V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen onsdg 11. mi til tlf 41 60 19 75. Vrrepresentntene skl bre møte etter særskilt innklj-ing. SAKLISTE Vedtk Sksnummer Journr. Innhol-d 76/ 4 16/ 494 KREFTPI.A}I T.IESøY KOMMUNE 2OL6 2O2O 16/5 BRI'KERPI,A I 76 / 49s 16/ 6 16/ 493 O\ZERTIDSBRT'K I PLEIE OG OMSORG Måsøy kommune, 9690 Hvøysund, den 06.05.16 Reidun Mortensen Komite leder
Sk 4/16 KREFTPLAN M.Å.SØY KOMMUNE 2016-2O2O Sksbehndler: Arkivsksnr.: Ann-Jorunn Stock 161494 Arkiv: G00 &30 Sksnr.: 4l16 Utvlg Omsorgskomiteen Møtedto 12.05.2016 Innstilling: Kommunestyret vedtr Kreftpln for Måsøy kommune 2016-2020. Dokumenter: l. Kreftpln for Måsøy kommune 2016-2020 Innledning: Kreftpln for Måsøy kommune er et dokument som hr til hensikt å bevisstgjøre og informere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende rbeid, utredning, behndling, rehbilitering og livets sluttfse, smt om kompetnsebehovet i kommunen. Sksutredning: Smhndlingsreformen som ble innført l jnur 2012 medfører t flere helsetjenester skl tilbys nært psientens hjem. Det betyr t flere lvorlig syke kreftpsienter skl behndles i Måsøy kommune, på sykevdelingen eller i sitt eget hjem. Gode tjenester betinger t det stilles store krv til fgkompetnse, orgnisering og tverrfglig smrbeid. Den fremlgte Kreftplnen skl fungere som et rbeidsredskp for äfäetkompetent, tverrfglig og koordinert tilbud til kreftpsienter og deres pärørende. Hovedmålet med kreftomsorgen er å være i stnd til å yte kvlitetssikret og helhetlig omsorg til kommunens kreftsyke og deres pårørende. Kreftpln for Måsøy kommune 2016-2020 fremstår som en god og tydelig pln med klre mål og tiltk på flere områder. Det er etblert en ressursgruppe i kreftomsorg som til smmen innehr svært god kompetnse på området. Men det er fortstt et opplæringsbehov innen kreft og lindrende behndling både i hjemmetjenesten ogpä sykevdelingen. Plnen gir en god beskrivelse v kompetnsebehovet innen kreftomsorg vil dermed være et viktig dokument i forbindelse med videre plnlegging v kompetnseutvikling. Vedlegg: Kreftpln for Måsøy kommune 2016-2020 Hvøysund, den 2.5.201 6 Ann Jorunn Stock/sign. Helse- og omsorgsleder Side I v 6
Sk 5/16 BRUKERPLAN Sksbehndler: Arkivsksnr.: Ann-Jorunn Stock t61495 Arkiv: G00 Sksnr.: sl16 Utvlg Omsorgskomiteen Møtedto 12.05.2016 Innstilling: Kommunestyret godkjenner BrukerPln som et godt verktøy for krtlegging v rusmiddelproblemtikk i Måsøy kommune. Fstlegene og nstte i NAV Måsøy må ffi nødvendig opplæring og involveres i dette rbeidet så snrt som mulig. Innledning: BrukerPln er et verktøy for kommuner som ønsker å krtlegge omfnget og krkteren v rusmiddelproblemtikk ogleller psykiske helseplger blnt brukerne v kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Det er gitt konsesjon til å krtlegge brukere ft 16 r. Verktøyet og prosedyren for krtlegging og nlyse er godkjent v Dttilsynet (konsesjon) og Helse- og omsorgsdeprtementet (Hel sepersonell loven pr gr f 29b). Sksutredning: Hvorfor krtlegge med BrukerPln? BrukerPln kn brukes til krtlegging, kvlitetssikring, utvikling og plnlegging v tjenester. Verktøyet dokumenterer og synliggjør omfng og krkter v rusmiddelproblemtikk og eller psykiske helseplger blnt brukere v kommunens tjenester. Krtleggingen dokumenterer det tilbudet som brukere ffir pr. dto, også forventet etterspørsel, og gir grunnlg til å prioritere mellom grupper og typer v tilbud. Når en kommune hr krtlgt flere gnger, synliggjøres utviklingstrekk tydeligere; i omfnget og krkteren v problemet, utviklingen i tilbud for lle brukere, for utvlgte brukergrupper eller for enkeltbrukere. Krtleggingen er mye brukt som dtgrunnlg i kommunle ruspolitiske hndlingsplner og som informsjonskilde for sentrle myndigheter. Alle kommunle instnser som er i kontkt med personer med rusrelterte problemer og eller psykiske helseplger, kn i utgngspunktet krtlegge; NAV, spesielle rusverntjenester i kommunen, tjenester innen kommunlt psykisk helsevern, boligtjenester, bmeverntjenester, pleie- og omsorgstjenester og fstleger. Desto flere instnser som er med, desto bedre og dekkende blir krtleggingen. Det viktigste er imidlertid å komme i gng. Det er fgpersonlet som krtlegger og det er fgpersonlets kunnskp og vurderinger som legges til grunn for krtleggingen. Krtleggingen foregår vi godkjent internettløsning. Dtene motts v Helse Stvnger som hr fått konsesjonen til å smle inn og nlysere dt. Alle deltkende kommuner innen sm.me fflket gjennomfører krtleggingen i den smme tidsperioden. Krtleggingen gjennomføres en gng pr. år. Instnsene og fgpersoner vtler hvem som skl krtlegge "felles" brukere for å unngå dobbeltrbeid. Alle instnser krtlegger de brukerne de mener de er lene om. Et eget system luker ut dobbeltregistreringer. Side 2 v 6
Sk 5/16 Fornkring / forberedelse i kommunen. Kommuner som er interessert i BrukerPln deltr på opplæringsdgen for mer informsjon og opplæring i verktøyet.. Kommunen beslutter om mn skl t i bruk BrukerPln og melder dette til KoRus- Nord ved elisbeth.nordmo@korusnord.no. eller liv.slen@korusnord.no. Kommunen og KoRus-Nord inngår skriftlig vtle vedrørende krtleggingen.. Kommunen vgjør hvilke vdelinger som primært skl delt i registreringen og utnevner en koordintor. Koordintor tr kontkt med KoRus-Nord ved liv.slen@korusnord.no og får tilsendt pssord til online versjonen, og klrgjør IKTløsninger.. Koordintor sørger for t krtleggingen blir gjennomført innen fststt frist. Troms 15.04.16, Finnmrk 15.05.16 og Nordlnd 30.05.16. BrukerPln dokumenterer og synliggjør omfng og krkter v rusmiddelbruk blnt brukere v kommunens tjenester smmenlignet med ndre kommuner. Krtleggingen dokumenterer det tilbudet som rusmiddelbrukere fr pr. dto. BrukerPln dokumenterer også forventet etterspørsel og gir grunnlg for å prioritere mellom grupper og typer v tilbud. Når en kommune hr krtlgt flere gnger synliggjøres utviklingstrekk i omfnget og krkteren v problemet. Utviklingen i tilbud for lle brukere, for utvlgte brukergrupper eller for enkeltbrukere blir tydelig. Krtleggingen er mye brukt som dtgrunnlg i kommunle ruspolitiske hndlingsplner og som informsjonskilde for sentrle myndigheter. Ettssiefens/rådmnnens vurdering (også personl- og økonomiske konsekvenser): I Måsøy kommune hr nstte i psykisk helse og rustjenesten fått opplæring i BrukerPln og gjennomført en krtlegging. Resulttene finnes på KorusNord sin hjemmeside og er en god informsjonskilde for den videre plnlegging v hjelpetiltk og utvikling v tjenesten. Selv om kommunens psykisk helse og rustjeneste fnger opp en stor del v målgruppen vil det være viktig t flere instnser i hjelpepprtet får opplæring og foretr krtlegging vi BrukerPln. For å sikre en god og dekkende krtlegging vil det være nturlig å involvere fstlegene og NAV i det videre rbeid med BrukerPln. Hvøysund, den 2.5.201 6 Ann Jorunn Stock/sign. Helse- og omsorgsleder Side 3 v 6
Sk 6/16 OVERTIDSBRUK I PLEIE OG OMSORG Sksbehndler Arkivsksnr.: Ann-Jorunn Stock t61493 Arkiv: 150 Sksnr.: 6lr6 Ufvlg Omsorgskomiteen Møtedto 12.0s.2016 Innstilling: Omsorgskomiteen tr sken til orientering. Innledning: I omsorgskomiteens møte den 17.3.2016 ble det bestemt t store budsjettwik skl legges frem som en egen sk for komiteen. Det er store wik på overtidsbruk i helse- og omsorgssektoren. Sksutredning: For 2016 er det budsjettert med kr. 250 000,- i overtid på helsesenteret og kr. 300 000,- i hjemmetjenesten. Pr. 3.mi er forbruket på overtid på helsesenteret på kr. 539 688,- dvs. et overforbruk på kr. 289 688,- som tilsvrer 216 %. Refusjon v sykepenger ligger pä90 % budsjettert inntekt. Hjemmetjenesten hr brukt kr.246 793,- som tilsvrer et forbruk pä82 %. Hv er rsken til overtidsbruk? Fr20.lI.2015 til og med 30.4.2016 er det registrert 6953.5 frværstimer på helsesenteret. November/desember må medregnes i denne smmenheng fordi vikrkostndene belster årets budsjett (vribel lønn/ovefüd betles etterskuddsvis). Dette frværet tilsvrer c.930 vkter og koster minimum kr. I 579 000,- i <tpb rbeidskrft. I reliteten er summen høyere fordi ulempetillegg ikke er medregnet. Frværet pä6953.5 timer fordeler ses slik: '/ 37,5 Yo sykmelding,/ Il Yo egerwteldt frvær,/ 10 % ferie r' 24 o/o svngerskpspermisjon./ 3 o/o utlänbrnevern,/ 14,5 yo nnet (syke brn, velferdspermisjon, kurs/møter, følge v brn til sykehus) Krv og utfordringer I tillegg til fstboende sykehjemspsienter hr nstte på helsesenteret også nsvr for ndre psientgrupper. Alle lndets kommuner er lovpålgt å sørge for døgnopphold til psienter med behov þr øyeblikkelig hjelp og i Måsøy kommune hr vi en KAD seng (kommunlt kutt døgnopphold, tidligere sykestueplss). Drift v KAD seng krever tilstedeværelse v sykepleier 2417.I denne smmenheng betyr det t frvær v sykepleier må erstttes v nnen sykepleier. Side 4 v 6
Sk 6/16 I tillegg hnnes korttidsplsser for rehbilitering (som regel etter sykehusinnleggelse) og vlstning. Disse psientene kn h lvorlige sykdommer som krever mye personlressurser Det stilles høye krv til kompetnse og ferdigheter hos de nstte overfor denne psientgruppen. I enkelte perioder hr det vært svært dårlige psienter på korttidsplssene og noen v disse hr krevd en-til-en pleie. Ingen skl dø lene og derfor settes det inn fst vkt for terminle psienter for å sørge for en trygg og verdig vslutning. Noen gnger krever dette inntk v ekstrpersonle. I hjemmetjenesten benyttes overtid kun dersom pleieoppgvene tilsier behov for sykepleier eller helsefgrbeider ogleller når sykefrværet er så høyt t vnlig drift ikke lr seg gjennomføre. Det er liten tilgng på vikrer i kommunen, spesielt fglærte. Dersom en sykepleier er frværende må vkten som regel dekkes v en nnen sykepleier. Siden de ller fleste v våre sykepleiere hr 100 % stilling medfører det som regel bruk v overtid. Det smme gjelder til en viss grd for helsefgrbeiderne. Den enkelte vdelingssykepleier hr budsjett, -personl og fg nsvr. Tilgngen på psienter kn ikke styres, heller ikke hvilket omfng v pleie den enkelte krever. Lederen må i smråd med sine medrbeidere kontinuerlig foret vurderinger som skl sikre forsvrlig pleie v psientene og smtidig sørge for t den enkelte nstte hr kseptble rbeidsforhold innenfor de økonomiske rmmer som er stt. Tiltk for å redusere overtidsbruk: Ledergruppen vil h et kontinuerlig fokus på budsjettwik, evluere iverkstte tiltk og vurdere ndre mulige grep for å hindre overskridelser. Grunnbemnningen (ntll stillinger) må være på plss og det er et mål t lle fgstillinger skl være nstt v personer med rett kompetnse. To nye sykepleiere er nstt på helsesentereti är, en begynte i februr og en i mrs. Rekruttering til ledige sykepleierstillinger i hj emmetj enesten pågår. Det jobbes kontinuerlig for å få ned sykefrværet og pr. dto ser vi en positiv utvikling. Flere ufglærte hr fått opplæring og er tilgjengelig som tilkllingsvikrer Det er utrbeidet et skjem som gir god oversikt over disponible timer den enkelte nstte i redusert stilling og tilkllingsvikrer hr til rådighet før det utløser overtid. Tilklling v vikrer må nødvendigvis gjøres v ndre enn leder både på kveldstid og i helger og med dette skjemet fr lle nødvendig oversikt over timebruken. Side 5 v 6
Sk 6/16 Helsesenteret og hjemmetjenesten hr inngått et smrbeid om nttevktene. Det medfører mindre bruk v bkvkt og dermed mindre overtid. Vedlegg: Hvøysund, den 6.mi 2016 Ann Jorunn Stock/sign. Helse- og omsorgsleder Side 6 v 6
KREFTPLAI{ FORMÅSØYKOMMUNE 2016-2020 EÆEI Ëffi Dok d:'l ô002250 (1 ô/ L9 l-2) KREFTPT.AN Í\ IASC'Y KOiiñiÙNE 20,16 - mu KOMI/l-iJÌ,iL. Arkir kodc:,ãikot.n'.' -,' /qqll -e!\lotttt: Sern hr-q^,t^ìa lourirrlil Grcìcrìns: Sksbch.: ^ Ir
2
Innledning Kreftpln for Måsøy kommune er et dokument som hr til hensikt å bevisstgjøre og informere fgpersoner, ledere, dministrsjon og politikere om kreftsykdom, utvikling, forebyggende rbeid, utredning, behndling, rehbilitering og livets sluttfse, smt om kompetnsebehovet i kommunen. En politisk vedttt kreftpln skl forplikte Måsøy kommune i å plnlegge, prioritere og gjennomføre lokle helsetiltk til det beste for befolkningen. Kommunens innbyggere skl gjøres kjent med plnen. De kreftrmmede skl sikres god og forutsigbr behndling og oppfølging i lle fser v sin sykdom. Pårørende skl sikres oppfølgning fr hjelpepprtet, og det skl rettes særlig oppmerksomhet mot brn og unge som prørende. Plnen er utrbeidet v Solrun Eriksen, Anne Giæver og Anne Amundsen i smrbeid med Ressursgruppen for kreftrmmede. Ressursgruppen består pr. 3.5.2016 v sykepleiere og helsefgrbeidere fr sykevdelingen og hjemmetjenesten: Anne Amundsen, Johnn Kutovuori, Anne Giæver, Hege Amundsen, Cmill Seljenes og Hnni Nielsen. Kreftpln for Måsøy kommune gjelder fr20l6-2020 og skl evlueres innen 31.12.2017 Bkgrunn Ä rmmes v kreftsykdom innebærer ofte smmenstte problemstillinger som krever god orgnisering og kompetnse. Kreft er en komplisert og lvorlig sykdom, der sykdomsforløpet ofte er lngt og vnskelig. En kreftsykdom rmmer ikke bre den som hr fått keft, men også de som står personen nær. Ofte dukker det opp komplekse og smmenstte utfordringer knyttet til fysiske og psykiske problemer og økonomiske og prktiske utfordringer. Psienter med denne dignosen stilles ovenfor mnge nye utfordringer og behov. Helt fr 3
dignosetidspunktet vi krevende og vnsert behndling innen kirurgi, kjemoterpi, stråleterpi eller hormonbehndling til bivirkning v behndling. Smt også senskder etter behndling, tilbkefll v sykdom og for noen døden. Psienten ogpåtrørende får endret hele sin livssitusjon, der ofte utrygghet og uforutsigbrhet preger hverdgen. De trenger god og helhetlig ivretkelse der de trygges med tett oppfølging både fr spesilisthelsetjenesten og fr kommunen. Smhndlingsreformen (Regjeringen2008-2009) som ble innført 1. jnur 2012 medfører t flere helsetjenester skl løses i kommunene der psientene bor. Stdig flere lvorlige syke kreftpsienter behndles dermed i egen kommune. I Måsøy kommune foregår dette i psientens eget hjem, på sykestu eller på legekontoret. Den teknologiske utviklingen medfører også t flere sykdomstilstnder kn ivrets loklt, i tillegg til t en ser mnge med kreft nå behndles poliklinisk uten innleggelse på sykehus. Dette medfører behov for ekstr oppmerksomhet og kompetnse for å følge opp disse psientene i hjemkommunen. Hovedformålet med kreftomsorgen i Måsøy kommune er âgi kvlitetssikret og helhetlig omsorg til kommunens kreftsyke og deres pärørende. Presentsjon v Måsøy Kommune Måsøy kommune ligger lengst nord - vest i Finnmrk fylke på 7I grder nord. Kommunen hr sitt fstlnd på Porsngerhlvøy, og består i tillegg til dette v 5 større øyer;hvøy, Måsøy, lngøy, Hjelmsøy og Rolvsøy. Totlt rel (lnd og sjø) er på 2.100 kvdrtkilometer. Kommunen er tilknyttet riksvei- nettet vi FV 889, og hr dglige nløp v hurtigrute og hurtigbåt. Kommunen hr omkring 1250 innbyggere(måsøy kommune2}lí) Måsøy kommune er en liten kommune med store vstnder. Som et ledd i tjenestetilbudet til befolkningen som bor lngt fr kommunesenteret så er det tilbud om bolig i Hvøysund. Dette d det er vnskelig med kommuniksjon til Øyene og til de små befolkede tettstedene på fstlndet. Ellers forsøkes hvert enkelt tilfelle å løses individuelt til det beste for brukeren v helse- og omsorgstjenesten. 4
Kreftutvikling i Norge Ifølge kreftregistret fikk over 30 099 nordmenn kreft i Norge i2012. Av disse vr det 13 608 kvinner og 16 491 menn. Blnt brn og unge under l5 år dignostiseres det årlig rundt 140-150 tilfeller v kreftsykdom. Kreft er den vnligste dødsårsken i Norge etter hjerte- og krsykdommer. Hvert är dør i overknt v 10 000 mennesker v kreft. Kreftregistret viser smtidig t stdig flere overlever kreft. 2012levde 224 315 personer med kreft i Norge, noe som er en økning pä71271siden 2002. Det betyr t stdig flere blir friske og de som hr kreft lever lengre og hr høyere livskvlitet enn tidligere. Dette skyldes en kombinsjon v forebygging, tidligere dignostisering og flere bedre og mer tilpssede behndlingsmåter for de ulike kreftformene. Det t flere blir friske v kreft og t de som hr kreft lever lengre med sin sykdom betyr t flere får seinvirkninger v kreftbehndlingen, og t ntllet som blir helt eller delvis uføre etter kreftsykdom øker (Folkehelseinstituttet, 2014). Hv er kreft? Kreft er et smlenvn på c. 200 ulike kreftsykdommer. Disse sykdommene hr mnge felles trekk, men det er også mye som skiller de fr hverndre. Dette innebærer t sykdomsforløpet til de som ríìmes v kreft vrierer mye lt etter hvilken type kreft det dreier seg om. Kreft kn oppstå i lle deler v kroppen, uvhengig v lder og livsstil. Kroppens orgner er bygget opp v forskjellige typer celler, som hr ulike egenskper. Det produseres hele tiden nye kreftceller til ersttning for de som dør. For t nye celler skl produseres, dobler en celle sitt rvestoff, DNA, og deler seg til to celler, så fire celler osv. Ved kreft hr det oppstått skder i cellenes rvestoff som medfører en ukontrollert celledeling. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphopning v kreftceller i orgnet der den ukontrollerte veksten strtet og det dnnes en kreftsvulst. Kreft kn spres vi blod og lymfe til ndre orgner (Kreftforeningen, 2015). Årsken til kreft er snìmenstte og vnskelige å påvise med sikkerhet. Forskning viser imidlertid t miljø, rv og livsstil er fktorer som øker risikoen for 5
visse kreftformer. Omtrent hvert tredje tilfelle v kreft mener mn skyldes livsstil, særlig tobkksbruk o g ko stholdsvner (Kreftre gis ter et, 20 I 4). Kreftpsienten Kreft rmmer lle ldersgrupper, men risikoen øker med lder. Av ntll nye tilfeller er omtrent 85 prosent v kvinnene og nesten 90 prosent v mennene i ldersgruppen over 50 år. Omtrent hlvprten v lle nye tilfeller oppstår etter fylte 70 är. Med utgngspunkt i gjennomsnittspsienten er de fleste kreftpsienter godt voksne. Men det kn også være brn, ungdom eller foreldre med nsvr for brn som rmmes v sykdommen. I tillegg til t psienten selv rmmes v en slik dignose, blir også de pårørende berørt. Mnge vil fr tidligere h kjennskp til sykdommen fr egen fmilie, blnt venner, bekjente, nboer eller medi. Kunnskp om kreft er således utbredt blnt folk. Kreft oppfttes ofte v de fleste synonymt med lidelse, smerte og død. Selv om psientens opplevelse v egen situsjon er udiskuterbr, er heldigvis situsjonen ofte mer nynsert enn dette. De komplekse utfordringene knyttet til en kreftdignose sier noe om viktigheten v t de som møter psienten hrhøy fglig kompetnse. Dette slik t å imøtekomme psientens spesielle utfordringer kn skje på best mulig måte. En slik kompetnse består v tre grunnelementer: verdier, viten og hndling (Reitn og Schjølberg,20l0). Kompetnsebehov innenfor kreftomsorgen Innen kreftomsorg kreves det spesiell kompetnse for å kunne ivret forebyggende, behndlende, lindrende og rehbiliterende funksjon (Reitn og Schjølberg, 2010). Detbør være er et mål t psienter skl behndles nærmest mulig sitt hjem. Helsepersonell hr et stort nsvr for å ivret omsorgen og verdigheten til enhver tid - dette krever spesilkompetnse. 6
Kompetnsehevende tiltk Det er fortstt et opplæringsbehov innen kreft og lindrende behndling både i hjemmetjenesten og på sykestu. Forslg til økt kompetnsen innen kreftomsorg i Måsøy kommune:. Jevnlige møter i ressursgrupp i kreftomsorg som hr representnter fr sykestu og hjemmetjenesten. o Tverrfgligsmrbeid. o Legge til rette for relevnte kurs og videreutdnning for de nstte. o Gjennomføre og delt på internundervisning. o Delt på ukentlig telemedisin/videokonfernse i.regi v kreftvdelingen, UNN. o Tilrettelegge for hospitering på tvers i egen kommune smt ndre kommuner og spesilisthel setj enesten. o Utvikle gode rutiner og prosedyrer. o Delt päfgdgl-2 gnger i året i regi v fgnettverk for ressurssykepleiere i kreft og lindrende behndling for kommuner og sykehus i Finnmrk. o Nyttiggiøre seg kreftforeningens kompetnse. 7
Kreftomsorgens mål Overordnet mål for kreftomsorgen ut i fr nsjonle føringer er å gi helhetlig omsorg til kreftsyke og til deres pårørende. o Bidr til best mulig livskvlitet i lle fser v sykdomsforløpet. o Tilrettelegge for hjelp i hjemmet etter ønske og behov fr psient og prørende. o Stimulere til tverrfglig smrbeid. o Sikre best mulig kvlitet på tjenesten. o Gi tilbud til etterltte, for eksempel smtler. o Veilede, støtte og undervise helsepersonell som rbeider med lvorlig syke og døende. o Koordinere og smordne tjenesten mellom kommunen og spesilisthelsetjenesten. Målsetting med kreftpln for Måsøy kommune. Plnen skl sikre t kreftpsienten og deres pårørende ivrets på en helhetlig måte, slik t deres behov for behndling, pleie og omsorg i lle fser v sykdommen utøves med tjeneste v god kvlitet. Plnen skl virke som et rbeidsredskp for å få en kompetent, tvenfglig og koordinert tilbud til kreftpsienter og deres pårørende. Plnen skl være et verktøy for politisk og dministrtiv ledelse slik t plnlegging og tilrettelegging v tilbud på kort og lng sikt blir en del v det kommunle plnverket. 8
Kreftomsorg i Måsøy kommune Fstlegen: Ved kreft er det en fordel for psient,pärørende og behndlingspprt t det i hovedsk er en lege å forholde seg til. Fstlegens mål er å bidr til t kreftpsienten og pårørende skl h det så br som mulig. Psienten kn h smmenstte medisinske utfordringer hvor fstlegens kompetnse og oppfølging er vgjørende for om psienten hr mulighet å være hjemme eller på sykestu fremfor å være innlgt på sykehus. Fstlegen hr ulike funksjoner. Forebyggende rbeid: o Avdekke risikofktorer og komme med livsstilsråd for å minimere disse, slik som for eksempel tobkksbruk. Følge opp nsjonle screeningsprogrmmer, som hos fstlege er celleprøve Utredning ved mistnke om kreft: Undersøkelser o g blodprøver. Henvise til videre undersøkelser og utredning hos spesilisthelsetjenesten. Gi psienten tilbkemelding og informsjon om dignose dersom dette ikke er blitt gjort på sykehuset. Behndling: o Henvise til spesilisthelsetjenesten for vurdering v behndling. Hr nsvr for den symptomlindrende behndlingen, ofte i smråd med spesilisthelsetj enesten. 9
Oppfølging v behndling: For en helhetlig oppfølging v psienten smrbeider fstlegen med ktuelle enheter innd i primærhelsetj enesten. Fstlegen ordner prktiske forhold som sykemelding, henvisning, legeerklæring og resepter. Psienten kommer til kontroller hos fstlegen mellom de fste kontrollene som er på sykehuset. Mnge opplever det vnskelig å komme tilbke til rbeid og sosilt liv etter leftbehndling. Smtle og oppfølging hos fstlegen kn her være en viktig støtte i denne prosessen. Ved dødsfll følger fstlegen opp de pårørende dersom det er ønskelig Hjemmetjenesten: Hjemmesykepleie er en døgnkontinuerlig tjeneste som gir hjelp og veiledning til hjemmeboende som på grunn v sykdom, skde, funksjonssvikt eller v ldersmessige årsker hr behov for helsehjelp. Tjenesten er grtis og kn omftte ulike pleiebehov, legemiddelhndtering og ndre sykepleieprosedyrer. Hjemmetjenesten er også behjelpelig med å søke på og skffe ulike hjelpemidler. Hjemmesykepleien er ofte involvert hos psienter med kreft eller ndre lvorlige lidelser. Målet for tjenesten er å skpe trygghet hos psienten som g ør det mulig å bo i eget hjem tross omfttende behndlings og pleiebehov. Hjemmesykepleien smrbeider tett med lege og spesilisthelsetjeneste, sykestu og ndre fggrupper i kommunen som det er nturlig og smhndle med i ulike situsjoner. 10
I Hjemmesykepleien jobber det sykepleiere, hjelpepleiere, helsefgrbeidere og ssistenter En sykepleier er tilkn tet ressursnettverk for kreftpsienter i Finnmrk. Sykestu: Sykestu hr tilbud om kuttplss, lngtidsplsser, rehbiliterings plsser og vlstning. Dette er omsorgstilbud for å få dekket grunnleggende behov for pleie, omsorg og medisinsk behndling. På sykestu rbeider det sykepleiere, hjelpepleiere, helsefgrbeidere, ktivitør og ssistenter. En sykepleier er tilknyttet ressursnettverk for kreftpsienter i finnmrk. Det er fste legevisitter to gnger i uken, og vdelingen hr egen tilsynslege. Fysioterpeut hr fste dger på sykestu og brukes ellers ved behov. Et mål for sykestu er å ffi stt v et rom til lindrende sykepleie. Det vil si et eget rom for pllitiv pleie som er innredet i en "hjemmekoselig" stil med rolige frger, gode møbler, lmper, bilder med mer. Det skl også være mulighet for tpärørende kn overntte sírmen med psienten. Når rommet ikke er i bruk til pllitiv pleie kn det benyttes til korttidsplss/ vlstning, Det er også et behov for å sette v senger til cytosttikbehndling og blodtrnsfusjon, her kn det nye hre sengs sykerommet være ktuelt. Ressursgruppe for kreftrmmede : Ressursgruppen for kreftrmmede ble strtet i jnur 2015. Den består v sykepleiere og helsefgrbeidere fr både hjemmetjenesten og sykestu. Formålet med å dnne denne gruppen vr å bidr til t kreftrmmede, både psient og prørende skl få et bedre tilbud loklt. I tillegg hr vi htt fokus på å utrbeide felles rutiner og stndrder for hjemmetjenesten og sykestu slik t krtlegging og gjennomføring v tiltk blir tilnærmet likt. tt
Ressursgrupp kn tilby: o Møte psient for smtle og støtte i en vnskelig tid, enten i psientens eget hjem, på telefon eller i hjemmetjenestens eller sykestus lokler.. Støtte loppfølging v pårørende.. Gi informsjon og veiledning om sykdom og behndling. o Gi informsjon, råd og veiledning i forhold til bivirkning som kn oppstå i forbindelse med kirurgi, o cellegift, stråle- og hormonbehndling slik som smerter, kvlme, nedstt mtlyst, psykiske reksjoner m.m. o Bidr med tilrettelegging i hjemmesitusjonen. o Formidle kontkt med ndre fggrupper som fstlege, fysioterpeut, helsesøster osv. o Være bindeleddet mot spesilisthelsetjenesten.. Undervise og veilede kolleger og ndre helserbeidere som rbeider med denne psientgruppen.. Gruppens kompetnse kn også h overføringsverdi i forhold til psienter med ndre lvorlige dignoser. Fysioterpitj enesten : Fysioterpeuten kn sette i verk tiltk i lle fser v en kreftsykdom, ved dignose, under og etter kreftbehndling, smt ved lngtkommen kreftsykdom. Behndlingen som kreftpsienter gjennomgår, kn være lngvrig og tøff,bâde psykisk og fusisk. Mnge opplever svekket muskelkrft, nedstt kondisjon, tretthet, smerter, nspenthet, pusteproblemtikk eller lymfeødem. Fysioterpi kn forebygge, rehbilitere eller lindre slike plger. 12
Fysioterpi ved lymfeødem: Etter kreftbehndling hvor lymfeknuter og lymfeårer er fiernelskdet, kn det oppstå hevelse i en kroppsdel, eksempelvis i rm, ben eller nsikt. Fysioterpeuter utfører lymfeødem behndling og kn hjelpe til med opplæring i hv en kn gjøre selv. Fysioterpeuten kn hjelpe til med: o Informsjon og veiledning om fysiske konsekvenser v kreftsykdom og behndling. Vlg v riktig intensitet, form og dosering på trening o Smertelindring. Avspenning ved nspent muskultur eller ved pusteproblemtikk. Tilbud om gruppetrening i sl eller bsseng Forebygging og behndling v lymfeødem. o Informsjon om vlg v riktige og gode hjelpemidler. Målene med fysioterpi er blnt nnet å: Redusere tretthetj ftigue og generelt ubehg. Bedre livskvlitet. o Opprettholde best mulig funksj on/gi envinne tpt funksj on. Stimulere til egeninnsts og mestring i hverdgen. Lindre ved lngtkommen kreft. 13
Helsestsj on o g skolehelsetj enesten Helsestsjon og skolehelsetjenesten skl bidr til å forebygge sykdom og fremme god helse for brn og ungdom 0-20 âlr. Tjenesten skl være et lvterskeltilbud. Helsesøster hr fste kontordger på skolen og er derfor lett tilgjengelig i skole- elevenes hverdg. Helsestsjonens rolle, i smrbeid med nnet helsepersonell, i forhold til brn/unge som prørende til nær fmilie som er rmmet v kreft: I tilfeller hvor brn blir berørt v lvorlig sykdom i fmilien bør lege drøfte med psienten om hvordn brns sorg og bekymring skl ivrets. Legen kn tilby kontkt med helsestsjonen som kn sørge for videre oppfølging. Foreldrene må d gi sin tilltelse til dette. Helsesøster tr kontkt med fmilien og i smrbeid med foreldrene plnlegge veien videre. Det er også viktig ä drøfte med foreldre/forestte om skole/brnehge skl informeres og kobles inn. Helsesøster skl krtlegge hvorvidt det foreligger behov for informsjon, involvering og berbeidelse i bme, elev, og personlgruppen i brnehge/skole. Opplegget videre blir individuelt tilrettelgt etter hver enkelt fmilies behov. God helhetlig omsorg for den lvorlig syke inkluderer også omsorg for fmilien og ndre nære påtrørende. Når det gjelder brn som pårørende er det viktig t omgivelsene kjenner til t en i fmilien er lvorlig syk. Mnge brn kn h reksjoner som vil være synlig i f. eks brnehge eller skolesitusj on. Dette kn rte seg som konsentrsjonsvnsker, irritbilitet, engstelse, uro og sårbrhet. En fmilierettet omsorg må innebære tilbud om informsjon til brns nærmiljø dersom fmilien ønsker det. Helsesøster og eventuelt lege eller sykepleier kn være sentrle personer i denne kontkten. L4
Forebyggende rbeid Verdens helseorgnissjon (WHO) hr nslått t et v tre krefttilfeller kn forebygges. Det er derfor viktig å informere om fktorer som kn øke risiko for kreft, slik t det motiverer befolkningen til å endre livsstil. Med utgngspunkt i de tiltk som WHO def,rnerer som virkningsfulle og kostndseffektive, er det utrbeidet forslg til tiltk rettet mot de fire risikofktorene som er bruk v tobkk, usunt kosthold, fysisk inktivitet og skdelig bruk v lkohol. I tillegg må forebyggende tiltk rettes mot miljøfktorer. I Norge er det etblert to nsjonle screeningprogrmmer mot kreft - mmmogrfiprogrmmet og msseundersøkelsen mot livmorhlskreft. Målet med de nsjonle screeningprogrnìmene mot kreft er å oppdge forstdier til kreft eller kreft i et tidlig stdium. Det er påvist en sterk smmenheng mellom HPV- virus og livmorhlskreft. Vksinen mot humnt ppillomvirus (HPV) ble innført som en del v brnevksinsjonsprogrmmet for jenter på T.klssetrinn fr og med skoleåret 200912010. HPV- vksinen besk ter mot de typene v HPV som er årsk til minst 70 % v tilfellene v livmorhl skreft (Re gj ering en 20 3-20 17 ). MåI: Økt kunnskp og holdningsendring blnt befolkningen knyttet til hv den enkelte selv kn gjøre for å forebygge kreftutvikling. Tiltk: Kommunen hr et nsvr for å tilrettelegge og iverksette tiltk mot de miljø og smfunnsforhold som gsør t sykdom oppstår. Det innebærer å skpe gode oppvekst- og levevilkår som tilrettelegger for sunne levevner, fremmer felleskp, trygghet og deltkelse Relevnte brosjyremteriell skl være tilgjengelig på legekontor og helsestsjon. Kvliteten på både skriftlig og muntlig informsjonen må være slik t den engsjerer målgruppen til ktiv hndling. Fstlegen hr et særlig nsvr for å identifisere risikopersoner blnt sine 15
psienter, blnt nnet personer som er i fresonen for å utvikle livsstils- reltert kreft, og dersom det er behov, sørge for indivduelt rettet veiledning og oppfølging. Helsesøster skl drive forebyggende rbeid blnt brn og unge. Utredning Fstlege henviser den enkelte videre til utredning hos spesilisthelsetjenesten på bkgrunn v mistnke ut i fr symptomer og/eller funn. Det er viktig t dignosen stilles så tidlig som mulig, slik t relevnt behndling kn iverksettes. Det er nå kommet egne pkkeforløp for kreft som g ør t det ved mistnke skl t minst mulig tid fr mn sender henvisning til sykehus til utredning. MåI Hvert tilfelle skl påvises så tidlig som mulig. Ventetid må unngås. Tiltk: Oppfølging v risikopsienter. Øke kunnskpen blnt befolkningen slik t lege oppsøkes så rskt som mulig ved tegn på sykdom. Fstlegen henviser psienten rskt videre til spesilisthelsetjenesten for videre utredning. Behndling og pllisj on De siste tiårene hr det skjedd betydelig fremskritt innen utredning og behndling v de ulike kreftsykdommene. Behndlingen er blitt mer målrettet og dermed mer skånsom mot ndre orgner i kroppen. Behndlingsformene er først og fremst opersjon, strålebehndling, cellegift og hormonbehndling. De forskjellige behndlingsformene kn brukes lene eller i kombinsjon med hverndre. Hovedmålet med behndlingen kn være t psienten skl bli helt frisk (helbredelse, kurtiv behndling) eller så kn hensikten være ä forlenge livet og det kn være ren symptomlindring, som for eksempel smertelindring og lindring v ndre plgsomme symptomer og psykisk støtte (lindrende, pllitiv behndling). 16
Smhndlingsreformen medfører t mye v behndlingen blir overført fr spesilisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Dette kn innebære t en del psienter vil kunne mott behndling i hjemkommunen, noe som ved en krevende kreftbehndling vil gi dem en lettere hverdg. Nærmeste sykehus er Finnmrkssykehuset Hmmerfest hvor blnt nnet mnge v kreftpsientene i Måsøy kommune reiser til for cellegiftbehndling opptil flere gnger i måneden. Dette kn være en lng og krevende reisevei for mnge v psientene, spesielt vinterstid. Hjemreisen preges ofte v mnge bivirkninger v behndlingen slik som kvlme og utmttelse. Å, kunne gi cytosttik (cellegift) loklt vil kunne h stor betydning. Det kreves imidlertid t kommunen innehr spesil kompetnse og utstyr (LAF benk, infusjonspumper, egnet lokle) for å kunne imøtekomme denne oppgven. Psienter som får pllitiv (lindrende) behndling hr begrenset levetid og ofte store og smmenstte behov. Dette innebærer behov for krtlegging v symptomer og plger som nedsetter eller ødelegger psientens livskvlitet, smtidig som verken livsforlengelse eller helbredelse er siktemåi. En slik rbeidsform og tnkegng er også overførbrt til ndre kroniske, uhelbredelige eller dødelige sykdommer. Lindrende behndling representerer en stor utfordring. Mens kurtiv medisin ofte er stndrdisert, vil ofte lindrende behndling kreve stor grd v individulisering. De enkelte symptomene går ofte i hverndre og iverkstt tiltk vil kunne endre symptombildet og bidr med nye plger (bivirkninger) og det hele kn forsterkes v psykiske, sosile, fmiliære, økonomiske og eksistensielle fktorer hos psienten og de prørende. For full forståelse v de prosesser som en lvorlig syk psient gjennomlever, kreves ofte et tverrfglig smrbeid (Universitetssykehuset Nord-Norge,2012). MåI: Være i stnd til å imøtekoírme kreftpsientens individuelle ønsker og behov i lle fser v sin sykdom. Når psienten ønsker det, skl en tilrettelegge så lngt det lr seg g øre t psienten kn få nødvendig behndling, pleie og omsorg hjemme eller på sykestu. Kunne tilby intrvenøs cytosttikbehndling og blodtrnsfusj on loklt. Psienter med kort forventet levetid, skl få mest mulig tid hjemme og dersom det er ønskelig h mulighet til â dø i sitt eget hjem. L7
Tiltk:. Opplæring og kursing i dministrering v cytosttik og blodtrnsfusjon blnt flere v sykepleierene. Sørge for innkjøp v nødvendig utstyr, slik som LAF benk, infusjonspumper etc. Gode rutiner og prosedyrer må utrbeides og kvlitetssikres. En slik spesiloppgve vil kreve et nært smrbeid mellom sykepleier, fstlege, spesilisthelsetj enesten og potek. o Kunnskp, vilje og evne til å t tilglengelige redskper knyttet til symptomlindrende medikmenter i bruk, slik som for eksempel smertepumpe.. Innsikt i og korrekt fortolkning v psientens totle symptombilde. o Evne til oppfølging og justering v behndlingen etter hvert som symptomene endrer seg og sykdommen progredierer (forverrer seg).. Sørge for t psienter ikke legges inn på sykehus hvis de kn få like god eller bedre behndling i hj emkommunen. o Det må sikres t det er tilgjengelig leger og sykepleiere med kompetnse i lindrende behndling og omsorg ved livets slutt. o Alt helsepersonell som behndler lvorlig syke, eldre og døende må sikres et opplæringsprogrm innen lindrende behndling/symptomlindring som sikrer kvliteten på tjenestene i form v kursing, hospitering og internundervisning.. Opprette "lindrende rom" på sykestu. o Prktisere "åpen retur" slik t psienter som hr behov for å være innlgt på sykestu i perioder kn være hjemme. Krever et god og tett smrbeid mellom sykestu og hjemmetjenesten.. Så lngt det lr seg gsøre, sørge for t psienten hr en primærsykepleier å forholde seg til.. Opprette individuell pln (IP) for psienter som er ktuelle for det.. Opprette lindrende skrin til bruk i hjemmetjenesten. o Hjelpe og bistå psient og pårørende i forhold til behndlingshjelpemidler. o Informerc pärørende om muligheten for å søke NAV om inntil 60 dger med pleierpenger i livets sluttfse. 18
Rehbilitering Som følge v behndling får en del kreftpsienter ulike plger. Rehbilitering og opptrening gir kreftpsienter mulighet og rskere komme tilbke til hverdgen. Behovet for rehbilitering er individuelt og kn forndre seg ut i fr hvor i sykdomsforløpet psienten er. Ftigue er en tilstnd som kn beskrives blnt nnet som trøtthet, utmttethet, krftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrsjonsvnsker, utilpsshet og mngel på motivsjon. Ftigue er en subjektiv følelse, som også kn rte seg som kroppslig ubehg og redusert funksjonskpsitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. Ftigue kn smmen med ngst, depresjon og ulike fysiske plger forekomme etter behndling, i tillegg til t kreftsykdommen i seg selv kn gi slike plger. Fysisk ktivitet og et godt smmenstt kosthold vil kunne virke positivt både fysisk og psykisk. A,møte ndre i smme situsjon kn for mnge medføre trygghet og smhold. Informsjon og prktiske råd om tiden etter kreftbehndling er viktig, slik t den enkelte hr gode forutsetning for å mestre tiden under og etter behndling på en best mulig måte. Montebellosenteret ved Lillehmmer er en nsjonl helseinstitusjon for kreftpsienter ogpärørende med ulike kurs. Formålet er livsmestring. Vrdesenteret på UNN i Tromsø hr som formål å være en ren og møteplss for kreftrmmede,pårørende og helsepersonell med ktiviteter som fremmer livskvlitet, velvære og mestring. Ellers foregår den viktigste rehbiliteringen i psientens egen hverdg, og kn for eksempel være å klre påkledning, mtlging og ndre dglige g øremäl (Kreftforeningen, 20ts). MåI Målet med rehbilitering er t psienten skl bli bedre rustet til å håndtere de endringer som sykdom, behndling og lngtidsfølger medfører, uvhengig v forventet levetid. Målet er også å kunne fungere best mulig mentlt, fysisk, psykisk og sosilt. L9
Tiltk: Tilby støtte, veiledning og oppfølging under og etter kreftbehndling både fr fstlege, kreftsykepleier, fysioterpeut og ndre ktuelle fggrupper. Informere om ulike tilbud i regi v for eksempel Montebellosenteret, Vrdesenteret, Kreftforeningen og ndre lærings- og mestringskurs. 20
Refernser Folkehelseinstituttet(2O14), Kreft i Norge - Folkehelserpporten 2014. Tilgjengelig fr: { eoô,c'l\íoinlnnfenf 1)2Q:7) A2 0 25 8906&Content 724 ) -'71 AA.'t't?.. O.',711?.?...O.n ^41 (lest 011015) Kreftforeningen (2015), Hv er kreft.(internett) Tilgjengelig fr: https://kreftforeningen.no/om-kreft/hv-er-kreft/ (lest 0 1 1 0 1 5) Kreftforeningen(2015),Seneffekter.(internett) Tilgjengelig fr: https://kreftforeningen.no/omkreft/seneffekt/ (lest 0 1 1 01 5) Kreftregisteret(20 1 4), Fkt om kreft(internett) Tilgj engelig fr: http://www.kreftregisteret.no/no/generelt/fkt-om-kreft-test/ (lest 0l 1015) Måsøy kommune(2015), Fktopplysninger(internett) Måsøy kommunes hjemmeside. Tilgjengelig fr: (lest 01 101s) Regjeringen(2008-2009). St. meld. Nr 47 Smhndlingsreformen(internett) Regjeringen.no (lest 011015) Re gj eringe n(20 I 3-20 l7).nsj onl kreft strte gi 20 I 3-20 1 7, S mmen- mot kreft (internett). Tilgj engelig fr: Tilgjengelig fr:https://www.regierineen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009- smmen---motkreft/id7288 1 8/ (lest 0l 101 5) Reitn,A.M. og Schjølberg, T.K.(red.)(2010). Kreftsykepleie, psient- utfordring - hndling. Oslo: Akribe forlg. Universitetssykehuset(2012). Håndbok i lindrende behndling(internett) Tilgjengelig fr: (lest 011015) 27
22