Denne er nå revidert med en ny skisse vist på side 20. Ideelt sette hadde vi sett at skissen på side 16 ble tatt ut. Av erfaring vet vi at det er veldig lett at slike skisser blir tatt ut og brukt i preaentajsoner, og da er det ikke alltid at det blir presisert at dette er hentet fra forrige versjon. Sekundært må det tydeliggjøres i teksten under skissen at dette er fra forrige plan, og at denne nå er revidert. Rådmannen støtter strategidokumentets anbefalinger om at kommuner og fylkeskommuner anmodes om å legge vedtatt strategidokument til grunn for overordnet planlegging på kommune-og fylkesnivå. Planen er ikke en formell plan etter plan og bygningsloven, men trekker opp prinsipper for samordnet areal og transportutvikling. Dette er gode og framtidsrettede prinsipper som også kommunene i Glåmdalsregionen støtter og bør implementere i sin planlegging for å styrke regionens konkurransekraft. Dette gjelder spesielt det å konsentrere veksten til byer og tettsteder og legge til rette for fortetting i knutepunktene. Men også å utvikle attraktive byer og tettsteder etter prinsippene for kompakt og miljøvennlig stedsutvikling med boliger i gangavstand til arbeid, handel og tjenester. Konklusjon:
1. Nord-Odal kommune mener utkast til Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen er et godt strategisk dokument som peker på de viktigste strategiene for å løse Osloregionens hovedutfordringer. 2. Nord-Odal kommune stiller seg bak de overordnede målsettingene slik de er som foreslått. 3. Nord-Odal kommune mener de langsiktige strategiene som er foreslått stort sett er dekkende for å håndtere de utfordringer regionen står overfor, men foreslår følgende endringer og presiseringer: Lokalisering av viktige private og offentlige funksjoner må også kunne lokaliseres til regionsenterne og ikke bare til de største byene Satsing på grenbanene er omtalt presist og godt i oppsummering av strategiene på side 9 i plandokumentet. Dette bør også følges opp med samme presisjonsnivå på side 44, der satsingen er noe mer vag formulert. Utvikling av Østlandsstjerna må også sees i lys av en utvikling videre østover over grensa i retning Karlstad, i tråd med det som har vært fokus i Tilvekstkorridoren. Under skissen på side 16 må det tydeliggjøres at dette er en skisse fra forrige areal og transportstrategi. Rv 2 mellom Kongsvinger og Elverum burde vært pekt på som en viktig forbindelse som må prioriteres som en del korridor 2b. Man bør se på muligheten for å etablere gods/logistikk-knutepunkt i Kongsvingeromådet som bidrag for å avlaste Oslo for godstransport som ikke nødvendigvis har start/målpunkt i Oslo. Det må settes økt fokus på Kongsvingerbanen/ Grensebanens rolle knyttet til gods til utlandet i kombinasjon med den rollen som Kongsvingerbanen spiller for persontransport i Osloregionen. 4. Nord-Odal kommune støtter at utbygging av Østlandsstjerna er foreslått og tydeliggjort som en sentral strategi. 5. Osloregionen må rette søkelyset mot grenbanene for at transportetatene i NTP 2018-2029 utreder og vurderer kortsiktige og langsiktige tiltak som kan styrke disse jernbanestrekningenes rolle i vekstområdet til hovedstaden. Saken er elektronisk godkjent av leder.