NY GIV. Akershus fylkeskommune. 25. oktober 2011. Tapasbord. Ann Elisabeth Gunnulfsen

Like dokumenter
LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

Artikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Lesing, læring og vurdering

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Lesing, læring og vurdering

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Tema: Du er en skriver

Hystad skule Plan for Læringsstrategiar 2011

Leseplan for Gjettum skole

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Fagplan i norsk 9. trinn

Fagplan for norsk 8. trinn

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

En nesten pinlig affære

Norsk 5. kl

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Dei mest relevante formuleringane for oss

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier 10.mars 2011

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Mal for vurderingsbidrag

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Årsplan i norsk 7. trinn

Slik leser jeg for å forstå!

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn Lesing på 8. trinn:

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

Læringsstrategier. alle fag

September Uke 36 Kapittel 1 Vurdering: se Ta kapitlet i bruk.

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

LÆRING OG MESTRING praktiske eksempler fra klasserommet. Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Hvorfor gir dette god læring?

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Halvårsplan våren 2015

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 17-18

Læreplan i fremmedspråk

Årsplan i norsk 2018/2019. Læreverk: Zeppelin språkbok 7 Zeppelin lesebok 7 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 7 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 7

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Fortløpende vurdering underveis. Innlevering av plakat som sammensatt tekst med fokus også på layout.

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

ÅRSPLAN I NORSK, 10. KLASSE Skoleåret 2015/16

Årsplan i norsk 10.trinn

Nærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Halvårsplan våren 2015

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Årsplan i norsk med Zeppelin 7

Fagplan i norsk 6. trinn

Årsplan Læreverk: Zeppelin språkbok 7 Zeppelin lesebok 7 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 7 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 7

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Slik leser jeg for å forstå!

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Transkript:

NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Tapasbord Ann Elisabeth Gunnulfsen Line Tyrdal 2011

Grunnprinsipper: Gjentakelse av strategiens hensikt. Gjentakelse av aktivitetens hensikt. Bevissthet hos elevene metakognisjon. Gjenkjennelse fra økt til økt. Øving som skaper mestring.

Førlesing, underveislesing, etterlesing Førlesing: Aktivisere elevenes forkunnskaper Underveislesing: Lese på eget nivå Etterlesing: Bearbeide fagteksten

Hvor mange vitaminer inneholder melk? Melk inneholder mange vitaminer Melk er en god kilde til en rekke næringsstoffer. Til sammen ti vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag, blant annet flere B-vitaminer. Tiamin Tiamin kalles også vitamin B 1. Som de andre B-vitaminene er det et vannløselig vitamin. Tiamin er nødvendig for å forbrenne karbohydrater i cellene. Tiamin spiller også en rolle i nedbrytningen av alkohol i kroppen. Melk inneholder en del tiamin. Riboflavin Riboflavin kalles også vitamin B 2. Det er et vitamin som bidrar i prosesser som regulerer energiomsetningen i kroppen, som kalles kroppens forbrenning. Riboflavin finnes i de fleste animalske matvarer, men melk og ost er spesielt gode kilder. Omtrent 50 % av alt riboflavinet vi får i oss kommer fra melk og meieriprodukter.

Drøft likheter og forskjeller mellom Tiamin og Riboflamin som vi finner i melkeprodukter. Melk inneholder mange vitaminer Melk er en god kilde til en rekke næringsstoffer. Til sammen ti vitaminer og mineraler kroppen trenger hver dag, blant annet flere B-vitaminer. Tiamin Tiamin kalles også vitamin B 1. Som de andre B-vitaminene er det et vannløselig vitamin. Tiamin er nødvendig for å forbrenne karbohydrater i cellene. Tiamin spiller også en rolle i nedbrytningen av alkohol i kroppen. Melk inneholder en del tiamin. Riboflavin Riboflavin kalles også vitamin B 2. Det er et vitamin som bidrar i prosesser som regulerer energiomsetningen i kroppen, som kalles kroppens forbrenning. Riboflavin finnes i de fleste animalske matvarer, men melk og ost er spesielt gode kilder. Omtrent 50 % av alt riboflavinet vi får i oss kommer fra melk og meieriprodukter.

Førlesing eller underveis? Skumme skanne hurtiglese letelese (eller dybdelese)?

Å lage spørsmål

Å lage spørsmål som reproduserer som sammenlikner som viser anvendelse og som vurderer

Å lage spørsmål til quiz

Tankekart RØD RED ROSA GRØNN PINK GREEN FARGER COLOURS SVART BLÅ BLACK BLUE Inspiration - Kidspiration

Lesestrategi og skrivestrategi

Tidslinje

Etter å ha lest en fagtekst kan elevene planlegge en presentasjon om innholdet i ei tidslinje. De kan vise den som et bilde i presentasjonen.

Tidslinje i presentasjoner 1814 1818 1829 1833 1837 1848 1851 1868 1869 1884 1898 1904 1905 Formannskapslovene ble innført

Tokolonneskjema

Tokolonneskjema

Oppgave gitt på foreldremøte Påstand Argumenter/bevis Elevene bør ikke ha lekser hjemme (foreldre finner minst to argumenter) Elevene bør ha lekser hjemme (elever finner minst to argumenter)

Storyboard

Elevenes egne formuleringer på læringsstrategier

Nøkkelord - sammendrag Sentrale begreper Ord i kursiv Fet skrift Bruk pennen

Tankekart som tale- og skrivestrategi, støtte til muntlig presentasjon og underveislesing

Venn-diagram hjelper elevene til høyeste nivå i Blooms taksonomi: Vurdere og analysere.

Hva med å formulere en prøve i bruk av diagrammer for lesing? Fyll ut et Venn-diagram og finn likheter og forskjeller mellom

Ordbank MAUR maurtue insekt seks ben kommunisme svart mange sterke mat BLOD rødt blått koagulere Geometri figurer passer sirkel trekant firkant rektangel hus liter kropp viktig

Ordbank - ordsky (word cloud) www.wordle.net

Ordbank «Det er veldig enkelt å lære seg de ulike temaene når jeg bruker ordbank og tankekart.» Elev 6. trinn En ordbank er en samling med ord og uttrykk. Dette er et alternativ til gloseboka, som elevene kan lage i alle fag. De kan lage en ordbank per tema, tekst, ordklasse osv. Du kan også sammen med elevene lage felles ordbanker på veggplakater.

Ordbok Viktig å lære elevene når de skal bruke ordboka. Også viktig at du informerer om når de ikke trenger å bruke den. Bruk av kontekst for å prøve å forstå det ukjente ordet. Først da vil elevene oppleve flyt i lesingen og økt leseforståelse.

Kontekst Jeg skjønner ingenting Hva gjør du når eleven sier dette? Ofte er det slik at eleven i sin lesing har stoppet opp en, to eller tre ganger ved vanskelige ord i en tekst. Hvis de ikke er trent med å lese ut fra kontekst, så vil de føle at de ikke skjønner noen ting. I realiteten er det nettopp det ene ordet de ikke forstår. Når de har lært seg å sortere ut fra kontekst vil de likevel føle at de forstår noe. At de forstår sammenhengen.

VØL-skjema (et diagram for flere ulike strategier) Vet Ønsker å vite Lært

VØL-skjema som presentasjonsstrategi en øvelse på muntlig eksamen

SQ3R 1. Survey Bruk blikket Bruk pennen Bruk blikket 5. Review SQ3R Dybdelesing 2. Question Bruk pennen 4. Recall 3. Read Bruk blikket Adapted from: Robinson, Francis Pleasant, (1961, 1970)

Før Lesing (og Skriving) Etter Underveis

Lesestrategier i kunst og håndverk Tokolonnenotater

Vurdere sammenlikne høyt nivå

Kritisk tenkning kritisk skriving

Skrivetrappa lesing - hvor skal man begynne? Og hvor går veien? HAT HATT r e n Garanti og kontrakter: Jobb bare med dette. Litt. Hver dag. Og snakk om det hjemme.

Kompetansemål og eksamensoppgaver Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur 10. trinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa vg1 gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har bruke et bredt register av språklige virkemidler forklare argumentasjonen i sakprosatekster mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram Gjøre rede for Beskrive Analysere Drøfte Bruke Forklare

Kompetansemål og eksamensoppgaver Totalt 21 sider lesing til forberedelse

Kompetansemål og eksamensoppgaver Oppgave 1 Ord kan både glede og såre. Noen ord kan man huske lenge etter at de glapp ut av munnen eller krøp inn i øret. Kanskje de varmet, irriterte eller såret? Kanskje de gjorde noen stolt? Kanskje noen angret seg? De satte spor. Skriv en fortelling eller en novelle om ord som setter spor hos hovedpersonen. Lag en passende tittel. Oppgave 2 Skriv en skjønnlitterær tekst der hovedpersonen opplever hvordan det er ikke å kunne uttrykke meningene sine. Lag en passende tittel.

Kompetansemål og eksamensoppgaver Oppgave 3 Det finnes mange måter å kommunisere på. Å kommunisere uten ord kan ha sterkere virkning enn å kommunisere med ord. Skriv en skjønnlitterær tekst der dette er tema. Lag en passende tittel. Oppgave 4 Språket vårt endres hele tiden. Blant annet har roller og miljø betydning for hvilke ord vi velger å bruke. Skriv en novelle eller første akt i et skuespill der hovedpersonen strever med språket sitt. Lag en passende tittel. Oppgave 5 I Ibsens Et dukkehjem kaller Helmer sin kone for lerkefugl og ekorn. Ord kan undertrykke ved å ta fra en person respekt og verdighet. Utsagn som Lille venn, nå vet du ikke helt hva du snakker om, er et annet eksempel på hersketeknikk. Skriv en skjønnlitterær tekst der hovedpersonen opplever hvordan ord kan brukes som maktmiddel for å undertrykke. Lag en passende tittel.

Oppgave 2 Vedlegg: Utdrag fra artikkelen "Kvinnestudentar" av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892) Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden. Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene. Vurder om tekstene er aktuelle i dag. Kommentar I den første delen av svaret skal du vise tekstforståelse. I tillegg til å sammenlikne innholdet skal du trekke fram sentrale virkemidler og forklare funksjonen de har. I den siste delen skal du vurdere innholdet i tekstene ut i fra din egen samtid. Det skal være en balanse mellom de to delene av svaret ditt, og for å vise høy grad av måloppnåelse bør teksten din ha en klar og hensiktsmessig struktur.

Kompetansemål og eksamensoppgaver Oppgave 5 Vedlegg: Berus dere! av Charles Baudelaire (1864) og Om pengar av Arne Garborg (1920) Tolk og sammenlikn de to tekstene. Kommentar Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du skal skrive omtrent like mye om hver tekst. Du bør sammenlikne både formelle og innholdsmessige sider ved tekstene, men du kan velge hva du vil legge mest vekt på. For å vise høy grad av måloppnåelse bør du gjøre rede for språklige virkemidler på en presis og oversiktlig måte.

Den klassiske skrivefisken Påstand Ord kan bety liv og død Bevis Vent, ikke drep ham. Vent ikke, drep ham. Facebook. Blogging SMS Smiletegn Ikke mulig med kroppsspråk Konklusjon med snert Vær varsomplakat for bruk av ord i livet ditt..

Elevenes oppgave: Velge fra tapasbordet og begrunne Storyboard Tankekart VØL-skjem Tokolonnenotat Venndiagram Nøkkelord BISON Avsnitt Skanne/ skumme Tidslinje Sammendrag Ordbank Spørsmål

Referanser: Brevik, L. og Gunnulfsen, Ann E. 2011. Les mindre forstå mer. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Bråten, Ivar (red.) 2007. Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. Oslo:Cappelen Akademisk. Elstad, E. (2006): «Kontekstens innvirkning på elevers selvregulering og strategibruk», i Elstad, E. og Turmo, A. (red.): Læringsstrategier. Søkelys på Lærernes praksis, s. 163 178. Oslo: Universitetsforlaget. Engen, Liv og Carol Santa 2003. Lære å Lære. Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforskning. Lesesenteret (2006). Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning. Lyster, S. (2009). Å lære å lese og skrive individ i kontekst. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mortensen-Buan, A.B. (2006). «Lesestrategier og metoder», i Maagerø, E. og Tønnesen, E.S. (red). Å lese i alle fag, s. 165 189. Oslo: Universitetsforlaget. Maagerø, Eva og Seip Tønnessen, Elise (red.) 2006. Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid 2008. Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen Oslo. Universitetsforlaget.