HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE



Like dokumenter
HØRING KOMMUNEDELPLAN LNF, MELHUS KOMMUNE. Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken.

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-06/0048 Kommunestyret KS-06/0056

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

SAKSFRAMLEGG OPPSTART AV PLANARBEID 0605_372 DETALJREGULERING FOR NY BOLIGTOMT PÅ ALMEMOEN

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Søknad om dispensasjon for utleiehytte innenfor LNF-område på Klemetstad gnr/bnr 15/58

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

GAULAVASSDRAGET HOLTÅLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS HUBERTINA M.W. DOEVEN

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN REPPARFJORDGOLF, GOLFBANEN M/OMKRINGLIGGENDE OMRÅDER. Datert

Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen:

MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget. Dato: kl. 16:00 Sted: Kommunehuset, møterom teknisk Arkivsak: 12/00624 Arkivkode: 033

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven GBnr 20/20

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Kommunedelplan Venneslaheia

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

Regional plan for Vefsna

Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv

Gnr. 046/019 - Reguleringsplan for fritidshus på Naustvoll - 1. gangs behandling

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring Vedtatt i kommunestyret

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Ja

Arkivkode: PLAN

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Reguleringsbestemmelser

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

Bedre reguleringsplaner

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og pbl GB 20/544 - Krossnes

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 103/

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3.

Detaljreguleringsplan for Aksla Hyttefelt

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Kommunedelplan for Nåsvatnet

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel

R E F E R AT F R A O P STAR TSMØ TE I P L AN SAK E R

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring Beliggenhet... 2

REGULERINGSPLAN FOR PRESTEGÅRDSJORDE PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. sha v/åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - forestående søknad om deling GB 23/440 - Kjeøya

Balsfjord kommune for framtida

Samlet saksfremstilling Arkivsak 3974/ /44 m.fl DETALJPLAN - E6 JAGTØYEN - STORLER

Inderøy kommune. Innstilling i Hovedutvalg Natur Saksframlegg. Letneslandet - reguleringsplan, sluttbehandling

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/ Kommunestyret 15/

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl.

Planprogram for utarbeiding av. Kommunedelplan løyper. i Gausdal kommune

Dispensasjonsbehandling - oppføring av skogskoie - gbnr 80/4

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato:

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling Lisbeth Dahle

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT

DETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 033/15 Plan- og økonomiutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

REGULERINGSPLAN LYSAKER BRANDBU

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den sak 35/10

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bedre reguleringsplaner

Kommuneplanens arealdel

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /32

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Forespørsel om reguleringsendring Skadberg feriesenter del av gnr. 4 bnr Ole Christen Skadberg

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

Kommunedelplan Fossby sentrum Bestemmelser til arealdelen

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Detaljreguleringsplan for Strandaplassen - Offentlig ettersyn

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Områdereguleringsplan for Solåsen hytteområde gnr 101 bnr 1 m.fl, Nuland Utkast PLANPROGRAM

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Reguleringsplan for Vassbakken Hyttefelt Markvatnet, 8146 Reipå

Bestemmelser og retningslinjer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Grane kommune «Soa_Navn» Tlf.: «Soa_Tlf» Fax.: «Soa_Fax»

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/895-3 Arkiv: L12 & EIKLI SØR NÆRINGSOMRÅDE ENDRING AV REGULERINGSPLAN 1. GANGSBEHANDLING

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Løyningsknodden hyttefelt I Åseral kommune Rev , og

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2011/ Roger Andersen, L

Saksframlegg. Saksb: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: FEIGB 202/1/240 17/ Dato:

Reguleringsplan for Åmøyhamn Åmøy, 8170 Engavågen MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 8. oktober 2010

Transkript:

Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken. Trondheimsregionens Friluftsråd tilrår at - Planens avgrensing bør settes til 100 meter for å ivareta natur- og friluftsinteressene langs Gaula og verneverdiene i Gaulavassdraget. Med de inngrep som allerede er gjort langs Gaula vil det være naturlig og akseptabelt å sette avgrensningen til under 100 meter der hvor offentlig vei og jernbane er et naturlig avgrensning samt for områder som ligger i 100 metersbeltet som er regulert til andre formål. - Campingvogner, hytter og servisebygg bør hovedbestemmelse plasseres utenfor vassdragbeltet. Dersom det i forbindelse med næringsvirksomhet knyttet til laksefiske gis tillatelse til bygninger i vassdragsbeltet må de ikke plasseres nærmer vassdraget enn 50 meter. Gapahuker bør ikke kunne plasseres nærmer vassdraget enn 20 meter. - Prinsippene for universell utforming må legges for alle tiltak/inngrep som gjennomføres i vassdraget. Saksdokumentene hentes fra nettsidene til Melhus kommune: melding om politisk vedtak, samlet saksframstilling, planbeskrivelse og retningslinjer for planen, planbestemmelser, kart, risiko- og sårbarhetsanalyse og Forvaltningsplan Gaula som vedlegg. Vedlagt følger kopi av friluftsrådet behandling og vedtak i sak 22/04 Forvaltningsplan for Gaula (er sendt ut). Fakta: Planforslag for Kommunedelplan Gaula bygger på arbeidet med Forvaltningsplan for Gaula, vedtatt 10.05.06. Det er ikke gjort vesentlige endringer i forhold til denne planen, dvs planens avgrensning, strekningsinndeling og klassifisering er helt i tråd med forvaltningsplanen. Hovedtrekkene er: Planavgrensningen i bredden følger kantskogen/kantvegetasjonen, istedenfor en statisk avgrensing på 100meter. Det fører til at elvekorridorens bredde varierer fra 5 meter til over 100 meter. Planen er delt inn i strekninger med klassifisering ut fra rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Forvaltningsplanen har også klassifisert bekker og elver som ligger under Gaulavassdraget I forslaget til LNF-plan for Melhus kommune foreslås det byggeforbudssone på 50 meter langs vassdrag, vann/elver/bekker. En endring i forhold til gjeldende byggeforbudssone på 100 meter. I Forvaltningsplanen er det lagt ned prinsipper om at hytter og campingvogner knyttet til fiskenæringer, først og fremst bør ut av kantsonen og helst legges til gårdstunet. Dette er vurdert til å være vanskelig å gjennomføre. Det er derfor foreslått flere aktuell områder for slik bebyggelse, tilfeldig plassert etter grunneierne ønske. Det fanger ikke opp alle som ønsker seg bebyggelse innenfor planavgrensningen. 1

Det foreslås en bestemmelse om at bebyggelse ikke skal plasseres nærmere vassdraget enn 20 meter. LNF-områdene er vist med retningslinjer som LNF-N: områder der naturvern dominerer foran landbruk og natur, LNF-F: områder der friluftsliv dominerer for landbruk og natur og LNF-L står for landskap og viser områder med særlig viktige kulturlandskap. Prinsippene fra Forvaltningsplanen danner grunnlaget for turstier som er vist på plankartet. Vurdering: Siden forslaget til Kommunedelplan for Gaula i det alt vesentlige er lik Forvaltningsplanen for Gaula, er de kommentarer og merknader som friluftsrådet gav til forvaltningsplanen også gjeldene for forslaget til Kommunedelplan. Etter rådets uttalelse til Forvaltningsplanen for Gaula var friluftsrådet sammen med representant fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, i møte med Melhus kommunes administrasjon hvor planens avgrensning ble drøftet. Her ble det presisert at friluftsrådet mener det er svært betenkelig å fravike 100meter-sone med forbud mot bygging og inngrep, og at elvekorridoren må ha en sone på minst 50 meter på hver side for at den skal beholde sin verdi som natur- og friluftsområde og for å ivareta målene med Gaula som vernet vassdrag. I forslag til Kommunedelplan for Gaula angis det områder for utbyggingsformål etter plan- og bygningsloven 20-4. Iht forskriften om konsekvensutredninger skal kommunedelplaner som angir områder for utbyggingsformål etter plan- og bygningsloven 20-4 alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Dessverre er det ingen beskrivelser av konsekvensene av planen, dvs virkningene av plan og tiltak for bl.a. befolkningens helse, tilgjengelighet, friluftsliv, natur, dyreliv, miljø og landskap samt Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag i forslaget til Kommunedelplan for Gaula. Forslaget til Kommunedelplan for Gaula er, som forvaltningsplanen, næringsorientert og da med særlig vekt på Gaula som turistmagnet, landets beste lakseelv og Merkevaren Gaula. Det foreslås et vassdragsbelte varierende fra 5 til over 100 meter. Det innebærer forslag om at en rekke tiltak/inngrep kan bli tillatt i 100 meters-sonen som i utgangspunkt er den grensen som er ansett som nødvendig for å ivareta verneverdiene i vassdraget. Gaula er også et viktig regionalt område for friluftsliv, naturopplevelse og rekreasjon. Det har stor betydning for befolkningens trivsel og helse som igjen har stor samfunnsøkonomisk betydning. Denne verdien burde ha vært tatt inn i saken og avveide i vurderinger av konsekvensene av tiltak og arealdisponering spesielt i forhold til foreslåtte byggeområder. Gaula er et vernet vassdrag hvor det må være et overordnet mål å ivareta de nasjonale verdiene i vassdraget og unngår tiltak som reduserer verdien for landskap, naturvern, friluftsliv, vilt, fiske, kulturminner og kulturmiljø. Et vassdrag med inngrepsfritt vassdragsbelte i vil være et kvalitetsmerke som er av stor verdi for alle også for de som kommer til vassdraget for å fiske laks. For friluftslivsinteressene er følgende punkter i planen og planbestemmelsene de viktigste: - Planens avgrensning - Tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv - Byggeområder - Universell utforming 2

Planens avgrensning Planen er foreslått med en avgrensning av vassdragsbeltet som varierer fra 5 til over 100 meter. I hovedsak vil vassdragsbeltet være mindre enn 100 meter som er vedtatt grense for vassdragsbeltet i vernede vassdrag. Dagens kantskog/elvekant som er lagt til grunn for forslaget til avgrensning, er ikke en naturlig grense for vassdragsbeltet. Kantskogen og elvekanten er viktige deler av vassdragsmiljøet, for biologisk mangfold, dyreliv og naturopplevelsen. For å ivareta verdiene i vassdragsbeltet er det nødvendig å ha arealer som kan huse verdiene: biologisk mangfold, vegetasjon, dyrelivet, vilt, landskapsbilde, turstier og områder for oppholde. Til dette trengs det en sone som i hovedsak er 100 meter. Med de inngrep som allerede er gjort langs Gaula vil det være naturlig og akseptabelt å sette avgrensningen til under 100 meter der hvor offentlig vei og jernbane er et naturlig skille mellom vassdragbeltet og LNF-områder og andre formål vedtatt i reguleringsplan. I gjeldende kommuneplan er det en bestemmelse om byggeforbud i 100 metersonen ved vassdragene. Det var et hinder for byggetiltak i LNF-området som grenser opp mot vassdragsbeltet til Gaula da friluftsrådet behandlet forslaget til forvaltningsplan. Det var en grunn til at friluftsrådet mente at planens avgrensning kunne reduseres til minimum 50 meter på deler av vassdraget. Da ville elvekorridoren være på en størrelse som sikret vassdagets verdier som natur- og friluftsområde og de overordnede mål med vernet av Gaula, og det ville være byggeforbud i hele 100 metersbeltet. I forslaget til Kommunedelplan LNF for Melhus er det forslag om at sonen for byggeforbud langs vassdragene reduseres til 50 meter. Dersom det blir vedtatt vil det kunne medføre bygg- og anleggsvirksomhet knyttet til stedbunden næring (tradisjonelt landbruk) helt inntil Gaula dersom foreslått avgrensing vedtas. Konsekvensene av en slik endring er ikke vurdert i noen av berørte planer. Det vil imidlertid kunne få store konsekvenser for Gaula som natur- og friluftsområde og for verneverdiene i vassdraget. Hvordan vassdragsbeltet langs Gaula skal ivaretas må skje gjennom avgrensning og bestemmelsene i kommunedelplanen for vassdraget og ikke gjennom kommunedelplan for LNF. For å ivareta verdiene i Gaulavassdraget er det derfor viktig at planens avgrensing settes til 100 meter. Med de inngrep som allerede er gjort langs Gaula vil det være naturlig og akseptabelt å sette avgrensningen til under 100 meter der hvor offentlig vei og jernbane er et naturlig avgrensning samt for områder som ligger i 100 metersbeltet som er regulert til andre formål. Tilgjengelighet og tilrettelegging Det meste av planområdet foreslås med status LNF-område hvor det er fri ferdsel i utmarksområdene. På innmark som ligger innen planområdet er det ikke fri ferdsel. Det innebærer at allmennheten fritt kan ferdes på det meste av områdene langs elva. Adkomsten til elvekorridoren forutsettes å skje på lokale driftsveger og turveger. Parkeringsarealer er etablerte lokaliteter, og det forutsettes inngått avtaler med grunneierne om anleggelse, drift og vedlikehold før de kan benyttes av allmennheten. Dette er en praktisk og god løsning. De foreslåtte turveger vil gi godt turmuligheter for allmennheten i tillegg til turstier og tråkk langs elva. Det er spesielt viktig å tilrettelegge turvegene ved tettstedene. Her er Gaula et viktig nærområde. Opparbeidede turveger er viktig for å hindre uønskede skader i naturen og for å øke den fysiske aktiviteten. Universell utforming må legges til grunn ved opparbeidelse av turvegene, parkeingsplasser og adkomstveger til elvekorridoren. 3

Byggeområder Planen viser 12 områder for framtidig annet byggeområde. Områdene er avsatt til plassering av campingvogner/hytter i tilknytning til laksefiske etter ønske fra grunneierne. Det er ikke foretatt vurderinger av egnethet eller konsekvenser ved eventuell bygging på områdene. Bebyggelse skal ikke plasseres nærmere vassdraget enn 20 meter foreslås det i bestemmelsene. Hovedprinsippet i forvaltningsplanen om at campingvogner og hytter knyttet til laksefiske skulle flyttes ut av vassdragsbeltet til gårdstun burde ha vært videreført i forslaget til kommunedelplanen. Campingvogner og hytter bør ikke tillates plassert i 100 metersbeltet. 100 meter er ingen lang distanse å går fra en hytte til elva. Man bruker ca 120 skritt på 100 meter. Tidsmessig bruker en idrettsutøver 10-15 sekunder å løpe 100 meter og det tar ikke lang tid å gå den. Mer naturlig vil det være i forhold til fiskeaktiviteten at gapahuker tillates plassert i vassdagsbeltet. Dersom det skal tillates byggetiltak i vassdragsbeltet/planområdet i forbindelse med næringsvirksomheten knyttet til laksefiske bør det klart komme fram i retningslinjer og bestemmelse at det er denne type næringsvirksomhet som kan få tillatelse til slike tiltak, og det bør komme like klart fram at det ikke åpnes for vanlig hyttebygging, campingplasser og campingvognplasseringer og lignende på angitte områder. Dersom det gis tillatelse til bebyggelse som foreslått bør bygg/campingvogner ikke plasseres nærmere vassdraget enn 50 meter. Da unngås privatisering av elvebredden/-korridoren og hindringer av ferdselen langs elva. Eventuelle gapahuker bør ikke kunne plasseres nærmere vassdraget enn 20 meter. Laksfiske i vassdrag er ingen stabil aktivitet og kan fort endre seg. Konsekvensene for en slik situasjon er ikke vurdert. Dersom det blir stopp i fiske vil det kunne medføre tomme hytter og servicebygg m.m. Hva skal da skje med bygningene? Skal bygningene da kunne tas i bruk til annen næringsvirksomhet, kunne fradeles og selges, rives, skal områdene tilbakeføres til sitt utgangspunkt eller..?. Det er viktig at dette avklares før man gir tillatelse til bygninger innenfor planområdet. Premissene bør tas inn i retningslinjer/bestemmelser for planen. Universell utforming Det er viktig at prinsippene for universell utforming legges til grunn ved opparbeidelse av turvegene, parkeringsplasser og adkomstveger til elvekorridoren. Dette må også gjelde for bygninger/servicebygg som tillates oppført for næringsvirksomhet knyttet til laksefiske. Tiltak for at funksjonshemmede skal kunne fiske laks i Gaula burde ha vært tatt opp i planen. Forslag til vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til saken. Trondheimsregionens Friluftsråd mener at - Planens avgrensing bør settes til 100 meter for å ivareta natur- og friluftsinteressene langs Gaula og verneverdiene i Gaulavassdraget. Med de inngrep som allerede er gjort langs Gaula vil det være naturlig og akseptabelt å sette avgrensningen til under 100 meter der hvor offentlig vei og jernbane er et naturlig avgrensning samt for områder som ligger i 100 metersbeltet som er regulert til andre formål. - Campingvogner, hytter og servisebygg bør hovedbestemmelse plasseres utenfor vassdragbeltet. Dersom det i forbindelse med næringsvirksomhet knyttet til laksefiske gis 4

tillatelse til bygninger i vassdragsbeltet må de ikke plasseres nærmer vassdraget enn 50 meter. Gapahuker bør ikke kunne plasseres nærmer vassdraget enn 20 meter. - Prinsippene for universell utforming må legges for alle tiltak/inngrep som gjennomføres i vassdraget. Trondheim 15. januar 2007 Kirsti Jaråker Daglig leder 5