RAPPORT KVELLO MODELLEN

RISØR KOMMUNE RAPPORT KVELLO MODELLEN 2012-2014 2012-2014 Kvello-modellen ble utviklet for å jobbe systemåtisk på individ- og systemnivå i bårnehåger for å sikre godt tilrettelågte bårnehågetilbud og tilby bistånd til bårn i en tidlig fåse åv en mulig utvikling åv vånsker Til orientering i Risør bystyre 20. november 2014, politisk sak 133/14, Arkivsak 2011/1076 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet

Rapport Kvello modellen 2012-2014 INNHOLD 1) Sammendrag... 1 2) Innledning... 2 2.1 Hva ønsker vi å oppnå?... 2 3) Bakgrunn for utprøving av Kvello modellen... 3 4) Prosjektmål... 4 4.1 Føringer og Formål... 4 5) Rammer for prosjektet... 5 5.1 Ansatte... 5 5.2 Tidsramme... 5 6) Hva er Kvello-modellen... 6 7) Organisering av Kvello i Risør kommune... 7 7.1 Styringsgruppen... 7 7.2 Prosjektgruppen... 7 7.3 Observasjonskorps... 7 7.4 Tiltaksgruppen... 8 8) Fremdriften i prosjektet... 9 8.1.1 Fremdrift i prosjektfasen... 9 9) Metode for evaluering... 11 10) Evaluering - resultater... 12 10.1 EVALUERING - foreldre gruppen... 12 10.2 EVALUERING - Kvello teamet og styrerne... 13 10.2.1 Forventninger... 13 10.2.2 Kvello kurset... 13 10.2.3 Kurs for assistenter i barnehager (faglærte og ufaglærte)... 14 10.2.4 Informasjon... 14 10.2.5 Observasjonene... 14 10.2.6 Stormøte/tverrfaglighet... 15 10.2.7 Tiltaksgruppen... 16 10.2.8 Tidsbruk... 16 11) Endringer/forbedringer... 17 11.1 Endringer og forslag til Endringer... 17 11.1.1 Informasjon... 17 11.1.2 Observasjoner... 17 11.1.3 Stormøte... 17 11.2 Utfordringer ved systematisk bruk av Kvello modellen... 18 12) Konklusjon... 19 12.1.1 Kommuneplanen... 19 13) Litteraturliste... 21 Vedlegg 1: Tabell over gjennomførte observasjoner... 22

Rapport Kvello modellen 2012-2014 Barnets ønsker Klem meg ofte så jeg blir glad og trygg, la meg føle meg elsket selv om jeg har vært stygg Vær konsekvent, du som er den voksne, tross mine prøvelser og test, for selv om jeg klager så er du absolutt best Vis meg med handling hva respekt er for noen ting, lær meg å se det vakre i verden rundt omkring Fortell meg at jeg duger akkurat som jeg er, og la meg høre ofte at jeg er veldig kjær La ditt hjem være et sted der toleranser og kjærlighet bor Og husk at man kan leke selv om man har blitt stor! (Ukjent)

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 1 1) Sammendrag I Risør kommunes handlingsprogram og økonomiplan for perioden 2012-2015 forpliktet rådmannen seg til å innføre Kvello modellen i kommunens barnehager og LP modellen i kommunens skoler. Kvello er en modell for tverrfaglig- og tidlig innsats for barn i barnehage. Ved bruk av anerkjente metoder som bygger på relevant forskning vil vi kunne sikre at barn i Risør får et helhetlig tilbud fra barnehagealder og til ungdomsskolealder. Ved prosjektstart gikk 317 barn (per 01.10.12) i barnehage fordelt på tre kommunale barnehager, Trollstua- og Fargeskrinet barnehage, Hope oppvekstsenter, samt 4 private barnehager, Amandus-, Lekeslottet-, Tjenna- og Frydenborg barnehage. Prosjektplanen ble godkjent 15. oktober 2012. Det ble skissert fire faser i prosjektet: Fase 1: Trollstua, (Randvik) barnehage ble pilotbarnehage. Delmål: Skolering av barnehagelærere, helsestasjon, PPT og barnevernet i Kvello sine teorier og metoder. Fase 2: 4 barnehager gjennomfører modellen Delmål: Overgang barnehage/skole (Kvello-LP) er etablert. Fase 3: Alle barnehager utprøver Kvello modellen systematisk. Delmål: Alle barn identifisert i prosjektet får tilfredsstillende hjelp. Fase 4: Avslutning av prosjektet og endelig rapport om økonomi og måloppnåelse til prosjekteier. Prosjektet startet høsten 2012 og avsluttet våren 2014.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 2 2) Innledning Folkehelseloven setter føringer for folkehelsearbeidet i kommunen og krever sektorovergripende tiltak. Et av satsningsområdene i kommuneplanen er kunnskap. Kommunen ønsker å skape et lokalsamfunn som styrker innbyggernes mulighet for å utvikle sine ferdigheter. Dette sees i sammenheng med et godt barnehagetilbud til alle barnehagebarn, og har derfor vært et satsingsområde for Risør kommune. Barnehagen skal gi barna grunnlag for livslang læring og aktiv samfunnsdeltakelse, samt bidra til utvikling av sosial og språklig kompetanse, med mål om at alle skal inkluderes og oppleve mestring. Hvert enkelt barn skal motta tilpasset opplæring for å styrke muligheten for gode resultater i grunnskolen og i videre utdanning (8). Ca 89 % av barn mellom 1 og 5 år går i barnehage i Risør og 97 % har gått i barnehagen før de begynner på skolen (6). Satsing på forebyggende arbeid i barnehagen sikrer alle barn i førskolealder et godt tilrettelagt tilbud.. Kvello modellen som prosjekt, knyttet til tidlig innsats startet høsten 2012. 2.1 HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ? 1. God individuell tilrettelegging for barn i barnehagen 2. Tidlig identifisering av fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale vansker hos barn i aldersgruppen 0-6 år 3. Tilrettelegge for og tilby tidlig og adekvat oppfølging av barn og familier 4. Bedre tverrfaglig samarbeid samt sikre at barnehagens fagkompetanse ble brukt optimalt 5. Være en lærende organisasjon Ved siden av foreldre er barnehagen en viktig arena for barns utvikling og læring i førskolealder. Begge parter har en stor rolle i barns tidlige utvikling. Barn har en iboende kraft til å søke tilknytning for å føle seg trygge. At et barn har trygg tilknytning til sine omsorgsgivere har stor betydning for selvfølelsen, hvordan barnet forholder seg og knytter seg til andre mennesker senere i livet, og for læring og for livsutfoldelsen. Nære voksne skal følge barnets behov, men må ta styringen når barnet trenger veiledning og retning (Sandvik, 2011-2013). Ved å ha fokus på tidlig innsats kan skjevutvikling forebygges. Tidlig innsats med adekvate tiltak kan minske belastningen for barnet, og dermed øke evnen til læring og mestring. Med stortingsmelding 16 (2006-2007) og ingen stod igjen alene, skal utdanningssystemet gi alle samme muligheter til å skaffe seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for å få et godt liv og bli aktive samfunnsdeltakere. Utdanningssystemet skal tidligst mulig hjelpe, stimulere, veilede og motivere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt læringspotensial - uavhengig av den bakgrunnen man har (1). Rapporten er en faglig beskrivelse av hvordan arbeidet med Kvello modellen ble gjennomført i Risør kommune fra planlegging til ferdigstillelse. Gjennom evaluering fra bidragsyterne etter endt prosjektperiode var ønske å få belyst: Hvordan har Kvello modellen blitt mottatt Hva viser resultatene etter gjennomført prosjektperiode Hvordan har måloppnåelsen vært Har prosjektet svart til forventningene Hvilke erfaringer sitter vi igjen med som vil påvirke videre arbeid

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 3 3) Bakgrunn for utprøving av Kvello modellen Fylkesmannen i Aust Agder la føringer for bruk av Kvello modellen i kommunene. Statistikken for levekårene i fylket, med blant annet mange unge uføre, unge sosialhjelpsmottakere, fattigdomsproblematikk og dårlig score på både grunnskolepoeng og nasjonale prøver, var medvirkende. Tiltak i førskolealder ser ut til å være særlig effektive. Nær alle barn går i dag i barnehagen. Hjelpeapparatet kan samarbeide med barnehagene om helsefremmende tiltak og oppdage barn på et tidlig tidspunkt. Kvello modellen ivaretar førskolebarns rett til tilpasset tilbud i barnehagen. Åmli og Arendal kommune har vært pilotkommuner i vårt distrikt. Våren 2012 begynte planleggingen av gjennomføringen av Kvello modellen i Risør (1). Kommunen har i følge lovverket plikt til å følge nøye med på de forhold barn lever under og iverksette tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker. (LOV 1992-07-17 nr100 3-1). Det kommunale systemet skal fange opp og legge til rette for tidlig innsats mot barn og unge, være helhetlig og godt koordinert. Ved å utvikle et tverrfaglig samarbeid, øke de ansattes kompetanse, sikre et helhetlig og koordinert tilbud til barn og unge, vil man med de rette tiltak, kunne gi barn større mulighet for å oppleve mestring, utvikling og motivasjon for optimal læring fra hvert enkelt individs potensial. Barns levekår de første årene av livet er avgjørende for læringsutbyttet i skole, og derfor avgjørende for senere utdanningsvalg, jobbtilknytning, helse og sosial posisjon. Både norske og internasjonale studier viser at tiltak satt inn i førskolealder gir gode resultater i forhold til skoleresultater og sosial adferd. Barn i risikosonen peker seg tidlig ut, og vi må ha et system som fanger opp disse barna. Oppdages barna som to-til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser (Kvello, 2006/2007). Aktører fra helsestasjon, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), barnevern, førskoletiltak, fysioterapeut og habiliteringstjenesten har vært involvert i prosjektet.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 4 4) Prosjektmål Hovedmålet med tidlig innsats er å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud og å tilby tverrfaglig bistand i en tidlig fase av utvikling av vansker. Barn med behov for utviklingsstøtte skal få hjelp så tidlig som mulig Kommunene skal fremstå som en instans i møte med familier som har barn i førskolealder Barnehagene skal i samarbeid med PPT, helsestasjon, barnevern, spesialpedagoger, habiliteringstjenesten og fysioterapeut gi barn og deres familier adekvat hjelp så tidlig som mulig Hjelpe barnehagen med å arbeide systematisk Få et tett samarbeid mellom foreldre, barnehage/skole og hjelpeapparatet før utvikling av vansker/lidelser hos barnet utvikles Styrke de ansattes kompetanse Styrke det tverrfaglige samarbeidet 4.1 FØRINGER OG FORMÅL Kvello modellen har som formål å kvalitetssikre barnehagetilbudet, ved å iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt, med så enkle virkemidler som mulig. Barnekonvensjonen, som er inkorporert i norsk lov i 2003, beskriver at barn bør vokse opp i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse, for å sikre full og harmonisk utvikling. Barnehagen står derfor i en særstilling til gi utviklingsstøtte til barn tidlig i livet. Barn skal utvikles i tråd med sine behov og potensiale, uavhengig av bosted, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, rase etc. (barnekonvensjonen). Barnehagene er innlemmet i Kunnskaps-departementets ansvarsområde har blitt en frivillig del av utdanningssystemet. Dette er med på å synliggjøre barnehagen som en pedagogisk institusjon. (2). St. meld 41 slår fast at barnehagen skal bidra til å gi et godt grunnlag for livslang læring, har et spesielt ansvar for å oppdage barn med særskilte behov og å forebygge vansker. Barnehagen er en av de viktigste forebyggende og sosialt utjevnende arenaer for barn i førskolealder (3).

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 5 5) Rammer for prosjektet 5.1 ANSATTE Ansatte på helsestasjon, PPT, barnevern, fysioterapi, spesialpedagoger og habiliteringstjenesten prioriterte tid til arbeidet. I 2012 og 2013 hadde prosjektet ingen ekstra bevilgninger. I 2013 ble det arrangert kurs i Øyvind Kvellos teorier og metoder til ansatte i tjenestene og pedagogene i barnehagene. Kurs for assistenter - ufaglærte/faglærte i barnehagene ble arrangert i regi av kommunen, med en kostnad på ca. 40 000,- kroner. Modellen har hatt en prosjektleder i 20 30 % stilling i perioden. 5.2 TIDSRAMME Prosjektet har hatt en ramme på to år, med prosjektstart høsten 2012 og avslutning med innlevering av evalueringsrapport i 2014.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 6 6) Hva er Kvello-modellen Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk institutt, NTNU, er modellutvikleren. Han arbeider som forsker ved nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP, Region Øst og Sør. Han kurser personell og bistår kommuner som ønsker å bruke modellen.(7). Metoden ble utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager. Modellen handler om å drøfte barn som kan ha behov for noe ekstra i barnehagen, og å vurdere om barnet er i en risikogruppe for eller i en tidlig fase av en vanskeutvikling og derved nytte av bistand. Bistand må innebære stimulering og endringsorienterte tiltak (9). Kvello modellen er en kompetanseutviklingsmodell. Det vil si at aktørene representert ved tjenestene PPt, helsestasjon, fysioterapeut, spesialpedagoger, barnevern og barnehagefaglig personell drøfter observasjoner sett i lys av deres fag og erfaringer. Modellen forutsetter et kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kunnskapsgrunnlaget omhandler blant annet teorier om beskyttelse- og risikofaktorer, atferdsvansker, symptomer og tilknytningsteori. Modellen er bygd opp med en styrende struktur, som setter føringer for observasjoner, drøftinger, tiltak og oppfølging av iverksatte tiltak. Kvello setter tradisjonell innsats opp mot tidlig innsats ved at tradisjonell innsats er henvisningsbasert med symptomfokus. Utredningen videre baserer seg på symptomer som kommer til utrykk. Med en topp på antall henvisninger når barnet er mellom 8-12 år. Tidlig innsats baserer seg i stedet på å oppsøke barna, oppdage og dermed kunne gi et lavterskel tilbud. Observasjoner blir sett i sammenheng med risiko- og beskyttelsesfaktorer omkring barnet for å prediktere risikogrupper. Den etterfølgende intervensjonen er spissende, ikke allmenn. Ved å møte hver enkelt individs behov, ved å tilrettelegge opplæringen står barnet bedre rustet til å oppleve mestring og læring i fremtiden. Nesten hvert femte barn i Norge har psykiske vansker. Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser. Mange barn i gråsonen oppdages ikke tidlig nok. Øyvind Kvello mener at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna. (uttalelse av Øyvind Kvello kurs med FMAA).

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 7 7) Organisering av Kvello i Risør kommune Prosjektet er forankret i den kommunale organisasjonen. Rådmannen eier prosjektet Inger Bømark Lunde og Åse Hobbesland representerer rådmannen i styringsgruppen. Enhetsleder barnehage har vært prosjektansvarlig og leder av styringsgruppen. Gruppene er satt sammen slik at alle relevante aktører er representert. 7.1 STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen har gjennomført regelmessige møter og tatt de økonomiske og administrative beslutningene i prosjektperioden. 1. Leder av styringsgruppen: Søs Nysted - Enhetsleder barnehager 2. Bjørn Haugersveen Enhetsleder habiliteringstjenesten. 3. Inger Bømark Lunde Kommunalsjef 4. Gro Ekeberg Leder Pedagogisk Psykologisk tjeneste 5. Åse Hobbesland Kommunalsjef 6. Renate Arntsen Prosjektleder/sekretær. 7.2 PROSJEKTGRUPPEN Prosjektgruppen har hatt ansvaret for å drøfte utfordringer/problemstillinger underveis i gjennomføringen med tanke på organisering og saker som bør evalueres i styringsgruppen. Prosjektleder har vært ansvarlig for planlegging av praktisk gjennomføring. Grunnet omorganiseringer mm har det vært 3 prosjektledere. 1. Prosjektledere: Siri Linn Hommefoss (okt- des 2012) Vigdis Lyngaas (Jan- nov 2013) og Renate Arntsen (01.04.14-d.d) 2. Sølvi Røksland (leder barnevern) 3. Line Refsland (leder helsestasjon). 4. Tone Landro Fauglid (PPT) Sluttet. Gro Ekeberg har erstattet henne og sitter i styringsgruppen. 7.3 OBSERVASJONSKORPS Observasjonskorpsets oppgave har vært: - Gjennomføre observasjonene - Legge frem og drøfte funnene anonymt i stormøte. Observasjonskorpset bestod av: PPT: Bette Aasheim, Aneta Soroka, Ingeborg Halvorsen og Siri Linn Hommefoss Helsestasjon: Anita R. Sandberg, Hilde Nordal og Line Refsland Fysioterapeut: Silje Værland Barnevern: Marianne Sætherlien, Victoria Jacobsen Lind, Wenche Tønnesland, Tine Schmith Thorvaldsen og Beate Blesvik

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 8 Styrer har hatt ansvar for å legge til rette for observasjoner, forberede personalet, kontakt med foreldre og oppfølging av vedtatte tiltak, i samarbeid med tiltaksgruppen. 7.4 TILTAKSGRUPPEN Styrer la frem opplysningene fra stormøtet for tiltaksgruppen. Tiltaksgruppen har med bakgrunn i disse opplysningene foreslått, iverksatt og fulgt opp tiltak etter funn i observasjonene. Tiltaksgruppen bestod av: 1. Arnhild Lundberg, spesialpedagog leder av tiltaksgruppen 2. Åse Eikeland, spesialpedagog 3. Sharon Wilson, fagansvarlig habiliteringstjenesten 4. Vigdis Lyngaas/Renate Arntsen

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 9 8) Fremdriften i prosjektet I september 2012 var ansatte i kommunen, styrerne og pedagoger i barnehagene på 4 dagers kurs om innholdet og teoriene bak Kvello modellen. Øyvind Kvello var foreleser. Innhold i kurset kort oppsummert: - Barns utvikling, tilknytningsteorier, risiko- og beskyttelsesfaktorer, emosjonsregulering, behovet for felles fokus, mentalisering og atferdsvansker. - Skjematisk gjennomgang og orientering om den styrende strukturen i modellen for: forarbeid, observasjoner, drøftinger og oppfølging Kurset er nærmere beskrevet i kapitel 10.2.2 Kompetanseheving av assistenter - ufaglærte/faglærte: I regi av Risør kommune ble det avholdt 6 timers kurs om Kvello modellen for assistenter - ufaglærte/faglærte i barnehagene. Kurset var en innføring av normalog skjevutvikling i forhold til tilknytning hos barn. Kurs for assistenter - ufaglærte/faglærte var et samarbeidsprosjekt mellom helsestasjonen, førskoletiltak, barnevern og pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste. Prosjektfasen: I samarbeid med fagledere (prosjektgruppen) ble det satt opp dato for observasjoner i de ulike barnehagene, tidspunkter/varighet for observasjonene og hvilke observatører som skulle gjennomføre i de ulike barnehagene. Trollstua barnehage ble pilotbarnehage med gjennomføring av observasjoner og tiltak høsten 2012. I løpet av 2013 og 2014 gjennomførte alle barnehagene i kommunen. 8.1.1 Fremdrift i prosjektfasen Informasjon: Det ble sendt et informasjonsbrev fra rådmannen til alle foreldre med barn i barnehage. I etterkant ble det sendt ut innbydelse til foreldremøte i den enkelte barnehage, hvor foreldre fikk informasjon om prosjektet. I Trollstua barnehage, pilotbarnehagen, informerte representanter fra fylkesmannen om prosjektet til foreldregruppen. I de andre barnehagene informerte enhetsleder for barnehager og prosjektleder. Alle foreldre som ønsket ytterligere informasjon fikk anledning til samtale med pedagog/styrer i barnehagen i etterkant av foreldremøtet. Det ble i tillegg lagt ut informasjon på barnehagens hjemmesider. Samtykke/reservasjon: Alle foreldre måtte samtykke til observasjoner og evt drøfting i etterkant gjennom et samtykkeskjema. Det var mulig å reservere seg fra observasjonene. Dersom barnehagen ikke fikk tilbakemelding fra foreldre ble det registrert som reservasjon. Foreldregruppen ble informert om hvilken uke observasjonene ville finne sted i barnehagen, men det ble ikke oppgitt hvilken dag.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 10 Praktisk tilrettelegging i barnehagen: Før observasjonene hadde styrer i barnehagene ansvar for å lage observasjonsskjema med bildet av barna, for identifisering og med mulighet for å notere under observasjonen. Barn allerede ivaretatt på tiltak skulle ikke observeres. Styrer var ansvarlig for å tilrettelegge for observasjonene i barnehagen og informere ansatte. Anonymitet i observasjoner ble ivaretatt. Gjennomføring av observasjoner: Det var to observatører på hver avdeling på to ulike tidspunkt. Det vil si at hver avdeling hadde fire observatører tilstede med ulik fagbakgrunn. Den totale observasjonstiden per avdeling var 12 timer(4 observatører x 3 timer = 12 timer). Gjennomføring av stormøte: Det ble arrangert et stormøte per avdeling, kort tid etter observasjonene. Alle observatørene fra den aktuelle avdeling deltok sammen med pedagogisk leder. Styrer var tilstede som ordstyrer og leder av møte. Funnene ble lagt frem for pedagogiske leder og styrer. Planlegging av tiltak: Påfølgende uke møtte styrer tiltaksgruppen og la frem opplysningene fra stormøte. Tiltaksgruppens ansvar var utarbeidelse av tiltak og videre oppfølging av disse. Tiltak iverksettes i samarbeid med foreldrene.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 11 9) Metode for evaluering For å klarlegge barnehagepersonell, observasjonskorpset og foreldrenes erfaringer med modellen er det brukt en kvalitativ metode. Kvalitativ metode initierer generering av kunnskap, hvor man undersøker hvilken mening hendelser og erfaringer har for de som opplever dem, og hvordan de kan fortolkes eller forstås av andre. Kvalitativ forskningsmetode brukes for å undersøke og beskrive menneskers opplevelser og erfaringer. Etter endt prosjektfase ble det utformet flere evalueringsskjema til Kvello-teamet og foreldrene. I tillegg ble det foretatt samtaler med et utvalg av Kvello-teamet som beskrevet nedenfor. Innsamling av relevant data fra de involverte tjenestene etter gjennomført prosjektfase: 1. Kommunalt nivå: Ledere, helsestasjon, PPT, barnevern Observatører Tiltaksgruppa Ledere for helsestasjon, PPT og barnevernet, observatørene/tiltaksgruppa gav alle en skriftlig evaluering, der de beskriver erfaringer (positive og negative) og forbedringer/utfordringer videre. I tillegg er det gjennomført individuelle samtaler med leder for helsestasjon, PPT og barnevernet. 2. Barnehagenivå: Styrere Pedagogiske ledere Assistenter - ufaglærte/faglærte Styrere og ansatte i barnehagene gav en skriftlig evaluering. I tillegg ble det gjennomført individuelle samtaler med styrerne i de 7 barnehagene. Følgende ble tatt opp i den muntlige evalueringen: Informasjon, gjennomføring, organisering, kompetanse og forslag til forbedringer/endringer 3. Brukernivå: Foreldre - alle, uavhengig av reservasjon Foreldre med barn på andre tiltak Det ble utformet et spørreskjema til foreldrene, med oppfordring om å besvare og levere tilbake i lukket anonym konvolutt. Det ble informert om at innsamlet materiale ville være med i statistikken om Kvello modellen i kommunen. Det ble spesifisert at data ikke skulle kunne spores tilbake til den enkelte foreldre eller barnehage. Det var som nevnt 317 barn fordelt på 7 barnehager ved prosjektstart. Ved prosjektets slutt hadde barna født i 2007 begynt på skolen i første klasse. Skolebarna fikk utdelt skjema via klasseforstander.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 12 10) Evaluering - resultater Det er utarbeidet en tabell over resultatene av observasjonene (vedlegg 1). 10.1 EVALUERING - FORELDRE GRUPPEN Utdrag av tabell på vedlegg 1: Ant barn i barnehage Ant barn reserverte Ant barn Syke/borte/fri Ant barn på tiltak Ant barn observerte 317 8 37 13 259 Foreldregruppen fikk muligheten, via evalueringsskjema, å gi tilbakemelding på deres opplevelser, erfaringer og å gi innspill til forbedringer. Hele foreldregruppen til alle 317 barna ble bedt om å gi tilbakemelding. Ønsket var å få fram: - Kvaliteten på informasjon - Årsaken til reservasjonen - Forbedringspotensialet - Personlige meninger/erfaringer Svarprosenten fra foreldrene var svært lav, 19.9 %. 54 av 63 tilbakemeldinger er gitt fra foreldrepar som ikke har reservert seg og hvor ingen tiltak er blitt igangsatt. Av de 8 foreldreparene som reserverte seg har 2 gitt tilbakemelding. Av 45 barn som fikk tiltak etter observasjonene er det kun 3 som har gitt tilbakemeldinger. Av 13 barn på andre tiltak har 3 gitt tilbakemeldinger, mens 1 av 37 som var fraværende har gitt tilbakemelding. Evalueringen fra foreldrene viser at 56 av 63 er fornøyd med informasjonen de fikk i form av skriftlige brev, på foreldremøter, på hjemmesiden til barnehagen og ved forespørsel til personalet. Foreldrene savnet oppfølging med informasjon videre under og etter observasjonene. Ble mitt barn observert? Hva ble observert? Hva skjer videre? Har mitt barn fått tiltak? Evalueringen viser at det bør settes opp foreldresamtaler/ foreldremøter i etterkant av observasjonene. Dette vil gjøre det oversiktlig, forståelig og gi dem større innflytelse/påvirkning på modellen. Ansatte i barnehagen må skape en tillitsfull relasjon med foreldrene som gjør en god dialog mulig. Det er en forutsetning for å kunne støtte, bekrefte og veilede /undervise dem slik at de oppnår bedre forståelse og dermed bedre muligheten for delaktighet(tveiten, 2007). En av tilbakemeldingene beskrev modellen som et overvåkingssystem og forhåndsdømming, leter etter feil. Modellen tar sikte på å gi alle barn like muligheter for å kunne utfylle sitt potensiale for læring og trivsel og på denne måten få et aktivt og sosialt liv. Derfor er det viktig å oppfordre foreldre til å være delaktig i prosessen, slik at de med økt kompetanse og forståelse ser mulighetene det ligger i bredt tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats. 59 av 63 av tilbakemeldingene var positive til Kvello modellen og er det fortsatt i etterkant av observasjonene. Foreldre med barn på andre typer tiltak ønsket å delta i modellen. De begrunnet det i at barn kan ha flere utfordringer enn de tiltak de allerede får hjelp til.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 13 3 foreldre som har gitt tilbakemelding på iverksatte tiltak etter observasjonene er fornøyde, og mener at det har vært vellykket for deres barn. Styrerne mener at tiltak satt i gang i regi av barnehagen har ført frem i forhold til oppsatte mål. Tiltaksgruppen har fulgt opp alle med tidsfrister, og hjulpet ved revurderinger og justeringer. Tiltakene blir gjennomført i regi av barnehagen og tiltaksgruppen har overoppsynet med at alle tiltak blir gjennomført i forhold til oppsatte kriterier og mål. På denne måten blir arbeidet kvalitetssikret. 10.2 EVALUERING - KVELLO TEAMET OG STYRERNE 10.2.1 Forventninger Ved innføringen av Kvello modellen var det en forventing til: - Bedret tverrfaglig samarbeid - Bedret kontakt mellom barnehagen og hjelpeapparatet - Bedret kontakt mellom de ulike profesjonene. Alle involverte har ansvaret for førskolebarns utvikling. Alle med hver sin unike kompetanse og etter ulike lovverk. Kvello modellen legger til rette for at tjenestene kan samles med fokus på barns adferd, utvikling og tilknytning. Tjenestene kan forbedre det helhetlige tilbudet til barnet og familiene ved forsterket samhandling og tidlig innsats. Alle tiltak sett i et forebyggende- og ikke et behandlende perspektiv. Observatørene var spendt på tidsbruken. Alle så utfordring i å organisere arbeidshverdagen annerledes. I noen barnehager lå spenningen i økonomi, de mente det var urealistisk å ta modellen i bruk uten tilførsel av ekstra ressurser. 10.2.2 Kvello kurset Kurset med Øyvind Kvello var en suksess. Det ble beskrevet som en pangstart, kunnskapsbyggende og en inspirasjonskilde til videre arbeid med modellen. Kurset ble omtalt som lærerikt, nyttig, engasjerende og kompetansehevende. Det ga en innføring i tilknytningsteorier, risiko- og beskyttelsesfaktorer, emosjonsregulering, behov for felles fokus, mentalisering og atferdsvansker. Evalueringen viser at alle fikk tilegnet seg ny kunnskap. Som en oppfølging av kurset skulle alle lese 4 kapitler i boken Barn i risiko skrevet av Øyvind Kvello, samt gjennomføre studiesirkler basert på de ulike kapitlene. Boken beskrives som et nyttig verktøy og blir av mange brukt som oppslagsverk. Boken gir også eksempler på maler for undersøkelser, samt at den er en god støtte i forhold til vurderings- og tiltaksarbeid. Studiesirkler har gitt ansatte mulighet til å sette seg grundig inn i teoriene. Alle har måttet reflektere over egne holdninger og praksis, og gjennom diskusjoner og drøftinger fått satt kunnskapen i et bredere perspektiv. I enkelte barnehager ble det laget egne mini Kvello kurs for ansatte. Styrer presenterte Kvello sine teorier og modellen om tidlig innsats. Styrer og pedagoger kjenner sine ansatte og kan fremlegge teorien slik at den var i samsvar med barnehagepersonalets eksisterende kompetansenivå. Dette gjorde at hele barnehagepersonalet fikk et viktig kunnskapsløft. Kompetanseheving er viktig for: Å heve kvaliteten på barnehagens tilbud til barna Å bedre arbeidsmiljøet og opplevelsen av mestring for de ansatte Å rekruttere og beholde førskolelærere og annet kvalifisert personale i barnehagen

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 14 I st. melding 41(2008-2009) står det om personalet i barnehagen: Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. De har ansvar for å møte barna med omsorg og respekt og bidra til at læringsmiljøet byr på utfordringer tilpasset det enkelte barnets alder og funksjonsnivå. Kunnskap om barns utvikling og læringsstrategier på ulike alderstrinn er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. Kunnskap om barn er også en forutsetning for å kunne oppdage om barn trenger ekstra støtte, og for å kunne gi god og tidlig hjelp til barn(3). 10.2.3 Kurs for assistenter - ufaglærte/faglærte i barnehager (faglærte og ufaglærte) Alle assistenter - ufaglærte/faglærte ble invitert til 6 timers kurs om Kvello modellen. Innholdet i kurset var normal- og skjevutvikling i forhold til tilknytning hos barn. Det ble drøftet ulike case, og praktisk overføring til daglig arbeid i barnehagen. Kurset blir beskrevet som godt tilpasset og kompetansehevende. Forelesere var kommunalt ansatte fra helsestasjonen, barnevernet, PPT og prosjektleder.. Det er utskiftninger i personalet og derfor viktig å gjenta kurset. Dette vil sikre kontinuerlig kompetanseheving av ansatte. 10.2.4 Informasjon Det ble gitt skriftlig informasjon i form av mail, informasjonsskriv og møter. Informasjonen blir av alle beskrevet som ryddig og god. Det påpekes at det er svært viktig at tidsplanen blir lagt i god tid i forveien slik at tjenestene skal kan planlegge og prioritere sine arbeidsoppgaver. All informasjon på observasjonsskjema, notater skrevet under observasjonen og informasjon lagt frem på stormøte blir lagt frem anonymt. Det har totalt sett vært tre prosjektledere under perioden og til tider vært uklart for de involverte hvem som driver prosjektet videre. Korpset og styrere mener det hadde vært en fordel og mer oversiktlig med en prosjektleder. 10.2.5 Observasjonene Liten inngripen i barnehagehverdagen Dyktige observatører forstyrrer ikke barnehagens rutiner og innhold. Personalet ble imponert over hvor raskt observatørene analyserte barnas adferd. Observatørene fikk frihet til å observere normalvariasjoner i spesifikke aldersgrupper. Det var nyttig å trene på observasjoner og gi konstruktive tilbakemeldinger. Observatørene så svært ulike barnegrupper og ulike måter å organisere barna på. Trenger øvelse på å observere Observatørene har gode erfaringer med å observere barn. De mente likevel at ved å observere normalvariasjoner i barnegrupper og systematisere observasjoner, forbedres kunnskapen og ferdighetene deres ytterligere. Det er viktig med kontinuitet og erfaringer for å øke fagligheten. Den gode observatør skiller seg fra dårlige ved at den er god i mentalisering, sier Kvello. Mentalisering er aktivt å søke informasjon om eget og andres indre liv, se seg selv utenifra og de andre innenfra. Kjerneelementet er å undre seg på hva som

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 15 ligger bak det som sies eller den adferden man observerer. Det handler ikke om det konkrete man observerer, men om det som ligger til grunn for det som vises. Mentalisering handler derved om kommunikasjon og fortolkninger der man forsøker å se de andre fra deres ståsted (Kvello 2010). Tidlig innsats = Forebygge for å behandle mindre Nasjonal og internasjonal forskning viser at effekten av tiltak er mye større når de blir satt inn på et tidlig tidspunkt. Kvello modellen gir denne muligheten, ved at flere faggrupper observerer med ulik fagkompetanse. 34 av 45 tiltak etter observasjonene er veiledning gitt til barnehagen for hvordan de skal håndtere saken videre. Barn som ble tatt opp på stormøtet hadde personalet en magefølelse på, men hadde ikke snakket med foreldrene om bekymringen eller satt inn tiltak. Ved at observatørene, med sin faglighet, oppfattet barnet på samme måte, ble de ansatte styrket i troen på egen kompetanse og vurderingsevne. Barnehagepersonalet mente det var lettere å ta opp saker med foreldrene i etter observasjon. Ved at flere observatører, med ulik fagbakgrunn, hadde samme oppfatning angående situasjonen, ble det mer troverdig Observatørene savnet struktur i observasjonsmetoden En gruppe opplevde at barna var lenge ute i regnvær med regnklær og det ble vanskelig å skille barna fra hverandre. Barn kan ha utfordringer som kommer til utrykk i spesielle situasjoner og det blir viktig å legge opp aktiviteter der de kommer til utrykk og bedre fokus på fysisk aktivitet. Kvello modellen viser til å strukturere observasjonene med fri lek, halv strukturerte aktiviteter, og strukturerte aktiviteter og overganger mellom disse. Tidspunktene for observasjonene Det er viktig å ta hensyn til rutiner i barnehagen. Observasjonene foregikk ikke i hente- og bringe situasjoner. Det ble liten mulighet for observasjon av samspill med foreldre, kun med barnehagepersonell og andre barn. Tidspunktene sammenfalt også med barns soveperioder midt på dagen. Inkludere barn allerede på tiltak Foreldre ønsket er at alle barn skulle være med i observasjonene. Barnehagen ønsket å ha mulighet til å bestille observasjoner av enkelt barn. 10.2.6 Stormøte/tverrfaglighet Tverrfaglig samarbeid kan forståes som at faggrupper samarbeider til beste for eksempel et menneske/familie, at de har et felles mål, at de diskuterer veien mot målet, slik at de ulike faggruppenes bidrag sees i forhold til hverandre (Tveide, 2007). Målet er ikke bare å hjelpe barnet eller familien, men også å utvikle ny viten, i felles forståelse med andre fagpersoner. Dette gir en kvalitativ bedre koordinert og tidligere hjelp til barn, ungdom og familier. I tillegg avhjelper det tjenesteutøverne ved å gi inspirasjon og forhindre avmaktsfølelse (Kvello, 2009). Økt kompetanse bidrar til: - Økt forståelsen for det som skjer rundt barna - Tilnærmer seg utfordringene på en annen og gjerne bedre måte - Å identifisere problemer - Å sette inn bedre spesifikke tiltak på et så lavt nivå som mulig Kvello sier at faglig bredde er en forutsetning for å kunne hjelpe barn. Har man ikke denne breddekunnskapen i barnehagen, bør man skaffe hjelp fra andre instanser (Kvello, 2009).

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 16 Observatørene setter spørsmålstegn med nytten av tiltaksgruppen. (Det ligger ikke føringer for denne gruppen i Kvello modellen.) Når observasjonene kun legges frem i Stormøte, og pedagogisk ledere tar informasjonen med til tiltaksgruppen for drøfting og tiltaksutforming, faller muligheten for økt kompetanse gjennom tverrfaglige diskusjoner, og bedret samarbeid bort. Samtidig forringes informasjonen ved å gå gjennom enda et ledd. Fordelen er ytterligere anonymisering. Taushetsplikten er ikke til hinder for samarbeidet så lenge foreldrene har gitt sitt samtykke (Kvello, 2009). Det er viktig å avklare leder og ordstyrer for stormøtet. 10.2.7 Tiltaksgruppen Tiltaksgruppen virker for de fleste overflødig, men alle ser betydningen av ytterligere anonymisering. Alle observasjoner, fremlagt informasjon og eventuelle drøftinger ble gjort med samtykke fra foreldrene og var anonymisert også på stormøte. Tiltaksgruppen visste kun alder og kjønn til barna. Tiltaksgruppen forslo ulike tiltak i regi av barnehagene, med tidsfrister for tilbakemelding på måloppnåelse. Det reises spørsmål om tiltaksgruppen kunne være: - Del av observasjonskorpset - Med på stormøtene - Ansvarlig for oppfølging av iverksatte tiltak 10.2.8 Tidsbruk Det har tatt tid for barnehagene å: - Innhente samtykke fra foreldrene - Utformeobservasjonsskjema - Etterarbeid etter stormøtene - Følge opp tiltak Observasjonene ble gjennomført i ordinær arbeidstid og har kun vært en omprioritering av tid. Styrere mente at den største utfordringen ville bli om det kom mange tiltak i regi av barnehagen. Å møte nye tiltak på en tilfredsstillende måte, dersom det ikke følger ressurser med, vil være utfordrende. Observasjonskorpset mente det er utfordrende å få nye oppgaver uten flere ressurser. Tiden til observasjoner og møter har gått på bekostning av andre oppgaver. Alle mener det er viktig å prioritere Kvello modellen. Oppgaver må omprioriteres, eventuelt ressurser tilføres.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 17 11) Endringer/forbedringer Forslag til endringer er skissert av deltakerne i prosjektperioden og er basert på deres erfaringer og oppfatninger. Foreslåtte endringer vil gjøre videreføring av Kvello modellen: - Bedre tilpasset det kommunale apparatet - Styrke det tverrfaglige arbeidet - Barn i barnehage vil få et bedre barnehagetilbud, som er godt tilpasset hvert enkelt barn. En videreføring av Kvello modellen avhenger av å ha en koordinator som har ansvaret for informasjon, fremdrift og organisering. I prosjektperioden har 15 observatører, 3 ansatte i tiltaksgruppen, 7 styrere, mange pedagoger og 4 i styringsgruppen vært deltakende. Koordinatoren har vært ansvarlig for planlegging, informasjonsflyt, koordinering, gjennomføring og oppfølging av 317 barn i barnehage og deres foreldre. 11.1 ENDRINGER OG FORSLAG TIL ENDRINGER 11.1.1 Informasjon Opprettholde tidlig planlegging for de involverte tjenester sikre god informasjonsflyt Sikre informasjon til foreldre om: - Kvello modellen - Målet med modellen - Gangen i gjennomføringen Gi tilbakemelding til alle foreldre etter observasjon og stormøte 11.1.2 Observasjoner Utvikle observasjonsskjema Gjennomgang av observasjonsskjema for å koble barna til bildene Planlegge observasjoner i samarbeid med barnehagene Strukturere observasjoner Barnehagen kan bestille observasjoner av enkelt barn Observere barn på andre tiltak. Øke fokus på barnehagen som organisasjon Organisere observasjoner og stormøte med minst mulig tidsintervall 11.1.3 Stormøte Forslag til mulige tiltak på stormøtene - Utnytte samlet kompetanse - Unngå tap/endring av informasjon Styrer bør være møteleder/ordstyrer Tiltaksgruppen deltar på stormøte Tiltaksgruppen ansvarlig for oppfølging av tiltak med tidsfrister og måloppnåelse

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 18 Resultater etter observasjoner bør deles i 5 grupper: 1. Ingen grunn til bekymring 2. Veiledning i regi av barnehagen. 3. Ytterligere observasjoner i barnehagen. 4. Behov for lavterskeltiltak fra andre tjenester 5. Behov for henvisning. Eksempler på tiltak etter observasjoner kan være: PMTO (behandlende foreldreveiledning for familier med barn som har utviklet atferdsvansker). Helsestasjonene har sertifiserte veiledere. Veiledning ifht. hygiene og stell, kosthold, fysisk fostring, grensesetting, rutiner m.m. Foreldrerådgivning (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer) Videre kartlegging av språk og atferd Konsultasjon (forebyggende veiledning til ansatte i barnehager som jobber direkte med barn) Foreldregrupper (forebyggende foreldreveiledning for familier med barn med begynnende atferdsproblemer) Samtale med foreldre om viktigheten av å være i barnehagen ifht. både det å få venner, språk og skoleprestasjoner Sosial ferdighetstrening (direkte intervensjon til barn som har begynnende eller utviklede atferdsvansker) 11.2 UTFORDRINGER VED SYSTEMATISK BRUK AV KVELLO MODELLEN De involverte tjenestene i Risør kommune har ulikt mandat og forholder seg til ulike lovverk, forankring, koordinering og samordning. Åpen dialog og klare avtaler er effektive virkemidler for å unngå at utfordringene blir for store. Viktige elementer vil være: Felles vedlikehold av og heving av kunnskapsgrunnlaget Strukturen vedrørende det tverrfaglige observasjonsteamet Struktur og organisering av stormøte deltakere, innhold og rammer. Frigjøring av tid til teamet for observasjoner og stormøte omstrukturering av tjenestene. Avdekking av behov for tiltak medfører oppfølging av tiltak og foreldreveiledning tidsbruk

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 19 12) Konklusjon Hovedmålet er å få et flerfaglig blikk på tilbudet hvert barn får i barnehagen. Hvert barn skal sikres et tilpasset tilbud for å kunne utnytte sitt potensial. Ved at tjenestene legger om strukturen og arbeider mer direkte inn i barnehagene vil vi kunne oppnå følgende: System rettede tiltak i barnehagen alle bidragsytende tjenester arbeider direkte inn i barnehagene Drøfting av innsatsen/oppfølgingen i barnehager for barn i gråsonen og for barn med tydelige vansker Tidlig innsats - ikke avventing Barn får den bistand de har krav på. Bistanden avhenger ikke kun av hvordan de ansatte i barnehagen vurderer situasjonen Tilbud til barn ut i fra behov og rettigheter. Tilbudet avhenger ikke av foreldres bakgrunn, muligheter eller ferdigheter til å oppsøke hjelpeapparatet Økt tverrfaglig samarbeid og kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmetoder Økt kompetanse i barnehagene bedre vurdering av barns utvikling og ferdigheter, oppdage skjevutvikling Andre faggrupper bidrar med veiledning av barnepersonell om tilrettelegging Modellen sikrer pålagte arbeidsoppgaver for hjelpeapparatet, og bidrar til kompetanseøkning hos alle som arbeider med barn i førskolealder 12.1.1 Kommuneplanen Jamfør kommuneplanens punkt 6.5: - Ha et godt og kostnadseffektivt barnehage- og skoletilbud på alle ferdighetsnivåer - Utvikle samarbeidet mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og arbeidsliv - Styrke folkehelsearbeidet på alle arenaer for barn og unge - Tidlig identifisere barn med spesielle behov, styrke mestringsevne og motvirke problemutvikling Jamfør kommuneplanens punk 7.1: Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager og styrke læring i barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barna har det godt i hverdagen og gi dem et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Evalueringen viser at utprøving av Kvello modellen har gitt: De ansatte økt kompetanse Styrket tverrfaglig samhandling Bedret samarbeidet og relasjoner på tvers av tjenester De ansatte i barnehagen øket kunnskap om vansker hos barn.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 20 Alle tjenester og ansatte i barnehagene er positive til Kvello modellen, dog i noe varierende grad. Flere er bekymret for tidsbruken. Flere påpeker stor arbeidsmengde og at modellen kan konkurrere med andre prosjekter. Tiden som brukes til gjennomføring av observasjoner og møter, går på bekostning av andre oppgaver. Likevel ytres det store forhåpninger om at modellen blir videreført. Risør kommune har utarbeidet en praksishåndbok for tverrfaglig samhandling for barn og unge. I denne statueres det at tverrfaglig samhandling ikke er en enkel arbeidsform, men må utvikles systematisk og kontinuerlig. Kunnskap er et av satsningsområdene i den nye kommuneplanen, med delmål om skoleresultater over landsgjennomsnittet og utvikling av talenter innen kunst, kultur og idrett. Det beskrives at dette skal blant annet gjøres gjennom godt læringsmiljø, tidlig innsats, se hele familien og iverksette effektive tiltak for å styrke foreldrerollen og familien. Tidlig innsats krever faglig trygghet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse. Kvello modellen samsvarer med oppsatte kriterier og virkemidler. Under kapittel 7.1 i kommuneplanen står det at barnehagen skal gi barn en god og trygg hverdag og legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltakelse i samfunnet. Målet er at alle skal inkluderes, oppleve mestring, beherske grunnleggende ferdigheter og fullføre videregående opplæring. Gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater enn om man bare deler erfaringer og kunnskap. Dersom flere deler bekymringen, handler man ofte mer målrettet. Det er likevel viktig å merke seg at tidlige tiltak ikke har ubegrenset holdbarhet. Tidlig identifisering skal ikke oppfattes som en engangsinnsats, men en kontinuerlig prosess der barna følges nøye i perioder og situasjoner der de kan være sårbare, for eksempel ved overgangen fra barnehage til skole. I prosjektplanen for Tidlig innsats i Risør kommune påpeker nødvendigheten i bruk av systematisk tverrfaglig samhandling. Både LP modellen i grunnskole og Kvello modellen i barnehager tilfredsstiller kravet PP-tjenesten har for å bistå i system rettet arbeid for å legge opplæringa til rette for elever med særskilte behov. (merknad fra Ot.pro. r 46, opplæringsloven 5-6) Både Lp modellen og Kvello modellen inneholder prinsipper som kan forenes i en felles tenkning, om tverrfaglig samarbeid og metodikk i analyser av problemstillinger. Begge modeller ivaretar barnets anonymitet. I fremtidig planverk for tidlig felles innsats bør Lp modellens prinsipper og Kvellos teorier og metoder samordnes. Stortingsmelding 16 (2006-2007): Desto tidligere barn og unge får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges.

Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 21 13) Litteraturliste Kvale, S og Brinkmann S(2012) Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norske Forlag AS, 2. utg Kvello, Ø(2009)Oppvekst, Om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø. Gyldendal Norske Forlag AS. Kvello, Ø. (2011) Barn i risiko Gyldendal Norske Forlag AS Kvello Ø. Må gripe inn før det er for sent intervju fra helsedirektoratet 2006/2007 Sandvik, B. M, COS- Trygghetssirkelen, HIT Helsesøster Porsgrunn 2011-1 Tveide, S. (2007) Den vet best hvor skoen trykker Om veiledning i empowerment prosessen, Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS Internettadresser: 1. http://www.fylkesmannen.no/aust-agder/barnehage-og-opplaring/tidliginnsats1/tidlig-innsats--for-god-start-/ 2. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?regj_oss=1&id=441395 3. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41-2008-2009-.html?regj_oss=1&id=563868 4. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?regj_oss=1&id=567201 5. http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1992-07-17-100?q=lov+1992-07- 17#KAPITTEL_1 LOV 1992-07-17 nr100 3-1 http://www.regjeringen.no/pages/16246827/pdfs/stm201020110018000 DDDPDFS.pdf 7. http://www.gyldendal.no/forfattere/kvello-oeyvind 8. http://www.risor.kommune.no/filnedlasting.aspx?mid1=118&filid=1755 http://www.bufetat.no/documents/bufetat.no/kurs%20og%20konferanser/ Usynlige%20barn/2B-.Kvello-Parallellsesjon1.pdf

Vedlegg Rapport Kvello modellen 2012-2014 side 22 Vedlegg 1: Tabell over gjennomførte observasjoner Totalt antall barn i barnehage Antall observerte barn Antall reserverte Antall barn borte/syke /fri Antall barn på tiltak Ingen grunn til bekymring Veiledning i regi av barnehagen Ytterligere observasjoner i barnehagen Behov for henvisning Henvist hvor 30 20 2 4 4 17 0 1 2 Hørsel/ logoped 21 20 0 1 0 17 2 0 2 Fysio 32 28 0 2 2 23 2 2 1 Fysio 48 40 2 5 1 28 1 8 3 Fysio/hørsel logoped 74 57 3 12 2 47 6 3 1 42 38 0 2 2 32 6 3 0 70 56 1 11 2 54 0 0 2 Abup og Barnevern Totalt: 317 259 8 37 13 218 17 17 11 Tabell over barnehagene i Risør som viser resultater etter Kvello observasjonene. I to av barnehagene er det barn med flere tiltak slik at ikke summen går opp. Eks: Et barn med både henvisning og veiledning i barnehagen