RE KOMMUNE ny og varm BUDSJETT 2016 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-1 -
Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-2 -
Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 5 2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER 2016 8 Lønns- og prisforutsetninger 8 Hovedtrekk i regjeringen Solbergs endringer for 2015. 8 Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 8 Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 8 Risiko og sårbarhetsanalyse 11 Renterisiko. 11 Nytt inntektssystem for kommunenes frie inntekter - skatt og ramme. 11 Vurdering av noen viktige forutsetninger 12 3. BUDSJETT 2016 14 Hovedtallsanalyse 14 Nøkkeltallanalyse 14 Investeringsgjeld som belaster kommunens drift. 16 Positive forhold i økonomien 17 Negative forhold i økonomien 17 Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 18 Kriteriene for utgiftsutjevning for 2016- basert på folketall 1.7.15. 20 Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. 21 Skatt på all eiendom; næring, verker og bruk, bolig og hytter. 23 Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk 24 Andre generelle inntekter 26 Finansinntekter og utgifter samlet 26 Lønnsoppgjør, pensjon, formannskapets disposisjon og reserver 27 4. HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT 2016 28 Budsjettskjema- oversikt drift - hovedarter for utgifter/inntekter 28 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-3 -
Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a 29 Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a 29 Driftsbudsjett- skjema 1.b. 2016 inkludert bruk/avsetning fond i virksomhetene. 30 Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. 30 Brutto driftsutgift pr rammeområde 2011-2016 og områdenes andel i %. 32 Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling 2011-2016. 33 Økonomisk oversikt investering 34 Budsjettskjema 2 a- investering 35 Anskaffelse og anvendelse av midler drift og investering 35 Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt i 2016 i hele 1000 kr. 36 Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt 2016 37 5. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. 39 Prioriterte mål for økonomiplanperioden 2016-2019 39 Kirkelig fellesråd/kirkene. 41 Rådmann og stabstjenester 42 Oppvekst og kultur 46 Helse og velferd 55 Teknikk og næringstjenester 60 VEDLEGG TIL BUDSJETT: 63 A. Kommentar til budsjettet fra kirkeverge og Kirkelig fellesråd. 63 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-4 -
1. RÅDMANNENS KOMMENTARER Innledning: Rådmannen legger med dette fram administrasjonens budsjettforslag for 2016. Utgangspunktet for forslaget er rammene fra økonomiplanen som ble vedtatt i juni, og framlagte statsbudsjett for 2016 fra regjeringen Solberg. Det har vært behov for å øke rammen til Helse og velferd betydelig i forhold til økonomiplanen. Økningen gjelder alle de tre virksomhetene innen rammeområdet. For NAV er økningen i sin helhet knyttet til økt bosetting av flyktninger. For Psykisk helse og miljøarbeid er det bl.a. økt behov for tilrettelagte boliger. Dette var varslet i økonomiplanen uten at rammene ble økt. Det vises også til egen sak, boligsosial handlingsplan. Når det gjelder Helse og omsorg (Helsehuset og hjemmetjenester) er økningen knyttet til ytterligere økt bemanning på helsehuset, utover det kommunestyret vedtok i juni 2015. Behovet for økte rammer/økt bemanning har utviklet seg i løpet av 2015, jfr. også egen sak budsjettrevisjon nr. 2/15 som ble behandlet av kommunestyret 03. november 2015. Budsjettforslaget legges fram i balanse. I dette ligger en avsatt reserve til rettighetsbaserte tjenester på 4,4 mill og en tilbakeføring til bufferfondet med 3,6 mill. kr. Netto driftsresultat utgjør 1,2 mill. kr. eller 0,2 %. Rammevilkår fra staten: Kommunesektoren vokser med betydelige beløp også i 2016. Veksten skal dekke tjenester til en økt befolkning, økte pensjonskostnader, økte lønnskostnader og nye behov/nye forutsetninger. Rådmannen har i sitt forslag lagt til grunn statsbudsjettet fra regjeringen Solberg, med to unntak. Regjeringens forslag om å statliggjøre skatteoppkreverkontorene er ikke hensyntatt. Rådmannen har heller ikke lagt inn økte inntekter kommunen vil få som vertskommune for ulike mottak av flyktninger. Budsjettforslaget har tatt høyde for at kommunen trekkes 1,5 mill.kr. mer i 2016 for økt antall elever i private skoler, og at indeksene i rammetilskuddet viser at Res befolkning skal være mindre kostnadskrevende i 2015. Kommunene trekkes ca. 3 mill.kr. i rammetilskuddet pga av dette. I de totale inntektene fra statsbudsjettet ligger også 1,9 mill. kr. som skal dekke kommunens behov for å etablere Kommunale Akutte Døgnplasser (KAD-plasser). For ordningen med brukere med behov ressurskrevende tjenester legger regjeringen opp til at kommunenes egenandel skal økes mer enn prisstigningen i 2016, og det er fortsatt slik at refusjonsordningen opphører når brukeren blir 67 år. Oppsummert bidrar statsbudsjettet til økte forventninger til hva kommunen skal levere uten at inntektene til å kunne innfri følger med. Det er utfordrende å dekke reduserte inntekter som følge av trekkene i rammetilskuddet med tilsvarende utgiftsreduksjoner i den praktiske hverdagen. Nærmere om forslaget utfordringer og grep: I statsbudsjettet er kommunene trukket for statliggjøring av skatteoppkreverkontorene. Med bakgrunn i Stortingets behandling av saken før sommeren i år, samt signaler fra den politiske debatten etter statsbudsjettets framleggelse, har rådmannen forutsatt at overføring av oppgaven til staten ikke gjennomføres. Kommunens netto årlige utgift til denne oppgaven er 1,3 mill kr. på årsbasis, mens kommunen er trukket 1,1 mill. kr. for 7 mnd drift ved overføring til staten. Kommunen vil med Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-5 -
regjeringens opplegg bli straffet økonomisk for å ha etablert et effektivt og robust skatteoppkreverkontor. I økonomiplanen lå det inne en økning med to årsverk i rådmannens stab for å øke kvaliteten på arbeidet med internkontroll og beredskap, og for å følge opp arbeidet med eiendomsskatt. Budsjettforslaget foreslår at disse oppgavene må løses innenfor den bemanningen vi har i dag, og at ressursene brukes til å finansiere økte behov innen Helse og velferd. Innenfor Oppvekst og kultur er det gjort noen mindre endringer for å bringe budsjettforslaget i tråd med den opprinnelige rammen. Også dette rammeområdet får økte utgifter når bosetting av antall flyktninger øker. Rådmannen forslår å øke helsesøsterressursen med 0,36 mill. kr. i tråd med føringene i statsbudsjettet. Rammen er økt med netto 1,1 mill. i forhold til økonomiplanen. Nærmere om de enkelte forslag framgår av omtalen av rammeområdet senere i dokumentet. Rammene for Helse og velferd har blitt vesentlig økt i rådmannens forslag. Totalt er rammen økt med 14,9 mill. kr. i forhold il økonomiplanen. Rådmannen har imidlertid innarbeidet kuttforslag fra virksomhetene, samt opprettholdt et visst effektiviseringskrav overfor helse og omsorg. Helse og omsorg har i sitt budsjettforslag bedt om en økning på 8,1 mill. kr. i forhold til økonomiplanen for å kunne opprettholde en forsvarlig drift. I tillegg foreslo virksomheten å øke med 1,5 årsverk fysioterapeut til en bruttokostnad på 1,3 mill. kr. slik at budsjettforslaget totalt lå 9,4 mill. kr. over rammen. Rådmannen har forslått å øke rammene til helse og omsorg med netto 5,2 mill. kr. utover det som ligger i økonomiplanen. Ev. KAD-plasser må løses innenfor denne rammen. Det er flere grep som er iverksatt i 2015 som forventes å gi effekt i 2016. Dette gjelder etablering av bemanningsenhet, opprettelse av overordnet tildelingsutvalg og et eget kvalitetsutvalg. Rådmannen har derfor opprettholdt et effektiviseringskrav på ca. 3 mill. kr. for 2016 i forhold til virksomhetens budsjettforslag. Se nærmere omtale under rammeområdet. Rammen til Psykisk helse og miljøarbeid økes med 4,2 mill. kr. i forhold til økonomiplanen for å løse nye behov. Forslaget er 1 mill. lavere enn opprinnelig forslag fra virksomheten. Ved økt mottak av flyktninger øker også utgiftene, og NAVs ramme i forhold til økonomiplanen økes med 5,5 mill. kr. i 2016. Teknikk og næringstjenester ligger ca. 3 mill. lavere enn tildelt ramme fra økonomiplanen. I hovedsak skyldes dette en engangsinntekt på 2,5 mill.kr. for utleie av gamle Re sykehjem, samt noen mindre kuttforslag. Økt bosetting av flyktninger gir kommunen en økt inntekt på 9,3 mill. kr. Det er ikke foreslått å avsette noe av inntektene for å møte framtidige utgifter. En mulig reserve ligger i økte tilskudd som kommunen mottar som vertskommune for ulike mottak. For nærmere omtale av tiltakene i budsjettet henvises til omtale under det enkelte rammeområde. Investeringsbudsjettet: Det er ikke gjort endringer i investeringsbudsjettet i forhold til økonomiplanen. Det betyr en investeringsramme på 124,2 mill. kr. Hovedinvesteringen er ny ungdomsskole fordelt på årene 2016 og 2017. Budsjettets usikkerheter og risiko: Budsjettet inneholder fortsatt usikkerheter og utfordringer. Dette er i hovedsak knyttet til følgende forhold: Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-6 -
- Drift av helsehuset. Regnskapsresultatet for 2015 viser et betydelig merforbruk og budsjettet for 2016 inneholder fortsatt et effektiviseringskrav på 3 mill. kr. i forhold til virksomhetens innmeldte behov. Rådmannen vil følge situasjonen nøye i 2016. - Den generelle situasjonen knyttet til bosetting av flyktninger og ulike mottak som kan bli etablert i kommunen. Kommunen er avhengig av å lykkes med integreringsarbeidet på sikt. Det betyr konkret at flyktningene kommer i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Kommunen må gjøre en større innsats i forhold til å tilby praksisplasser. - Engangsinntekter for utleie av gamle Re sykehjem og Våletun er tatt inn i driften. Dette gir et kunstig høyt inntektsnivå i 2016 som må nedjusteres for de kommende årene. - Nivået på inntektene fra eiendomsskatten er ikke klart før første kvartal 2016. Først da vil vi kunne se om anslaget i budsjettet holder. - Festeavgifter og nivået på inntekter fra festeavtalene. Selv om siste avgjørelse i Høyesterett i oktober 2015 må tolkes positivt for kommunen er det en usikkerhet rundt dette. Den nylig avsagte dommen gir en økt forventing om at tomtene innløses. - Budsjettene til de to virksomhetene innefor helse tar kun høyde for dagens drift. Endrede forutsetninger, for eksempel i forhold til brukere med behov for ressurskrevende tjenester vil medføre behov for nye kutt. - Ny interkommunal legevakt vil være etablert fra 2018. Her vil også kommunens håndtering av og løsning av KAD-plasser inngå. Vi må påregne noe høyere utgifter til selve legevakttjenestene og utgifter til KAD-plasser. - Kommunen vil ha behov for å inngå interkommunalt samarbeid på flere områder for å kunne levere mer forutsigbare og kvalitativt gode tjenester i framtida. Dette vil bety økte utgifter i årene framover. - Bufferfondet kan bli ytterligere svekket i 2015 utover den planlagte bruken på 8,9 mill. kr. pga av svikt i finansavkastningen. Prognose på beholdning uten svikt i finansavkastningen inneværende år er 11,3 mill. kr. Avslutning: Budsjettet for 2016 leveres i balanse og med små reserver i forhold til usikkerhetene i budsjettet. Det er en betydelig økning av rammene til Helse og velferd for å yte gode nok tjenester i 2016. Det er imidlertid flere forhold som gjør det helt nødvendig å redusere de totale driftsutgiftene i årene som kommer. Det er igangsatt arbeid med flere tiltak allerede. Bl.a. kan det være behov for å investere noe i eksisterende bygningsmasse for eksempel på Brår for å redusere framtidige driftsutgifter. Avlastningstilbudet i kommunen er et annet område som ses på. Dette er viktige forhold som må avklares fram mot neste økonomiplan, våren 2016. Re, november 2015. Trond Wifstad rådmann Mette G. Halvorsen Ivar Jostedt Unni Bu kommunalsjef kommunalsjef kommunalsjef Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-7 -
2. GRUNNLEGGENDE PLANFORUTSETNINGER 2016 Lønns- og prisforutsetninger Det er lagt inn følgende forutsetninger fra økonomiplanen. - arbeidsgivers andel KLP 14,54 % samlet kostnad kommunen inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgivers andel SPK 13,12 % samlet kostnad inkl. tilleggspremie og premieavvik - arbeidsgiveravgift 14,1 % Deflator er et uttrykk for blandingen av lønns- og prisvekst i hele kommunesektoren, dvs. en slags kommunal konsumprisindeks beregnet av staten. Den kan beregnes i ettertid. Kommunene har ikke innsyn i denne beregningen og opplevelsen lokalt er at kjøp av varer/tjenester også indirekte inneholder mye lønn og dermed stiger mer enn forutsatt. På virksomhetene er det budsjettert med kjent årslønn ved utgangen av 2015. Denne praksis innebærer at lønnsoverhenget på ca 0,55 % skal være budsjettert i virksomhetene. Det resterende må det avsettes til på fellesområdet som ufordelt lønnsvekst tilsvarende 2,15 %. Det utgjør 9,85 mill.kr. Samlet sett er det rom for lønnsvekst i tråd med regjeringens anslag på 2,7 %. For andre utgifter enn lønn er virksomhetene i Re ikke tilført kompensasjon for den kommunale prisveksten. Dette er brukt som innstrammingsmetode i 2016 som mange år før. Det er for få av de andre kommunale inntektene som kan økes tilstrekkelig til å kompensere for lønns- og prisveksten på hele utgiftsbudsjettet. Hovedtrekk i regjeringen Solbergs endringer for 2015. Endringer i skatteanslag inneværende år. Skatteanslaget fra RNB 2015 opprettholdes. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at terskelverdien for refusjon økes fra kr 1.043 til kr 1.081 og det er kr 10 mer enn prisjustering. Skal brukes ved bokføring 2015, men utbetales 2016. Refusjonsgrad 80 % opprettholdes. Statens utgifter øker sterkt. Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 Endringer i skatteanslag inneværende år. Skatteanslaget fra RNB 2015 opprettholdes. Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere svekkes ved at terskelverdien for refusjon økes fra kr 1.043 til kr 1.081 og det er kr 10 mer enn prisjustering. Skal brukes ved bokføring 2015, men utbetales 2016. Refusjonsgrad 80 % opprettholdes. Statens utgifter øker sterkt. Regjeringen Solbergs opplegg for budsjett 2016 Kommuneøkonomiproposisjonen for 2016 meroppfylles ved at veksten i samlede inntekter er på 7,3 mrd.kr, mens det varslede var 6-7 mrd. Kr. Veksten er 1,7%. Derav frie inntekter, skatt og rammetilskudd 4,7 mrd. Oppsett for realvekst primær kommuner: Frie inntekter, skatt ramme kun for primærkommuner 4,2 mrd. Derav frie inntekter som skal dekke en økt og eldre befolkning 1,7 mrd Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-8 -
Derav som skal dekke økte pensjonsutgifter utover deflator 0,8 mrd. Derav som skal dekke nye oppgaver som helsestasjon og skolehelse ca 0,2 mrd Derav som skal dekke nye oppgaver rusomsorg ca 0,4 mrd Derav som skal dekke oppfordringen om mer fleksibelt barnehageopptak, ca 0,4 mrd Resterende 0,7 mrd skal for primærkommuner dekke all annen prisvekst på den delen av budsjettet ikke dekket av frie inntekter og regelendringer som tap på refusjon for ressurskrevende brukere og dessuten all tjenestevekst som følge av rettigheter. Tilsvarer ca 1,2 mill. kr for Re Re har et fått et anslag på frie inntekter på 474,7 mill.kr for 2016 og det er 0,8 mill.kr mindre enn forventet fra økonomiplanen. Re er trukket 1,13 mill.kr for endringen med overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Kommunen taper 3,3 mill.kr på en nedgang i kostnadsindeksen fra 1,031 til 1,0245. Det er forårsaket av mange ulike indekser som er ment å avdekke behov for tjenester. Re taper netto 4,2 mill. kr på elever går i private skoler, en økning fra 2,6 mill. kr i 2015. Skjønnsmidlene er redusert fra 2,2 til 2,13 mill.kr. Fylkesmannen har 4 mill. kr til prosjekter og 2 mill. kr til uforutsett. Landstall omregnet til tall for Re ved å omregne til 1,8 promille som er Re s andel av folketallet: Norge (mrd. kr.) Re (mill. kr.) Vekst i frie innt 4,2 7,56 Skal dekke; Demografi, økt befolkning 1,7 3,06 Økte pensjonskostnader 0,8 1,47 Økt satsing rusomsorg 0,4 0,72 Styrking skolehelsetjeneste 0,2 0,36 Fleksibelt barnehageopptak 0,4 0,72 SUM, økte utgifter 3,6 6,48 Økning i andre utgifter 0,4 0,72 Netto økning: 0,3 0,51 Økning i andre utgifter over er beregnet av KS til å være underliggende vekst i rettighetsbaserte tjenester. Denne tabellen gir Re kommune en lokal handlefrihet på ca 0,5 mill.kr. De frie inntektene fra skatt og rammetilskudd utgjør ca 75 % av inntektsbehovet for Re. De øvrige inntekter må da også økes minst med en lønns- og prisvekst på 2,7 % for å kunne finansiere dette. Det må også være med å dekke all tjenestevekst som følge av rettigheter. Fra 2016 har alle brukere med behov for hjelp utover 25 timer pr uke, rett til å ansette egne pleiere i ordningen brukerstyrt personlig assistent. Statsbudsjett 2016 varsler følgende lønns- og prisvekts for kommuner: Deflator: 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Lønn 4,25% 4,1 % 3,5% 3,3% 3,2% 2,7% (66% vekt) Annen prisvekst 1,5% 1,7% 2,45% 2,3% 2,7% (33% vekt) Sum deflator 3,4% 3,2% 3,3% 3,0% 2,9% 2,7% Det spesielle for 2016 er at forventet lønnsvekst faller til 2,7%, mens inflasjonen på kommunens varer og tjenester iflg staten stiger til 2,7%, noe som er over statens inflasjonsmål generelt på 2,5%. Kommunen får imidlertid ikke innsyn i disse beregningene. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-9 -
Veksten i frie inntekter skal også dekke følgende økninger og korreksjoner for kommuner samlet: (mill.kr) Økt kommunal satsing på rusfeltet 400 Økt kommunal satsing helsestasjon skolehelse 200 Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold 1207 Endring finansiering private barnehager -338 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager til 100% 180 1 naturfagtime 5-7 trinn høsten 2016 77 Lærlingetilskuddet øker med kr 2500,-. Helårseffekt av likeverdig behandling private barnehager: Fra 1.1.2016 skal Re gi private barnehager tilskudd lik 100 % av kommunens utgifter pr plass. Tilskuddet skal beregnes ut fra lokale kostnader, men faktisk pensjon i kommunen skal erstattes med 13 % påslag på lønn. Re har 14,5 % påslag til kommunens egen pensjon. Dette er bakgrunn for statens trekk i rammen på kr 338 mill.kr. Kapitaltilskuddet er økt. Re har relativt få plasser. Søkbare ordninger Kommunale psykologer. Blir lovfestet fra 2020, Fra 2016 gis flatt kr 300 pr årsverk som rekrutteres. 440 mill.kr til økt kvalitet i barnehagen Gjeld og renter. I kommuneopplegget tas det ikke hensyn til rentekostnader. Rammen skal dekke betjening av ny gjeld og ny drift. Lønnsvekst, pensjonsutgifter og lånegjeld er kommunens ansvar innenfor de gitte rammer. Pensjonskostnader. Det erkjennes at avviket mellom kostnad og premiebetaling år for år er lite bærekraftig og må lukkes. Re og mange andre kommuner har avsatte pensjonskostnader med premieavvik som skal belastes kommunens regnskaper fremover. Nye avvik skal nå dekkes inn på 7 år, de gamle avvik tas inn på 15 og 10 år. Pensjonsutgiftene stiger nå pga lavt rentenivå, økt levealder og nye krav til oppkapitalisering over 3-5 år for å sikre fremtidige utbetalinger. Staten anslår den økte kostnaden til 0,8 mrd i 2016 utover 2,7 % deflator. Re har satt av 1,6 mill.kr til dette. Regjeringen Solberg må forhandle med andre partier i Stortinget og det kan gi endringer også i kommuneopplegget. Tilleggsproposisjonen vedr. den økte flyktningestrømmen medførte endringer også for kommunene. Den varslede ordningen med tilskudd til vedlikehold kommunale bygg omfatter nå ikke lenger Vestfold. Det er varslet økte satser for kommuner som er vertskommune for flyktningemottak. Disse inntekter er ikke regnet inn i budsjettet. Men det er også betydelig usikkerhet knyttet til utgiftssiden i skoler, barnehage og helse. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-10 -
Risiko og sårbarhetsanalyse Systematisk risiko og sårbarhetsanalyse. Kommunen har fremlagt en slik analyse i økonomiplanen for 2016 19 og det vises til denne for samlet oversikt over risikoområder og spesifikasjon av områder. De seks områdene med størst risikovekt står alene for en risiko på 11 mill.kr. De tre områdene med størst risikovekt, skatteinngang på landsbasis, nytt inntektssystem og samhandlingsreformen, er utenfor kommunal kontroll og avgjøres av Stortinget og av praksis i helseforetakene vedrørende utskrivning av pasienter. Renterisiko. En risikoanalyse med tidshorisont over fire år hadde gitt andre resultater. Et viktig område er økninger i rentenivået. 1 % økning i flytende renter gir Re kommunen økte utgifter på 5,6 mill.kr årlig på gjeld pr 2015. Men det er svært usannsynlig med renteøkning i perioden frem til 2019. Men 8-10 år frem i tid er en renteoppgang på 2-3 % ikke usannsynlig da 5 % tidligere har vært definert som et normalnivå for renten. Imidlertid vil antagelig ikke en ytterligere lavere styringsrente fra Norges Bank (0,75% pr 4.11) gi lånekunder og kommuner lavere renter. Det er flere grunner til dette. Bankene har fått økte kapitalkrav som skal hentes inn. Det kalles motsyklisk kapitalbuffer. Kravet gjelder også Kommunalbanken. Det er også en forventning om fremtidige økte krav til livselskaper om å ha buffer ved lån til kommuner. Det gir økte renter i sertifikatmarkedet for kommuner. Bankene må gi innskytere en positiv rente for å holde på innskudd og må ha en margin igjen på videre utlån. I tillegg virker svekkelsen av Norsk kroner da banker låner i utenlandsk valuta. De siste månedene har kommunen opplevd økte renter med ca 0,25 %. Pr 1.1.2016 vil Re kommune ha flytende renter på hoveddelen av lånevolumet på 705 mill.kr. Det er flytende rente på ca 557 mill.kr og det er fast rente på ca 4,45 % på 145,7 mill.kr. Pr november 2015 er det flytende rentenivå i Kommunalbanken på ca 1,7 % rente. Økonomiplanen har forutsatt et lavt rentenivå videre de nærmeste årene, men har lagt opp til en svak økning. Nivået på 1,7 % er forutsatt uendret i 2016. Nytt inntektssystem for kommunenes frie inntekter - skatt og ramme. Nytt inntektssystem gjeldende fra 2017 kommer til høring i kommunene sent på høsten 2015 for vedtak våren 2016. Endringer i inntektssystemet har den høyeste risikofaktoren for kommunen da den regulerer samlet sett ca 3/4 av Re kommunes inntekter eller 476 mill. kr i 2016. Risikoen her er svært høy for Re kommune særskilt. Det omfatter en rekke virkemidler som skattegrunnlag, utjevning av skatt, behovsdokumentasjon for rammetilskudd og ulike støtte- og trekkordninger og skjønnsmidler. Re kommune dokumenterer årlig i brev til fylkesmannen at det i Re utløses krav om tjenester som langt overstiger gjennomsnittlig nivå i Vestfold. Det er også langt over mertilskuddet i rammen på 2,5 % som Re kommune får. Det kan derfor hevdes at dagens kriterier for rammetilskudd ikke avspeiler forskjellene i behovet for tjenester mellom kommuner i stor grad. Dette er en vurdering av fordelingen av de totale midler, ikke størrelsen på statens bevilgning. En faktisk refusjon av utgifter til alle ressurskrevende brukere over for eksempel kr 400 hadde vært ønskelig for Re da det hadde tatt bort overhyppighet av kostbare enkeltbrukere. Det burde også omfatte omsorgsovertakelser i barnevernet. Dessuten hadde uten tvil en statlig finansiering av barnevernstiltak vært gunstig når fylkesnemnden har vedtatt offentlig overtakelse av omsorgen for barnet. Det foreligger altså en rettsavgjørelse for tjenesten. Re har merutgifter iht Vestfold på 11,5 mill. kr til barnvern. Det er påvist at de fleste har Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-11 -
ikke vokst opp i Re og også har under ett års botid her ved overtakelse. Det fremstår urimelig at ikke oppvekstkommunen må ta regningen eller i det minste at det fordeles på alle kommuner. Problemstilingene for frie inntekter: Fordelingen innen frie inntekter fra skatt og fra rammetilskudd er for landet 40/60 skatt/ramme. Regjeringen har økt skatteandel til vurdering. Re har 83,6 % eget skattenivå av landet og 94,3 % etter utjevning. Bare i forhold til snittet i Vestfold taper Re i dag 2,4 mill. kr og ca 15 mill.kr ift landet. Dersom større andel skal komme fra skatt og mindre gis i rammetilskudd, øker dette tapet for Re. Ny omfordeling av skatt fra selskaper skal skje fra 2017. Den foreløpige modellen tilsier at Re får et trekk i rammetilskuddet på ca 4,3 mill.kr i 2017 som kommunen kan få igjen i dette nye tilskuddet dersom en har gjennomsnittlig vekst i privat utlønning. Det vil antagelig gi en svikt for Re kommune da mer urbaniserte kommuner vil tjene på dette. Re kommune har 7,7 mill.kr i mertilskudd i rammetilskudd grunnet overhyppighet på 13 personer registret som psykisk utviklingshemmede. Staten har varslet avvikling av dette kriteriet. Skjønnsmidler der Re får 2,1 mill. kr har blitt nedtrappet årlig og Re får mer en folketallet tilsier. Et bortfall av dette gir et nettotap. Stadig økt vekt på urbanisering i de objektive kriteriene for rammetilskudd gir tap for Re. Endring av befolkningssammensetning gir tap dersom Re s større andel befolkning i 1-16 år blir lavere og mer lik snittet i Vestfold. Samlet sett gir det et bilde av at kommunens største risiko samlet sett er en politisk risiko fra statlig styring. Vurdering av noen viktige forutsetninger Pensjon. Kommunens pensjonskostnad beregnes etter en egen forskrift som er uavhengig av den betalte premien til KLP og SPK. Pensjonskostnaden er politisk styrt år for år ved at KRD bestemmer regneforutsetningene, det såkalte forholdstallet. På slutten av året når beregning for pensjonskostnad fra aktuar foreligger, skal den beregnede kostnad føres i driftsregnskapet. Dette skjer ved at differansen til faktisk betalt premie føres som et såkalt premieavvik. Premieavvik kan derfor både bli en inntekt eller en utgift ift den betalte premie. Netto pensjonskostnad i KLP/SPK i 2016 er på virksomhetene budsjettert til 14,54 % /13,12 % påslag på lønn for arbeidsgiver. På sentral post er det i tillegg satt av 1,6 mill.kr for å dekke beregnet kostnad for året. Innbetalingene/ pensjonskostnader i KLP 2 014 2 015 2016. Endring 2015-16 Hele 1000 kr Forventet premieinnbetaling 24 284 21 556 44 755 23 199 Forventet årets pensjonskostnad og rentegaranti -31 986-32 982-33 277-295 Premieavvik- avvik kostnad- innbetaling -7 702-11 426 11 478 22 904 Akkumulert premieavvik KLP/SPK 12 183 757 12 235 Re kommune har akkumulerte premieavvik for KLP og SPK, dvs innbetalte fremtidige pensjonskostnader, på ca 12,2 mill.kr pr 1.1.15. Tabellen viser at mens premieinnbetalingene til KLP går noe ned fra 2014 til -15, stiger de kraftig, ja mer enn dobles fra 2015 til 2016. Det er basert på KLP prognoser, som igjen er basert på statlige satte rammebetingelser. Det er pensjonskostnaden beregnet også etter statlige regler som kommunen skal bokføre i regnskapet. Den har en relativ stabil utvikling slik tanken er med ordningen. I tillegg skal det bokføres en andel av de akkumulerte tidligere premieavvik. Det uheldige er da at i 2016 er det akkumulerte avviket blitt 12,2 mill.kr. 1/7 del ca 1,75 mill.kr blir da kostnad i 2017 i tillegg til årets kostnadsnivå på ca 33,6 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-12 -
mill.kr. Sagt på en annen måte. Når premiene øker sterkt i 2016, kommer kostnadene som et etterslep over de påfølgende 7 år. Likviditetsmessig blir det et problem allerede i 2016 å betale inn 23,2 mill.kr mer til pensjon enn i 2015. Befolkningsvekst. Anslaget for skatt og ramme er basert på en befolkningsvekst lik gjennomsnittlig vekst i landet for 2016. Sterkere befolkningsvekst lokalt i Re enn for landet samlet kan gi merinntekter og motsatt. Dette vil også påvirke kommunens utgifter, men ofte mer sprangvis. Barnehageplasser. Barnehageplass til alle som søker og har krav på plass er nå et kommunalt finansielt ansvar. Dessuten har private drivere fra 2016 krav på tilskudd på 100 % av det kommunen selv bruker pr plass i siste regnskap. Kommunens pensjonsutgifter er imidlertid byttet ut med et påslag på lønn med 13% som er noe lavere enn kommunale utgifter. Forskriften pålegger bostedskommunen å betale for private barnehageplasser som benyttes i andre kommuner. Det er vertskommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd til barnehagen, men som igjen krever refundert tilskuddet fra barnets bostedskommune. Statsbudsjettet har gitt beløp i rammetilskuddet for finansiere fleksibelt barnehageopptak gjennom året. Kommunen får en helårsvirkning av rabattordninger i egenbetaling for husstander med svak økonomi som ble innført i 2015. Lovmessige ytelser. Uforutsette utgifter kommer erfaringsmessig på områder med lovmessige ytelser og enkeltvedtak. Innen samhandlingsreformen har kommunen ansvar for utgifter til utskrivningsklare pasienter. Det er dette området som har gitt størst budsjettavvik i 2015. Enkeltsaker innen rusbehandling har også gitt store merutgifter. Lønns- og prisvekst. Flere områder opplever sterkere prisvekst enn forutsatt eller at prisene for budsjettåret ikke foreligger før langt inne i budsjettåret. Mange av tjenestene kommunen kjøper er også sterkt lønnsavhengige og har en prisvekt nær lønnsveksten. For 2016 forutsetter regjeringen at lønnsvekst og øvrig prisvekst skal være 2,7 %. Det vil redusere risikoen for prispress fra lønnsveksten. Imidlertid virker den vanlige prisveksten å være satt unormalt høyt. Kommunens erfaring over tid er at største delen av utgiftsbudsjettet følger lønnsveksten fordi det kjøpes arbeidsintensive tjenester av typen institusjon, sykehusbehandling osv. Lønnsveksten har de fleste år vært sterkere en vanlig prisvekst. Dette opplegget har gitt en innstrammingseffekt i kommunene årlig og er en viktig forklaring på stramheten i driften over tid. Skatteanslag Skatteanslaget er basert på at Re kommune har skattevekst på linje med gjennomsnittet i landet. Dersom Re avviker fra landet vil det gi et mindre avvik på ca kr 60 pr 1 mill.kr i avvik fra landet. Det øvrige vil ble dekket opp av tilskudd. Den største risiko er dermed knyttet til svikt i statens anslag for kommunene samlet. Dette fordi man kompenseres opp til et gjennomsnitt for kommunene. Det kan komme svikt i skatteinngang grunnet lavere lønnsvekst, færre utført arbeidstimer eller økende arbeidsledighet. For landet som helhet er skatteandelen av de frie inntektene 40 %. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-13 -
3. BUDSJETT 2016 Hovedtallsanalyse Hovedtall i hele mill.kr 2015 viser endret budsjett (- betyr underskudd) 2008 2009 2010 2011 2012 2013* 2014 2015 2016 Sum driftsinntekter 427,8 470,7 499,1 527,5 568,3 595,4 621,3 614,6 662,6 Sum driftsutgifter(eksl. avskrivn.) 423,8 458,2 476,6 505,3 537,2 567,0 600,6 598,3 629,0 Brutto driftsresultat (korr. avskrivn.) 4,0 12,5 22,5 22,2 31,1 28,4 20,7 16,4 33,6 Netto finans(renter,avkastning,avdrag) -35,8-5,2-11,1-23,2-16,9-19,4-23,7-28,0-32,4 Netto driftsresultat -31,8 7,2 11,4-1 14,2 9-3 -11,6 1,2 Netto bruk av fond 15,4 17,5 10,3 14,4 2,1 13,6 11,4 11,8 2,8 Netto avsetning til fond 2,5 23,2 11,9 12,8 7,2 17,7 8,4 0,2 4,0 Regnskapsmessig resultat -18,9 1,6 9,8 0,6 9,1 4,9 0,0 0,0 0,0 Kommentarer Underskudd vises med minus. Brutto driftsresultat er et overskudd på ca 33 mill.kr i budsjettet. Finans er samlet en netto utgift på ca 32,4 mill.kr. Netto finansutgifter er stigende grunnet økt gjeld. Netto driftsresultat blir et overskudd på 1,2 mill.kr. Det brukes av bundne fond vann renovasjon med 1,1 mill.kr. Det brukes av fond fra forskuddsbetalt for husleie av Våle sykehjem våren 2016, 1,7 mill.kr. Det avsettes 3,6 mill. kr til bufferfondet og 0,4 mill.kr til fond avløp. Nøkkeltallanalyse Nøkkeltall 2008 2009 2010 2011 2012 Andel i % av sum driftsinntekter: Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 0,9 % 2,7 % 4,5 % 4,2 % 5,5 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. -7,4 % 1,5 % 2,3 % -0,2 % 2,5 % Skatt i % av dr.innt. 34,4 % 34,2 % 35,3 % 30,5 % 31,0 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 27,3 % 27,7 % 27,1 % 42,1 % 41,5 % Netto finansposter i % av dr.innt. -8,4 % -1,1 % -2,2 % -4,4 % -3,0 % Netto gjeld belaster drift i % av dr.innt 26,2 % 30,0 % 32,2 % 29,8 % Disposisjonsfond i % av dr. innt. 1,3 % 0,4 % 2,0 % 2,0 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 7,8 % 5,9 % 5,1 % 4,3 % 4,1 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 131,7 % 127,9 % 135,4 % 114,1 % 108,1 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 68,4 % 66,7 % 67,1 % 67,3 % 66,6 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 290,0 305,8 319,9 340,0 358,0 Skatteinntekter mill.kr 147,0 161,2 176,3 161,1 175,9 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 117,0 130,2 135,4 221,9 235,7 Renteutgift i mill.kr 20,5 17,2 15,8 16,6 16,8 Investeringsgjeld i hele mill.kr 347,7 372,8 422,1 437,0 444,9 Langsiktig plassert inkl avkastning 182,9 143,6 136,5 133,4 142,8 Investeringsgjeld minus langs.plassert 164,8 229,2 285,6 303,6 302,1 Derav gjeld vann/avløp -29,8-39,1-42 -46 Derav gjeld med rentekomp. -76,0-97,0-92,0-87,0 Netto gjeld som belaster driften 123,4 149,5 169,6 169,1 Formidlingslån til videre utlån 16,2 18,0 15,1 16,8 20,9 Disposisjonsfond- for driften 5,9 2,1 10,7 11,3 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-14 -
Nøkkeltall 2013* 2014 2015 2016 Endring Andel i % av sum driftsinntekter: 2015-16 Brutto driftsresultat i % av dr.innt. 4,8 % 3,3 % 2,7 % 5,1 % 2,4 % Netto driftsresultat i % av dr.innt. 1,5 % -0,5 % -1,9 % 0,2 % 2,1 % Skatt i % av dr.innt. 31,6 % 31,0 % 32,5 % 32,7 % 0,2 % Rammetilskudd/skjønn i % av dr.innt. 40,9 % 40,5 % 41,6 % 39,1 % -2,5 % Netto finansposter i % av dr.innt. -3,3 % -3,8 % -4,6 % -4,9 % -0,3 % Netto gjeld belaster drift i % av dr.innt 60,7 % 61,3 % 75,3 % 82,0 % 6,7 % Disposisjonsfond i % av dr. innt. 3,4 % 3,3 % 1,8 % 2,2 % 0,4 % Andel i % av: Renteutgift i % av skatt/ramme 4,2 % 3,8 % 3,4 % 3,6 % 0,2 % Invest.gjeld i % av skatt/ramme 143,6 % 144,0 % 154,8 % 164,2 % 9,4 % Lønn m/sos.kostn. i% av driftsutgifter 66,4 % 66,1 % 67,9 % 67,1 % -0,8 % Nøkkeltall i mill. kr Lønn m/sos.utgifter 376,6 397,2 406,2 422,3 16,07 Skatteinntekter mill.kr 188,1 192,7 200,0 216,7 16,70 Rammetilskudd/ skjønn i mill.kr 243,5 251,4 255,5 259,1 3,60 Renteutgift i mill.kr 18,1 16,9 15,3 17,0 1,70 Investeringsgjeld i hele mill.kr 619,7 639,6 705,3 781,5 76,20 Langsiktig plassert inkl avkastning 126,7 132,2 119,7 119,7 - Investeringsgjeld minus langs.plassert 493,0 507,4 585,6 661,8 76,20 Derav gjeld vann/avløp -49,4-48,6-48,6-48,6 - Derav gjeld med rentekomp. -82,0-78,0-74,0-70,0 4,00 Netto gjeld som belaster driften 361,6 380,8 463 543,2 80,20 Formidlingslån til videre utlån 19,5 17,4 17,4 17,4 - Disposisjonsfond- for driften 20,4 20,3 11,3 14,9 3,60 Lønn med sosiale utgifter inkluderer godtgjøring skyss. kost, tlf og lignende. Det inkluderer også ytelser som lærlinger, godtgjøring folkevalgte, omsorgslønn, fosterhjemsgodtgjøring, introduksjonsog kvalifiseringsstønad flyktninger. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-15 -
Mill.kr Investeringsgjeld som belaster kommunens drift. Investeringsgjelden ble vedtatt slik i økonomiplanen for 2016-19, korrigert for nytt lånebeløp i 2016: INVESTERINGSGjELD I PERIODEN 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 Gjeld pr. 1.1 639,6 705,3 781,5 790,9 775,3 Avdrag eksist. lån : -18,6-20,3-18,6-18,6-18,6 Nye låneopptak budsjett( eksl. VAR fra 2016) 17,1 96,5 84,3 7,4 6,2 Midlertidig byggelån i påvente av salg- 7.11.16 35,0 Nytt lån i 1.budsjettrevisjon -15 32,2 Bygningsssalg - til ekstraordinære avdrag -52,0 Nye avdrag eksl. VAR -4,3-4,5-4,6 Investeringsgjeld pr. 31.12 705,3 781,5 790,9 775,3 758,2 Langsiktig plasserte midler -119,7-119,7-119,7-119,7-119,7 Investeringgjeld minus langsiktige midler 585,6 661,8 671,2 655,6 638,5 Derav gjeld vann/avløp -48,6-48,6-48,6-48,6-48,6 Derav gjeld med rentekompensasjon -74,0-70,0-66,0-62,0-58,0 Netto gjeld som belaster driften 463,0 543,2 556,6 545,0 Fra 2017-19 kommer investeringer i vann og avløp i tillegg. 531,9 900,0 Netto gjeld som belaster driften 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 Investeringsgjeld i hele mill.kr Langsiktig plassert inkl avkastning Derav gjeld vann/avløp Derav gjeld med rentekomp. Netto gjeld som belaster driften 100,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 I tillegg til gjelden i tabellen kommer økt gjeld til investeringer i vann og avløp, men denne økningen i perioden betjenes av abonnentenes gebyrbetalinger. For å vurdere om byrden av investeringsgjelden har blitt større over tid, er å se om den gjelden som ikke har refusjoner eller inntekter knyttet til seg har steget som andel av kommunens inntekter. Tabellen med nøkkeltall viser den delen av gjelden som netto belaster kommunens driftsresultat. Investeringsgjelden er fratrukket lån som betjenes av gebyr for vann og avløp og lån som kommunen Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-16 -
for refundert renter for i ulike statlige ordninger. Det korrigeres også for langsiktige plasseringer av everksmidler. Det frem går av tabellen med nøkkeltall fra 2008 til 2015 at gjelden som faktisk belaster kommunens drift har økt fra 123 mill. kr i 2009 til 543 mill.kr i 2016. Det er en firedobling av gjelden som belaster driften. Gjelden som belaster drift har gått fra å utgjøre 26 % av inntektene i 2009 til planlagt 82 % i 2016. Den utgjør dermed en stadig økende andel av inntektene. Denne gjelden stiger isolert med ca 80 mill.kr fra 2015 til -16. KS oppgir i sin økonomiske rapport nr 2/15 at kommunene i 2014 gjennomsnittlig har 72 % av driftsinntektene som langsiktig investeringsgjeld. Dette tallet er ikke fratrukket gjeld for vann avløp og rentekompensasjon og heller ikke langsiktige plasseringer. For alle kommuner har gjeldsveksten i perioden 2008 til 2014 vært fra 59 % til 72 %. Det er langt sterkere enn inntektsveksten. Forutsatt at andre kommuner ikke har langsiktige plasserte midler var tilsvarende tall i Re 82 % i 2014 av driftsinntektene korrigert for langsiktige investeringer. Det var 10 % over snittet for landet. Re kommunes forventede investeringsgjeld pr 2016 korrigert for de langsiktige plasserte midler, utgjør ca 662 mill.kr eller ca 100 % av årets driftsinntekter. KS påpeker videre at ca 2/3 av gjelden på landsbasis har flytende renter og at stigende rentenivå raskt vil slå ut i økte rentekostnader for kommuner. Positive forhold i økonomien Driftsinntektene vokser med 7,8 % og det er 2,6 % mer enn driftsutgiftene som vokser med 5,2 % fra 2015 til 2016. Hovedårsaken er eiendomsskatt som utgjør derav 2,1 % (13 mill. kr). Netto driftsresultat går fra å være negativt i 2014-15 til å være positivt i 2016. Det er budsjettert med en styrking av bufferfondet med 3,57 mill.kr, til planlagt ca 14,9 mill. kr. Netto finansposter i % av driftsinntekter stiger svakt fra 4,6 til 4,9 % selv med økende gjeld. Negative forhold i økonomien Driftsutgiftene vokser 5,2 % og det er langt mer enn lønns- og prisvekst på 2,7 % og indikerer underliggende automatisk utgiftsvekst. Det er ca 15 mill.kr mer enn beregnet lønns- og prisvekst og det alene utgjør mer enn anslaget i inntekt fra eiendomsskatt som innføres. Netto driftsresultat på 1,2 mill.kr er langt fra målet fra Teknisk beregningsutvalg for kommunene på 1,75 % overskudd. Det ville kreve et overskudd på ca 11 mill. kr. Inntekter på 2,6 mill.kr netto kommer fra utleie av gamle helsebygg, noe som ikke er varige inntekter. Andelen inntekter fra skatt og rammetilskudd samlet svekkes fra 2015 til 2016. Skatteandelen av frie inntekter er noe økende og gjør kommunen sårbar ved svekket sysselsetting. Netto gjeld som belaster driften stiger ytterligere fra 75 % til ca 82 % av driftsinntektene. Renter og avdrag er forventet å utgjøre 32,4 mill. kr selv ved et svært lavt rentenivå. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-17 -
Frie inntekter - skatt/rammetilskudd. 1000 kr 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 81 070 88 503 166 589 184 595 195 990 206 645 205 479 212 739 Utgiftsutjevning 12 471 13 000 15 137 9 208 11 838 6 849 10 798 6 827 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -517-215 -1 287 2 467-553 2 424-581 -535 Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) 1 757 1 992 2 482 2 152-331 745 1 290 Inndelingstilskudd (og trekk Nannestad/Ullensaker) 7 067 7 286 7 490 7 734 7 989 8 229 8 475 8 704 Ordinært skjønn 2 908 2 864 3 329 3 040 2 968 2 688 2 205 2 131 Kompensasjon Samhandlingsreformen- ekstra for tap 238 246 253 Endringer saldert budsjett 2014-15 3 722 1 970-1 379-342 Revidert nasjonalbudsjett 2 274 13 301 225 114 302 1 771 Sum rammetilsk uten inntektsutj 110 265 115 413 194 042 209 659 218 591 226 342 228 550 231 156 Netto inntektsutjevning 19 988 19 739 27 635 26 010 24 535 24 889 26 174 27 965 Sum rammetilskudd 130 254 135 147 221 669 235 669 242 944 251 231 254 724 259 121 Skatt på formue og inntekt 161 170 176 297 161 125 175 937 188 146 192 735 201 663 216 727 Sum skatt og rammetilskudd 291 424 311 444 382 794 411 606 431 090 443 966 456 387 475 848 Rammetilskuddet består av mange elementer og over er vist bare de viktigste som berører Re kommune. For landet som helhet finnes også tilskudd for hovedstaden, Nord Norge, småkommuner, distriktstilskudd SørNorge, veksttilskudd og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Budsjettendret 2015 Økon.plan Prognose progn. 2016 2016 Avvik økonomi planen KS prognoser basert på lik skattevekst i Re som landet Skatt på inntekter og formue Prognose skatteinngang personer -200 024-202 404-216 727 14 323 Ordinære rammetilskudd- prognose Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning -222 486-219 191-3 295 Tilb.ført trekk for skatteoppkreverfunksjon til staten, 7 mnd -1 130 1 130 Lønns- og priskompensasjon- deflator forventning -12 300-12 300 Inndelingstilskudd, frem tom 2016, så utfasing 5 år -8 475-8 704 229 Skjønnstilskudd- forutsatt videreført -2 205-2 131-74 Inntektsutjevning for lav skatteinngang -27 639-27 965 326 Sum ordinære rammetilskudd -255 484-273 105-259 121-13 984 Sum frie; skatt og ordinære rammetilskudd -455 508-475 509-475 848 339 Anslaget for skatt og rammetilskudd er med forutsetningen om ingen trekk for bortfall av skatteoppkreverfunksjonen ca 0,4 mill.kr over inntektsanslaget i økonomiplanen for 2016. Inntekten på 475,8 mill. kr utgjør ca 72 % av kommunens inntekter. Re kommune har inndelingstilskudd på ca 8,7 mill.kr. Det er et ekstra grunntilskudd fra før kommunesammenslåingen av Våle og Ramnes som er beholdt og prisjustert i perioden. Ordinært skjønn utgjør ca 2,1 mill.kr og tildeles kommunen etter en årlig søknad som begrunnes i spesielle utfordringer på utgifts- eller inntekstsiden. Fylkesmannen har fordelt 20,7 mill. kr til kommunene og Re har fått 10,3 % av beløpet som er over dobbelt av det folketallet skulle tilsi med 3,8 %. Det totale beløpet til fordeling går stadig ned. Tilskuddet er begrunnet i bl.a innbyggere med store tjenestebehov som f.eks barnevern, spesialundervisning, skyss og antall brukere i bemannede boliger. Det er ytterligere 5,5, mill.kr kommunene kan søke på som fornyingsmidler og 2 mill.kr til hendelser gjennom året. Re har et skatteanslag på ca 216,7 mill. kr som utgjør 46 % av frie inntekter. I tillegg kan kommunen påregne et ekstra rammetilskudd på ca 28 mill.kr for lav skatteinngang. Det beregnes på en komplisert måte og kalles inntektsutjevning. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-18 -
Utgiftsutjevning. Se neste tabell for spesifikasjon av dette. 2014 2015 2016 Utgiftsutjevning pr år i mill.kr 6,8 10,8 6,8 Inkludert trekk for elever i private grunnskoler, mill. kr 2,9 2,6 4,2 Utløst av merbehov utover landsgjennomsnittet i % 2,31% 3,14% 2,45% Beløpet har gått ned fra 10,8 mill.kr i 2015 til 6,8 mill. kr i 2016. Det er beregnet en samlet kostnadsindeks på 1,0245 i 2016. Det indikerer tjenestebehovet i befolkningen i Re i forhold til landsgjennomsnittet og utløser 2,45 % mer i rammetilskudd enn gjennomsnittet for kommunene tilsier. Dette merbehovet gir i utgangspunktet 11 mill. kr til Re utover gjennomsnitt for landet. Deretter trekkes Re 4,2 mill.kr for de av kommunens elever som går i private grunnskoler og netto utgiftsutjevning blir da 6,8 mill. kr. Det er en viktig inntekt som utgjør ca 2,4 % av skatt og rammetilskudd samlet. Innenfor tilskuddet er det store korreksjoner begge veier. Kommunen får 13 mill.kr ekstra for mange barn i alder 6-15 år og 2,5 mill.kr mer for gruppen 2-5 år. Mange psykisk utviklingshemmede over 16 år gir kommunen 7,8 mill.kr mer. Mange forhold gir trekk, bl.a få eldre - 7,7 mill. kr og lavt utdanningsnivå -2,5 mill. kr med fler. Hele inntekts- og utgiftsmodellen skal revideres fra 2017 og kommer til høring høsten 2015. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-19 -
Kriteriene for utgiftsutjevning for 2016- basert på folketall 1.7.15. RE kommune Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2016 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2016 HELE LANDET Vekt Antall Antall Utgiftsbehovsindeks RE Bruk av folketall 1.7.2015 Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0,0055 119 434 216 1,00540 0,00 % 1 13 2-5 år 0,1268 252 867 475 1,04427 0,56 % 270 2 521 6-15 år 0,2880 624 443 1 236 1,10037 2,89 % 1 390 12 978 16-22 år 0,0210 463 560 862 1,03375 0,07 % 34 318 23-66 år 0,0938 2 994 310 5 361 0,99532-0,04 % -21-197 67-79 år 0,0453 514 829 863 0,93188-0,31 % -148-1 385 80-89 år 0,0693 176 493 238 0,74966-1,73 % -834-7 789 over 90 år 0,0464 43 584 84 1,07143 0,33 % 159 1 488 Basistillegg 0,0226 428 1 1,29888 0,68 % 325 3 033 Sone 0,0132 20 423 994 37 062 1,00879 0,01 % 6 52 Nabo 0,0132 9 255 496 28 793 1,72940 0,96 % 463 4 323 Landbrukskriterium 0,0029 1 0 2,84472 0,53 % 257 2 402 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0083 43 501 63 0,80511-0,16 % -78-726 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 43 136 47 0,60572-0,04 % -17-159 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0047 137 550 141 0,56987-0,20 % -97-908 Dødlighet 0,0460 31 327 54 0,95827-0,19 % -92-862 Barn 0-15 med enslige forsørgere0,0115 130 341 226 0,96392-0,04 % -20-186 Lavinntekt 0,0062 240 864 399 0,92090-0,05 % -24-220 Uføre 18-49 år 0,0046 87 649 176 1,11629 0,05 % 26 240 Opphopningsindeks 0,0139 208 0 0,72579-0,38 % -183-1 711 Urbanitetskriterium 0,0177 44 631 326 57 483 0,71600-0,50 % -242-2 257 PU over 16 år 0,0461 18 564 46 1,37752 1,74 % 837 7 814 Ikke-gifte 67 år og over 0,0437 328 412 455 0,77020-1,00 % -483-4 509 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0296 39 202 67 0,94302-0,17 % -81-757 Innbyggere med høyere utdanning0,0188 1 241 076 1 570 0,70326-0,56 % -268-2 505 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,02452 2,45 % 1 179 11 010 (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 11 010 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler -4 183 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 6 827 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 48 097 1000 kr Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-20 -
Omfordeling av skatteinntekter mellom kommuner. Re kommune Inngangsdata 2012 2013 2014 2015 2016 Skatteprognose - kr pr innb. på landsbasis 23 981 25 027 25 226 26 100 28 030 Skatteprognose for kommunen - 1000 kr 175 937 188 146 192 735 201 663 216 727 Skatteprognose for kommunen - kr pr innbygger 19 689 20 919 21 078 21 794 23 422 Prognose av skattenivå i forhold til landgj.snitt 82,1 % 83,6 % 83,6 % 83,5 % 83,6 % Prognose inntektsutj tilskudd 2012 2013 2014 2015 2016 Kompensasjonsgrad i % 60 % 60 % 60 % 60 % 60 % Tilleggskompensasjon i % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % Tilleggskompensasjonsgrense 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % Symetrisk inntektsutjevning - kr pr innb: 2 575 2 465 2 489 2 584 2 765 (gir 60% trekk eller tillegg mellom egen skattenivå og landsgjennomsnittet pr innb ) Kompensasjon knyttet til lavt skattenivå - kr pr innb 663 562 569 594 632 (gir 35% kompensasjon mellom eget nivå og 90% av landsgjennomsnittet pr innb) Finansiering av inntektsutjevning pr innb. -328-319 -336-349 -374 Netto inntektsutjevning pr innb. 2911 2708 2722 2829 3022 Inntektsutjevnede (netto) tilskudd i 1000 kr 26 010 24 353 24 889 26 174 27 965 (trekk hvis negativt beløp) Endringer i % -6,4 % 2,2 % 5,2 % 6,8 % Anslag: Trekk for finansiering av Bykle - - - - - Skatter i kr pr innb 19 689 20 919 21 078 21 794 23 422 Endr. i prosent 6,2 % 0,8 % 3,4 % 7,5 % Skatteutjevning netto i kr pr innb 2 911 2 708 2 722 2 829 3 022 Endr. i prosent -7,0 % 0,5 % 3,9 % 6,8 % Sum skatt og netto skatteutjevning i kr pr innb 22 599 23 627 23 800 24 623 26 445 Endr. i prosent 4,5 % 0,7 % 3,5 % 7,4 % Andel av skatt og netto skatteutjevning i forhold til skatt pr innbygger 0,942 0,944 0,943 0,943 0,943 Gj.skatt kr pr innb i landet 23 981 25 027 25 226 26 100 28 030 Endr. i prosent 4,4 % 0,8 % 3,5 % 7,4 % Skatter i 1000 kr 175 937 188 146 192 735 201 663 216 727 Skatteutjevning netto i 1000 kr 26 010 24 353 24 889 26 174 27 965 Sum skatt og skattutj. netto i 1000 kr 201 947 212 499 217 624 227 837 244 692 Endr. i prosent 5,2 % 2,4 % 4,7 % 7,4 % 2012 2013 2014 2015 2016 Skatt 19 689 20 919 21 078 21 794 23 422 Andel av landsgj. 0,942 0,944 0,943 0,943 0,943 Netto skatteutjevning 2 911 2 708 2 722 2 829 3 022 Landsgj. skatt 23 981 25 027 25 226 26 100 28 030 Skatt og netto skattutjevning 22 599 23 627 23 800 24 623 26 445 Hensikten med skatteutjevningen er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å tilrettelegge for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud over hele landet. Skatteutjevning (inntektsutjevning) er et system som gir trekk for skattesterke kommuner og overfører dette til Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-21 -
skattesvake kommuner etter gjennomsnittlige skatteinntekter pr innbygger samme år. Det er et nullsumspill mellom kommunene. Kompensasjonsgraden for lav skatteinntekt er 60 %. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommuner under landsgjennomsnittet blir tilsvarende kompensert med 60 % av differansen. I tillegg vil svært skattesvake kommuner bli kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og opp til 90 % av landsgjennomsnittet. Det av dette som ikke betales av trekk hos de skattesterke kommuner, må igjen alle kommuner være med på å betale ved likt trekk pr innbygger for alle kommuner. For Re kommune som for 2015 anslås å få ca 83,6 % av landsgjennomsnitt i egen skatteinngang pr innbygger, sørger skatteutjevningen for å bringe kommunen opp til ca 94,4 % av landsgjennomsnittet. Re antas å få ca 216,7 mill.kr i egne skatteinntekter og mottar en netto utjevning på 28 mill.kr. Summen av dette ca 244,7 mill.kr blir altså 94,3 % av landsgjennomsnittet. Hadde Re kommune hatt 100 % av landgjennomsnittet, ville det gitt ca 15 mill.kr mer i inntekter. Det er i hovedsak de store byene som har god skatteinngang langt over gjennomsnittet. Ingen av de store kommunene i Vestfold kommer for 2016 helt opptil landsgjennomsnittet for landet. Kommunene med høyest nivå er Nøtterøy med 99,2 %, så Tjøme med 98,1%, så Tønsberg med 96,9%. Derfor blir landsgjennomsnittet for skatteinngang hvert år svært viktig for Vestfold og for Re kommune. Fylkesmannen i Vestfold påpekte at revisjonen av systemet er den viktigste saken for kommuner i Vestfold høsten 2015. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-22 -
Skatt på all eiendom; næring, verker og bruk, bolig og hytter. Status Økonomiplanen 2016-19 forutsetter innføring av eiendomsskatt i hele kommunen for alle typer bygg og anlegg. Det omfatter boligdelen på landbrukseiendommer, men ikke landbruks- og skogbruksdelen. En lånefinansiert investering i ny ungdomsskole krever nye inntekter. Kommunestyret vedtok en skattesats på to promille av skattegrunnlaget på all eiendom. For boliger er skatteetatens ligningsverdi utgangspunktet for beregning av eiendomsskatt. For eiendommer uten ligningsverdi har Re kommune, etter anbudsutlysning, valgt Verditakst AS til å utarbeide takster. Verditakst har omfattende erfaring fra tilsvarende oppdrag for andre kommuner. De vil utarbeide takster, delta i sakkyndig nemnd og klagenemnd, gi informasjon og opplæring i reglene og besvare spørsmål fra eiere osv. Arbeidet med befaring/taksering startet 7. september. Pr medio november er99% av befaringsarbeidet ferdig. Noen vanskelig tilgjengelige objekter avventes. Re kommunestyre vedtok i k.sak 5/15 å innføre eiendomsskatt med 2 promille fom 2016 på alle typer eiendom i kommunen. Kommunestyret vedtok oppnevnelse av sakkyndig skattenemnd for å behandle skattetakster den 6. oktober 2015 og den 3. november ble en klagenemnd oppnevnt. Sakkyndig nemnd og klagenemnd med varamedlemmer har avholdt første møte 29. oktober. Fremdriftsplan. Aktivitet Infomøte Re formannskap 18.06.15 Tilgang til KomTek Informasjonsmøte med eiere av næringseiendommer (metodeforklaring) 24.08.15 Etablere billedarkiv/gjøre seg kjent i kommunen x x x x x x Befaringer (bolig/fritidsbolig/landbruk/næring) x x x x x x Utarbeide takster x x x x x x x Kvalitetssikre takster x x x x x Sakkyndig-/klagenemnd m. vara, kalibrering av takstverdier 25.11.15 og 25.1.16 x x x Endelig vedtak i skattetakstnemnda 29.2.16 Fakturering, overføring fra KomTek Offentliggjøring av eiendomskattelisten x Utarbeide håndbok, forvaltningsprosedyrer x x Klagebehandling (starter august 2016) 2015 2016 Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai x x x Det tas sikt på endelige vedtak av alle takster sent i februar 2016. Vedtaket i k.sak 5/15 lyder i pkt 9: Eiendomsskatten øremerkes ungdomsskole og vedlikeholdsetterslep. Re har betydelige utgifter til drift og vedlikehold av bygg og anlegg med vedlikeholdsetterslep. Det inkluderer ungdomsskolen. Formålet med eiendomsskatt her forstås også som kommunens planlagte investering i ny ungdomsskole. Oppgradering og nybygg Revetal U.skole ligger inne i økonomplanen 2016-19 med samlet 190 mill.kr i årene 2016-17. Andel av ervervet tomt for 15 mill.kr komme i tilegg. Mva refunderes fra staten og lånebehovet for Re kommune kan anslås til ca 152 mill.kr. Det er de siste år allerede investert ca 2 mill.kr i skolen. Samlet kan det beregnes renter og avdrag på investeringer på 154 mill.kr, med delvis oppstart 2016. Det beregnes helårseffekter. Avdrag over 40 år utgjør 2,5 % av beløpet og rentenivå i slutten av perioden vil være omkring 2,5 %. Årlig belastning for kommunen blir da ca 5 % eller 7,7 mill.kr. Det kan bli høyere om rentenivået stiger. For å synliggjøre vedlikeholdsbehovet i kommunen, vises lønnskostnader og materialkjøp / tjenester for avdelingen for bygningsdrift i basisbudsjettet 2015. Deretter legges det til satsningene i økonomiplanen. Dette er også tidligere gjort store investeringer på bl.a. Kirkevoll skole som ikke er medtatt med de renter og avdrag som faktisk betales. Vedlikeholdsetterslepet omfatter også kirkene som kommunestyret har økt bevilgningene til fra 2016-19. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-23 -
Årlig bruk av midler til ny ungdomsskole og bygningsvedlikehold: 2 016 2 017 2 018 2 019 Investering ungdomsskole, renter/avdrag 4 000 7 700 7 700 7 700 Vedlikeholdsetterslep: Lønn bygningsdrift/vedlikehold nivå 2016 5 171 5 171 5 171 5 171 Materialer /tjenesterbygninger nivå 2016 4 964 4 964 4 964 4 964 Fra økonomiplanen 2016-19: Bygningsdrift utover nivå-14 500 500 Ramneshallen, Tak 800 Ramneshallen, gulv 1 000 Vålehallen, gulv 1 500 Ventilsjonsanlegg Ramnes skole 3 000 Ventilsjonsanlegg Solerød oppvekstsenter 2 500 Bygg, brannsyn,enøk, oppgradering 2 000 2000 2 000 2 000 Kirkelig fellesråd, vedlikehold kirker 400 400 400 400 Kirkelig fellesråd, økt vedlikehold kirker 2 000 1 000 1 000 1 000 SUM BRUK 23 335 23 735 23 235 21 735 Konklusjonen er at det her sannsynliggjøres årlige utgifter for Re kommune fra 2016 på i området ca 22-24 mill.kr til ungdomsskole og andre bygningers vedlikehold. Budsjett 2016 har et anslag fra tidligere utredninger på ca 13 mill.kr i eiendomsskatt fra 2016. Til drift av tjenesten antas det å medgå ca 0,8 mill.kr årlig til lønn, kontordrift og iktlisenser. Netto skatteinntekt kan derfor bli ca 12,2 mill. kr. Dette beløpet netto fra eiendomsskatt ligger etter en slik vurdering innenfor det Re kommune vil bruke på vedlikehold av bygninger og på ny ungdomsskole årlig. Finansinntekter av langsiktig plassert kapital etter salg av elverk Regnskap Fond- i hele mill. kr 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 DRIFTSFOND: 2.5700.900 Bufferfond langs.plassert 11,4 11,5 5 18,1 15,8 15,5 20,0 2.5800.100 Driftsfond langs.plassert 2,8 2,8 2,8 2,8 9,5 9,5 utgår Driftsfond langs. plass. 1.1. 14,2 14,3 7,8 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 20,2 20,2 Bruk av bufferfond -1,1-6,8-11,9-7,7-12,7-11,2 0 0 0 0-2,35-8,9 Bruk av bufferfond gr strykning/uskudd -3,1-5,7 Avsatt til bufferfond fra overskudd 13,1 16,3 7,4 7,7 0 2,0 6,1 3,0 9,1 2,3 Driftsfond langs. plass. 31.12 13,1 7,5 20,9 25,3 25,0 20,0 5,7 0,0 2,0 8,1 11,1 20,2 20,2 11,3 KAPITALFOND: 2.5400.900 Kapitalfond langs. Plass. 66,2 66,2 66,1 66,3 161,9 163,6 165,3 137,7 109,7 109,7 109,7 109,7 119,7 119,7 2.2120.601-3 Anleggsobligasjoner 15,0 10,0 10,0 10,0 10,0 2.5400.910 Kapitalfond ii 94,5 94,5 94,1 89,4 0,5 0,9 utgår Kapitalfond langs. plass. 1.1. 160,7 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 Netto bruk av kapitalfond -0,5-4,5-1,8-27,6-33,0 Netto avsatt til kapitalfond 8,5 2,1 0,8 Kapitalfond langs. plass. 31.12 160,7 160,2 155,7 162,4 164,5 165,3 137,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 119,7 SUM DRIFTS/ KAPITALFOND 31.12 173,8 167,7 176,6 187,7 189,5 185,3 143,4 119,7 121,7 127,8 130,8 139,9 139,9 131,0 Tabellen viser fondene i kommunens passivaside i balansen som inngår i egenkapital og gjeld. Denne siden av balansen viser hvordan de plasserte midlene er anskaffet. Driftsfondet eller bufferfondet er tidligere regnskapsoverskudd avsatt til bufferfond for å ta svingninger. Bufferfondet er nå etter vedtak Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-24 -
i kommunestyret solgt ut av den langsiktige forvaltningen og plassert på i ordinær driftskonto i banken for å styrke likviditeten. Kapitalfondene kommer fra salgene av everksaksjer og disse fondene kan kommunestyret kun benytte til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Tidligere kommunestyrer har imidlertid pålagt seg selv å la alle disse midlene være uangripelige og dermed være langsiktig plassert for avkastning til kommunen. På aktivasiden i balansen vises hvordan kommunen har plassert sin egenkapital og gjeld og her inngår finansielle plasseringer i aksjer, renter i omløpsmidlene og bygninger og anlegg i anleggsmidlene. Ved utgangen av 2015 skal fondet iht. budsjettet samlet 131 mill. kr og derav da 11,3 mill.kr i bufferfond fra regnskapsoverskuddene til kommunen årene 2010-12. Det øvrige er kapitalfond. Bufferfondet er ennå på et tilstrekkelig nivå for å ta svingninger i aksjemarkedet. Men ved et evt. underskudd på driftsbudsjettet i kommunen uansett årsak, vil bufferfondet bli strøket mot underskuddet. Dersom ikke langsiktig finansavkastning bedrer seg ligger det an til ytterligere underskudd i 2015. I budsjett 2015 er det vedtatt å bruke 8,9 mill.kr av bufferfondet. I budsjett 2016 foreslås det i tråd med økonomiplanen å styrke bufferfondet med 3,6 mill. kr. Forventet avkastning langsiktig plasserte midler: Fondene (grunnkapitalen) etter everk plasseres i eiendeler på aktivasiden: Kapitalfondet på ca 119,7 mill.kr som er langsiktig plassert har mål om slik avkastning i 2016: Aktivaklasse Verdi 1.1.16 % Avkastn Avkastn Avkastning av grunnkapitalen eskl. tidliger avkastning andel forventet kr Norske aksjer Pareto forvaltn 14 200 12 % 7,0 % 994 Eiendomsfond. 20 429 17 % 5,25 % 1 073 Norske obligasjoner 85 113 67 % 3,30 % 2 809 Samlet 119 742 96,0 % 4,07 % 4 875 Rentefondene i DnB er omløpsmidler. Disse bokføres med kurssvingninger. Samlet er målet ca 4,1 %. Det er godt over flytende rentenivå for lån som for tiden er 1,7 %. Oppnår kommunen 4,1% betjener det rentene på et lån på 288 mill. kr. Det er mulig at en aksjeavkastning på 7 % er noe høyt da det er 5,3 % over risikofri rente. Posten er imidlertid liten samlet sett. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-25 -
Andre generelle inntekter Regnskap Budsjett Buds(end) Budsjett 2 014 2 015 2 015 2 016 Ansvar: 9200 SKATTER OG RAMMETILSKUDD Tjeneste: 2540 PLEIE, OMSORG, HJELP I HJEMMET 18100 STATSTILSKUDD RESSURSKREVENDE BRUKERE -13 715-13 709-15 199-16 800 Tjeneste: 8400 STATLIG RAMMETILSKUDD 18100 STATSTILSKUDD RENTEKOMPENSASJON -3 123-2 954-2 654-2 150 Tjeneste: 8500 STATSTILSK FLYKTNINGER M.V. 18100 STATSTILSKUDD -7 620-9 074-14 374-18 369 T O T A L T -24 458-25 737-32 227-37 319 Tilskuddet for ressurskrevende brukere forventes med 16,8 mill.kr i 2016 og det er 1,9 mill.kr utover forventet i økonomiplanen. Nye brukere også innen rusbehandling gir økt refusjon, jf budsjettkommentar for virksomhet Psykisk helse miljøarbeid. Tilskudd for ulike rentekompensasjonsordninger forventes med 2,15 mill.kr. Beløpet er stadig fallende med fallende rentenivå og grunnlag for kompensasjon. Statstilskudd formottak av flyktninger forventes med 18,4 mill. kr ved mottak av alle som er planlagt. For nye mottak er det beregnet kr 182 i tilskudd for 30 flyktninger. Øvrige delen er tilskudd som gis i inntil fem år etter bosetting. Tilskuddet pr person trappes ned årlig. Det er 9,2 mill.kr mer enn forutsatt i økonomiplanen og er en viktig forutsetning i budsjettet. Finansinntekter og utgifter samlet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Buds(end) Budsjett 2 011 2 012 2 013 2 014 2 015 2 016 15000 RENTEUTGIFTER, LÅNEOMKOSTNINGER 16 063 15 576 17 765 16 349 16 002 16 948 15010 MORARENTER, GEBYRER ETC 89 56 74 51 - - 15020 RENTER FORMIDLINGSLÅN 466 362 277 484 300 300 15090 TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER 5 202 1 172 824 3 - - 15100 AVDRAG 11 966 13 459 15 279 18 637 18 553 20 881 SUM FINANSUTGIFTER 33 786 30 625 34 219 35 524 34 855 38 129 19000 RENTEINNTEKTER -3 302-2 641-4 995-4 301-1 260-140 19005 RENTEINNTEKTER OBLIGASJONER -4 695-5 275-3 736-3 398-3 200-2 800 19020 RENTEINNTEKTER FORMIDLINGSLÅN - - - -411-300 -300 19050 UTBYTTE -2 018-2 082-2 030-1 738-1 100-1 100 19090 GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENTER -646-3 731-4 051-1 960-1 000-1 000 SUM FINANSINNTEKTER -10 661-13 729-14 812-11 808-6 860-5 340 NETTO FINANSUTGIFTER 23 125 16 896 19 407 23 716 27 995 32 789 Tabellen viser samlede finansposter i hele 1000 kr. Det omfatter betjening av lån, føring av rentebytteavtaler, avkastning på både langsiktige og kortsiktige plasserte midler. Langsiktige midler fordeler seg på ulike arter som tap og gevinst finansielle instrumenter, utbytter og renteinntekter. Art 15000 er renteutgifter på investeringslån Art 19000 er fra plasserte midler i bank. Art 19005 er fra obligasjonsfond langsiktig plassert. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-26 -
19050 Utbytter kommer fra Gigafib, aksjebeholdning i Pareto forvaltning og fra Aberdeen eiendomsfond. 19090 Gevinst finansielle instrumenter er bl.a rentebytteavtaler, dvs bindingsavtaler på rentenivå. På drift føres renteinnbetalinger og utbetalinger på formidlingslån fra Husbanken. Lønnsoppgjør, pensjon, formannskapets disposisjon og reserver På området er det budsjettert følgende; Lønnspott, vekst 2,7 %, for 2016 kr 9.850.000 Pensjonsutgift beregnet kr 1.600.000 Reserve rettighetsbaserte tjenester kr 4.360.000,- Formannskapets disposisjon kr 165.000,- Sum kr 15.975.000,- Det er satt av midler til 2,7 % lønnsvekst i 2016. Det er dermed satt av en reserve på 4,4 mill.kr til økte rettighetsbaserte tjenester. Budsjettet viderefører det nivået på brukere som er kjent ved utarbeidelse av budsjettet. For ressurskrevende brukere er den kommunale egenandelen nå kr 1.080 pr bruker før staten refunderer 80 % av det overskytende. Reserven til rettighetsbaserte tjenester basert på erfaringer. Pensjonsanslaget er på nivå med signalene i statsbudsjett 2016 og forslaget i vedtatt økonomiplan. Rentereserven fra økonomiplanen måtte delvis brukes for å dekke en høyere gjeld og rente enn forutsatt. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-27 -
4. HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT 2016 Budsjettskjema- oversikt drift - hovedarter for utgifter/inntekter Regnskap Oppr.bud Budsj.(e) Budsjett 2 014 2 015 2 015 2 016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 21 126 27 664 27 664 28 003 Andre salgs- og leieinntekter 52 761 48 967 51 767 47 705 Overføringer med krav til motytelse 87 614 52 727 52 727 58 005 Rammetilskudd 251 381 253 384 255 484 259 121 Andre statlige overføringer 13 464 28 574 35 064 39 985 Andre overføringer 2 267 45 45 25 Skatt på inntekt og formue 192 735 202 724 200 024 216 727 13 000 621 347 614 085 622 775 662 571 Driftsutgifter Lønnsutgifter 313 560 311 382 328 995 326 830 Sosiale utgifter 83 891 90 196 87 735 95 509 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 70 325 70 502 70 757 72 201 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 96 235 92 541 92 289 93 837 Overføringer 37 132 31 782 26 302 40 525 Avskrivninger 25 947 0 0 - Fordelte utgifter -543 333 333-311 Sum driftsutgifter 626 548 596 737 606 411 628 592 Brutto driftsresultat -5 201 17 348 16 364 33 979 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 9 849 4 860 5 860 4 340 Gevinst finansielle instrumenter(omløp) 1 960 1 000 1 000 1 000 Mottatte avdrag på utlån 6 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 11 814 5 860 6 860 5 340 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 16 884 15 202 16 302 17 248 Tap på finansielle instrumenter(omløp) 3 0 0 - Avdragsutgifter 18 637 17 753 18 553 20 881 Utlån 12 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 35 537 32 955 34 855 38 129 Resultat eksterne finanstransaksjoner -23 723-27 095-27 995-32 789 Motpost avskrivninger 25 947 0 0 0 Netto driftsresultat -2 976-9 747-11 631 1 190 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 6 678 Bruk av disposisjonsfond 2 350 7 047 8 931 1 687 Bruk av bundne fond 2 336 2 873 2 873 1 085 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 11 364 9 920 11 804 2 772 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond 3 278 10 10 3 580 Avsetninger til bundne fond 5 110 163 163 382 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 8 388 173 173 3 962 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-28 -
Driftsbudsjett- hovedinntekter skjema 1 a Regnskap Oppr.bud Bud(endr) Budsjett Budsjettskjema 1A - drift 2014 2015 2015 2016 Skatt på inntekt og formue 192 735 202 724 200 024 216 727 Ordinært rammetilskudd 251 381 253 384 255 484 259 121 Skatt på eiendom - - - 13 000 Andre direkte eller indirekte skatter - - - - Andre generelle statstilskudd 13 464 28 574 35 064 39 985 Sum frie disponible inntekter 457 580 484 682 490 572 528 833 Renteinntekter og utbytte 9 849 4 860 5 860 4 340 Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) 1 960 1 000 1 000 1 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 16 884 15 202 16 302 17 248 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 3 - - - Avdrag på lån 18 637 17 753 18 553 20 881 Netto finansinnt./utg. -23 716-27 095-27 995-32 789 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 278 10 10 3 580 Til bundne avsetninger 5 110 163 163 382 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 6 678 - - - Bruk av ubundne avsetninger 2 350 7 047 8 931 1 687 Bruk av bundne avsetninger 2 336 2 873 2 873 1 085 Netto avsetninger 2 976 9 747 11 631-1 190 Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift 436 840 467 334 474 208 494 854 Budsjett 2015(endret) inkluderer alle vedtatte budsjettendringer i 2015 frem til 2. tertial budsjettrevisjon. Til fordeling drift fra skjema 1.a. over er et forskriftsbestemt skjema der all bruk av og avsetninger til fond, alle finansposteringer og statstilskudd vises spesifisert og inngår i regnskapsbegrepet Tilfordeling drift. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-29 -
Driftsbudsjett- skjema 1.b. 2016 inkludert bruk/avsetning fond i virksomhetene. Fordelt til drift- rammeområder Ramme Forslag Avvik Alle tall i hele tusen kroner 2 016 2 016 ramme RÅDMANN/STABSTJENESTER 34 121 32 925-1 196 OPPVEKST KULTUR 224 825 225 953 1 128 HELSE OG VELFERD 161 326 176 226 14 900 TEKNIKK OG NÆRING 34 691 31 649-3 042 KIRKELIG FELLESRÅD 7 080 7 080 0 SUM RAMMEOMRÅDER 462 043 473 833 11 790 ANSKAFFET SLIK: Budsjettposter: Skatteinntekter 202 404 216 727 14 323 Tilskudd lav skatteinngang 27 965 27 965 Rammetilskudd inkl. skjønn 260 805 231 156-29 649 Lønns-priskompensasjon.budsjettskriv 12 300 0-12 300 Sum frie inntekter 475 509 475 848 339 Skatt på eiendom 13 000 13 000 0 Andre generelle statstilskudd/refusjoner 2 954 2 150-804 Tilskudd ressurskrevende 14 859 16 800 1 941 Flyktningetilskudd 9 074 18 369 9 295 Renteinntekter kortsiktige midler 140 140 0 Renteinntekter formidlingslån 300 300 0 Avkastning langsiktig plasserte midler 4 900 4 900 0 Bruk av bufferfondet SUM FELLES INNTEKTER 520 736 531 507 10 771 Lønnsoppgjør, pensjon, reserver 16 390 15 975-415 Avdrag investeringslån 20 741 20 881 140 Renteutgifter 14 638 16 948 2 310 Renteutgift formidlingslån 300 300 0 Avsatt til bufferfond- tilbakeført 3 570 3 570 0 SUM FELLES UTGIFTER 55 639 57 674 2 035 REGNSKAPSRESULTAT -3 054 0 3 054 Kommunen bruker dette skjema for å fordele budsjettet på rammeområdene og til å bevilge til overføring til kirkelig fellesråd. Rammen er noe teknisk korrigert iht. økonomiplanen, f.eks lønnspriskompensasjon. Til fordelt drift budsjettskjema 1 a og 1 b, avstemming av differanse. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-30 -
I linjen Sum intern driftsramme for virksomhetene i budsjettskjema 1 b på forrige side er bl.a. fondsbruk/ avsetninger og en del statstilskudd knyttet til driften også medtatt i driftsrammene for virksomhetene. Det er hensiktsmessig for den kommunale styringen. Det statlige oppsettet i skjema 1 a er derfor ikke nyttig for Re kommune, Derfor er de to til fordeling drift ikke tilsvarende i 1 a og 1 b. Dette gjelder blant annet på VAR sektoren der det brukes og avsettes til bundne fond som en del av driften i teknikk og næring og bør dermed inngå i rammen til teknikk og næring. Flere andre statstilskudd som kommunen tillegger rammeområdene i skjema 1.b inkluderes i andre generelle statstilskudd i skjema 1.a. Budsjettvedtaket i Re er knyttet opp til budsjettskjema 1.b som er et internt skjema for Re kommune. Her vises hvilke beløp som utgjør forskjellen til drift 1 a og b for 2014. Re kommune Regnskap Opprinn. Regulert Budsjett Rammeområder/virksomh. budsjett budsjett Alle tall i hele tusen kroner 2014 2015 2015 2016 SUM FORDELT DRIFT iht. skjema 1 A 436 840 467 334 474 208 494 854 Korreksjoner: statstilskudd over som føres på virksomhetene 1) -2 721-2837 -2837-2 666 Finansutg./avsetning til fond på virksomhet 2) 2 971 173 173 392 Finansinntekt/Bruk av fond på virksomhet 3) -2 313-2873 -2873-2 772 Art 18900 Fra private, Holtungs legat 2 000 diverse, tjenester fellesanssvar, ikke 1 a -45 Sum korreksjoner -108-5 537-5 537-5 046 Korrigert til fordeling drift: 436 732 461 797 468 671 489 808 RÅDMANN/ STABSTJENESTER 28 805 30 497 32 485 32 925 OPPVEKST OG KULTUR 219 916 223 185 227 121 225 953 HELSE- OG VELFERD 154 134 155 527 170 604 176 226 TEKNIKK OG NÆRING 30 195 31 178 29 977 31 649 FELLESOMRÅDE UTENFOR TJENESTEPRODUKSJONEN -1 038 16 030 2 820 15 975 Overføring kirkelig fellesråd 4 720 5 380 5 664 7 080 Årets regnskapsmessige resultat 0 0 0 SUM FORDELT TIL DRIFT A100-9020 436 732 461 797 468 671 489 808 1) artene 18100-1 på ansvar drift 0-5000, 2) artene 15000-15999 på ansvar 0-5000. 3) artene 19000-19999 på ansvar 0-5000. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-31 -
Brutto driftsutgift pr rammeområde 2011-2016 og områdenes andel i %. Reserver, pensjon,lønn Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endr.bud Budsjett % del 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 Sum utgifter - - - - 2 820 15 975 3 % Sum inntekter - - - - - - - Netto driftsramme - - - - 2 820 15 975 3 % Rådmann/stabstjenester Sum utgifter 34 213 35 647 35 781 35 670 38 795 39 371 6,3 % Sum inntekter -7 743-7 515-7 314-6 864-6 310-6 446 5 % Netto driftsramme 26 470 28 132 28 467 28 806 32 485 32 925 6,7 % Oppvekst og kultur Sum utgifter 202 285 208 937 252 285 278 714 275 820 275 640 44 % Sum inntekter -41 685-43 309-47 374-58 797-48 699-49 687 38 % Netto driftsramme 160 600 165 628 204 911 219 917 227 121 225 953 46 % Helse og velferd Sum utgifter 184 581 206 960 184 755 190 928 189 331 196 725 32 % Sum inntekter -31 953-33 757-34 360-36 794-18 727-20 499 16 % Netto driftsramme 152 628 173 203 150 395 154 134 170 604 176 226 36 % Teknikk og næring Sum utgifter 87 574 84 070 83 732 87 247 86 626 85 244 14 % Sum inntekter -58 052-55 965-57 077-57 052-56 649-53 595 41 % Netto driftsramme 29 522 28 105 26 655 30 195 29 977 31 649 6 % Overføring kirkelig fellesråd 4 134 4 264 4 635 5 278 5 380 7 080 1,1 % SUM DRIFTSUTGIFTER 512 787 539 878 561 188 597 837 598 772 620 035 SUM INNTEKTER -139 433-140 546-146 125-159 507-130 385-130 227 NETTO DRIFTSUTGIFTER 373 354 399 332 415 063 438 330 468 387 489 808 100 % Summene pr rammeområde inkluderer alle typer utgifter/inntekter inkl fond, interne kjøp/salg andre virksomheter, andre generelle statstilskudd med mer. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-32 -
Brutto utgiftene pr rammeområde utvikling 2011-2016. Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Endr.bud Budsjett % del Vekst Brutto driftsutgifter 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 2016/15 Fellesområde-reserver - - - - 2 820 15 975 2,6 % 466,5 % Rådmann og stabstjenester 34 213 35 647 35 781 35 670 38 795 39 371 6,3 % 1,5 % Oppvekst og kultur 202 285 208 937 252 285 278 714 275 820 275 640 44,5 % -0,1 % Helse og velferd 184 581 206 960 184 755 190 928 189 331 196 725 31,7 % 3,9 % Teknikk og næringstjenester 87 574 84 070 83 732 87 247 86 626 85 244 13,7 % -1,6 % Kirkelig fellesråd 4 134 4 264 4 635 5 278 5 380 7 080 1,1 % 31,6 % SUM BRUTTO DRIFTSUTG. 512 787 539 878 561 188 597 837 598 772 620 035 100,0 % 3,6 % 300 000 Brutto driftsutgifter Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2012 Regnskap 2014 Endr.bud 2015 Budsjett 2016 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 - Hele 1000 kr Rådmann/stabstjenester inkluderer kostnader til folkevalgte og utgjør 6,3 % av budsjettet til tjenesteproduksjonen i kommunen. Oppvekst og kultur er nå det største rammeområdet. Fra 2012 til 2013 er barnevern flyttet til oppvekst og kultur og det er bakgrunnen for reduksjonen på helse og velferd fra 2013 til 2014. Samlet er det 3,6 % vekst fra 2015 til 2016. Sterkest vekst har kirkelig fellesråd, så følger helse og velferd. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-33 -
Økonomisk oversikt investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investering- hovedarter 2 014 2 015 2015 (endr) 2 016 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 13 0 2 386 - Andre salgsinntekter - 0 - - Overføringer med krav til motytelse 123 480 0 466 4 600 Kompensasjon for merverdiavgift 46 945 7 760 8 608 23 070 Statlige overføringer 3 379 0 1 834 - Andre overføringer 595 0 - - Renteinntekter, utbytte - 0 - - Sum inntekter 174 412 7 760 13 294 27 670 Utgifter Lønnsutgifter 892 0 - - Sosiale utgifter 259 0 - - Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 198 998 0 29 630 - Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon - 0 - - Overføringer 47 645 42 500 45 315 123 792 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 5 378 0 - - Fordelte utgifter - 0 - - Sum utgifter 253 172 42 500 74 945 123 792 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 2 001 400 400 400 Utlån 1 226 0 2 500 - Kjøp av aksjer og andeler 1 147 0 1 218 - Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond 5 000 0 0 0 Avsetninger til bundne investeringsfond 1 672 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 11 046 400 4 118 400 Finansieringsbehov 89 806 35 140 65 769 96 522 Dekket slik: Bruk av lån 76 224 35 140 63 769 96 522 Salg av aksjer og andeler 5 000 0 - - Mottatte avdrag på utlån 2 844 0 - - Overført fra driftsregnskapet - 0 - - Bruk av tidligere års udisponert - 0 - - Bruk av disposisjonsfond - 0 - - Bruk av bundne driftsfond 1 297 0 2 000 - Bruk av ubundne investeringsfond 4 441 0 - - Bruk av bundne investeringsfond - 0 - - Sum finansiering 89 806 35 140 65 769 96 522 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-34 -
Budsjettskjema 2 a- investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer / finansiering 2014 2015 2015 (endr) 2016 Investeringer i anleggsmidler 253 171 42 500 74 945 123 792 Utlån og forskutteringer 1 226-2 500 - Kjøp av aksjer og andeler 1 147-1 218 - Avdrag på lån 2 001 400 400 400 Avsetninger 6 672 - - - Årets finansieringsbehov 264 217 42 900 79 063 124 192 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 76 224 35 140 63 769 96 522 Inntekter fra salg av anleggsmidler 5 013-2 386 - Tilskudd til investeringer 3 974-1 834 - Kompensasjon for merverdiavgift 46 945 7 760 8 608 23 070 Mottatte avdrag på lån og refusjoner 126 324-466 4 600 Andre inntekter 0 - - - Sum ekstern finansiering 258 479 42 900 77 063 124 192 Overført fra driftsbudsjettet - Bruk av avsetninger 5 738 2 000 - Sum finansiering 264 217 42 900 79 063 124 192 Udekket/udisponert 0 - - - Anskaffelse og anvendelse av midler drift og investering Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Anskaffelse av midler 2014 2015 2015 (end) 2016 Inntekter driftsdel (klasse1) 621 347 614 085 622 775 662 571 Inntekter investeringsdel (klasse 0) 174 411 7 760 13 294 27 670 Innbetaling ved eksterne finanstransksjon 95 882 41 000 70 629 101 862 Sum anskaffelse av midler 891 640 662 845 706 698 792 103 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (klasse1) 600 601 590 274 605 913 618 889 Utgifter investeringsdel (klasse 0) 247 793-29 630 - Utbetaling ved eksterne finanstransksjon 45 288 33 355 38 973 38 529 Sum anvendelse av midler 893 682 623 629 674 516 657 418 Anskaffelse - anvendelse av midler -2 042 39 216 32 182 134 685 Endring i ubrukte lånemidler - - - - Endring regnskapsprinsipp AK - - - - Endring i arbeidskapital -2 042 39 216 32 182 134 685 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 15 061 173 173 3 962 Bruk av avsetninger 17 102 9 920 13 804 2 772 Til avsetning senere år - - - - Sum anvendelse av midler -2 041-9 747-13 631 1 190 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter 31 996 2 472 2 472 3 050 Interne utgifter 31 996 2 805 2 805 2 739 Netto interne overføringer 0-333 -333 311 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-35 -
Budsjettskjema 2 b investering pr prosjekt i 2016 i hele 1000 kr. INVESTERINGER I PERIODEN 2 016 Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Stabstjenester og kirkelig fellesråd IT-investeringer iht IKT-plan 1200 1203 1203 34900 190 Egenkapital pensjon KLP 1150 9020 1800 34900 914 Nedbetaling formidlingslån,tidl.mott. avdrag 400 9100 8700 35100 913 Utbedring av kirkebygg 400 9000 3900 34700 389 SUM 3 150 Oppvekst og kultur: Skoler, barnehager, kultur: Oppfølging IKT-plan skoler 800 2110 2020 34900 290 Ny ungdomsskole 95 000 4000 2220 34900 16A Barnehager, utskifting utelekeapparater 200 4000 2010 34900 15B SUM 96 000 Helse og velferd: Teknikk og næringstjenester Oppgradering/utbedring kommunale veier 1 500 4400 3320 34900 600 Kommunalt reguleringsarbeid 100 4100 3010 34900 400 Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div tiltak 150 4000 3320 34900 610 Ramneshallen, Tak 800 4351 3810 34900 16C Ramneshallen, Gulv 1 000 4351 3810 34900 16D Ventilasjon Ramnes Skole 3 000 4324 2210 34900 16E Gang- /sykkelvei Skjeggestadåsen 9 942 4351 3810 34900 15F Veglys, utskifting HQL-armaturer 800 4840 3322 34900 16B Brannsyn,ENØK;oppgradering/utbedring 2 000 4300 2220 34900 SA5 SUM 19 292 SUM INVESTERING EKSL. VAR 118 442 Investeringer VAR-sektoren Pumpestasjoner avløp 250 4420 3530 34900 443 Driftsovervåking pumpestasjoner 250 4421 3530 34900 697 Pumpestasjon næringsområde Svinevoll 1 000 4410 3450 34900 16F Hovedplan vann og avløp 4 000 4410 3450 34900 SB5 Rehabilitering anlegg vann 250 4410 3450 34900 695 SUM 5 750 SUM INVESTERINGER 124 192 FINANSIERING FELLES Mvarefusjon fra investeringer 23 070 9000 8500 37290 980 Refusjon avg/s Skjeggestadåsen 600 9980 8700 37700 985 Husbanktilskudd boligkjøp 2015 4 000 9980 8404 37000 980 Lån til investeringer 96 522 9980 8700 39100 980 SUM FINANSIERT 124 192 Alle investeringer vises brutto og er inkl. mva. Økonomiplanen forutsatte nye lån på kr 92.580.000,- inkl VAR. Budsjettrevisjon 2. tertial 2015 økte imidlertid lånebehovet ved at kjøp av boliger bl.a til bosetting flyktninger ble tatt inn med 14 mill.kr. Tilskudd inntil 30 % fra Husbanken kan bli utbetalt i 2016 med ca 4 mill.kr og er forutsatt i finansieringen. Netto øker lånebehovet. Det er dermed ikke ubrukte lånemidler fra 2015. G/S Skjeggestadåsen ble derimot forskjøvet til 2016 med ca 10 mill.kr. Nytt låneopptak i 2016 blir da 96,5 mill.kr. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-36 -
Kommentarer til det enkelte investeringsprosjekt 2016 (en del av prosjektene er kommentert under rammeområdene) KLP- egenkapitalinnskudd. Egenkapitaltilskudd kan finansieres som en investering. Formidlingslån nedbetaling. I tråd med økonomiplanen. Kommunen må betale inn mer til Husbanken enn kommunen mottar fra låntagerne. Differansen må finansieres. Investeringer kirken. Det overføres kr 400.000,- til generell investering i kirkebyggene. En nedgang fra tidligere år fordi behovet er større på driften av kirkebygg og driftstilskuddet er derfor økt med kr 200. Bygging/utbedring av kommunale veger Det videreføres kr 1,5 mill som årlig bevilgning til tyngre vedlikehold og oppgradering av veier. Beløpet er for lavt til å stanse økningen av etterslepet som i fjor var beregnet til 37 år bare i boligområdene (39 år i 2016). Kommunalt reguleringsarbeid Det videreføres kr. 100.000 som årlig bevilgning. Denne er forutsatt å dekke ulike tiltak og behov som ikke fanges opp av øvrige prosjektbudsjetter. Egenandel trafikksikkerhetstiltak/div. tiltak Det videreføres kr. 150.000 som årlig bevilgning til mindre tiltak i trafikksikkerhetsplanen eller øvrige behov utover dette. Større tiltak i planen må i tilfelle dekkes av egne bevilgninger. Ramneshallen, Tak Taket i Ramneshallen er utett. Dette har ført til vannlekkasjer og fuktskader. Dette er også påpekt i tilsynsrapport fra miljørettet helsevern til Re videregående skole. Investering kr 0,8 mill. i 2016. Ramneshallen, gulv Parkettgulvet i Ramneshallen er utslitt, og det har vært nødvendig med midlertidige tiltak for å forebygge skade på grunn av sprekker og løse deler. Håndballkretsen har også varslet stenging av hallen dersom utbedringer foretas. Investering kr 1,0 mill. i 2016. Ramnes skole, ventilasjonsanlegg Eksisterende ventilasjonsanlegg fungerer ikke etter hensikten, og det er nødvendig med tiltak for å få tilfredsstillende inneklima i klasserom. Investering kr 3.0 mill i 2016. Gang/Sykkelvei Skjeggestadåsen Røråstoppen skole Prosjektet har blitt utsatt, og vil bli realisert i 2016. Samlet kostnadsramme på kr 11.25 mill. kr. Ca 10 mill.kr gjenstår til 2016. Beløpet vil etter avtale mellom Re kommune og utbygger bli refundert fra utbygger over en periode på 15 år. Grunnerverv er foretatt i 2015. Veilys, utskifting HQL-armatur Lyskilden har gått ut av produksjon og må skiftes ut til mer miljøvennlig og energibesparende løsninger. Investering kr 0,8 mill. i 2016. Bygg, brannsyn oppgradering, utbedring inkl ENØK Det videreføres kr 2,0 mill som årlig bevilgning til vedlikehold av kommunale eiendomsmassen. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-37 -
Investeringer VAR-sektor (gebyrområdene vann, avløp, renovasjon) Rehabilitering pumpestasjoner Årlig bevilgning på kr 250.000 videreføres som årlige bevilgninger. Rehabilitering anlegg vann Årlig bevilgning på kr 250.000 videreføres som årlige bevilgninger. Gjelder i hovedsak utskifting av defekte armaturer i gamle vannkummer. Driftsovervåking pumpestasjoner Årlig bevilgning på kr 250.000 videreføres som årlige bevilgninger. Gjelder etablering av driftsovervåking av pumpestasjoner på de driftsenheter som ikke har dette. Hovedplan Vann/Avløp Ny årlig bevilgning på kr 4.0 mill til å følge opp planen Når Hovedplan VA er ferdigstilt, må arbeidet med tiltaksplanen prioriteres, slik at planlegging av prosjekter, herunder avløpssanering i Almedalen og vannforsyning til samme område ikke forsinkes. Pumpestasjon næringsområdet på Svinevoll Nødvendig tiltak for å fullføre avløpssanering av næringsområdet på Svinevoll. Investering 2016 kr 1,0 mill. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-38 -
5. KOMMENTARER TIL RAMMEOMRÅDENE. Prioriterte mål for økonomiplanperioden 2016-2019 (kommuneplanens handlingsdel): Felles for hele kommunen: 1. All ny ressursinnsats vurderes i forhold til det forebyggende perspektiv, og det arbeides systematisk for bedret folkehelse. 2. Res omdømme er opprettholdt og styrket. Tiltakene skaper identitet og entusiasme og bidra til at kommunen kan framstå som utviklingsorientert og attraktiv både for nye innbyggere, ny arbeidskraft og samarbeidspartnere. Innbyggerundersøkelser gjennomføres jevnlig. 3. Kommunen har en robust drift og skaper en god samfunnsutvikling ved å: a. levere god kvalitet innen planlegging, analyse og budsjettering. b. ha god kvalitet på saksproduksjonen. c. aktivt informere på mange plattformer d. ha kompetente medarbeidere med høy etisk bevissthet e. arbeide for at driftsbudsjettet har overskudd alle år på anslagsvis 1,75 % og har et tilstrekkelig bufferfond på ca 30 mill.kr. 4. Medarbeidertrivselen er høy, minst totalscore på 4,5 og over snittet til andre kommuner, målt i medarbeiderundersøkelse som gjennomføres annen hvert år. Resultatene, rådmannens oppfølging, overordnede mål og den enkelte virksomhetenes egne mål legges fram for administrasjonsutvalget i forbindelse med budsjettarbeidet i desember samme år. 5. Ny teknologi er tatt i bruk innenfor alle kommunens tjenesteområder for å: a. bedre brukeropplevelsen ved digital toveis dialog mot brukere og innbyggere uavhengig av åpningstider b. effektivisere administrasjonen ved automatiserte rutiner c. effektivisere produksjonen av de kommunale tjenestene ved effektiv informasjonsfangst og gjenbruk av registrerte data d. i direkte utforming og produksjon av tjenestene ved overvåking av ulike tekniske forhold, varslinger og velferdsteknologi. e. gi oppdatert informasjon om innholdet i kommunens tjenestetilbud 6. Nærværet blant kommunens ansatte er 94 %. 7. Det arbeides planmessig med utvikling av kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. 8. Antall lærlingeplasser i den kommunale organisasjonen er høyere enn 1 pr. 1000 innbyggere. 9. Kommunale tjenestebiler bruker fornybar energi. 10. Re kommune har gode systemer for å ivareta krav til internkontroll og beredskap. Spesielt for rådmannens stab: 11. Staben leverer god kvalitet på driftsoppgaver innen service, arkiv, regnskap, lønn, skatteinnkreving og IKT. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-39 -
12. Det er tilrettelagt godt for folkevalgtes arbeid ved en god sekretærfunksjon i utvalgene, og høy kvalitet på saksproduksjonen Spesielt for Oppvekst og kultur: 13. Barn og unge får ut sitt beste læringspotensial i et ekstraordinært godt læringsmiljø. Dette vises i bl.a. forbedrede grunnskolepoeng, opprettholdelse eller forbedring av gode resultater på nasjonale prøver, elev og foreldreundersøkelsen 14. Antall barn med enkeltvedtak etter opplæringslovens 5.1 er redusert ned til 5 % i løpet av perioden. Ressursinnsatsen settes inn på et så tidlig tidspunkt som mulig. 15. Re kommune har full barnehagedekning. Tilbudet er fleksibelt og barna får ut sitt beste læringspotensial i et ekstraordinært godt læringsmiljø. Dette vises i bl.a. foreldreundersøkelsen. 16. Re kommune har robuste barn og unge. Dersom de trenger hjelp, får de rett hjelp til rett tid. 17. I Re har vi et godt foreldresamarbeid fra barnets fødsel og gjennom barnehage og skole. Det innbefatter felles møteplasser og gode relasjoner. 18. Biblioteket er en viktig sosial og kulturell møteplass for alle, men spesielt for barn og unge. Spesielt for helse og velferd: 19. Det er etablert et tverrfaglig boligtildelingsteam(kontor). 20. Det er utarbeidet en egen plan for bruk og utnyttelse av velferdsteknologi innen pleie og omsorgstjenestene. 21. Det er utarbeidet en plan med tiltak for å få unge mottakere av sosialhjelp over i arbeid. 22. Andelen deltidsstillinger i kommunens pleie og omsorgstjenester er redusert. Som hovedregel har ingen lavere enn 50 % stilling dersom de ikke ønsker det selv. Spesielt for teknikk og næring: 23. Gjennom strategisk næringsplan for 3K er det etablert gode møteplasser for samarbeid mellom kommune og næringslivet. 24. Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 10 % i løpet av planperioden. 25. Kommunale bygg i Re er godt vedlikeholdt. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-40 -
Kirkelig fellesråd/kirkene. Budsjett 2016 utgjør kr 7 080 som skal overføres til drift av kirkelig fellesråd. Økonomiplanen økte beløpet med 2 mill.kr fra 2015 og formålet er utbedring av kirkebygg med ordinært vedlikehold på driften. Til generell utbedring kirkebygg overføres 0,4 mill. kr som investeringsmidler. Det foreslås at overføringen til kirken neste år økes med den kommunale deflator når lønnsoppgjøret for 2016 er kjent. Kirkevergens kommentar er vedlagt. Den påpeker ytterligere udekkede behov for utbedring av kirkene. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-41 -
Rådmann og stabstjenester Rammeområdet består av rådmannens ledergruppe, stabstjenester og politisk virksomhet. Rådmann og stabstjenester inneholder følgende budsjettområder: - politiske organer - overordnet ledelse og planlegging, kommuneplan - beredskap, samfunnssikkerhet, internkontroll - personal, sykefraværsarbeid, HMS - økonomi, finans, regnskap, lønn, innkreving, innkjøp - budsjett, økonomiplan, årsrapport og budsjettstyring - eiendomsskatt - fellesfunksjoner med felles postmottak, arkiv, ekspedisjon og politisk sekretariat - informasjon - IKT drift, sensitive systemer også for Hof, Andebu, Stokke og Lardal. - skatteoppkrever for Re, Holmestrand, Hof og Stokke kommuner - kommuneoverlege Alle tall i hele 1000 kr Budsjett Buds(end) Regnskap Rådmann/ stabstjenester 2016 2015 2014 SAMLEDE UTGIFTER 39 371 38 795 35 670 SAMLEDE INNTEKTER -6 446-6 310-6 864 NETTO UTGIFT-SUM 32 925 32 485 28 806 Merknader til driftsbudsjettet i perioden. Videreføring av drift fra 2015 kommenteres ikke. Rammen for 2016 fra økonomiplanen er kr 34. 119. 000,-. Budsjettforslaget ligger ca 1,2 mill. kr lavere enn rammen. Endringer/tiltak forutsatt i økonomiplanen: Kommunevalg 2015 er tatt ut med kr 200, økte forsikringer helsehus kr 160, økte microsoft lisenser kr 380, bortfall kr 100 kursmidler til folkevalgte som var særskilt for nytt kommunestyre i 2015. Det er forutsatt kr 410 i reduserte kontorutgifter/skrivere. Alle tiltak/endringer så langt er innarbeidet. Det var forutsatt to nye årsverk: 1 årsverk til beredskap, sikkerhet og internkontroll. 1 årsverk til arbeidet med eiendomsskatt. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-42 -
Det var innsparingskrav på servicetorget på 0,5 årsverk, kr 300. Nye stillinger er ikke innarbeidet, men heller ikke reduksjonen. Det prøves å benyttes de stillingsressurser kommunen har til de nye oppgavene. Generelt er utfordringen at faste utgifter er bundet i avtaler/fast drift som reguleres årlig. Politiske organer og kontroll Godtgjøringene følger ordførers lønn. Eldrerådet har eget budsjett på kr 49.000,-. Det er samlet budsjettert med 2,9 mill.kr til utgifter vedr. folkevalgte. Til kommunerevisjon og sekretariatet er det satt av kr 927.000,- i tråd med forslaget fra kontrollutvalget. Stabstjenester I tillegg til lønnskostnader med kjent lønn ved utarbeidelse, består området av en rekke forpliktelser og avtaler. Tjenester kjøpt eksternt som revisjon, VIKS og medlemskap i Vestfold innkjøpssamarbeid VOIS er prisjustert. Kontingenter til KS og for forskning og utvikling er budsjettert med økning lik lønnsvekst, anslag kr 880.000,-. Kompensasjon for frikjøp tillitsvalgte på virksomhetene videreføres med 1,45 mill.kr. Bedriftshelsetjenesten er videreført med en fast pris på kr 420.000,-. Forsikringer er lagt inn med ca 2,1 mill. kr som er ca samme nivå som 2015. Medlemskap i IKA Kongsberg vedr. fjernarkiv, kr 538.000,-. For øvrig er det avsatt kr 100 i 2016 til sluttføring av soppsanering i fjernarkiv utført av IKA Kongsberg på timebasis. Arbeidet er ikke totalestimert og det er et anslag. Frie poster er svært beskjedne, f.eks kr 100.000,- til velferdstiltak for samtlige kommunens ansatte. Det søkes ved en omorganisering å bruke færre årsverk på arkiv og kundebehandling i fellesfunksjoner, for å frigjøre ressurser til en styrket innsats på beredskap og internkontroll. Oppgavene innen eiendomsskatt søkes å fordeles på flere medarbeidere. Informasjonsoppgavene med vedtak, klageadgang med mer og sekretærfunksjonen tillegges fellesfunksjoner. Utredning, saksoppfølging, fakturering og innkreving tillegges økonomifunksjonene. Veiledning om nedsettelse av ligningsverdier tillegges skattekontoret. IKT drift har samlede løpende lisenser og serviceavtaler som gjelder alle kommunens itsystemer. Lisenser avgifter IKT er økt for nytt system for eiendomsskatt og for en Office lisensoppgradering, sum kr 380 årlig. Re kommune er driftssentral for Andebu, Hof, Stokke og nylig også Lardal for systemer innen barnevern, helse, pleie, sosial og PPtjenester. Sammen med salg av IT tjenester til kommunesamarbeidene innen PPT-tjeneste og skatt, gir dette ca 1,7 mill.kr i inntekter. Det er imidlertid siste året med slike inntekter. Skolene i Re betjenes også med bærbare pc er og trådløse nettverk. Rådmennene i Re, Hof og Holmestrand, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme har besluttet å nedsette en prosjektgruppe for utrede potensialet ved en samlet IKT drift, teknisk og bemanningsmessig. Prosjektgruppen vil arbeide frem til juni 2016. Det vil være en videreutvikling av den felles drift som er godt etablert med flere systemer via Gigafib-samarbeidet. Erfaring fra andre samarbeid viser muligheter for økt kvalitet, sikkerhet og mer utviklingskraft. Det gir økt effektivitet ved innkjøp/opplæring og ved samdrift av felles fagsystemer. Skattekontoret for Stokke, Holmestrand, Hof og Re er budsjettert med 6,8 årsverk. Det er hovedsaklig lønnsutgifter og noen andre driftsutgifter. Nettoutgift for Re er ca 1,3 mill. kr. Det er ikke lagt inn effekter av evt. statlig overtakelse av funksjonen i løpet av året. Regjeringen har imidlertid foreslått dette i statsbudsjettet som er til behandling i Stortinget. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-43 -
Oppsummering. Lønn ansatte utgjør ca 60 % av brutto utgiftene i virksomheten. Budsjettet inneholder nesten utelukkende lønn, anslag på kjente forpliktelser og avtaler som fremgår av tjenestene og kommentarene over. Alle tall i hele 1000 kr Årsverk Andel Budsjett Buds(e) Rådmann/ stabstjenester Ansvar 2016 % 2016 2015 RÅDMANNEN OG KOMMUNALSJEFER: 1000 4 1004 INTERKOMMUNALT SAMARBEID 0 % - 145 1100 REVISJON 3 % 927 858 1200 ADMINISTRASJON 15 % 4 809 4 809 POLITISKE ORGANER 1100 9 % 2 932 3 123 STABSTJENESTER: 1200 1200 STAB FELLES, PERSONAL 1200 2 13 % 4 236 4 669 1201 TILLITSVALGTE, OVERF. VIRKSOMHETENE 1200 4 % 1 446 1 390 1202 BEDRIFTSHELSETJENESTE 1200 1 % 420 425 1203 DRIFT EDB-SYSTEMER 1200 3,0 17 % 5 580 4 722 1204 F. FUNKSJ: EKSPEDISJON, ARKIV, POL. SEKR. 1200 6,6 15 % 4 978 4 926 1207 HMS TILTAK 1200 0,2 % 76 70 2330 KOMMUNEOVERLEGE 1200 0,4 1 % 440 392 1201 ØKONOMI REGNSKAP LØNN FORSIKRING 1201 5,5 17 % 5 745 5 606 1210 SKATTEAVD. 4 K 1210 6,8 4 % 1 336 1 350 NETTO UTGIFT-SUM 28,3 100 % 32 925 32 485 Kostratall for 2014: Kostranøkkeltall ( finansielle tall nivå 2 og 3 ) Driftsutg. pr innbygger Re Holmestrand Sande Kommune Vestfold kommune gruppe 8 Netto utgift; admin (f120), 3785 4136 4813 3807 3548 revisjon (f110), politisk styring (f100), eiend.forv (f121) admin.lok (f130) Administrasjon netto, funksjon 3388 3769 4460 3389 3290 120, beregnet nivå 3 Brutto driftsutg. pr innbygger: Politisk styring, funksj.100 288 258 290 323 214 Revisjon/kontroll, funksjon 110 90 118 85 80 69 Eiendomsforvaltning, f 121 119 243 274 180 244 Administrasjonslokaler, f 130 580 383 299 376 281 Nøkkeltallet for administrasjon, styring og fellesutgifter er vanskelig å sammenligne direkte med andre kommuner da størrelsene er påvirkelige ved ulik organisering. Dette nøkkeltallet viser at Re ligger under kommunegruppe 8, men over Vestfold. Re ligger lavt på politisk styring. På funksjon 120 administrasjon ligger Re på nivå med gruppe 8, men under Sande og Holmestrand. I Vestfold drar bykommunene ned snittet da større kommuner i gjennomsnitt har lavere adm. utgifter pr innbygger. Stadig endring i rutiner, forskrifter, regler fra revisjonen osv, gjør stadig arbeidet med regnskap, utlønning, budsjettering, arkivering, post, offentliggjøring og informasjon stadig mer omfattende og dermed kostbart. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-44 -
Merknader til investeringsbudsjettet i perioden. IKT investeringer er estimert til 1,2 mill. kr i 2016. IKT er det viktigste omstillings- og effektiviseringsverktøyet kommunene har. Høye årlige investeringer er en viktig årsak til at Re har hensiktsmessige løsninger på de fleste tjenesteområder og dessuten sjelden har nedetid grunnet teknisk svikt. Investeringene gjelder alle ledd helt ut til sluttbruker på hvert arbeidssted. På den tekniske siden må kommunen løpende gjøre reinvesteringer i servere inkl operativsystemer, svitsjer. Levetiden er ca 3-5 år. Økte datamengder krever styringssystemer i nye versjoner med økt kapasitet. Den økende avhengigheten av systemene og den økte sårbarhet f.eks som følge av de kritiske pasientopplysningene i helsenettet, krever høy kvalitet på alle ledd i nettet med lav risiko for nedetid og utfall av ulike grunner. Det planlegges oppgradering av styringsserver til ca 0,4 mill.kr, stasjonære og bærbare pc er med ca 0,4 mill.kr, oppgradering av det trådløse nettet med ca 0,1 mill. kr, og oppgradering svitsjer, batterier ved strømstans med mer ca 0,1 mill.kr. Skjermer må også løpende oppgraderes og erstattes. Beløpet inkluderer opplæring og konsulenthjelp ved installasjon og oppstartslisenser i tillegg til hardware. Fagsystemene er i stadig utvikling med versjoner og moduler. Det er lite rom for oppgradering av fagsystemer i det avsatte beløpet. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-45 -
Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Rammeområdets ansvarsområde Revetal ungdomsskole Røråstoppen skole Ramnes skole Barnehager Sør Barnehager Nord Kulturtjenesten Innenfor rammeområdet ligger alle virksomhetene knyttet til tjenester for barn og unge: Grunnskolen, barnehager, PPT, Barn og unge og kulturtjenesten. Solerød oppvekstsenter PPT Kirkevoll skole Barn og unge Budsjett pr virksomhet Budsjett Regnsk Alle tall i hele tusen kroner Ansvar 2016 2015 2014 Felles skoler 2000-2119 13 431 14 052 14 298 Ramnes skole 2120 13 707 13 511 13 594 Kirkevoll skole 2140-1 34 151 36 025 36 853 Solerød oppvekstsenter 2150 13 397 13 388 12 009 Røråstoppen skole 2160 15 092 15 005 15 053 Revetal ungdomsskole 2170-2171 26 925 26 698 23 428 PPT 2180 3 483 3 672 3 187 Felles barnehager 2200-2219 21 934 22 619 20 061 Barnehage sør 2220-30 22 994 19 254 16 432 Barnehage nord 2260-90 20 349 21 363 20 306 Barn og unge 2500-2599 29 352 30 149 33 913 Kultur 2310-2399 11 139 11 385 10 782 NETTO BUDSJETT 225 954 227 121 219 916 Samlet inntekter - rammeområdet -49 687-48 699-58 797 Samlet utgifter - rammeområdet 275 640 275 820 278 714 Merknader til driftbudsjettet Endret budsjett for 2015 og økonomiplan 2016-2019 er grunnlag for budsjettforslaget. Felles skole: Felles skole har et budsjett på kr. 13 431 000,- mot kr. 14 052 000,- i 2015. Den store nedgangen skyldes de kuttene som ble vedtatt i økonomiplanbehandlingen i juni 2015. Det utgjorde kr.1450 000,-. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-46 -
Det gjaldt kr. 900 000,- på posten for skoleskyss og innebærer en sterk innstramming for retten til skoleskyss der veier er definert som farlig skolevei av kommunestyret tidligere. Kr. 500 000,- i tilskudd til spesialpedagogisk hjelp til private skoler og kr. 50 000,- i nedgang i på posten gebyrer og lisenser. Lønn i faste stillinger På dette budsjettet er det tre 100 % stillinger. To av stillingene er utviklingsveiledere for ungdomstrinn i utvikling som arbeider for hele Vestfold der Re kommune er vertskommune. De er fullfinansiert av staten. Det er lagt inn en inntekt på kr. 2 050 000,- som skal dekke alle utgifter ved å være vertskommune. Det er kun en rådgiver som arbeider med saksbehandling og utviklingsoppgaver innenfor skoleområdet i Re kommune. Skoleskyss. Budsjett for 2016 er på kr. 4 450 000,-. Det er en nedgang på kr. 900 000,- fra 2015. Dette er i tråd med økonomiplanen som vedtok at det skulle bli foretatt en gjennomgang av reglene for farlig skolevei. Noe av innsparingen kan tas fordi kretsgrensene er endret fra 01.08. 2015. Elever i Solbergkroken regnes nå som ordinære skysselever til Kirkevoll skole. Det vil bli en prosess våren 2016 der reglene for farlig skolevei blir vurdert på nytt. Elevene har vedtak om skyss for inneværende skoleår. Det betyr at nye vedtak kan fattes for skoleåret 2016/17. Gjeldende regelverk er at alle elever fra 1. til 4.klasse som ferdes lang veier uten sykkel og gangsti og der fartsgrensen er høyere enn 40 km. i timen får gratis skoleskyss. I tillegg er noen strekninger definert som farlig også for 5.-7.trinn. Dette kan innebære store kostnader der det må settes inn taxi fordi det ikke går skolebuss på strekningen. Kjøp av tjenester andre kommuner Dette gjelder betaling for barn fra Re som går på skole i andre kommuner. Det er fortrinnsvis fosterbarn fra Re kommune der mange har behov for spesialundervisning. Denne posten gikk ned fra kr. 3 200 000,- i 2014 til kr. 2 500 000,- i 2015. Det samme beløpet er lagt inn for 2016. Det er alltid en viss usikkerhet om det vil holde, men siden Re har tatt omsorgen for få barn i 2015 tas det sikte på det. Når skolene i Re sender refusjonskrav til andre kommuner for elever som går på skole i Re skal halvparten av grunnressursen overføres felles skole for å kunne utligne noe av de kostnadene som Re kommune har overfor andre kommuner. Inntekten er satt til kr. 500 000,-. Det kom inn i budsjettet i 2014. Dette gjelder ikke midler til spesialundervisning. Høyjord skole: Avtalen med Andebu kommune om at elevene fra Vivestad skal gå på Høyjord skole er sagt opp og vil trappes ned fra skolestart i august 2017. Da vil elever som skal begynne i 1. og 5.klasse begynne på Ramnes skole. De siste elevene vil gå ut av Høyjord skole sommeren 2020. Det er god plass i klassene på Ramnes skole og vil nødvendigvis ikke utløse behov for ekstra ressurser. Det er imidlertid vedtatt i økonomiplanen å styrke skolebudsjettet for skolene i Re når dette skjer. Det er elevtallet pr. 01.10.2015 som skal legges til grunn for betalingen. Det er tatt utgangspunkt i 24 elever. Grunnressursen som brukes til beregningen er økt i årets statsbudsjett til kr.84 500,-. Dette samsvarer med beløpet Re kommune blir trukket i rammetilskuddet for hver elev som går i privat skole. I avtalen med Andebu betales det 90 % av dette dvs. 76 050,- pr. elev for 2016.. Det utgjør kr. 1 825 200,-. Det ble opprinnelig lagt inn kr. 700 000,- til spesialpedagogiske ressurser. Det er elever med spesielle behov som avgjør hvor mye dette blir eksakt. Det er en nedgang på kr. 250 000,- fra i år. Beløpet som er lagt inn totalt er kr. 2 500 000,- og betyr litt mindre til spesialpedagogiske timer enn opprinnelig forutsatt. Skyss kommer i tillegg og er lagt inn med kr. 160 000,-.. Det er kr. 10 000,- lavere enn i 2015 siden det er færre elever. Private skoler. Hjemkommunen må betale for spesialpedagogiske ressurser i private skoler. Det legges inn kr.500 000,- mindre enn i 2015. Beløpet er nå kr. 2 500 000,-. Det har vært en tilsynssak fra Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-47 -
utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet til en av de private skolene Re kommune sender elever til. De har blitt pålagt en annen praksis for organisering av spesialundervisningen. Dette er i tråd med det Re kommune hele tida har hevdet og vil påvirke hva den enkelte kommune skal betale. Departementet varsler også en gjennomgang av regelverket rundt dette. Kjøp av tjenester ved Tønsberg voksenopplæring. Re får nå en økning av unge flyktninger og innvandrere som har rett til grunnskoleopplæring som kjøpes på Tønsberg voksenopplæring Det budsjetteres med kr. 850 000. Det er en økning på kr. 550 000,-. Andre midler til voksenopplæring som faller bort med kr. 280 000,- avhjelper noe av dette. Gebyrer og lisenser. Denne budsjettposten har vært på kr. 100 000,- og har dekket en del lisenser på programvare, medlemskap og pålagte gebyrer for bruk av en del tjenester som gjelder skolene i Re. Budsjettposten ble halvert til kr. 50 000,- i økonomiplanbehandlingen i juni. Budsjettposten er belastet ca. kr. 90 000,- pr. 01.11.15. I 2016 vil det bety at det lovpålagte og absolutt nødvendige fortsetter. Utover det må skolene betale selv eller avvikle tjenesten. Skolene og tiltak for funksjonshemmede: Budsjett 2016 er en videreføring av budsjett 2015. Revetal ungdomskole ble tilført fire nye øremerkede stillinger fra staten fra høsten 2013. Disse er gitt for fire år og går ut sommeren 2017. Fra høsten 2015 ble barneskolene tilført ca. 1,5 lærestilling som er øremerket småskoletrinnet. Det ble gitt ut etter elevtall og gjelder for fire år. Kommunen må dokumentere at det ikke kuttes i lærerstillinger som følge av nedskjæringer i perioden. Det følges med fra statens side via grunnskolens informasjonssystem. I juni 2014 måtte rådmannen svare opp spørsmål om dette når det gjelder stillingene på ungdomstrinnet. Elevtallet ved skolene i Re er forholdsvis stabilt. For skoleåret 2015/16, etter telling pr. 01.10.2015, er elevtallet som følger: Revetal ungdomsskole: 313 elever, Kirkevoll skole: 326 elever, Røråstoppen skole: 221 elever, Ramnes skole: 207 elever og Solerød skole: 76 elever. Til sammen, 1067 elever. I tillegg er det 24 elever fra Vivestad som går på Høyjord skole pr. 01.10.2015 og 84 elever i private skoler. Det er en økning på ca. 20 elever. Økningen er størst på ungdomstrinnet, men også noe økning på barnetrinnet. Det betyr at 7,8 % av elevene fra Re går i privatskoler/friskoler. Netto trekk i rammen til Re kommune vil være kr 4.183 000,- i 2016 mot kr 2 594 000,- i 2015. Dette er en utfordring fordi elevene fordeler seg over flere klassetrinn og skoler og det er vanskelig å spare det samme beløpet. Budsjettene for skolene må sees under ett. Fordelingen av skolebudsjettet for det påfølgende skoleåret mellom skolene gjøres tidlig på våren ut i fra kjente elevtall på et visst tidspunkt. Budsjettet for den enkelte skole kan endres i løpet av budsjettåret hvis elevtallet endres. Det gjøres i juni etter prosessen tidligere på våren. Rådmannen har ikke forslag om å kutte i skolebudsjettene. Et kutt på 5.-7.-trinn vil gjøre at vi ikke kan drive etter loven siden skolene har styrket småskoletrinnet tidligere og det er lite å gå på for mellomtrinnet. Innføringsklasse på Røråstoppen skole for barn som ikke snakker norsk: Elever fra 1.-10.trinn som ikke har tilstrekkelig ferdighet i norsk gis et tilbud her 2-3 dager i uka i tillegg til hjemmeskolen som de fortsatt tilhører. Det er ulikt hvor lenge hver og en får et tilbud i innføringsklassen. Det gis intensivopplæring i norsk og elevene testes før de kun får et tilbud på hjemmeskolen. Kostnadene blir ivaretatt som en del av Argusfordelingen før det resterende fordeles etter elevtall. Med den flyktningsituasjonen som er i Norge nå har også Re fått ansvar for å gi et skoletilbud til mindreårige asylsøkere. Det er opprettet et tilbud på Revetal ungdomsskole for de som er i ungdomsskolealder. Et par har begynt på Røråstoppen skole, i innføringsklassen. Kommunen får betalt for hver av disse etter en fastsatt sats. Rådmannen har satt av kr. 800 000,-fra flyktningmidlene for å kunne styrke skoletilbudet for flyktninger som kommer til Re. Det kan gå til å styrke innføringsklassen og språkassistenter der det er behov. De er budsjettmessig lagt på felles skole. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-48 -
Forsterket enhet Basen på Kirkevoll: Elevtallet har gått gradvis ned de siste årene. Det har medført kutt i rammene. For 2016 utgjør det kr. 250 000,-. Flere elever fra den forsterkede enheten har valgt å begynne på Revetal ungdomsskole når de har kommet i ungdomsskolealder etter at det ble opprettet en base der. Tre elever skal over dit fra høsten 2016. Det selges plasser til tre elever fra Holmestrand kommune. Det gjør at nødvendig kompetanse kan opprettholdes. Tiltak for funksjonshemmede barn/avlastningsbolig for barn og unge: I tiltak for funksjonshemmede for barn og unge er det færre barn som trenger store hjelpetiltak. Derfor er det redusert på noen poster og økt noen andre. Hele området med avlastningsboligen leverer et budsjett på kr. 1 660 000,- under rammen. Flere fyller 18 år i 2016 og skal ha tjenester fra virksomhet psykisk helse og miljøarbeid. Lønnsbudsjett: Det er en 50 % stilling som gir veiledning til hjemmene og en sosionom i 34 % stilling som skriver vedtak. I tillegg er det en merkantil ressurs i 30 % stilling. Dette er det samme som i 2015 Støttekontakter: Antall barn som trenger støttekontakt har økt litt fra i fjor. Det er lagt inn en økning fra kr. 334 000,- til 429 000,-. Utgiftsdekningen til støttekontakter er økt med kr. 50,- til kr. 150,-. Omsorgslønn: Det er færre foresatte som har behov for omsorgslønn slik at denne delen av budsjettet er redusert fra kr. 967 000,- til kr. 607 000,-. Privat avlastning: Det er færre barn som har behov for privat avlastning. Budsjettet for dette er redusert fra kr. 832 000,- i 2015 til kr. 470 000,-. Noen barn har avlastning på Eidene senter en helg pr. mnd, og ekstra ferieavlastning i sommerferien. Avlastningsboligen for barn og unge i Skaugveien: Det har tidligere blitt utarbeidet en rapport som ble vedtatt i kommunestyret der Skauveien skal være et ressurssenter for barn og unge. Som en del av rapporten ble det utarbeidet tegninger for en nødvendig ombygging for å få bedre fellesrom og rom for avlastning. Utgangspunktet var at kommunen ønsket å overta bygningsmassen ved å avvikle Våle boligstiftelse. Prosessen ble igangsatt fra stiftelsesstyret som også har ansvaret for Konvallstien. Det ble bestemt å søke om slå sammen de to stiftelsene. Dette er godtatt av stiftelsestilsynet, men det er avslått å avvikle dem. En ombygging av Skauveien vil utgjøre en stor investering, men som vil gi en mer rasjonell drift. Slik det er nå med atskilte leiligheter må det bemannes opp for å gi en forsvarlig drift, spesielt på natta. Holmestrand kommune leier også leiligheter i Skauveien til funksjonshemmede barn. Det samarbeides nå om felles leder. Begge kommunene ønsker et mer varig samarbeid. Det er tatt et initiativ for å se om Vestjordet kan være aktuelt for dette formålet. Det består av tre bofellesskap og vil kunne gi en nødvendig deling av tilbud til barn og unge samt voksne funksjonshemmede som bor hjemme og trenger avlastning. Siden Re kommune ikke har hatt egne tilbud om avlastning til de som er eldre enn 18 år så har det også blitt gitt i Skauveien, noe som ikke er ønskelig. Rådmannen har nedsatt ei arbeidsgruppe der også Holmestrand er invitert inn for å se på muligheten til å ta i bruk Vestjordet som et ressurssenter for barn og unge. PP- tjenesten: Re kommune er vertskommune for PP- tjenesten for Holmestrand, Andebu, Hof og Re. Andebu kommune har sagt opp samarbeidet fra sommeren 2017 siden de går inn i nye Sandefjord kommune. Det blir viktig å trygge de ansatte fram til da og ved det også holde på kompetansen. De som arbeider i PP- tjenesten har vært attraktive på arbeidsmarkedet. De innehar viktig kompetanse som vil være bra Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-49 -
for Re kommune.. Budsjettet for 2016 er en videreføring av budsjett 2015. Re sin andel av tjenesten er på kr. 3 483 000,-. Det er en reduksjon på kr. 29 000,- fra 2015. Reduksjonen er større siden tjenesten også ble tilført ekstra lønnsmidler slik alle virksomheter blir etter lønnsoppgjøret. De har greid reduksjonen uten kutt i tjenestetilbudet siden de har noen nyansettelser med lavere lønn enn de som har sluttet. Økning av ulike satser: Folkebadet: Satsene i folkebadet ble økt til henholdsvis kr. 35,- og kr. 25,- for budsjett 2013. Satsene ble ikke endret i 2014 og økes heller ikke for 2015. Rådmannen foreslår en økning til kr. 40,- for voksne og kr. 30,- for barn i budsjett 2016. SFO: For 2015 ble satsene økt med deflator. Det samme foreslår for 2016 FORSLAG TIL SATSER FOR FORELDREBETALING I SFO FRA 01.01.16 Plass Gammel sats Økning Ny sats: Hel plass 2472,- 67,- 2539,- Halv plass 1263,- 34,- 1297,- Dagsats 167,- 5,- 172,- Morgentilbud pr. mnd. 414,- 11,- 425,- Morgentilbud pr.gang. 57,- 2,- 59,- Mattilbud pr. mnd. 202,- 6,- 208,- Fratrekk for leksehjelp kr. 160,- Søsken moderasjon, 30 % på billigste plassen Felles barnehage: Budsjett felles barnehage utgjør kr. 21 934 000,- mot kr. 22 619 000,- i 2015. I 2015 lå det inne kr. 2 130 000,- som skulle brukes til nye barnehageplasser dvs. til Skjeggestadåsen barnehage. De ble overført dit fra høsten 2015. Mesteparten av budsjettet går til tilskudd til drift av private barnehager. Det er lagt inn kr. 20 000 000,- som ordinært tilskudd til private barnehager i Re for 2016 samt kr. 381 000,- til barn med spesielle behov. I tillegg er det budsjettert med kr. 1 500 000,- som betaling for barn fra Re som går i private barnehager i andre kommuner. Det er det samme som i 2015. I budsjett 2015 var det en inntektspost på kr. 200 000,- for barn fra andre kommuner som går i private barnehager Re kommune. Dette er også lagt inn i 2016. Re kommune driver store, kostnadseffektive barnehager. Tilskuddet til private barnehager er økt til 100 % av kommunens drift fra 01.01. 2016. Det er derfor lagt inn en økning fra budsjett 2015. Det har blitt innført et nytt regelverk for tilskudd til de private. Dette var på høring tidligere i år og staten valgte fortsatt en modell som baserer seg på et grunnlag i alle kostnader for de kommunale barnehagene. Det har blitt en trekkordning for pensjonsutgiftene med et sjablongmessig påslag etterpå. Dette har staten gjort fordi de mener de private barnehagene har fått mer enn nødvendig til pensjon. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-50 -
Barnehagene: Status barnehageplasser: Med det lave fødselstallet for 2012, 75 barn, har det vært en helt ny situasjon ved barnehageopptaket i Re de siste tre årene. Fra en situasjon der det var utfordrende å finne plass til alle som hadde rett til plass, var det ledige plasser ved oppstart både høsten 2013 og 2014. I 2013 ble det født 115 barn og i 2014, 94 barn (tallene er inkludert innflyttede samme året). For 2015 vil det bli født ca. 100 barn. Ved oppstart høsten 2015 har det vært fullt i alle barnehager unntatt Vivestad og Skjeggestadåsen som åpnet først 02.10.2015. Noe av grunnen er at 2012 barna har blitt over tre år og opptar kun en plass. Budsjettet for Vivestad barnehage ble redusert i 2015 fra 40 til 30 plasser. For 2016 er det tatt en ytterlige innsparing slik at de kan fylle opp ca. 25 plasser. Det er lagt inn drift av alle de ferdigstilte plassene på Skjeggestadåsen barnehage dvs. med 72 plasser. Neste års opptak vil vise behovet og når en full utbygging av Skjeggestadåsen bør kommune. Kommunen har inngått en opsjon med entreprenør om å bygge de resterende avdelingene ferdig for en fastsatt pris innen fem år. Med økt innflytting til bl.a. Skjeggestadåsen vil det bli behov for det. Reversering av kutt av 12 barnehageplasser: I økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2015 ble det vedtatt å kutte tolv barnehageplasser, seks i barnehage nord og seks i barnehage sør. Det var lagt inn en innsparing på kr. 800 000,- som en helårsvirkning. I statsbudsjettet for 2016 blir kommunene bedt om å kunne gi et fleksibelt opptak slik at også barn som er født etter 31.08. kan på plass. Det er lagt inn midler i overføringen fra staten til det. I tillegg vil kommunen ta inn flere flyktninger enn tidligere og det vil være en utfordring å kunne tilby barnehageplass slik at foreldrene kan delta i introduksjonsprogrammet. Rådmannen foreslår derfor å reversere kuttet som er gjort i de to barnehagevirksomhetene. Kuttet var lagt inn fra høsten 2016. Det utgjorde ca. kr. 350 000,-. Dette er tatt fra flyktningtilskuddet kommunen får. Foreldrebetaling: Foreldrebetaling i barnehagene ble fra 01.05. 2015 satt til en lovfestet makspris på kr. 2580,- pr. mnd. for full plass og tilsvarende lavere for prosentplasser. I statsbudsjettet for 2016 er den økt med defaltor til kr. 2655,-. Rådmannen foreslår at prisen på mat økes med deflator fra kr. 229,- til 235,- fra 01.01. 2015. Fra 01.05. 2015 ble det innført inntektsgradert foreldrebetaling og fra 01.08. 2015 gratis kjernetid for 4. og 5.åringer. Ingen skal betale mer enn 7 % av inntekten sin for en barnehageplass. Det har vært ca. 20 søkere som har fått innvilget den ene eller begge ordningene i Re. Ut ifra de konkrete søkerne er det satt opp en forventet inntektssvikt på foreldrebetaling på ca. kr. 400 000,- i 2016. Det er omtrent det samme som er beregnet fra staten og som Re kommune er tilført i rammetilskuddet. Barn og unge: Virksomheten består av: Forebyggende avdeling: helsestasjon, skolehelsetjeneste, familieveiledning, Etter skoletid og barneog familiesenter. 16-23 ble flyttet til denne avdelingen fra 2015. Dette fordi det er et tiltak for ungdommen fra Re. Barnevernet omfatter både Re og Hof kommuner. Oppfølgingsavdeling: Barnevern, som fra 01.07. 2014 også omfatter Hof kommune. Budsjettet for Barn og unge er for 2016 på kr. 29 352 000. -. Budsjettet er lagt fram med kjente utgifter pr. 18.9.2015. Pr. dags dato er alle stillinger i virksomheten besatt inkludert siste stilling som er psykolog i samarbeid med Holmestrand kommune med tilskudd til drift fra staten. Familie og helseavdelingen Skolehelsetjenesten ble styrket med 60 % stilling i 2015 som i sin helhet har gått til å styrke tilbudet i skolene i Re. Dette var med bakgrunn i økt tilskudd i statsbudsjettet for 2015. Det er også lagt forslag Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-51 -
om økt styring i statsbudsjettet for 2016. For Re utgjør det kr. 360 000,-. Dette foreslår lagt inn for å styrke dette området ytterlige. Rådmannen ønsker en styrking på bl.a. videregående skole. Barnevernet Re: Budsjett 2016 bygger på økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2015. Da var det lagt inn en besparelse på barnevernet med tiltak utenfor hjemmet på kr. 773 000,-. Dette tallet er økt med ytterlige kr. 500 000,- i budsjett 2016. Dette handler om tiltak som avvikles eller reduseres pga. alder. Staten varsler at kommunene skal dekke en større andel av utgiftene til institusjonsplasser. Det er lagt inn to institusjonsplasser i budsjettet som er i bruk og vil være det i hele 2016 slik det ser ut nå. Budsjettet er lagt inn med kjent egenandel pr. d.d. som er kr. 65 000,- pr. mnd. 2014 viste en reduksjon på antall meldinger til barnevernet, og trenden fortsetter i 2015. I tillegg har det ikke akutte plasseringer hittil i 2015. 2014 2013 2012 2011 2010 Omsorg utenfor hjemmet Barn med hjelpetiltak Henlagte undersøkelser Meldinger 0 50 100 150 200 Det har vært arbeidet systematisk i barnevernet med en gjennomgang av alle saker, nye rutiner, organisatoriske endringer med inndeling i team og delegasjon, samt styrket grunnbemanning etter at det ble et interkommunalt barnevern. Dette sammen med utviklingen av et nytt tiltak SmART barnevern har ført til at en trend med mange omsorgsovertakelser er snudd. Barnevernet har fått et tiltak som kan settes inn i stedet for plasseringer og som også kan bidra i de sammensatte sakene. SmART barnevern har også bidratt til at barn har blitt tilbakefør til hjemmet. Grafen under viser den økonomiske utviklingen : 30000 25000 20000 15000 10000 Budsjett Regnskap 5000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-52 -
Kultur: Kulturvirksomheten har avdelinger som spenner over mange fagfelt. Det kan være en utfordring å være faglig oppdatert på alle avdelinger med en forholdsvis liten bemanning. Det er to personer som jobber sentralt i kulturvirksomheten. Budsjettet for kulturtjenesten er på kr. 11 139 000,- i 2016. Det er en nedgang på kr. 290 000,- fra den rammen virksomheten først fikk. Kuttet er tatt på to områder: Kr. 150 000,- som var satt av til å arbeide videre med profileringen av Slagene på Re. Kutt i midler til forebyggende arbeid i Aktiv i Re med kr. 140 000,-. Dette må dekkes av kutt i stillinger, kjøp av tjenester eller øke inntekter av kursvirksomhet og salg av effekter. Andre endringer i budsjettforslaget: Spesielle kulturformål: Tilskudd til Vestfoldfestspillene med en økning på kr. 2.000 da dette er det reelle tilskuddet. Religiøse formål tilskudd andre trossamfunn: Budsjettposten er i 2015 på kr. 310.000. Den foreslås økt til kr. 400 000.-. Bakgrunnen er at kommunen er forpliktet til å bevilge tilskudd til andre trossamfunn basert på statskirkens tilskudd til sine medlemmer. I 2014 fordelte Re kommune midler til disse formålene for kr. 410 000,- og ekstra utbetalingene måtte bli tatt fra andre poster på kulturbudsjettet. Lokalhistorie: Tilskudd til Vestfoldmuseene IKS er økt fra kr. 265000 til kr. 280 000,-. Det er i tråd med hva de har meldt inn for 2016. Midler til bruk på kjøp fra Olasenteret Foreslår en reduksjon på kr. 100 000,- fra budsjettet til Aktiv i Re. Det betyr at flere barn må få tilbud fra kommunens tjenester.. Kulturskolen Re gir sitt kulturskoletilbud som en del av Nord Jarlsberg kulturskole. Det er en interkommunal kulturskole med Holmestrand, Hof og Re der Hof er vertskommune. Pr. 01.10.2015 har Re 171 elever i kulturskolen. Budsjett 2016 har en utgift på kr. 2 250 000,-. Foreldrebetalingen foreslår økt med deflatoren og går opp fra kr. 1390,- pr. halvår/semester til kr. 1430,-. Satsen for instrumentleie foreslås satt til kr. 530,- pr. år, en økning på kr. 10,-.. Økningene er satt i samarbeid for de tre kommunene. Biblioteket Arbeidet videreføres innen for de samme økonomiske rammer. Det arbeides bra i biblioteket med forholdsvis små ressurser. I budsjett 2015 fikk de prosjektmidler på kr. 100 000,- for å lage en plan for framtidas bibliotek. De arbeider sammen med Holmestrand og det er spesielt fokus på tilbudet til barn og unge. Tilbud til ungdom på Revetal: Som en oppfølging av Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført i 2013 ble det avholdt samlinger på Våle samfunnshus med bred deltakelse av ungdom, foreldre, ansatte og politikere. Fra alle arbeidsgruppene ble det framsatt et ønske om et møtested for ungdom i Revetalområdet. Når Nye Revetal ungdomsskole står klar kan det innpasses der. Det ble bevilget kr. 100 000,- til dette arbeidet i 2015. Det vil bli arbeidet videre sammen med barne- og ungdomsrådet om hvordan dette kan bli i 2016.. Som et konkret tiltak før den nye skolen står klar arbeides det mem noe som kalles Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-53 -
Revetalhagen. Det vil være en aktivitet på tomta kommunen eier sentralt på Revetal i samarbeid med Revetal ungdomsskole. Merknader til investeringsbudsjettet. IKT plan for skolene Det ligger en fast bevilling på kr. 800 000,- til innkjøp av datautstyr og lisenser til skolene i 2016 i økonomiplanperioden. Dette skal gå til både utstyr til elevene og lærerne. Alle undervisningsrom har nå en digital tavle. Antall bærbare PC til elevene økes hvert år samtidig som gamle må byttes ut både til lærere og elever. I 2015 har det blitt kjøpt inn ca. 30 I- pader til skolene. De skal brukes til begynneropplæring og spesialundervisning. Når disse blir tatt i bruk vil det være spørsmål om et økt antall. Det er kjøpt inn programvare sentralt som gjør at alle apper pushes ut fra IKT-avdeluingen. Det er nedsatt ei gruppe av pedagoger som bestemmer hvilke som skal brukes. Nye Revetal ungdomsskole. Kommunstyret fattet følgende vedtak 03.11.2015: 1. Vedlagte skisser for nytt skolebygg, ombygging av 2003-bygget og ny flerbrukshall legges til grunn for anbudsutsendelsen der nybygget plasseres som i alternativ B. i mulighetsstudien, dvs. på deler av Opthuntomta. 2. Anbudsutsendelsen tar høyde for innhenting av pris på et nytt skolebygg både bygd i massiv tre og et tradisjonelt bygg. Det ønskes også flere alternativer hva gjelder hovedvarmekilde og spisslast, dvs. Investeringskost og effekt for hver av energitypene jordvarme, flisfyring og evt. solfangere. Valg av entreprenør og type bygg legges fram for kommunestyret til behandling i første møte i 2016. 3. Vedlagte kostnadsoverslag legges til grunn for det videre arbeidet. Endelig budsjettramme vedtas av kommunestyret samtidig som endelig forprosjekt legges fram, dvs etter samspillsfasen. 4. Vedlagte framdriftsplan legges til grunn for det videre arbeidet. 5. Anbudspapirene tar de forbehold som loven tillater når det gjelder endelige politiske vedtak. 6. Det vil bli søkt om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for selve nybygget. 7. Arbeidet med reguleringsplan er igangsatt. Planen skal omfatte nåværende skoletomt og hele Opthuntoma, der skolens uteområde, veg - og parkeringsløsninger for barnehage og skole inngår. Planen skal også legge til rette for et eventuelt salg av deler av tomt til næring/boliger enten nord eller sør i området 8. Lokaler for evt. fremtidig kveldstilbud for ungdom tegnes inn og hensyntas i den videre prosessen. 9. Barne- og ungdomsrådet skal høres i den videre prosessen. I tråd med økonomiplanen som ble vedtatt i juni 2015 foreslår rådmannen å legge inn kr. 95 000 000,- i investeringsmidler i 2016. Dette er halvparten av beløpet som er satt av i økonomiplanperioden. Endelig byggebudsjett vil bli lagt fram for kommunestyret til behandling etter samspillsfasen. Beløpet er inkludert merverdiavgift. Kommunestyret har vedtatt å kjøpe hele Opthuntomta for kr. 15 000 000,-. Kr. 9 000 000,- av kjøpesummen skal betales 04.01. 2016. Dette tas av det som bevilges til skolen i 2016. Hvor mye av tomta som skal brukes til skole vil bli bestemt når reguleringsplanen behandles. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-54 -
Helse og velferd Helse og velferd Helse- og omsorg Psykisk helse miljøarbeid NAV Budsjett pr vvirksomhet Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner Ansvar 2016 2015 2014 Felles;Trygge lokalsamfunn/god helse 3000 873 901 11 248 NAV kommunal del 3100-3160 23 264 20 820 16 996 Helse og omsorg 3300-3399 88 435 90 241 84 529 Psykisk helse og miljøarbeid 3400-3499 63 654 58 641 41 362 NETTO BUDSJETT 176 226 170 603 154 135 Samlet inntekter - rammeområdet -20 499-18 727-36 794 Samlet utgifter - rammeområdet 196 725 189 331 190 928 Merknader til driftsbudsjett Rammeområdet tilføres i alt 14,9 mill. kr. mer enn forutsatt i økonomiplanen. Dette med bakgrunn i økt bosetting av flyktninger, nye behov innen psykisk helse og miljøarbeid og behov for å øke bemanningen på helsehuset. Rådmannen har allikevel ikke oppfylt alle innmeldte behov og ønsker fra virksomhetene. Felles helse og velferd Folkehelsearbeidet: Trygge lokalsamfunn, God helse i Re og SLT videreføres på samme måte som tidligere med tilskudd fra Fylkeskommune og stat. NAV: Rådmannens forslag til ramme: kr 23.264.000,- som er kr 5.500.000,- over tildelt ramme i vedtatt økonomiplan. Flyktningtjenesten: Re kommune har vedtatt å bosette langt flere flyktninger i 2015 og 2016 enn det som lå til grunn for økonomiplanen. Det skal bosettes 40 flyktninger inkludert familiegjenforening i 2015 og 30 flyktninger i 2016. Budsjettforslaget er basert på bosetting av 30, med utgifter basert på dagens vedtatte satser. Det er i all hovedsak dette området som utgjør virksomhetens økte ramme. Å finne egnede boliger er utfordrende. Det har foreløpig vært forsøkt å finne boliger nær skole, barnehage og offentlig kommunikasjon. Der dette ikke har latt seg gjøre, gir det store Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-55 -
transportkostnader. Det jobbes derfor med å se på mulighet av å lease transportmiddel og ha en ansatt miljøarbeider som også kan bistå med transport, samtidig som det arbeides med å etablere et boligprosjekt for bygging av boliger for dette formålet. Det vises til egen sak om boligsosial handlingsplan som også omfatter boliger til dette formålet. Sosialtjenesten: Et av fokusområdene til virksomheten er den yngste brukergruppen som har en sammensatt problematikk som krever mye oppfølging. Det er viktig å få denne gruppen over i aktivitet. Aktivitetsplikten for mottak av økonomisk sosialhjelp er vedtatt, men iverksettingstidspunktet er satt til tidligst 1.juli 2016. Det ble samtidig vedtatt at kommunene skulle kompenseres økonomisk for etablering av arenaer for aktivitet. Dette er ikke avklart ennå. Det er ikke lagt inn noen midler i budsjettet til dette. Innsparingstiltakene fra økonomiplanen er innarbeidet. I tillegg er det stipulert med 24 nye personer på introduksjonsstønad i 2016. Det er videre tatt høyde for økt bruk av tolketjenester men utgiften er vanskelig å budsjettere eksakt. Kvalifiseringsprogram er et skreddersydd program for den enkelte deltaker for å komme helt eller delvis over i inntektsgivende arbeid. Ut fra erfaringstall er det beregnet 4 deltakere på dette. I løpet av 2015 har kontoret hatt en forsøksordning med redusert åpningstid. I partnerskapsmøter mellom NAV-direktør og rådmannen er det avtalt å redusere noe på åpningstiden permanent, med en forutsetning om at noe av tiden benyttes til økt fokus på tiltak og metodisk jobbing bl.a. overfor gruppen med unge arbeidsledige. Psykisk helse og miljøarbeid: Rådmannens forslag til ramme: kr 63.700.000,- som er 4.000.000,- over rammen i vedtatt økonomiplan. Virksomheten har innarbeidet de vedtatte kuttforslag fra økonomiplanen. I tillegg ligger det inne noen endringer i dagens drift for å holde den nye rammen. Bo- og tjenestetilbud til personer over 18 år med funksjonshemminger: Re kommune har i dag 28 leiligheter(omsorgsboliger) på Brår og 5 leiligheter i Olgar Dahls vei til dette formålet. Beboerne har et varierende behov, fra noe bistand - men har behov for å bo i tilrettelagt bolig med tilgjengelig personell, og til personer med multifunksjonshemminger med behov for 1:1 bemanning store deler av døgnet. Budsjettet tar høyde for økte behov for de av beboerne som har behov for ressurskrevende tjenester i 2016. På Brår bor det fremdeles noen som det ikke var aktuelt å flytte over i Re helsehus. Personalet i disse botiltakene følger også opp 12 funksjonshemmede som bor i private boliger. Kartlegging viser at Re kommune har behov for 25 nye boliger frem til 2022.. Kartleggingen av behovet viser og at 13 av disse boligene må være med bemanning og 12 uten fast bemanning. Flere av de pårørende til brukere med behov for denne type boliger har tatt et initiativ overfor kommunen med ønske om et samarbeidsprosjekt for etablering av boliger etter modell fra andre kommuner. Det viser for øvrig til egen sak om boligsosial handlingsplan som også omfatter dette. Personer over 18 år som har en rett på denne type bolig, som avslutter skolegang, må ha et arbeidstilbud og/eller et annet dagtilbud. Ved overgangen til 18 år og avsluttet skolegang vil det være flere forhold som vurderes, bla. om det er aktuelt med et 4. skoleår på videregående skole. Dette påvirker bemanningsbehovet, og budsjettforslaget tar ikke høyde for full dekning på Brår dersom alt tilbud skal gis der. Dette må vi ev. komme tilbake til i løpet av 2016. Budsjettforslaget tar høyde for at brukere som tidligere mottok tjenester fra Kirkevoll nå er blitt over 18 år, og skal ha sitt tilbud fra denne virksomheten. I forhold til arbeidstilbud, vil dette være varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) som er et samarbeid mellom Nav, kommunen og en privat tiltaksarrangør. Nav har ansvar for tiltakene, og finansieringen er tilskudd fra staten og en medfinansiering fra kommunen. Re har avtale med tre forskjellige bedrifter med til sammen 18 plasser. For 2016 vil det være et behov for å øke med 4 plasser. Dersom Re kommune ikke får tildelt flere plasser (med tilskudd fra staten), må de fullfinansieres av kommunen noe som vil ha en årlig kostnad på kr 240.000,- d.v.s kr 60.000,-/plass. Det ligger midler i budsjettet til Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-56 -
fullfinansiering av 2 plasser. Det er fortsatt uavklart hvilket tilbud kommunen ytterligere må legge til rette for. Dette må løses innenfor virksomhetens ramme. Det driftes i dag dagsenter 3 dager pr.uke for 4 personer på Vestjordet. Dette videreføres. Lokalitetene som benyttes vil kunne romme flere som har dette behovet. Bo- og tjenestetilbud for personer over 18 år med psykiske lidelser: Boligene til målgruppen personer med alvorlige psykiske lidelser, er lokalisert på Brår: Brår 12 og 13, medd til sammen 9 boliger med døgnbemanning. I tillegg er det et dagtilbud på Dahl gård, og psykiatriske sykepleiere som har samtaler og oppfølging av brukere med behov for denne tjenesten. Psykolog i 50 % startet opp 1.november 2015 med statlige tilskudd. Nettoutgift for 2016 vil være kr 60.000,-. Stillingen er foreslått økt til 80 % ved omdisponering av midler fra Brår 12 og 13, samtidig som det vil søkes på statlige midler til delfinansiering. Det etableres en felles leder for Brår 12 og 13 og for rus og psykisk helseteam. I dag er dette fordelt på to personer. Dette utgjør kr. 450.000,- i besparelse. Samtidig forutsettes det en stram gjennomgang av bemanningsbehovet i boligene. Rustjenesten: Det er behov for videreføring av kjøp av tjenester fra 2015 med en økt bruttokostnad på kr. 2.200.000,-. I forhold til opptrappingsplan for rus, er det fremdeles usikkerhet rundt midler på dette området. Det vil sannsynligvis være mulig å søke tilskudd via Fylkesmannen. Re kommune har ikke klart å løse utfordringen med et botilbud til denne gruppen, hvor det viser seg at det til enhver tid er +/- 5 som er uten fast bolig. Viser til sak om boligsosial handlingsplan. Virksomheten har ansvar for lærlingplassene innen Helse og velferd. Det er budsjettert med 5 lærlingplasser som er en videreføring fra tidligere år. Helse og omsorg: Rådmannens forslag til ramme er økt med brutto kr 8.178.000,- mer enn vedtatt i økonomiplanen. Rådmannen har imidlertid opprettholdt et effektiviseringskrav på kr. 3.000.000,- for virksomheten slik at netto økt ramme er kr. 5.178.000,-. Nettorammen for virksomheten er derfor kr. 88.435.000,- Rådmannen mener det er både riktig og viktig å opprettholde et effektiviserings krav med tanke på de grep som nå er foretatt både i forhold til bemanningsenhet og generell økt bemanning. Det er imidlertid fortsatt knyttet usikkerhet til om nivået er realistisk. Virksomheten forslo også en styrking av fysioterapitjenesten, noe rådmannen ikke har fulgt opp. Etter 1 års drift i det nye Re helsehus, viste det seg at utfordringen knyttet til drift på nytt sted og sykdomsbildet til pasientene ble sterkt undervurdert da budsjett 2015 ble lagt. Det var en del av driftsutgiftene som ikke var kjent på det tidspunktet, samt at enkeltposter ble uteglemt. Driften i fra 2014 var videreført, noe som ga en altfor svak grunnbemanning. I enkelte tilfeller ble dette påpekt av Fylkesmannen som uforsvarlig. Fylkesmannen ga derfor pålegg om styrket bemanning rundt enkelte brukere nå i sommer. Kompleksiteten og alvorligheten i sykdomsbildet har endret seg kraftig gjennom årene siden samhandlingsreformen ble innført i 2012. Et bilde på dette er antall reinnleggelser av utskrivningsklare pasienter hvor utviklingen har vært slik: Total utskr.klare Reinnlagt 2013 197 7 2014 333 41 2015 232 34 Tall for 2015 er t.o.m august. Dette har påvirket kompetansebehovet og pleiefaktoren. I forhold til de endringer samhandlingsreformen har medført, har ikke bemanningen i de store avdelingene blitt styrket tilsvarende i budsjettsammenheng. Den forventede effekten ved å samle alle disse tjenestene på ett sted ble tatt ut på forhånd. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-57 -
Re helsehus er en stor arbeidsplass med 175 fast ansatte fordelt på 108 årsverk, fordelt på hele døgnet 365 dager i året. Dette betyr at det og er en krevende oppgave med personalledelse og oppfølging. Virksomheten har over flere år hatt et høyt merforbruk. Ved den grundige analysen som ble gjennomført i 2015, vises det at den største andelen av det høye merforbruket i 2015 har vært knyttet til personellkostnader. Dette er begrunnet med behov for høyere bemanning enn budsjettet forutså, samt høyt vikarforbruk. Likevel viser analysene som er gjort for institusjon, at den gjennomsnittelige døgnkostnaden pr. plass ligger på landsgjennomsnitt, men under Vestfoldsnitt og kommunegruppe 8. Antall pasientdøgn har fra 2011 til 2015 steget fra 5500 til ca 8600. Virksomheten la til grunn i sitt budsjettforslag, at dersom det skal driftes videre med samme antall plasser som i 2015 må antall ansatte øke. I helsehuset er det pr. i dag forutsatt drift av 96 plasser. Virksomhetens budsjettforslag inneholdt følgende pleiefaktor på den enkelte avdeling; Type plass: Antall Pleiefaktor Omsorgsplasser 25 0,6 Demensplasser 27 0,98 Institusjonsplasser 44 0,94 Effektiviseringskravet som er satt til virksomheten kan bety at pleiefaktoren må være lavere enn det tabellen viser. Rådmannen ønsker ikke å tilrå drift av færre plasser på de store avdelingene på nåværende tidspunkt. Dette begrunnes med at de fleste av innkjøringsutfordringene i stor grad tilhører 2015. Det utarbeides nye turnuser som tilpasses en endret døgnrytme i nytt hus den som ble laget før innflytting er sagt opp, strukturene er i ferd med å falle på plass. Erfaringer fra andre kommuner som har hatt tilsvarende flytteprosesser, er at det å få en stabil drift vil ta ett til to år. Rådmannen vil følge utviklingen av drift og kvalitet på tjenestene nøye i starten av 2016. Det er heller ikke en statisk drift eller pasientgrunnlag. Det er ønskelig til å komme i en situasjon med en mer dynamisk bruk av personell, og at personellet i mindre grad låses til en bestemt avdeling. Denne prosessen er allerede påbegynt. Dette kommer også til uttrykk i etablering av en egen bemanningsenhet. I denne enheten ligger alt av vikarmidler - bortsett fra ferievikarer, og det er også lagt inn sykevikarer som balanseres ved sykepengeinntekter. Her er tanken at fast ansatte vikarer skal styres dit hvor det til enhver tid er vikarbehov. Likeledes er det etablert et tverrfaglig overordnet tildelingsutvalg med målsetting om å samordne og sikre tjenester iht. BEON prinsippet (Beste Effektive Omsorgs Nivå) og sikre effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser. Det er også etablert et kvalitetsutvalg som skal arbeide med kvalitetsforbedring gjennom internkontroll: avvikssystem, kvalitetssikring av rutiner, revisjon av kvalitetshåndbøker. Vurdere og formidle opplæring og kompetansebehov ut i fra dette. Virksomheten er også med i et læringsnettverk om heltidskultur i regi av KS Nytt blikk. Målet er å komme vekk fra små stillinger og over til flere 1/1 stillinger. Dette er viktig for kvalitet og stabilitet. Rådmannens forslag til ramme vil gi rom for å kunne utvikle dette, samtidig som innsparingskravet gir et tydelig signal om å hente ut effekter ved å være samlokalisert. Re helsehus har blitt en stor læringsarena hvor det er både turnuskandidat, sykepleiestudenter og lærlinger. I tillegg er det nå inngått et samarbeid med Re videregående skole som har fått prosjektmidler til et prosjekt hvor en hel klasse av gangen i helse og oppvekstfag, har sin undervisning og praksis på helsehuset og hvor lærer følger med. Dette er kjempespennende og synliggjør hvilket potensial denne nye strukturen i kommunens nye helsehus har også i forhold til samfunnsoppdraget. Det inngås også en avtale med Revetal ungdomsskole, hvor en del av elevene får noen timer i uken på helsehuset. Dette er flott og vil bidra til rekrutteringen til utdanninger innen helse og omsorg. Det er og mye frivillig arbeid og innsats på helsehuset. Besøksvenner, lag og foreninger har aktiviteter, frivillige drifter dagsenter 1 g/uke og et pårørendeforum. Mange av de ansatte har og lagt ned mye frivillig arbeid i å få alt på plass i helsehuset. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-58 -
Velferdsteknologi: Det ble avsatt kr 1.000.000,- til velferdsteknologi da sluttregnskapet for byggeprosjektet Re helsehus ble behandlet i kommunestyret. Det skal utarbeides en plan for området velferdsteknologi for hele pleie- og omsorgssektoren. Arbeidet er startet opp og det vil legges frem plan i løpet av våren 2016. Det er allerede tatt i bruk en del ny velferdsteknologi både på helsehuset og i hjemmetjenesten, samt at helsehuset har et forprosjekt innenfor området demens med støtte fra Oslofjordfondet. Kommunene er pålagt å ha tilbud om Kommunale akutte døgnplasser(kad) f.o.m. 2016. Det ligger kr 1.900.000,- til dette i rammetilskuddet fra staten. Det er ikke etablert spesielle plasser for dette i helsehuset og ev. behov må løses innenfor den gitte rammen. Re kommune har inngått vertskommuneavtale om felles legevakt og KAD med Tønsberg kommune som vertskommune. Denne tjenesten skal bygges og lokaliseres på Kjelle. Fremdriftsplanen tilsier ferdigstillelse i januar 2018, noe som er ett år senere enn først antatt. Egenbetalinger: Det er lagt inn en økning på 2,7% økning på egenbetalinger som er lik deflator. Praktisk hjelp og bistand Inntektsgruppe 2016/mnd 2015/mnd 2014/mnd 2013/mnd < 1G Kr 0,- Kr 0,- Kr 0,_ Kr 0,- 1-2G Kr 190,- Kr 180,- Kr 175,- Kr 175,- 2 3 G Kr 680,- Kr 662,- Kr 643,- Kr 610,- 3 4 G Kr 1180,- Kr 1146,- Kr 1113,- Kr 1060,- >4 G Kr 2138,- Kr 2082,- Kr 2021,- Kr 1925,- 1 G (grunnbeløp i folketrygden) pr. 1.mai 2015: Kr 90.068,- Priser for måltider på Re helsehus og hjemmeboende: Måltid 2016 2015 Full pensjon omsorgsplasser Kr 120,- Kr 117,- Middag til beboere omsorgsplasser og Kr 100,- Kr 78,- levert i kommunen pr.porsjon: Transport av mat til hjemmeboende Kr 40,- Kr 21,- Middag på Kafeen for pensjonister inkl. Kr 115,- Kr 112,- dessert Middag inkl. dessert ordinær pris 140,- Kr 135,- Lunsjmåltid Kr 35,- Kr 30,- Trygghetsalarm: (kommunestyrevedtak om selvkost) 2016 2015 2014 2015 Kr 410,-/mnd Kr 397,-/mnd Kr 385,-/mnd Kr 367,-/mnd For oppkobling av brannsensor/mnd: kr 30,- Korttidsopphold i institusjon(de første 60 døgn): Nattopphold i institusjon: kr 150,-/døgn (statlig regulert) kr 80,-/natt(statlig regulert) Dagtilbud: inntil 3 G kr 140,-/dag. Over 3 G: 180,-/dag Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-59 -
Teknikk og næringstjenester Rammeområdets ansvarsområde Rammeområdet/virksomheten Teknikk- og næringstjenester omfatter oppgaver innen næring, eiendomsforvaltning, kommunalteknikk (renovasjon, vei, vann, avløp), miljørettet helsevern, kart/oppmåling, arealplanlegging/regulering og byggesak. Budsjett Regnskap Alle tall i hele tusen kroner 2016 2015 2014 Teknikk og næringstjenester Utgifter 85 244 86 626 72 703 Ansvar 4000-4703 Inntekter -53 595-56 649-50 316 Netto 31 649 29 977 22 387 Merknader til driftsbudsjettet Merknader til driftsbudsjettet Budsjettforslaget er kr. 3.042.000,- lavere enn rammen fra vedtatt økonomiplan. I hovedsak skyldes dette at leieinntekten for utleie av gamle Re sykehjem og Våletun er tatt inn i budsjettet. Alle vedtatte tiltak i økonomiplanen er innarbeidet i budsjettforslaget Budsjettet bygger på følgende forutsetninger: Det er ikke lagt inn driftskostnader på utleide helsebygg etter at leieperioden er over. Det forutsettes at bygningene selges så snart som mulig i tråd med kommunestyrets vedtak. Revetal ungdomsskole bygges om og skal være klar til bruk til skolestart høsten 2017. Vedlikehold på eksisterende bygningsmasse fram til dette utføres på et absolutt minimum Lavere energikostnader gjør at budsjettet er på samme nivå som budsjett 2015, selv med økt bygningsmasse. Gebyrregulativet på planområdene byggesak, kart/oppmåling og byggesak er harmonisert med tilsvarende regulativ for Holmestrand og Hof. Gebyrforslaget for vann, avløp og renovasjon for en normalhusstand innebærer en reduksjon fra 2015 til 2016 på kr 1058,- ekskl. mva, en reduksjon på 11,9 %. Kommunens utgifter til festekontrakter har de siste tre årene ligget på i underkant av en million. Kostnadsnivået er videreført i 2016. Det har kommet rettskraftig dom i en langvarig sak om prinsippene for fastsetting av innløsningssum ved innløsning av frembortfestede boligtomter. Det er derfor håp om at flere vil innløse tomtene i løpet av neste år. Avd. Drift Avdelingen er det største fagområdet budsjettmessig i TNT. Budsjettet er i stor grad en videreføring av budsjett 2015. Blant annet er det videreført økt vedlikehold av Solerød og Ramnes skole med 1,0 mill ekstra til hver av skolene. Det utarbeides en egen plan for dette arbeidet, jfr. egen sak. Driften omfatter bl.a. ansvar/utleie for ca. 200 boliger/leiligheter. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-60 -
Samlet areal kommunale bygninger utgjør nærmere 60.000 m 2 (tilsvarer 450-500 eneboliger). Drift og vedlikehold av ny barnehage i Skjeggestadåsen Selvkostområdene vann, avløp renovasjon og feiing Brannvesenet Kommunale veger, parker og idrettsanlegg Tabellen nedenfor viser rådmannens forslag til årsgebyr knyttet til en normalbolig. Det vises ellers til forslag til gebyrregulativ 2016. Alle tall ekskl. mva Gebyr 2016 2015 Endring Kr % Renovasjon 2039 2347-308 -13,1 Vann 2 365 2690-325 -12,1 Avløp 3453 3878-425 -11,0 Slam 208 480-272 -56,7 SUM eks. SLAM 7857 8915-1058 -11,9 Gebyret for slamtømming reduseres i forhold til 2015 nivå i hovedsak fordi det ligger inne selvkostfond som etter gjeldende regelverk må brukes opp innen 5 år. Dette vil normaliseres fra 2017. Nivået for de øvrige gebyrområdene vil i flg. prognosene få en liten økning i kommende år. Avd. Renhold Avdelingen er det største fagområdet personalmessig i TNT, med total 25,1 årsverk. Det utføres renhold på ca 50.000 m 2. Budsjettet er en videreføring av budsjettet for 2015 men med økte arealer pga. ny barnehage i Skjeggestadåsen samt avvikling av barnehagens avdeling i Kappelangården. Det forutsettes en stram bruk av vikarer i renholdstjenesten. Avd. landbrukskontoret Hof, Holmestrand og Re Samarbeid om felles landbruksforvaltning i 3K ble opprettet 01.07 2014, med Re kommune som vertskommune. Kostnadene er fordelt etter følgende fordelingsnøkkel: Hof, 17 %, Holmestrand, 18 %, Re 65 %. Samarbeidet omfatter følgende hovedområder: Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov, odelslov, forpaktningslov og andre landbruksrelaterte lover. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket, herunder produksjonstilskudd, miljøvirkemidler, skogfond, tilskudd til nærings- og miljøtiltak, velferdsog erstatningsordninger mv. Uttalelser knyttet til landbruk og jordvern i saker etter plan- og bygningsloven, herunder dispensasjonssaker, områdeplaner og kommuneplaner. Uttalelser i saker om lagring og spredning av slam etter gjødselvareforskriften. Saksbehandling og veiledning knyttet til landbruksrelatert miljø- og klimaarbeid. Førstelinje for næringsutvikling knyttet til investeringer i tradisjonelt landbruk og bygdenæringer (for eksempel småskala matproduksjon, grønt reiseliv, bioenergi, inn på tunet og annen landbruksrelatert tjenesteproduksjon). Utviklings- og tilretteleggingsarbeid for landbruk og landbruksbasert næringsvirksomhet, herunder skogbruk og økologisk landbruk, samt bygdenæringer. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-61 -
Jakt, fiske- og viltforvaltning, viltfond. Administrere ettersøk etter vilt, samt gjennomføre jegerprøveeksamen. Motorferdsel i utmark. Være kontaktledd mot regionale og sentrale myndigheter i forhold til vannområdene og naturforvaltning (naturmangfoldloven, verneområder, naturtyper, rødlistearter og fremmede arter). Forurensning i landbruket. Veiledning knyttet til landbruksrelatert klimaarbeid. Budsjettet for landbrukskontoret et utarbeidet i tråd med vedtatte økonomirutiner for interkommunalt samarbeid i 3k. Landbrukskontorets totalbudsjett for 2016 er på 4,5 mill, og er en videreføring av budsjett 2015. Re kommunes andel av kostnadene er på 2,9 mill. Avd. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern i Vestfold er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Andebu, Hof, Holmestrand, Horten, Lardal, Nøtterøy, Re, Sande, Stokke, Svelvik, Tjøme og Tønsberg. Re kommune er vertskommune og har administrativt ansvar samt personal- og budsjettansvar. Avdelingens bruttobudsjett for 2016 er en videreføring av budsjettet for 2015. Samarbeidsavtalen med hver enkelt kommune omfatter de oppgavene kommunen er pålagt i henhold til lov om folkehelse fra 2012, samt forskrift av 25.04.03 om miljørettet helsevern. Avdelingens ansatte er en del av hver enkelt kommunes helsetjeneste, og arbeid og oppgaver utføres i samarbeid med kommuneoverlegen i hver enkelt kommune. For Tønsberg kommune utfører avdelingen i tillegg hygienesertifikat på skip. Øvrige fagområder (Byggesak, Regulering og Kart/oppmåling) Samarbeid om disse fagområdene i 3K ble opprettet 01.07 2014, med Holmestrand som vertskommune. Budsjettøkningen i 2015 er videreført i 2016. Budsjetterte kostnader kr 2.5 mill. Den inngåtte samarbeidsavtalen sier at det skal tilstrebes 100 % selvkost etter følgende dekningsgrad: KOSTRA-ART Samarbeidsavtalen Budsjett 2016 Budsjett 2015 Plan (301) 60 % * 15,2 % 10,2 % Byggesak (302) 100 % 100 % 100 % Kart/oppmåling (303) 70 % ** 37,7 % 33,7 % * Gjelder ikke 2. gangs behandling, klager og kommuneplan **Gjelder ikke kartforvaltning Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-62 -
Vedlegg til budsjett: A. Kommentar til budsjettet fra kirkeverge og Kirkelig fellesråd. DEN NORSKE KIRKE Re kirkelige fellesråd Re kommune v. rådmannen Innspill til budsjettarbeidet 2016 Re kirkelige fellesråd vedtok budsjett for 2016 i siste møtet. På bakgrunn av dette bes det om at overføringene fra kommuen til drift videreføres med utgangspunkt i årets ramme, justert for deflator. For vedlikehold er det lagt rammer for de neste fire årene i kommunens økonomiplan med en overføring på kr. 2 millioner i 2016 og en million hvert av årene de neste tre år. På bakgrunn av det foreslår kirkevergen følgende budsjettskriv til kommunen: Innspill fra Re kirkelige fellesråd til budsjettarbeid 2016 Re kirkelige fellesråd har vært gjennom en intern nedskjæring på grunn av økte kostnader. Budsjettet for 2016 er lagt fram i balanse, men forutsetter videreføring av de kommunale bevilgningene med årlig justering for lønns- og prisvekst (deflatorjustering). Det er særlig tre områder som har vært utslagsgivende for økte kostnader de siste årene. Økte pensjonskostnader Økte kostnader med kremasjon Økte kostnader med regnskapsføring I tillegg har vedlikeholdsbehovet økt, og mye av dette må tas over drift og kan ikke forsvares som investeringskostnader. Dette har kommunen tatt hensyn til ved å øke bevilgningene til vedlikehold i økonomiplanperioden til en total ramme på kr. 5 millioner for 2016-2019. Dette betyr at det nå kan settes fokus på forsømte områder for kirkevedlikehold og gjør oss i stand til å få tatt noen av de prekære områdene ved kirkebyggene våre. Samtidig som Re kirkelige fellesråd uttrykker stor tilfredshet med rammen for økonomiplanperioden pekes det på at det totale behov var stipulert til kr. 37 millioner kroner i 2014. Det er derfor viktig å være klar over at det må satses videre på kirkevedlikehold også etter 2019, og dersom mulig plusse på rammene vedtatt i økonomiplan for 2016-2019. Når vi nå er ferdig med utvendig restaurering av Undrumsdal kirke i år gjenstår fremdeles arbeider kostnadsberegnet til ca. 4,5 millioner kroner på denne kirken. For Fon kirke er beregningene kr. 12,2 mil., for Vivestad kr. 5,1 mil., Ramnes kr. 11,4 mil. Med midlene i økonomiplanperioden (5 mill.) er planen å oppgradere el-anlegg i Fon og Ramnes kirker, skifte tak og male tårn i Fon. I tillegg varmestyring- og brannsikrings arbeider i alle kirker. Det er mange og omfattende råteskader i tillegg til utvendig og innvendig rehabiliteringsarbeider som gjenstår. Det vil derfor fremdeles være mange prosjekter å ta tak i ut over det som kan gjennomføres med midlene avsatt i perioden 2016-2019. Konklusjon: Re kirkelige fellesråd ber om at: Driftstilskuddet videreføres med årlig kompensasjon for lønns- og prisvekst (deflatorjustering) Vedlikeholdstilskuddet vedtatt for økonomiplanperioden 2016-2019 gjennomføres som planlagt. Rammen justeres opp så snart kommunen finner økonomiske grunnlag for dette. Vedtatt i kommunestyret 15.12. 2015-63 -