161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no Oppland fylke ble i 2014 foregangsfylke for økologisk kornproduksjon. Hovedmålet for foregangsfylket er å bidra til 15 % økologisk kornareal i 2020 i Norge, og bidra til gode avlinger av bra kvalitet på økologiske kornarealer samt godt økonomisk resultat i økologisk kornproduksjon. I den forbindelse ble det gjennomført 3 feltforsøk sommeren 2014. Siden bygg er det viktigste fôrkornet, men også den kornarten som kanskje er vanskeligst å lykkes med i økologisk produksjon, ble det valgt å gjennomføre forsøkene i bygg. Forsøksserien belyser næringsopptaket og avling hos en tidlig og sein byggsort, gjødslet med to ulike gjødseltyper, en blautgjødsel og en pelletert organisk gjødsel. Tilgang på nok nitrogen tidlig nok i vekstsesongen er ofte en begrensende faktor i forhold til å lykkes med økologisk byggdyrking. Som flytende husdyrgjødsel ble det brukt storfegjødsel på Østre Toten og Jevnaker, og grisegjødsel i Vestfold. Næringsinnholdet i gjødsla er vist i tabell 2. På grunn av ulike gjødselslag, er det noe ulik total N- mengde på de ulike feltene (tabell 1). Det ble brukt samme pelleterte hønsegjødsel på alle feltene; Grønn 8K, med et NPK-forhold 8-3-5. I tillegg til hønsegjødsel inneholder Grønn 8K kjøttbeinmel og vinasse, og er godkjent til økologisk planteproduksjon. Den kan være et alternativ der det er knapt med husdyrgjødsel, som et supplement til husdyrgjødsla. Men det er få resultater om hvilke mengder som bør gis til korn, både i kombinasjon med husdyrgjødsel og som eneste gjødsel. Den flytende gjødsla ble spredd med vannkanner på alle feltene, mens den pelleterte gjødsla ble spredd for hånd (bilde 1). Feltene ble harvet etter gjødsling. Det ble brukt forsøkssåmaskin til å så bygget. Tabell 3 viser dato for gjødsling, såing og tresking. Feltene ble ugrasharvet. Feltet på Toten ble vannet en gang. Materialer og metoder Det ble gjennomført forsøk på Østre Toten og Jevnaker, begge Oppland, og Revetal i Vestfold sommeren 2014. I forsøket ble det sådd Brage som er en halvtidlig 6-radssort og Iver som er en seinere 2-radssort. Det var 6 gjødslingsledd, med flytende husdyrgjødsel og pelletert hønsegjødsel, samt et ugjødslet ledd (tabell 1). Totalt var det 14 ulike kombinasjoner av sort x gjødsling, og to gjentak. Bilde 1. Forsøksfelt på Østre Toten etter spredning av flytende storfegjødsel. Gjødsla ble spredd på 3 m x 8 m ruter. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen.
162 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Tabell 1. Oversikt over gjødslingsledd Ledd Gjødseltype Total N Total N Total N kg/daa kg/daa kg/daa Vestfold Østre Toten Jevnaker 1 Ingen 2 Husdyrgjødsel 6 5 8 3 Husdyrgjødsel 8 8 12 4 Husdyrgjødsel 12 11 16 5 Husdyrgjødsel + Grønn 8K 6+4 5+4 8+4 6 Husdyrgjødsel + Grønn 8K 8+4 8+4 12+4 7 Grønn 8K 8 8 8 Tabell 2. Næringsinnhold i husdyrgjødsla Sted TS Total N NH 4 -N P K % kg/tonn kg/tonn kg/tonn kg/tonn Vestfold 1,5 2,5 1,9 0,21 1,6 Østre Toten 3,8 2,7 1,6 0,36 3,9 Jevnaker 4,9 2,7 1,8 0,44 2,9 Tabell 3. Gjødslingsdato, sådato og høstedato for forsøkene Sted Gjødslingsdato Sådato Høstedato Vestfold 9. mai 15. mai 20. august Østre Toten 12. mai 14. mai 22. august Jevnaker 14. mai 16. mai 2. september Resultater Det var ingen signifikante samspill mellom byggsort og gjødsling på feltet på Jevnaker og i Vestfold. I tabell 4 og 5 er derfor kun hovedeffekter av sort og gjødsling vist for de to feltene. På Apelsvoll var det et samspill mellom sort og gjødsling i forhold til avlingsnivået og Hl-vekt, som er vist i figur 1. Vestfold På feltet i Vestfold var det ingen avlingsforskjell mellom Brage og Iver (tabell 4). Begge sortene modnet til samme tid. Brage hadde høyere proteininnhold enn Iver, mens for hektolitervekta var forholdet motsatt. Det var svært liten avlingsrespons for gjødsling med kun Grønn 8K i forhold til ingen gjødsling. Det var heller ikke signifikant avlingsøkning for gjødsling med 6 kg total N/daa i grisegjødsel eller 10 kg N/daa gitt i en kombinasjon av grisegjødsel og Grønn 8K. Derimot gav 8 og 12 kg total N/daa i grisegjødsel eller totalt 12 kg N/daa gitt i en kombinasjon av grisegjødsel og Grønn 8K signifikant høyere avling i forhold til ugjødsla ruter. Den høyeste mengden husdyrgjødsel førte til noe forsinket modning. Proteininnholdet ble også påvirket av gjødslingen, med høyest innhold ved sterkeste gjødsling, og lavest på ugjødsla ledd samt der det ble gjødslet med 6+4 kg N i husdyrgjødsel og Grønn 8K. Jevnaker Det var også små avlingsforskjeller mellom sortene på feltet på Jevnaker (tabell 5). Men Brage var noe tidligere moden. Både proteininnholdet og hektolitervekta var høyere hos Iver enn hos Brage.
163 Tabell 4. Avling og kvalitet på kornet, forsøk i Vestfold. Ulike bokstaver betyr at det er signifikante forskjeller mellom behandlingene Ledd Forsøksbehandling Total N avling Vann % Proteininnh. Hl-vekt Brage 363 21,3 11,7 66,0 Iver 363 21,2 11,0 69,7 P % i.s. i.s. <0,001 <0,001 1 Ingen gjødsel 316 b 20,4 10,9 67,4 2 Husdyrgjødsel 6 361 ab 21,3 11,4 68,2 3 Husdyrgjødsel 8 399 a 20,9 11,4 68,1 4 Husdyrgjødsel 12 396 a 24,1 11,8 68,3 5 Husdyrgj. + Grønn 8K 6+4 357 ab 21,2 10,9 67,7 6 Husdyrgj. + Grønn 8K 8+4 388 a 20,6 11,6 67,9 7 Grønn 8K 8 324 b 20,2 11,3 67,6 P % 4,8 3,2 4,8 i.s. LSD 5 % 60 2,3 0,6 Tabell 5. Avling og kvalitet på kornet, forsøk på Jevnaker. Ulike bokstaver betyr at det er signifikante forskjeller mellom behandlingene Ledd Forsøksbehandling Total N avling Vann % Proteininnh. Hl-vekt Brage 397 16,4 10,7 66,4 Iver 390 17,5 11,4 69,5 P % i.s. <0,001 2,6 <0,001 1 Ingen gjødsel 313 b 16,7 10,6 66,6 2 Husdyrgjødsel 8 406 a 16,9 10,9 68,3 3 Husdyrgjødsel 12 409 a 16,8 10,9 68,6 4 Husdyrgjødsel 16 434 a 16,9 10,9 68,7 5 Husdyrgj. + Grønn 8K 8+4 388 a 16,9 11,1 67,9 6 Husdyrgj. + Grønn 8K 12+4 418 a 16,9 11,3 68,5 7 Grønn 8K 8 386 a 17,2 11,4 67,4 P % 0,7 i.s. i.s. 0,6 LSD 5 % 54 1,0 Gjødsling førte til signifikant avlingsøkning i forhold til ingen gjødsling, men det var ikke signifikante avlingsforskjeller mellom husdyrgjødsel eller pelletert hønsegjødsel, og ulike doseringer av gjødseltypene. et modnet likt uavhengig av gjødslingsledd. Hektolitervekta økte med økende gjødselmengde, mens proteininnholdet var ikke signifikant påvirket av de ulike gjødslingsleddene. Østre Toten Feltet på Østre Toten hadde et signifikant samspill mellom gjødsling og sort i forhold til avling (P % < 0,001) og hl-vekt (P % = 0,6) (figur 1). Det var en tendens til at Iver gav høyest avling ved lave gjødslingsmengder, mens Brage responderte sterkere ved de høyere gjødselmengdene. Når det gjelder Hl-vekta var den høyest for Iver, og lite påvirket av gjødslings-
164 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 500 80.0 450 a a 78.0 400 350 e de bcd de bc b bcd b cd d 76.0 74.0 kornavling, kg/daa 300 250 200 150 g f 72.0 70.0 68.0 66.0 Hl-vekt, kg 100 64.0 50 62.0 0 uten hdg hdg hdg hdg+8k hdg+8k 8K gjødsel 5 N 8 N 11 N 5 N + 4 N 8 N + 4 N 8 N 60.0 Brage, avling Brage, Hl-vekt Iver, avling Iver, Hl-vekt Figur 1. avling og hektolitervekt på kornet, forsøk på Østre Toten. Samspill mellom byggsort og gjødslingsledd. Ulike bokstaver betyr at det er signifikante forskjeller mellom behandlingene. Forklaring til forkortelser: N= total N, kg/daa, hdg=husdyrgjødsel, 8K=Grønn 8K. leddene. For Brage lå Hl-vekta ca. 4 enheter lavere sammenlignet med Iver, og var mer påvirket av gjødslingsleddene. I tabell 6 er hovedeffektene av sort og gjødsling vist. Siden det var samspillseffekter for avling og hektolitervekt er ikke LSD regnet ut for hovedeffektene av disse parameterne. Brage modnet litt før Iver, og det var en liten forskjell i modningsgrad i forhold til gjødslingstype og mengde, hvor sterkeste gjødselmengde, 12 kg total N/daa, gav litt seinere modning. Men forskjellene var ikke store. Oppsummering Ut fra tre felt og et år er det ikke mulig å gi noen gode, entydige råd i forhold til å gjødsle med husdyrgjødsel kontra pelletert hønsegjødsel. Feltet på Apelsvoll viste økende avlingsrespons for stigende tilførsel av N, og dette virket uavhengig av gjødseltype. I Vestfold var det noe utslag for den flytende gjødsla, men ingen gjødslingsrespons for den pelleterte hønsegjødsla. Det gjaldt både når den pelleterte gjødsla ble gitt som eneste gjødsel eller i kombinasjon med husdyrgjødsel. På Jevnaker var det ingen forskjeller mellom de ulike gjødslingstypene og mengdene, og dermed ikke mulig å vurdere den flytende og pelleterte gjødsla i forhold til hverandre. Den tørre forsommeren og sommeren 2014 påvirket mineraliseringen og frigjøringen av næringsstoffer fra de organiske gjødselslagene. Det var nok av betydning i forhold til de små avlingsutslagene for gjødsling. Feltet på Østre Toten ble vannet en gang, og hadde større utslag for gjødslingsleddene. På alle tre feltene var det god kontroll med ugraset. Både 2-rads- og 6-radsbygget etablerte seg fint, og dekket åkeren bra. Det var derfor ingen forskjeller i ugras-bestandet mellom 2-rads eller 6-radsbygget.
165 Tabell 6. Avling og kvalitet på kornet, forsøk på Østre Toten Ledd Forsøksbehandling Total N avling Vann % Proteininnh. Hl-vekt Brage 362 19,4 9,6 64,5 Iver 355 20,3 9,8 68,4 P % i.s. <0,001 i.s. <0,001 1 Ingen gjødsel 261 19,2 9,6 65,8 2 Husdyrgjødsel 5 341 19,6 9,5 66,0 3 Husdyrgjødsel 8 359 19,7 9,6 66,6 4 Husdyrgjødsel 11 402 19,7 9,5 67,0 5 Husdyrgj. + Grønn 8K 5+4 380 19,8 9,7 66,7 6 Husdyrgj. + Grønn 8K 8+4 407 20,9 10,0 66,6 7 Grønn 8K 8 358 20,3 9,8 66,4 P % <0,001 3 i.s. <0,001 LSD 5 % 0,9 Brage ble tidligst modent både på Jevnaker og på Østre Toten. I Vestfold var det ingen forskjell mellom sortene ved tresking. På Østre Toten gav 6-radsbygget høyest avling, mens det var ingen avlingsforskjeller mellom sortene på feltet på Jevnaker og i Vestfold. Ut fra disse tre forsøkene var det små forskjeller i forhold til å velge Brage eller Iver. Det er ikke kommet resultater fra jordprøver som ble tatt ut på feltene. Det er derfor ikke mulig å tolke resultatene i forhold til moldinnholdet i jorda. Men alle tre feltene var plassert på arealer som har vært drevet økologisk i lengere tid, og hvor det årlig er tilført husdyrgjødsel. En må derfor regne med at jorda har god evne til å forsyne plantene med næringsstoffer gjennom nedbrytning av organisk materiale i jorda. Det kan nok forklare noe av den svake responsen for ulike gjødselmengder og -typer som ble registrert særlig på feltet i Vestfold og på Jevnaker. Både i Vestfold og på Jevnaker ble det gjennomført markdag på feltene i løpet av sommeren, som førte til mange interessante diskusjoner rundt økologisk byggdyrking, og økologisk produksjon generelt. Etterord Feltforsøkene inngår i satsningen til Oppland fylke som foregangsfylke for økologisk korndyrking. Arbeidet er finansiert av Fylkesmannen Oppland, med midler fra Landbruksdirektoratet.