Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018
Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER... 5 TILSTANDEN... 5 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018... 6 Pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn... 6 Et gdt språkmiljø fr alle barn... 7 Barn med særskilte behv... 8 Kmpetansehevingsstudier fr assistenter... 9 Barnehagebasert fagbrev... 9 Ssial kmpetanse sm frutsetning fr vennskap g deltakelse... 10 Samarbeid g sammenheng barnehage skle... 10 SKOLE... 11 SENTRALE FØRINGER... 11 LOKALE FØRINGER... 11 TILSTANDEN... 11 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018... 11 «Kmpetanse fr kvalitet» Strategi fr etter- g videreutdanning 2012 2015... 11 Pedaggisk ledelse- sklen sm lærende rganisasjn... 12 Ungdmstrinn i utvikling 2013-2017... 12 Les g skriv... 13 Matematikk... 13 Digitale ferdigheter... 14 Lkal læreplan... 14 Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjnspedaggikk.... 14 Engelsk på barnetrinnet fra 2015... 15 PPT... 16 SENTRALE FØRINGER... 16 TILSTANDEN... 16 SATSNINGSOMRÅDER 2015-2018... 17 VIDEREUTVIKLE KOMPETANSE... 17 VEILEDNINGSKOMPETANSE... 17 SAMARBEID BARNEHAGE - SKOLE - PPT... 18 MULIG SAMARBEID PÅ TVERS.... 18 ØKONOMI... 18 Skle... 18 Barnehage... 18 PPT... 19 VEDLEGG... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. LITTERATURHENVISNING... 21 Side 2 av 21
Innledning Melhus kmmunes kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015 2018 er et gdt styringsdkument fr alle invlverte parter i skle, barnehage g PP-tjeneste. gruppen er ansatte, ledelse g plitikere. En kmpetanseplan gir viktig infrmasjn til berørte parter g styrker kmmunikasjnen internt. Den viser hvilke pririterte satsinger virksmhetene har g hvilke behv det utløser av ressurser. Den gir signaler m ambisjnsnivået i barnehage- g sklesektren i Melhus kmmune. Når planen er helhetlig betyr det at brukeren, dvs barn/elev i alderen 1 16 år, er i fkus uansett hvilken pplæringstjeneste barnet g familien mttar. Bakgrunn Bakgrunnen fr den helhetlige kmpetanseutviklingsplanen er et plitisk vedtak i Kmmunestyret 17.12.13. Vedtaket ber m tiltak sm tar hensyn til hvilke alderstrinn pedaggen underviser/veileder på. Dette gjenspeiles i denne planen under beskrivelsen av hver enkelt satsing. De fleste mrådene er felles uavhengig av alderstrinn. Barnehage skiller ikke på gruppen «småbarn» eller «strbarn». Grunnskle skiller delvis mellm barnetrinn g ungdmstrinn, g til en viss grad mellm småskletrinn g mellmtrinn. Planen belyser behv g tiltak i atskilte avsnitt fr barnehage g skle. Begge deler beskriver mål tilstand satsinger. PP-tjenestens kmpetanse er en frutsetning fr å sikre en gd spesialundervisning. Deres behv er beskrevet i et eget avsnitt. Begreper Etterutdanning - er ajurføring g videreutvikling av kmpetanse g sm ikke gir studiepeng til den enkelte ansatt. Videreutdanning - er ny kmpetanse sm øker den frmelle kmpetansen g gir studiepeng til den enkelte ansatte Barnehageeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kmmunen på barnehage Skleeier beslutningstaker på rådmannsnivå i kmmunen på skle Barnehageeier g skleeier Kmmunen sm barnehageeier g barnehagemyndighet Sm arbeidsgiver har kmmunen sm barnehageeier ansvar fr å gi de ansatte nødvendig pplæring fr å kunne utøve yrket. Det samme gjelder fr private barnehageeiere. Kmmunen sm barnehagemyndighet har et verrdnet ansvar fr å sikre at barna får et gdt pedaggisk g trygt barnehagetilbud. Kmmunens kmpetanseplaner skal mfatte både kmmunale g private barnehager, g ivareta både nasjnale føringer g lkale behv. Skleeier har en sterk g tydelig rlle i å videreføre nasjnale vedtak g føringer fra stat g kmmune til lkalt nivå. Rllen innebærer gså et tydelig ansvar fr å være pådriver g å gi støtte til kmmunens tjenesteutvikling innen pplæring. Side 3 av 21
Utfrdringer Barnehage g skle har utfrdringer i å tenke helhetlig, utvikle felles satsinger g skape felles møteplasser. Fagmrådene følger 2 ulike planverk, Rammeplan fr barnehager g Kmpetanseløftet (LK06)g har derfr ulike arenaer fr utviklingsarbeid. PPT i Melhus kmmune skal veilede g utrede innenfr et vidt spekter av spesialpedaggiske behv. Fagmiljøet er lite i frhld til det stre kmpetansebehvet. Sentrale føringer g frskning viser at PP-tjenesten bør i større grad jbbe mer systemrettet, kntra individrettet, fr å unngå stadig økning i andelen spesialpedaggiske tiltak. Det er ressurskrevende å følge pp begge deler i en vergangsfase. Fra Kmmuneplanens samfunnsdel Melhus 2025: Melhus kmmune skal være en prfesjnell arbeidsgiver med kmpetente g myndiggjrte ledere g medarbeidere sm markedsfører kmmunen sm en gd g attraktiv arbeidsplass. 2.3.1: Gjennm en aktiv arbeidsgiverstrategi skal kmmunen vektlegge frhld sm: etikk, medinnflytelse, ledelse, kmpetanseutvikling, gde arbeidsvilkår, gdt arbeidsmiljø g trivsel. 2.3.2: Satse på medarbeiderutvikling, lederutvikling g mdømmebygging. 2.3.3: Bygge gd fag-, relasjns- g endringskmpetanse i alle ledd i rganisasjnen. Side 4 av 21
Barnehage Sentrale føringer Kunnskapsdepartementet har laget en strategi fr kmpetanse g rekruttering sm er kalt Kmpetanse fr framtidens barnehage. Strategien gjelder i periden 2014-2020, g har tre mål: Rekruttere g behlde flere barnehagelærere g ansatte med relevant kmpetanse fr arbeid i barnehagen Heve kmpetansen fr alle ansatte sm jbber i barnehagen Øke statusen fr arbeid i barnehage En frutsetning fr å nå disse målene er at alle aktørene i sektren tar ansvar, samarbeider g deltar aktivt i kmpetansearbeidet fr å bidra til økt g gd kvalitet i barnehagene. Kmmunen sm barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et gdt pedaggisk g trygt tilbud. Barnehageeiere har ansvaret fr at de ansatte får den nødvendige pplæringen g får delta i kmpetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Styrer g barnehagelærers kmpetanse er nødvendig fr at barnehagen skal kunne gjennmføre kmpetanseutvikling fr alle ansatte. Sm en frutsetning fr å få statlige midler, skal kmmunen utvikle kmpetanseplaner sm mfatter både kmmunale g ikke-kmmunale barnehager, g sm ivaretar både nasjnale føringer g lkale behv. Kmpetansestrategien mfatter fire satsningsmråder sm er frankret i frmålsparagrafen g rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver: Pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn Danning g kulturelt mangfld Et gdt språkmiljø fr alle barn Barn med særskilte behv Satsningsmrådene skal gi en verrdnet føring g en retning fr arbeidet med kmpetanseutvikling i årene fremver. Samtidig skal det være rm fr lkale behv g tilpasninger. Tilstanden Utdanningsnivå hs ansatte i barnehagene i Melhus I 2013 hadde alle styrere g pedaggiske ledere i Melhus gdkjent utdanning. Landsgjennmsnittet ligger på 87 % med gdkjent utdanning. At alle styrere g pedaggiske ledere i Melhus har gdkjent utdanning sikrer gd faglig kvalitet i barnehagene, g gjør at vi gjennm tiltak sm styrker styrere g pedaggiske lederes kmpetanse i å sette i gang refleksjns- g læringsprsesser i egen barnehage, styrker kmpetansen hs alle ansatte i barnehagene. Når det gjelder andelen ansatte med fagutdanning eller annen pedaggisk utdanning, ligger både Melhus g landet ttalt lavt med henhldsvis 33 g 30 prsent. Dette innebærer at 44 % av de ansatte i Melhus er ufaglærte. Det er stre variasjner barnehagene imellm. Melhus kmmune har de siste årene deltatt i t frskjellige kmpetansetiltak der vi har fått tilskudd fra Fylkesmannen sm begge hadde sm mål å minske andelen ufaglærte i barnehagen. Andelen har minsket fra 45,5 % i 2010 til 44 % i 2013. Dette er en svært liten reduksjn, g det er ønskelig fra rådmannens side å frtsette satsningen. Side 5 av 21
Satsningsmråder 2015-2018 Pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn Pedaggisk utviklingsarbeid Barnehagen må ha en pedaggisk ledelse sm setter i gang g leder refleksjns- g læringsprsesser i rganisasjnen. Ledelse av utviklings- g endringsprsesser er en sentral ppgave fr styreren i samarbeid med de pedaggiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende rganisasjn. Et kjennetegn ved en lærende rganisasjn er at alle ansatte er engasjert i å skape g dele kunnskap m hvrdan de best kan nå rganisasjnens mål. I slike rganisasjner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter g kntinuerlig utfrske hvrdan man kan lære sammen. Barnehagebaserte kmpetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid sm invlverer hele persnalet g sm fregår i den enkelte barnehage. Tiltaket utvikles lkalt i samarbeid med kmpetansemiljø, kmmunen g barnehagene. Tiltaket skal bidra til en utviklingsprsess i den enkelte barnehage fr hele persnalet på tvers av kmpetansenivå. Melhus kmmune har innledet et samarbeid med Drnning Mauds Minne, høyskle fr barnehagelærerutdanning (DMMH) m kursing i å drive utviklingssamarbeid i egen barnehage samt veiledning av pedaggene sm skal lede prsessen. Alle barnehager gjennmfører Ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektratet. Ståstedsanalysen er et refleksjns- g prsessverktøy fr felles vurdering av barnehagens praksis. Verktøyet kan brukes av barnehager sm ønsker å drøfte g vurdere sin egen praksis sm grunnlag fr felles utviklingsarbeid. Analysen bygger på Lv m barnehager g Rammeplan fr barnehager. Verktøyet setter fkus på arbeidet med barna g freldre g på samarbeidet mellm de ansatte. Dette skal samlet gi barnehagen et utgangspunkt fr å velge ut g priritere nen innsatsmråder i sitt utviklingsarbeid. Med bakgrunn i ståstedsanalysen, skal barnehagen velge et fkusmråde sm de ønsker å arbeide med i et utviklingsarbeid. Styrere g pedaggiske ledere vil få pplæring i å lede utviklingsarbeid i barnehager. Samtidig med pplæringen, skal barnehagene gjennmføre et utviklingsarbeid. Den enkelte barnehage vil få veiledning på sitt utviklingsarbeid. Vi har gså tenkt å gjennmføre fagdager innenfr de tema sm barnehagen velger til utviklingsarbeidet. gruppe Styrere g pedaggiske ledere Alle barnehageansatte Gjøre barnehagene i stand til å drive egne utviklingsarbeid Gjøre pedaggene i stand til å lede utviklings- g endringsprsesser i barnehagen Heve kmpetanse fr alle ansatte sm jbber i barnehagen Styrke pedaggiske lederes lederrlle i barnehagen Heve kvaliteten på det pedaggiske innhldet i alle barnehagene i kmmunen Skape engasjement hs barnehageansatte til å samarbeide g dele kunnskap m hvrdan de best kan nå barnehagens mål Stimulere ansatte til å se ting på nye måter g kntinuerlig utfrske hvrdan de kan lære sammen Side 6 av 21
Videreutdanning i ledelse fr styrere g barnehagefaglig rådgiver Barnehagene i kmmunen har økt mye i størrelse de siste årene. Fr få år siden hadde en str barnehage rundt 10 ansatte. I dag har kmmunen mange barnehager med mellm 20 g 25 ansatte. Dette setter helt nye krav til styreren sm leder både faglig g administrativt. Styrere g barnehagefaglig rådgiver sm søker m støtte til frmell videreutdanning i ledelse kan derfr få støtte til dette. gruppe Styrere Barnehagefaglig rådgiver Øke andelen styrere med frmell utdanning i ledelse Øke lederkmpetansen innenfr barnehagemrådet i kmmune Et gdt språkmiljø fr alle barn Alle barn i barnehage skal delta i et rikt g variert språkmiljø. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneppgaver. Kmmunikasjns- g språkkmpetanse er viktig både fr barnets liv her g nå, g fr barnets muligheter i fremtiden. Språklige ferdigheter er av str betydning fr barnas trivsel g følelse av mestring. Barn med slid språklig kmpetanse vil ha gde frutsetninger fr samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap g læring. Alle ansatte sm arbeider med barna i barnehagen har en viktig rlle i arbeidet med språk. Persnalet har ansvar fr å invitere alle barna med i språklige aktiviteter, både små g stre barnehagebarn g barn med ulike språklige ferdigheter. Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, rganisert, målrettet g helhetlig. Mange barn vkser pp med et annet mrsmål enn nrsk. Barnehagen må ppmuntre barn med tg flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive. Språkmiljø Barnehageansatte skal få mulighet til etterutdanning i hvrdan den enkelte kan legge til rette fr et best mulig språkmiljø i barnehagen. Aktuelle tema vil være språkutviklende samtaler, språkutviklende frtellinger, bruk av språk i barnas aktiviteter g pplevelser, språktilegnelse gjennm lek, bøker g språklig bearbeiding av innhldet, arbeid med rd g begrepsfrståelse, språklig bevissthet g skriftspråkstimulering. Opplæringen vil ta utgangpunkt i Utdanningsdirektratets veileder Språk i barnehagen mye mer enn bare prat. IKT g språk i barnehagen Barn i barnehage skal få ppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kmmunikasjn g innhenting av kunnskap. Det er ikke de digitale verktøyene sm er viktige, men måten de ansatte bruker dem på i sitt pedaggiske arbeid. Eksempel på digitale verktøy kan være pc, ipad, kamera, web-kamera, mbiltelefn, skanner g skriver. Ansatte i barnehagen skal få mulighet til etterutdanning i bruk av IKT i det systematiske språkarbeidet i barnehagen Side 7 av 21
gruppe Alle barnehageansatte Øke ansattes bevissthet rundt betydningen av et systematisk språkarbeid i barnehagen Gi ansatte i barnehagen kmpetanse g metder fr å skape et språkstimulerende miljø fr alle barn Barn med særskilte behv Barn med særskilte behv mfatter både funksjnsnedsettelser g utviklingsmessige, språklige, emsjnelle, kgnitive g ssiale vanskeligheter. Barnehagen inngår i kmmunens tverrfaglige g tverretatlige arbeid med barn g unge g skal samhandle med flere andre virksmheter. Arbeid med barn med særskilte behv handler både m hvrdan barns behv kan imøtekmmes i det allmennpedaggiske arbeidet i barnehagen g hvrdan de kan møtes med spesialpedaggiske tiltak. Organisering g system Enkelte barn har større behv fr hjelp g tilpasning enn det sm er mulig innenfr barnehagens rdinære pplegg g ressurser. Deres rettigheter til spesialpedaggisk hjelp er hjemlet i pplæringslven. Barnehagene har en viktig rlle i å ppdage g henvise barn sm trenger ekstra ppfølging av ulike årsaker. Pedaggiske ledere, spesialpedagger g styrere i barnehagene vil få tilbud m pplæring i Melhus kmmunes rganisering g system fr å sikre barna et så gdt tilbud sm mulig. Viktig i pplæringen vil være hvilken rlle g ansvar den enk elte aktør har i samarbeid mellm hjem, barnehage, PPT g andre hjelpeinstanser. Andre tema vil fr eksempel være IOP, halvårsrapprter, ansvarsgrupper g individuell plan. Denne pplæringen vil gjennmføres i samarbeid med PPT i kmmunen. gruppe Styrere Pedaggiske ledere Spesialpedagger Øke styrere, pedaggiske ledere, g spesialpedaggers kmpetanse m kmmunens rganisering g system fr å sikre barna et så gdt tilbud sm mulig Kmpetanse rundt diagnser l. Når barnehagen får et barn med rett til spesialpedaggisk hjelp, kan dette utløse behv fr mer kmpetanse i persnalgruppen m spesielle diagnser g hvrdan barnehagen skal sikre barnet et så gdt tilbud sm mulig. Type pplæringsbehv vil variere fra år til år, fra barnehage til barnehage, g gså mellm de enkelte avdelingene i barnehagen. gruppe Pedaggiske ledere Spesialpedagger Spesialassistenter Andre ansatte Side 8 av 21
Øke kmpetansen rundt spesielle diagnser knyttet til enkeltbarn fr å sikre barnet et så gdt barnehagetilbud sm mulig Danning g kulturelt mangfld Danning er en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter, både i samspill med mgivelsene g med andre mennesker. Barnehagen skal frmidle grunnleggende verdier sm fellesskap, msrg g medansvar g representere et miljø sm bygger pp m respekt fr menneskeverd g retten til å være frskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse g slidaritet er sentrale samfunnsverdier sm skal leges til grunn fr msrg, danning, lek g læring i barnehagen. Persnalet har sm rllemdeller et særlig ansvar fr at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. Refleksjner ver egne verdier g handlinger skal inngå i persnalets pedaggiske drøftinger. Barn dannes inn i et samfunn preget at etnisk g kulturell variasjn. De skal utvikle evne til å frhlde seg til g å bidra til dette mangfldet på en knstruktiv g inkluderende måte. Barnehagen er en svært viktig kulturarena hvr ban g vksen i fellesskap g ut fra sine ulike frutsetninger kan utfrske begrepers m danner grunnlag fr hvrdan vi frstår verden. Å frstå sin egen identitet g kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en frutsetning fr inkludering g tleranse. Kmpetansehevingsstudier fr assistenter Kmpetansehevingsstudier fr assistenter i barnehagen er et studietilbud på 15 studiepeng i regi av universitets- g høgsklesektren. et er å gi assistenter en innsikt i barnehagetradisjn, yrkesetikk g erfaring med pedaggisk refleksjn. gruppe Ufaglærte ansatte Gi assistenter innsikt i barnehagetradisjn, yrkesetikk er erfaring med pedaggisk refleksjn Barnehagebasert fagbrev Ansatte med fagbrev i barne- g ungdmsarbeiderfaget har en verdifull kmpetanse fr arbeid i barnehage. Det er derfr ønskelig at assistenter sm mangler kmpetanse m arbeid med barn tar fagbrev. Praksiskandidatrdningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å ta fagbrev på arbeidsplassen med praksis fra barnehage. 5 fylker er i gang med statlig finansierte frsøk med fagbrev på arbeidsplassen. Sør-Trøndelag g Melhus kmmune er en av kmmunene sm deltar i frsøket i 2013-2014. Begge disse tiltakene frutsetter at Fylkesmannen eller andre kmmuner g aktuelle utdanningsinstitusjner samarbeider med ss. gruppe Ufaglærte ansatte Gi assistenter med lang erfaring mulighet il å gå pp til fagprøven i barne- g ungdmsarbeiderfag Øke andelen ansatte i barnehagen med fagbrev Side 9 av 21
Ssial kmpetanse sm frutsetning fr vennskap g deltakelse Ifølge Rammeplan fr barnehagen innhld g ppgaver skal barnehagen tilby barna et msrgs- g læringsmiljø sm er til barns beste. Omsrg i barnehagen handler både m relasjnen mellm persnalet g barna g m barnas msrg fr hverandre. Å gi barn mulighet til å ta imt g gi msrg er grunnlaget fr å utvikle ssial kmpetanse g er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre g utvikle ssial kmpetanse. Sentralt i dette kmpetansetiltaket vil derfr være arbeid med å skape et gdt psykssialt miljø hvr barna kan utvikle seg i trygge mgivelser til utfrdringer tilpasset enkeltbarnet. Og hvrdan de vksne kan støtte barna når det deltar i barnehagehverdagen, g bygge relasjner til hverandre, inngå i samspill, lek g å knytte vennskapsbånd. Barnas primære behv i barnehagen er msrg, trygghet, respekt g tilhørighet, g sammen har persnalet ansvaret fr å bidra til at barna får dekket de grunnleggende behvene. Arbeidet vil ta utgangspunkt i veilederen Barns trivsel vksnes ansvar frebyggende arbeid mt mbbing starter i barnehagen. gruppe Alle ansatte Bevisstgjøre ansatte på viktigheten av å bygge gde relasjner til barna å drive frebyggende arbeid mt mbbing å arbeide systematisk g langsiktig å være tilstedeværende g tilgjengelige vksne at de vksne er gde rllemdeller fr barna Samarbeid g sammenheng barnehage skle Både barnehage g skle er arenaer fr lek g læring g har til felles at de skal rette fkus mt likeverd g kvalitet i msrg g pplæring. Samtidig har de delvis ulike mandat g ulike læringskulturer. Da rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver ble revidert i 2006, ble det blant annet lagt vekt på å se sammenheng mellm barnehagens rammeplan g sklens læreplaner. Selv m barnehage g skle har ulike mandat, er fagmrådene g fagene i str grad sammenfallende. Både rammeplanen g sklens læreplaner peker på betydningen av språk, ssial g kulturell kmpetanse. T ganger i året vil det arrangeres en møteplass fr ansatte i barnehage g skle g SFO. gruppe Barnehagelærere sm arbeider med de eldste barna i barnehagen Grunnsklelærere sm arbeider med de yngste barna i sklen Ansatte i SFO Andre ansatte Faglig kmpetanseheving fr å sikre sammenheng g prgresjn barnehage - skle Side 10 av 21
Skle Sentrale føringer - Kunnskapsløftet (Læreplanverket fr Kunnskapsløftet LK06) - Opplæringslven, med kmpetansekrav: 1. Kmpetansekrav fr å kunne bli ansatt i undervisningsstilling ( 10-1). 2. Krav m at lærerne må ha relevant kmpetanse i undervisningsfagene ( 10-2) Lkale føringer - Satsing på elektrniske virkemidler i ungdmssklen - Tidligere kmpetanseplaner - Strategi fr videreutdanning av lærere 2012 2015 (Kmpetanse fr kvalitet) Tilstanden I Melhus kmmune har tilstanden blitt ppsummert i følgende plitiske sak: Fra PS 17/14 i Kmite fr liv g lære: En samlet gjennmgang av indeksene sm er utarbeidet fr elevundersøkelsen viser at Melhussklen er litt bedre eller på det nasjnale snittet med hensyn til læringsmiljø. Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk sm grunnleggende ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser ne nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i eksamensresultatene. Det ser ut sm vi har en bedring når det gjelder lesing. Dette har vært en av Kmmunens satsningsmråder. Flere av elevene ser ut til å være løftet pp på et høyere nivå på 9. trinn. Når det gjelder regning er det strt sett sm før samt at elevundersøkelsen kan tyde på at elevene etterspør mer varierte arbeidsmetder. Andelen elever med vedtak m spesialundervisningen har hatt en jevn økning de siste årene. Samlet sett er situasjnen strt sett den samme sm fregående år. Andelen elever med enkeltvedtak har gått litt ned fra i fjr. Frtsatt vurderes andelen timer sm går til spesialundervisning å være høy. Ut fra en tanke m at innsatsen bør settes inn tidlig er det heller ikke gunstig at veksten de siste årene når det gjelder spesialundervisning har kmmer på de høyere trinnene. Satsningsmråder 2015-2018 «Kmpetanse fr kvalitet» Strategi fr etter- g videreutdanning 2012 2015 er satsingen på etter- g videreutdanning fram til 2015. et er å øke elevenes læring g mtivasjn i grunnpplæringen, gjennm å styrke lærernes g rektrenes kmpetanse. Det er skleeier sm har ansvar fr at det finnes riktig g nødvendig kmpetanse på sklen, g at det er et system sm gir lærere g skleledere kmpetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skleeiere kan ppfylle sine frpliktelser. Denne satsingen er ytterligere styrket gjennm Strategien «Lærerløftet» 9/2014. Melhus kmmune har valgt å benytte seg av vikar- g stipendrdningen ver flere år. Fr skleåret 2014/2015 har vi 18 lærere på videreutdanning, sm er det høyeste antallet vi har hatt nen sinne. Rektrene rapprterer at de har gde erfaringer med lærere sm tar videreutdanning. De lærerne sm tar videreutdanning fungerer sm gde ressurser fr sklene. Selv m det ikke kan belegges Side 11 av 21
tallmessig er det liten tvil m at rdningen med et lkalt vedtatt kmpetansehevingsfnd sammen med den statlige støtten har vært en gd rdning fr Melhussklen. Delmål fr Kmpetanse fr kvalitet er: øke antall lærere sm har faglig g fagdidaktisk kmpetanse pp til 60 studiepeng øke lærernes kmpetanse gjennm etterutdanning på pririterte fag g mråde styrke sklelederes kmpetanse gjennm det nasjnale rektrprgrammet gruppe: Lærere på alle trinn skleledere Pedaggisk ledelse- sklen sm lærende rganisasjn Sklebasert kmpetanseutvikling innebærer at sklen, med ledelsen g alle ansatte, deltar i en utviklingsprsess på egen arbeidsplass. Dette kalles gså kllektive læreprsesser. Hensikten er å utvikle sklens samlede kunnskap, hldninger g ferdigheter når det gjelder læring, undervisning g samarbeid. I Melhus har vi kalt denne tilnærmingen «Tett på! Med frpliktelser». Denne ledelsesmdellen krever gd prsessledelse av lærende nettverk på den enkelte skle eller i grupper med deltakere fra flere skler. Skleledere må delta i egnede lederfra fr å få påfyll g å følge pp nasjnale g lkale satsinger, så sm å ta videreutdanning, delta på knferanser g i lærende nettverk fr skleledere fr å utvikle sin lederkmpetanse. Sklebasert kmpetanseutvikling er et av de sentrale virkemidlene i satsingen Ungdmstrinn i utvikling. gruppe: Virksmhetsledere Fagledere Skleeier : Lederen utvikler sin ledelseskmpetanse gjennm erfaringsbasert læring. Ungdmstrinn i utvikling 2013-2017 Ungdmstrinn i utvikling er en nasjnal satsing med tilbud m støtte til lkalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing g skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - sklebasert kmpetanseutvikling, lærende nettverk g pedaggiske ressurser. Alle skler med ungdmstrinn får i periden 2013-2017 tilbud m å delta. Melhus kmmune deltar i pulje 1 med start høsten 2013. En pulje varer i tre semestre. Hver skle tilbys et tett samarbeid med et Universitets- eller høysklemiljø. Sklene i Melhus kmmune, sammen med Oppdal kmmune i Pulje 1, er tilbudt g har utviklet et samarbeid med Høysklen i Sør-Trøndelag HiST. Sklebasert kmpetanseutvikling innebærer at sklen, med ledelsen g alle ansatte, deltar i en utviklingsprsess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle sklens samlede kunnskap, hldninger g ferdigheter når det gjelder læring, undervisning g samarbeid. Eid skle har valgt lesing g klasseledelse sm tema, Lundam ungdmsskle har skriving g klasseledelse, Gimse ungdmsskle har tilpasset undervisning g klasseledelse. Eid skle valgte å Side 12 av 21
innlemme alle lærere på alle trinn i satsingen, det viser seg mest hensiktsmessig fr å utvikle sklen helhetlig. All ppfølging av ungdmstrinnsatsinga fram til 2017 må hentes fra kmmunens kmpetansemidler. gruppe Alle lærere på ungdmstrinnet Læreren utvikler en praktisk g variert undervisning tilpasset ungdmstrinnet. Undervisningen gir elevene pplevelse av mestring g mtivasjn Les g skriv Melhus kmmune har satset på lesing sm grunnleggende ferdighet i flere år, blant annet på grunnlag av plitiske vedtak i Øknmi g Handlingsplanen. I 2010 ble det utviklet lkal leseplan sm sklene g skleeier har fulgt pp systematisk. De 11 sklene har hatt ulikt temp i sitt utviklingsarbeid med lesing i alle fag g var derfr ikke klar fr å gå videre til skriving sm grunnleggende ferdighet på samme tid. Sklene er derfr delt i 2 grupper sm får tilbud m etterutdanning g støtte på skriving. Skrivesenteret er kurstilbyder. gruppe Alle lærere på alle trinn Leseveiledere Nasjnale prøver i lesing g skriving skal være ver det nasjnale snittet Gjennmføre tiltak i leseplanen Identifisere skriving i alle fag g utvikle skriving tilpasset fagets egenart. Matematikk I samarbeid med HiST er Melhussklen med i et EU-prsjekt sm heter MASCIL, (Mathematics and Science in Life) matematikk g naturfag i dagliglivet. Fra høsten 2014 er lærere på barne- g ungdmstrinn med, 2 fra hver barneskle, 3 fra hver ungdmsskle. Opplæringen er rganisert sm et lærende nettverk. Lærere sm deltar frplikter seg til å frmidle kunnskapen videre til lærere på egen skle. Sklene får øknmisk støtte fra EU-prsjektet. Dette prsjektet er i samsvar med nasjnale tiltak på realfag, så sm regjeringens tiltak i 2015 «Realfagskmmune». gruppe Matematikk g/eller naturfaglærere på mellmtrinn g ungdmstrinn Mellmtrinn g ungdmstrinn Nasjnale prøver i regning skal være ver det nasjnale snittet Læreren øker bruken av utfrskende læring i matematikk g naturfag Side 13 av 21
Digitale ferdigheter Et vedtak i Kmmunestyret des 2013 m satsing på elektrniske virkemidler i ungdmssklene i Melhus utløste et eget prsjekt. Midlene sm er satt av til satsingen skal gå til innkjøp av elektrnisk utstyr. Arbeidsgrupper på sklene skal finne ut hvrdan man best kan satse på elektrniske hjelpemidler. En prsjektgruppe har definert at det er behv fr å både kartlegge g øke lærernes kmpetanse g å vurdere ikt-infrastruktur (nett-tilgang, tilgang på støtte g vedlikehld av utstyret) før innkjøpene gjøres. I den anledning vil prsjektgruppa arrangere en dagsknferanse fr lærerne på ungdmstrinnet, fr å heve kmpetansen. Etter dialg med plitikerne i kmite fr liv g lære har prsjektet fått et langsiktig perspektiv g utvidet rammene slik at det tar gså hensyn til kmpetansemål fra 1. til 10.trinn. gruppe Alle lærere på ungdmstrinnet Utvalgte lærere på barnetrinnet Øke digitale ferdigheter hs elever på 1.- 10.trinn Gjøre lærere i stand til å utnytte digitale hjelpemidler i det pedaggiske arbeidet. Lkal læreplan Fra Veiledning i lkalt arbeid med læreplaner, Utdanningsdirektratet: «De fleste kmpetansemål er ikke frmulert slik at det er enkelt å fastslå m elevene enten har nådd et mål eller ikke. Derfr kreves det en lkal frtlkning av hva sm kjennetegner målppnåelsene i fagene. En lærer vet sm ftest selv hva han eller hun ser etter i vurderingen av elevenes målppnåelse. Likevel kan det være nyttig å diskutere dette med andre lærere, fr å få et tlkningsfellesskap rundt hva sm frventes av eleven.» Sklene har allerede sin lkale plan, men de vil i ulik grad ha behv fr støtte fr at deres plan skal være i samsvar med lkale prinsipper i dkumentet «lkal læreplan i Melhussklen, 5.08.14» Tiltaket utvikles i nær dialg med sklene g med mulighet fr kjøp av spisskmpetanse/veiledning innen vurdering. gruppe Alle lærere på alle trinn teamledere Sklen har et systematisk arbeid med evalueringer g tlkningsfellesskap Læreren har gde ferdigheter i utfrming g vurdering av læringsmål i lkalt læreplanarbeid Spes.ped-tiltak: Elevsyn i praksis. Relasjnspedaggikk. Når temaet spesialundervisning g tilpasset undervisning er i fkus vil ansattes elevsyn g relasjnskmpetanse være en grunnpilar i møtet med eleven. En definisjn av relasjns-kmpetanse er: Kunnskaper, ferdigheter, evner g hldninger sm etablerer, utvikler, vedlikehlder g reparerer relasjner mellm mennesker Frskning viser en nær sammenheng mellm en persns relasjnskmpetanse g resultatppnåelse. Høy relasjnskmpetanse har vist seg å gi økt læring, ljalitet, høynet mtivasjn fr Side 14 av 21
arbeidsppgavene, større endringsvilje g kreativitet - samt lavere turnver g fravær. Gjennm en empatisk tilnærming der mennesker møtes i et helhetlig perspektiv, skapes tillit. gruppe Lærere på alle trinn SFO-leder g skleleder Assistenter Elevsyn Sklen sikrer at alle har et elevsyn sm bygger pp under sklens målsettinger g kmmunens pedaggiske plattfrm. Ansatte bruker relasjnskmpetanse aktivt i samhandling med eleven, fresatte g medarbeidere Tema «relasjnspedaggikk» er nært knyttet til tema «bedre læringsmiljø». Lederne vurderer i tillegg frtløpende ffentlige g lkale kurstilbydere sm støtter arbeidet med læringsmiljøet. Andre tema innen spes.ped-tiltak er «Rllefrståelse PP-tjeneste skle», g strukturer i samarbeidet skle PPT, så sm samarbeidsavtaler, veiledningskntrakt, fastavtaler, individuell pplæringsplan (IOP). Engelsk på barnetrinnet fra 2015 Fra PS 17/14 Vurdering av grunnsklen i Melhus 2013 er behvet fr engelsk ppsummert slik: «Tallene kan tyde på at det vil være nødvendig å se nærmere på engelsk sm grunnleggende ferdighet. Resultatene på 8. trinn viser ne nedgang samt at dette ser ut til å gjenspeile seg i eksamensresultatene.» På dette grunnlaget er engelsk på barnetrinnet løftet fram sm satsing fra 2015. gruppe Lærere på barnetrinnet Gjennmføre kmpetanseutvikling i engelsk Side 15 av 21
PPT Sentrale føringer Utgangspunktet fr PP-tjenestens arbeid er Opplæringslvens 5-6 sm pålegger hver kmmune/fylkeskmmune å ha en PP-tjenestene. Den sier gså at PP-tjenesten skal hjelpe sklen å legge bedre til rette fr elever med særlige behv, samt sørge fr å utarbeide sakkyndig vurdering der lven krever det. På denne måten har PP-tjenesten gså et ansvar fr førsklebarn. Utdanningsdirektratets veileder i frhld til spesialundervisning /spesialpedaggisk hjelp sier ne m det arbeidet PP-tjenesten skal gjennmføre i frbindelse med utarbeidelsen av en sakkyndig vurdering. Gjennm St meld 18 «Læring g fellesskap» (2010-2011) er det signalisert 4 frventninger til PPtjenesten: 1) PP-tjenesten er tilgjengelig g bidrar til helhet g sammenheng 2) PP-tjenesten arbeider frebyggende 3) PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage g skle 4)PP-tjenesten er en faglig kmpetent tjeneste i alle kmmuner g fylkeskmmuner Tilstanden Tjenestens størrelse PP-tjenesten i Melhus har i dag 7,6 stillinger; 8 medarbeidere. 5 av disse er ped. psyk. rådgivere, 2 er spesialpedagger/lgpeder g 1 leder. Kmpetansenivået hs medarbeiderne i PP-tjenesten er i utgangspunktet høyt. Alle ped.psyk rådgiverne har kmpetanse på hvedfag- eller mastergradsnivå innenfr psyklgi, spesialpedaggikk, pedaggikk, rådgivning. Spesialpedaggene har grunnutdanning sm lærer/førsklelærer med lgpedi sm videreutdanning. Mange samarbeidspartnere PP-tjenesten samarbeider med mange instanser internt g eksternt: førsklebarn med spesielle behv sm ikke går i barnehage eller går i familiebarnehage tverrfaglige samarbeidet fr barn g unge i kmmunen 2. g 3. linjetjenesten i frbindelse med individsaker. Dette er først g fremst BUP, habiliteringstjeneste fr barn, barne- g ungdmsklinikken St Olavs Hspital, samt Statped midt. Organisering av arbeidet PP-tjenesten har, sm en følge av frventningene i St.melding 18(2010-2011), jbbet systemrettet ut mt skler g barnehager. Fastavtale, dvs faste kntaktpersner fr skler g barnehager i Melhus Samarbeidsavtaler mellm barnehager/skler g PPT Veiledningskntrakt mellm rådgiver g lærer skal bidra til økt kvaliteten i veiledningen. Den skal sikre kntinuitet i arbeidet gjennm utprøving av tiltak i mellm møtepunktene i veiledningen. Fra skler g barnehager er det gitt psitive tilbakemeldinger på denne måten å rganisere arbeidet på. Side 16 av 21
Satsningsmråder 2015-2018 Videreutvikle kmpetanse Fr å kunne være en attraktiv samarbeidspartner fr skler g barnehager gså i framtiden har PPtjenesten behv fr å videreutvikle sin kmpetanse. Dette gjelder fagmråder sm lesing/skriving, matematikk, engelsk, ssial kmpetanse sv, ppdatert i frhld til de meste vanlige diagnsene sm ADHD, Autismespekterfrstyrrelser, Turettes syndrm sv. Oppretthlde testkmpetanse utvikling av veiledningskmpetanse g andre satsingsmråder gjennm SEVU- PPT(Strategi fr etter- g videreutdanning av ansatte i PPT) Veiledningskmpetanse På ppdrag fra Utdanningsdirektratet har Nrdlandsfrskning gjennmført en kartlegging av kmpetanse i PP-tjenesten. I rapprt nr 2/2013 knkluderer de med at 70 % av de fagansatte har kmpetanse på mastergradsnivå g at PP-ledernes kmpetanse i str grad er sammenfallende med de fagansattes kmpetanse. Dvs at få PP-ledere har frmell lederutdanning. Rapprtens hvedknklusjn er at PP-tjenesten har svært gd faglig kmpetanse, men i større grad behøver å utvikle sin veiledningskmpetanse, kunnskap m rganisasjnsutvikling, kunnskap m flerkulturell frståelse m.m. Fr PP-tjenesten Melhus har dette resultert i en satsing på utvikling av vår veiledningskmpetanse fr 2014. Med støtte fra fylkesmannen gjennm midler til SEVU-PPT har vi hatt et samarbeid med Relasjnsledelse AS. Årets satsing har sm målsetting at PP-tjenesten skal gi kvalitativt bedre veiledning til lærere/førsklelærere/assistenter i skler g barnehager. På den måten vil den enkelte elev få bedre tilrettelagt pplæring g førsklebarnet en bedre tilrettelegging i barnehagen g derigjennm bedre utvikling. Fr periden 2015-2018 bør det være en ppfølging av årets satsing fr å frtsette utviklingen av PP-tjenestens veiledningskmpetanse. Slik det ser ut nå fr denne periden så har PP-tjenesten i Melhus ikke øknmiske ressurser tilgjengelig fr å satse på dette. Videreutdanning I periden 2014 2019 tilbys videre- g etterutdanning (SEVU-PPT) på følgende fagmråder: Organisasjnsutvikling g endringsarbeid Læringsmiljø g gruppeledelse Rådgivning g veiledning Lederutdanning Tilgjengelige kurstilbydere fr ss er NTNU, HiNT, samt at Statped Midt gså har et etterutdanningstilbud fr PP-tjenesten gjennm samme rdning. PP-tjenesten er avhengig av at arbeidsgiver støtter søknad m videreutdanning slik at kmmunen dekker 1/3 av kstnaden (samme rdning sm fr lærere) Så langt har PP-tjenesten i Melhus ikke hatt ressurser tilgjengelig fr å kunne satse på dette. Side 17 av 21
Samarbeid barnehage - skle - PPT Mulig samarbeid på tvers. Se frklarende avsnitt side 10 i denne planen; Samarbeid g sammenheng barnehage skle Følgende tema peker seg ut i et slikt samarbeid. Relasjnskmpetanse (barnesyn/elevsyn), Språk Digitale ferdigheter Rm, frm Overgang barnehage - skle Utviklingskmpetanse Spesialundervisning Dette samarbeidet må vurderes i videre utvikling av kmpetanseplanen. Øknmi Skle All støtte til etterutdanning til kmmunene fra Fylkesmannen ble verført til ungdmstrinnsatsningen i fylket da denne startet i 2013. Den vil vare ved helt til satsingen er ferdig skleåret 2016/2017. Lærerløftet Regjeringen satser på å løfte kvaliteten på lærerutdanningen g utvider tilbudet m etter- g videreutdanning, med både vikarrdning g stipendrdning, slik det ble påbegynt i 2014/2015. Det betyr statlige føringer på å trappe pp etter- g videreutdanning gradvis, der de ønsker på sikt å innføre rett g plikt til etter- g videreutdanning. Frslag til endringer i pplæringslven med strengere kmpetansekrav til lærere har vært ute på høring høsten 2014. Se PS 55/14 i Kmite fr liv g lære. Å ha gdt kvalifiserte lærere betyr ikke bare at læreren har tilfredsstillende frmell utdanning. Kllektive læreprsesser er nødvendig fr å utvikle sklens ttale kmpetanse. Sklebasert kmpetanseutvikling innebærer at sklen har et system fr kvalitetsutvikling sm skleeier g skleledelsen må ha gd kmpetanse på fr å lede. Behvet fr tilstrekkelig kmmunale midler i et fnd er derfr frtsatt strt dersm nivået fr kmpetansehevingstiltak skal ppretthldes i samsvar med nasjnale krav. Barnehage All støtte til etter- g videreutdanning fr barnehagesektren verføres fra Fylkesmannen til Gauldalsreginen. Det er derfr frtsatt behv fr å sette av kmmunale midler til kmpetanseheving fr ansatte i barnehagen. Et gdt barnehagetilbud fr alle barn avhenger av persnalets kmpetanse. Bare kmpetente ansatte kan sikre at barnehagen ppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens frmål g rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. Regjeringens mål er å ppfylle dagens pedaggnrm g å øke andelen ansatte med relevant utdanning. I løpet av strategiperiden 2014-2020 skal alle ansatte ha fått mulighet til å øke sin kmpetanse. Side 18 av 21
Fr alle ansatte i kmmunale barnehager i Gauldalsreginen, sm består av kmmunene Melhus, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Rørs g Hltålen er tilskuddet til kmpetansetiltak økt fra ca. 250 000 til ca. 350 000 per år i strategiperiden. PPT SEVU PPT: Etter- g videreutdanningstilbud fr PP-tjenesten Støtterdning hvr en kan søke midler hs Fylkesmannen TILTAK 2015 2016 2017 2018 MERKNAD Barnehage Pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn 600 600 600 600 Barnehage-basert kmpetanseutvikling gjennm kurs g veiledning DMMH Videreutdanning i ledelse 50 50 50 50 Et gdt språkmiljø fr alle barn 50 25 Kmpetanse-heving fr assistenter i bhg 50 50 50 50 Barnehagebasert fagbrev 90 40 40 40 Barn med særskilte behv 10 10 10 10 Ssial kmpetanse 25 50 Utdanning på masternivå Språkmiljø g IKT g språk KmpAss, studietilbud på 15 studiepeng Gir assistenter mulighet til å ta fagbrev på arbeidsplassen Organisering g system spes.ped Tar utgangspunkt i veilederen Barns trivsel vksnes ansvar Kmmunale midler 600 600 600 600 Fylkesmannen i S-T 200 200 200 200 Fnd barnehagebasert kmpetanseutvikling Sum barnehage: 800 800 800 800 Skle «Kmpetanse fr kvalitet» Videreutdanning Pedaggisk ledelse sklen sm lærende 2015 2016 2017 2018 500 500 500 500 Pririterte fag i samsvar med kmp.planen 130 130 130 130 Skleutvikling, inkl ungdmstrinnsatsing Side 19 av 21
rganisasjn Les g skriv 60 60 60 60 Grunnleggende ferdigheter Matematikk (Realfagsatsing) 50 50 30 Mascil matematikk g naturfag i arbeidslivet Digitale ferdigheter Lkal læreplan 40 200 200 200 200 Eget fnd på 3.mill pr jan 2014. Til kmpetanse: Spes-ped-tiltak 50 50 50 50 Oppfølging av spes.ped-prsjekt inkl relasjnsped./ læringsmiljø Engelsk 30 50 50 50 Samarbeid g sammenheng barnehage g skle 10 10 10 10 Jfr Plan fr vergang barnehage skle SFO- ansatte 40 40 40 40 En gruppe på 6 10 ansatte på årlig nasjnal SFOknferanse Sum skle 1110 1090 1070 1040 PPT Veiledningskmpetanse 2015 2016 2017 2018 0 0 0 0 Videreføring av samarb. m/ Relasjnsledelse AS SEVU PPT 0 0 0 0 Udir/ Fylkesmannen. En ansatt på videreutd = kstnad 45 30 30 30 30 Oppretthldelse fagkmpetanse g diagnsekmp. Oppretthldelse/ videre-utvikle testkmpetanse 15 15 15 15 Sum PPT 45 45 45 45 Side 20 av 21
Litteraturhenvisning Kmpetanse fr framtiden barnehage strategi fr kmpetanse g rekruttering 2014-2020 Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver Språk i barnehagen mye mer enn bare prat Temahefte m barn med nedsatt funksjnsevne i barnehagen Barns trivsel vksnes ansvar frebyggende arbeid mt mbbing starter i barnehagen Fra eldst til yngst samarbeid g sammenheng mellm barnehage g skle Kunnskapsløftet Opplæringslven Strategi fr videreutdanning av lærere 2012 2015. Kmpetanse fr kvalitet Ressursbruk til spesialundervisning i grunnsklen Sklen sm lærende rganisasjn, sklebasert kmpetanseutvikling Ungdmstrinn i utvikling Lesing, med støtte fra Vigdis Refsahl Skriving sm grunnleggende ferdighet Skriving i alle fag Matematikk g naturfag i dagliglivet Mascil Realfagskmmune Etter- g videreutdanning PPT Læring g fellesskap, Strtingsmelding 18 (2010-2011) Side 21 av 21