SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 26.10.2009 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresaken. Saksliste

SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 26.10.2009 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf.. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/09 08/2713 HØRINGSUTTALELSE TILKONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING 420 KV KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST 79/09 09/1611 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING - KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN FORELØPIG RÅD I PLANSAKER, JF PBL 12-3 80/09 09/4085 ORGANISERING AV PLANMILJØET 81/09 06/382 REGULERINGSPLAN ISHAVSVEIEN 15 - SLUTTBEHANDLING 82/09 06/2591 UTVIDELSE AV DAGBRUDDET PÅ STJERNØY SLUTTBEHANDLING 83/09 06/2874 SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN - SAGA/NERSKOGEN B3 GNR/BNR: 38/374 Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 73 84/09 07/643 THOMASBAKKEN GNR/BNR 27/110 OG 27/583 REGULERINGSPLAN - SLUTTBEHANDLING 85/09 09/4355 NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE 86/09 09/4406 BUDSJETTREGULERING 2-2009 87/09 09/4242 ÅREMÅL - FORLENGELSE 88/09 09/4481 SALG AV KAI I POLLEN 89/09 09/4335 KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGVALGET 2011 90/09 09/4168 NORDLYS PIZZA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 91/09 09/4295 ALARMCAFE ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 92/09 09/4353 BRUKERUNDERSØKELSE 2008 - HJEMMETJENESTEN ALTA KOMMUNE

Sak 78/09 HØRINGSUTTALELSE TILKONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING 420 KV KRAFTLEDNING MELLOM BALSFJORD OG HAMMERFEST Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Arkiv: T00 Arkivsaksnr.: 08/2713 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/09 Planutvalget 14.10.2009 78/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: 1. Alta kommunestyre viser til oversendt konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Kommunestyret anser omsøkte tiltak for å være et svært strategisk viktig infrastrukturtiltak som vil bidra til forbedret forsyningssikkerhet og beredskap og samtidig danne et nødvendig grunnlag for økt fremtidig verdiskapning og næringsutvikling i Finnmark og Nord-Troms. Med bakgrunn i tiltakets samlede positive ringvirkninger for fremtidig samfunnsutvikling i regionene, vil Alta kommune gi sin klare støtte til at tiltaket gjennomføres. 2. Omsøkte tiltak er svært omfattende og innebærer til dels betydelig negative konsekvenser, spesielt ved at det at traseen krysser både Altadalen og Tverrelvdalen som er kommunens to mest sentrale elvedaler. Til tross for prosjektets mange og tildels betydelige negative konsekvenser, vurderes de fremtidige samfunnmessige gevinstene å være så store at kommunestyret vil gi et klart signal om at man i den videre prosessen ønsker å bidra aktivt for å finne de beste arealbruksmessige løsningene slik at prosjektet kan realiseres. Oversendt grunnlagsmateriale anses å være godt gjennomarbeidet og danne et godt grunnlag for de endelige beslutninger som skal fattes. 3. Kommunen er fornøyd med at Statnett synes å ha etterkommet flere av kommunens innspill og merknader knyttet til de ulike trasealternativene som ble presentert i meldingsfasen. Spesielt det forhold at trasealternativet (Raipas) nå ikke lengre vurderes som aktuelt samt at kryssingen av Tverrelvdalen nå foreslås lagt lengre opp i dalen v/ Nalganas-Bjørnstad, anses som positivt. 4. Når det gjelder de to omsøkte trasèløsningene gjennom Alta anser man i utgangspunktet begge løsningene som potensielt realiserbare. Etter en samlet vurdering anses imidlertid alternativ 1.0-1.8-1.21 1.17 1.0 (Eibymoen-alternativet) som det beste, og man vil derfor tilrå at dette legges til grunn for utbygging. 5. Når det gjelder de øvrige sidene av saken slutter kommunestyret seg til de vurderinger samt ønsker om mindre tilleggsutredninger som fremkommer i rådmannens saksutredning. Side 3 av 73

Sak 78/09 Planutvalgets behandling den 14.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 14.10.2009: 1. Alta kommunestyre viser til oversendt konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest. Kommunestyret anser omsøkte tiltak for å være et svært strategisk viktig infrastrukturtiltak som vil bidra til forbedret forsyningssikkerhet og beredskap og samtidig danne et nødvendig grunnlag for økt fremtidig verdiskapning og næringsutvikling i Finnmark og Nord-Troms. Med bakgrunn i tiltakets samlede positive ringvirkninger for fremtidig samfunnsutvikling i regionene, vil Alta kommune gi sin klare støtte til at tiltaket gjennomføres. 2. Omsøkte tiltak er svært omfattende og innebærer til dels betydelig negative konsekvenser, spesielt ved at det at traseen krysser både Altadalen og Tverrelvdalen som er kommunens to mest sentrale elvedaler. Til tross for prosjektets mange og tildels betydelige negative konsekvenser, vurderes de fremtidige samfunnmessige gevinstene å være så store at kommunestyret vil gi et klart signal om at man i den videre prosessen ønsker å bidra aktivt for å finne de beste arealbruksmessige løsningene slik at prosjektet kan realiseres. Oversendt grunnlagsmateriale anses å være godt gjennomarbeidet og danne et godt grunnlag for de endelige beslutninger som skal fattes. 3. Kommunen er fornøyd med at Statnett synes å ha etterkommet flere av kommunens innspill og merknader knyttet til de ulike trasealternativene som ble presentert i meldingsfasen. Spesielt det forhold at trasealternativet (Raipas) nå ikke lengre vurderes som aktuelt samt at kryssingen av Tverrelvdalen nå foreslås lagt lengre opp i dalen v/ Nalganas-Bjørnstad, anses som positivt. 4. Når det gjelder de to omsøkte trasèløsningene gjennom Alta anser man i utgangspunktet begge løsningene som potensielt realiserbare. Etter en samlet vurdering anses imidlertid alternativ 1.0-1.8-1.21 1.17 1.0 (Eibymoen-alternativet) som det beste, og man vil derfor tilrå at dette legges til grunn for utbygging. 5. Når det gjelder de øvrige sidene av saken slutter kommunestyret seg til de vurderinger samt ønsker om mindre tilleggsutredninger som fremkommer i rådmannens saksutredning. Vedlegg: 1. Kopi av formannskapets høringsuttalelse til tidligere melding (sak 161/07) 2. Utdrag fra konsesjonssøknad. Side 4 av 73

Sak 78/09 3. Kartutsnitt som viser lokalisering av omsøkt trase gjennom Alta kommune. 4. Kartutsnitt som viser lokaliseringsalternativene (2 stk.) for ny transformatorstasjon. 5. Kopi av uttalelser fra kommunal avdeling for miljø samt landbruk/skogbruk. Bakgrunn: Statnett SF planlegger å etablere en ny 420 kv kraftledning på strekningen mellom Balsfjord og Hammerfest som skal stå ferdig og være i drift i 2016. Kraftledningsnettet nord for Balsfjord har i dag 132 kv som høyeste systemspenning. Tiltaket begrunnes ut fra forventninger om betydelig økning i fremtidig kraftforbruk (herunder; utvidet gruvedrift i Sør-Varanger, Goliatutbygging, Snøhvit-trinn 2 m.m.) samt ut fra et ønske om å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Manglende nettkapasitet er i dag en begrensende faktor for etablering av ny kraftproduksjon i fylket (vindkraft). Tiltaket ble meldt av Statnett SF i juni 2007 og sendt på en omfattende høring. Kopi av formannskapets tidligere høringsuttalelse til meldingen følger vedlagt (vedlegg 1). Utredningsprogram for tiltaket ble fastsatt av NVE i september 2008 og med bakgrunn i dette har Statnett nå oversendt konsesjonssøknad for tiltaket med tilhørende konsekvensutredning på høring. Utdrag fra konsesjonssøknaden følger vedlagt (vedlegg 2). Statnett og NVE har gjennomført offentlige informasjonsmøter om prosjektet på Alta rådhus både i meldingsfasen og i forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden (juli 09). Om tiltaket: Gjennom Alta kommune søkes det nå om følgende to alternative trasèalternativer vist på vedlagte kartutsnitt (vedlegg 3): Alt. 1.0-1.11-1.17 1.0 (i det videre omtalt som Skillemoen-alternativet ). Alt. 1.0 1.8 1.21 1.17 1.0 (i det videre omtalt Eibymoen-alternativet ). I tilknytning til kraftlinjen søkes det etablert en ny transformatorstasjon med et samlet arealbehov på om lag 75 dekar, lokalisert til enten Skillemoen eller Eibymoen, se vedlagte kartutsnitt (vedlegg 4). I søknaden prioriteres Skillemoenalternativet foran Eibymoenalternativet. Den planlagte ledningen vil ha en overføringskapasitet på 420 kv (kraftigste ledningsnett i Finnmark er i dag på 132 kv) og ha en samlet traselengde er på ca.350 km og gå gjennom til sammen 8 kommuner. Parsellen som går gjennom Alta (parsell 5) har en samlet lengde på om lag 80 kilometer. Anlegget anslås å få en samlet utbyggingskostnad på om lag 3 mrd. kroner og forutsettes ferdigstilt i løpet av 2016, med en byggeperiode på 3 år. Den nye ledningen vil ikke bli liggende i umiddelbar nærhet av boligbygninger. Til sammen 3 fritidsboliger lokalisert ved hhv. Langvannet, Sarves og Leirbotnvann vil imidlertid måtte rives eller flyttes grunnet nærføringsulemper. Ledningen vil ha master med 9-11 meters faseavstand og vil gi et samlet byggeforbudsbelte på ca. 40 meter der hvor ledningen går alene. Der ledningen legges parallelt med eksisterende 132 Side 5 av 73

Sak 78/09 kv-ledning vil samlet byggeforbudsbeltet utgjøre ca. 74 meter. Mastene vil bli av stål med en høyde på mellom 16-44 meter (normalhøyde er 25-30 meter) og planlegges oppført i en kombinasjon av selvbærende og utvendig bardunerte master. Ledningen vil i gjennomsnitt ha ca. 5 master per km. Konsekvenser av tiltaket: Konsekvensutredningen består av 7 ulike delutredninger knyttet til temaene; biologisk mangfold, landbruk, friluftsliv/rekreasjon og hytter, landskap, reiseliv- og turisme, reindrift samt kulturminner. Blant de to alternative traseene gjennom Alta konkluderes det i konsekvensutredningen med at Eibymoenalternativet gir størst negative konsekvenser i forhold til temaene landskap, friluftsliv, reindrift og naturmiljø. Skillemoenalternativet gir imidlertid større negative konsekvenser mht. landbruk (skogbruk/jordbruk), mens de to alternativene er tilnærmet likeverdige m.h.t. reiselivet. Tabellen nedenfor, hentet fra konsekvensutredningen, oppsummerer konklusjonene fra de ulike delutredningene. Økonomiske konsekvenser: Side 6 av 73

Sak 78/09 Det må forventes at utbyggingen vil generere til dels betydelige sysselsettingseffekter og inntekter for lokalt næringsliv (overnattingsbedrifter, bespisning, entreprenører, person- og massetransport, konsulenter, detaljhandel m.m.). Utover dette kan man se for seg at tiltaket vil kunne bidra til opprusting av enkelte veier og plasser i forbindelse med riggområder og transport inn til ledningen. Tiltaket gjennomføres i sin helhet av utbygger og innebærer ingen kostnader for Alta kommune. Statnett antar basert på foreløpige vurderinger at anleggskostnadene for Alta vil utgjøre et beløp i størrelsesorden +/- 700 millioner kroner, hvorav Arbeidet med opparbeidelsen av traseen vil bli meget omfattende, eksempelvis er bygging av ny transformatorstasjon vili Alta alene stipulert å beløpe seg til om lag 425 millioner. Anlegget vil ut fra foreløpige anslag generere kommunale inntekter i form av eiendomsskatt i størrelsesorden 3-4 millionermilloner kroner pr. år. Det presiseres at beløpene nevnt ovenfor er beheftet med betydelig usikkerhet all den tid anlegget enda ikke er detaljprosjektert. Eiendomsbeskatning: (Svein Jonny gjør en liten betenkning rundt dette temaet for å antyde hvilke beløp/summer man kan snakke om?. Jeg har også kontaktet Statnett v/randi Solberg som antyder at de vil forsøke å komme med noen utfyllende kommentarer til denne tematikken). Vurdering: 1. Generelt: Administrasjonen vil innledningsvis påpeke at det omsøkte tiltaket representerer et av de største utbyggingstiltak som er gjennomført i kommunen både i form av anleggets dimensjon (mastenes høyde og traseens lengde), de store arealene som berøres og i form av de samlede utbyggingskostnadene. Dette kombinert med det faktum at traseen går gjennom flere av kommunens mest sentrale elvedaler (Altadalen, Eibydalen, Tverrelvdalen og Transfarelvdalen) medfører at tiltaket, uansett hvilken trasealternativ som velges, vil innebære til dels omfattende negative konsekvenser. Alta blir i konsekvensutredningen omtalt som området med de klart største naturverdiene på strekningen gjennom Finnmark, noe som forplikter Statnett til å ta spesielt store hensyn her. Søknaden og konsekvensutredningen har internt i Alta kommune vært forelagt følgende faginstanser: Landbruk, miljø, kom.tek, plan- og bygn, miljørettet helsevern samt barn- og unges representant. Kopi av uttalelser fra hhv. miljøavdelinga og Landbruk/skogbruk følger vedlagt (vedlegg 5). 2. Opprinnelige alternativer tidligere høringsuttalelse: I meldingsfasen ble det utredet 3 hovedalternativer for kryssing av Altadalen og Tverrelvdalen hhv: Raipas-alternativet (nedre), Skillemoen-alternativet (midtre) og Eibymoen-alternativet (øvre). At førstnevnte alternativ ikke lengre anses som aktuelt vurderes som positivt og er i tråd med kommunens tidligere klare anbefaling.anbefalinger. Det vurderes videre som positivt at Statnett har etterkommet kommunens råd om å flytte krysningspunktet av Tverrelvdalen lengre opp i dalen. Administrasjonen mener videre det er positivt at Statnett i all hovedsak velger å legge den nye ledningen parallelt langs eksisterende 132 kv ledningsnett da dette i større grad bidrar til å samle kommunens ledningsnett. Ved bygging av den nye ledningen må det etterstrebe å få fjernet så mye av det eksisterende ledningsnettet (132 kv) som mulig. Det er derfor svært positivt at den nordligste av de eksisterende ledningene (gjennom øvre-alta og Jordfallet) blir fjernet. Man Side 7 av 73

Sak 78/09 vil imidlertid uttrykke en viss misnøye med at ikke en større del av det eksisterende 132 kvledningsnettet blir vurdert fjernet, jfr. kommunens tidligere uttalelse (vedlegg 1). 3. Traseens østre og vestre del: Gjennom Alta søkes det for vestre (fra Troms-grensa og inntil Styggdalsvannet) og østre del (fra Storvannet i Romsdal til Stokkedalen) kun om en traselinje. Når det gjelder disse områdene har ikke kommunen vesentlige merknader, men vil påpeke følgende forhold: Ved kryssing av Tverrelvdalen bør det ut fra et ønske om å begrense inngrep på bakkenivå vurderes et sammenhengende luftspenn. Langs østre side av Tverrelvdalen går traseen gjennom to områder avsatt til råstoffutvinning (Bjørnstad grustak) og et skiferområde i Østerelvdalen. Det er i konsekvensutredningen ikke beskrevet hvorvidt den nye ledningen vil kunne innebære restriksjoner ifht. fremtidige muligheter for uttaksvirksomhet innenfor disse områdene, og man ønsker derfor at dette utredes nærmere. Ved Stokkedalen foreslås det å avvike paralellføringen med eksisterende 132 kv ledning over en strekning på ca. 2,5 kilometer. For denne strekningen bør det vurderes hvorvidt eksisterende ledning kan fjernes legges parallelt med den nye linja, slik at man får samlet inngrepene mest mulig. 4. Alternative traseføringer (Skillemoen vs. Eibymoen) Begge de to alternative linjeføringene over hhv. Altadalen og Eibydalen innebærer til dels betydelige negative konsekvenser av ulik karakter. Nedenfor gis en kort oppsummering av de forholdene administrasjonen vurderer som viktigst: Skillemoen- alternativet: En svakhet i konsekvensutredningen er at den ikke omhandler konsekvensene av tiltaket sett i forhold til et langsiktig byutviklingsperspektiv. Administrasjonens største innvending mot dette alternativet er at det legger beslag på et betydelig areal (70 meters trasebredde over en strekning på ca. 2,5 kilometer samt 70 dekar til transformatorstasjon) innenfor et område som vil kunne utgjøre et svært attraktivt utbyggingsareal (bolig og næringsformål). Skillemoen ligger relativt sentrumsnært, har topologi og grunnforhold som gjør området svært velegnet til utbyggingsformål og har i tillegg bra infrastruktur i form av god riksvegforbindelse, strøm og fiber. I tillegg signaliseres det fra vegvesenets side at gang- og sykkelvegforbindelse til området trolig vil være et prioritert tiltak i nær fremtid. Under forutsetning av bygging av ny avlastningsveg vil eksempelvis kjørelengden fra Skillemoen til Alta sentrum være om lag 7,5 km. Til sammenligning kan nevnes at dette tilsvarer avstanden mellom Alta sentrum og Aspemyra v/saga som for tiden er et av kommunens områder med størst boligbygging. Sammenlignet med Eibymoenalternativet har dette alternativet også en del positive elementer ved seg. Et vesentlig moment i så måte er at det legger beslag på mindre landbruksareal (jord- og skogbruk). Det vises i den forbindelse til egen uttalelse gitt fra kommunens kultur- og landbrukssektor (vedlegg 5). Et annet viktig forhold er at krysningen Side 8 av 73

Sak 78/09 av Altaelva er lokalisert ved siden av den eksisterende 132 kv-ledningen som går til Raipas, og således ikke innebærer en ny krysning av elva. Alta kraftlag planlegger å bygge en ny transformatorstasjon på Skoddevarre og fra denne stasjonen skal det bygges en ny transformatorstasjon opp til den av de to alternative ledningene Statnett velger å bygge. I så måte vil Skillemoen-alternativet være å foretrekke da det innebærer kortest ledningslengde og således minst inngrep. Administrasjonen vil avslutningsvis bemerke at det er grunn til å anta at den planlagte traseen vil bli visuelt synlig fra betydelig større bebygde områder enn Eibymoenalternativet. En svakhet i landskapsutredningen er at man ikke har synliggjort de visuelle konsekvensene av ledningen sett fra Alta by (Thomasbakken Alta sentrum) og at denne del-utredningen derfor bør suppleres med illustrasjoner fra disse områdene. Det aktuelle alternativet har etter administrasjonens syn en svært uheldig lokalisering av transformatorstasjonen, ved at denne foreslås lokalisert midt inne på sletta mellom riksvegen og Skoddevarrefjellet. For å redusere de negative konsekvensene av tiltaket bør det utredes mulighetene for å flytte stasjonen lengre inn mot fjellfoten. Det bør i den forbindelse utredes mulighet for å benytte deler av eksisterende kommunal vegforbindelse sør for Skillemoen fremfor å etablere helt ny veg. Eibymoen-alternativet: Sammenlignet med Skillmoen-alternativet er ulempene ved dette alternativet i størst grad knyttet til naturmiljøet (biologisk mangfold, rovfuglfauna), friluftslivet samt landskapsmessige forhold. Det vises i den forbindelse fra egen uttalese fra kommunens miljøavdeling som anbefaler at Skillemoalternativet velges (vedlegg 5). Løsningen innebærer blant annet en helt ny krysning av Altaelva ved Brattstrømmen (en av Altaelvas bedre fiskeplasser) samt kryssing av og nærføring langs en strekning av Eibyelva på ca. 2,5 kilometer. I området ved Pæskanuten (Pæskavannet) gir traseen store negative konsekvenser mht. rovfuglfaunaen. Traseen vil også bli liggende relativt visuelt eksponert til fra store områder. Når det gjelder landbruksmessige (jordbruk og skogbruk) forhold konkluderes det i konsekvensutredningen med at dette alternativet har klart minst negative konsekvenser. Det er i den sammenheng viktig å merke seg at dette er en konklusjon den kommunale landbruksmyndigheten er uenig i. Det vises i den forbindelse til egen uttalelse (vedlegg 5). En stor fordel med dette alternativet er at det ligger lengre unna Alta by og således i svært liten grad beslag på potensielt fremtidig utbyggingsareal. 5. Konklusjon valg av alternativ: Administrasjonen vil påpeke at valg av løsning i dette tilfellet ikke er enkelt da begge alternativene innebærer negative konsekvenser mht. ulike forhold. Etter en helhetlig vurdering og sett ut fra et langsiktig utviklingsperspektiv for Alta kommune, basert på fortsatt fremtidig vekst, fremstår imidlertid områdene på Skillemoen som så strategisk Side 9 av 73

Sak 78/09 viktige (som mulig fremtidige utbyggingsareal) at administrasjonen ikke kan tilrå dette utbyggingsalternativet. Man vil derfor tilrå at Eibymoen-alternativet legges til grunn. o o Kraftlag ny trase blir kortere Eksisterende krysningspunkt av Altaelva opprettholdes. Eiendomsbeskatning: (Svein Jonny gjør en liten betenkning rundt dette temaet for å antyde hvilke beløp/summer man kan snakke om?. Jeg har også kontaktet Statnett v/randi Solberg som antyder at de vil forsøke å komme med noen utfyllende kommentarer til denne tematikken). Side 10 av 73

Sak 79/09 PRIVAT FORSLAG TIL DETALJREGULERING - KJØPESENTER PÅ THOMASBAKKEN FORELØPIG RÅD I PLANSAKER, JF PBL 12-3 Saksbehandler: Ulla Sennesvik Arkiv: PLNID 19980002 Arkivsaksnr.: 09/1611 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/09 Planutvalget 14.10.2009 79/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: Det er meget positivt at COOP Finnmark og Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke byen som handels- og servicesenter i regionen. Planutvalget vil imidlertid ikke anbefale at forslagsstiller går videre med planene om å realisere kjøpesentret på Thomasbakken, da denne lokaliseringen bryter både med nasjonal kjøpesenterpolitikk og med de mest grunnleggende prinsippene i Alta kommunes byutviklingsstrategi. Planutvalget ønsker derimot å legge forholdene til rette for at sentret kan etableres, men da på en annen, mer egnet tomt i tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur. Forslagsstiller bes derfor ta nærmere kontakt med administrasjonen for drøfting av andre alternativer. Planutvalgets behandling den 14.10.2009: Behandling: Hilde Søraa, AP, og Monica Nielsen, AP, ble erklært inhabil og fratrådte møtet. Anita H. Pedersen, SV tiltrådte. Følgende forslag fremmet: Fellesforslag H/V/FRP. Planutvalget er positiv til at det igangsettes planarbeid for kjøpesenter på Thomasbakken. Forslaget falt med 4 mot 6 stemmer avgitt for innstillingen. Planutvalgets vedtak den 14.10.2009: Det er meget positivt at COOP Finnmark og Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke byen som handels- og servicesenter i regionen. Planutvalget vil imidlertid ikke anbefale at forslagsstiller går videre med planene om å realisere kjøpesentret på Thomasbakken, da denne lokaliseringen bryter både med nasjonal Side 11 av 73

Sak 79/09 kjøpesenterpolitikk og med de mest grunnleggende prinsippene i Alta kommunes byutviklingsstrategi. Planutvalget ønsker derimot å legge forholdene til rette for at sentret kan etableres, men da på en annen, mer egnet tomt i tilknytning til eksisterende sentrumsstruktur. Forslagsstiller bes derfor ta nærmere kontakt med administrasjonen for drøfting av andre alternativer. Vedlegg: 1. Oversiktskart datert 06.10.09 2. E-post fra Alta Handelspark AS v/barlindhaug Consult AS, datert 17.07.09 3. Referat fra oppstartsmøte, sist datert 26.05.09 4. Rikspolitisk bestemmelse om etablering av kjøpesentre, med utfyllende kommentarer 5. Utdrag fra fylkesplan for Finnmark Andre saksdok.: Mappe til 09/1611- ikke vedlagt. Bakgrunn: Selskapet Alta Handelspark AS (heretter benevnt som AH) ønsker å starte opp privat reguleringsplanprosess med sikte på å etablere et 30 000m 2 stort kjøpesenter på Thomasbakken (tidligere NNS). Det nye, utvidede Alta Amfi Storsenter har til sammenligning et bruksareal på i underkant av 33 000m 2. Arealene som AH har innlemmet i planområdet eies hovedsakelig av COOP Finnmark BA og Alta kommune. Realisering av prosjektet betinger at AH eller COOP Finnmark får kjøpe 8-9 da ubebygd industriareal. På COOP Finnmark BAs eiendommer (40 da) står det i dag et industribygg som tidligere huset Nord-Norges salgslag. Se kart i vedlegg 1. Selskapet Alta Handelspark AS har følgende eierskap: COOP Eiendom AS (50%), COOP Finnmark BA (25%) Siviløk. Inge F. Olsen AS (25%). Forslagsstiller presenterte selskapets planer for første gang i et uformelt møte med administrasjonen 25.11.08. Administrasjonen tilbød seg å bistå AH i å finne en annen lokalitet som var mer i tråd med kommuneplanen, fylkesplanen og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenteretableringer. Konkrete eiendommer ble i den forbindelse drøftet/foreslått. AH ønsket imidlertid å holde fast ved lokaliteten på Thomasbakken, og ba våren 2009 om et formelt oppstartsmøte i. Referat finnes i vedlegg 3. Se spesielt pkt 8. i Formelt møte mellom planmyndighet og forslagsstiller i plansakens første fase. Side 12 av 73

Sak 79/09 I oppstartsmøtet ble forslagsstiller anbefalt å innhente kommunens foreløpige råd om planarbeid bør settes i gang eller ikke (jf PBL 12-3). Denne anbefalingen gis rutinemessig i saker der det private planinitiativet på vesentlige punkter strider mot gjeldende planstatus. Forslagsstiller har nå bedt om slikt foreløpig råd. Myndigheten til å gi slikt foreløpig råd har planutvalget delegert til administrasjonen. På bakgrunn av sakens karakter og omfang fremmes den imidlertid for politisk behandling. Vurdering: Administrasjonen vurderer det som meget positivt at Alta Handelspark AS ønsker å investere i Alta, og derved bidra til å styrke Altas posisjon som handelssenter i regionen. Det er derfor viktig å legge til rette for at denne etableringen kan realiseres men da på premisser som tar nødvendige hensyn til lokal byutvikling, eksisterende næringsliv samt andre interesser av miljøog samfunnsmessig karakter. Forholdet til overordnet planstatus Kommuneplanens samfunnsdel Det er kommuneplanens samfunnsdel som definerer hovedstrukturen for by- og sentrumsutviklingen i Alta. I retningslinje 3.6.1 utpekes Alta sentrum som hovedsenter og Bossekop og Elvebakken som viktige bydelssentra. Utstrekningen på sentrumsområdene er videre fastsatt i kommunedelplan for Alta by. Se kartutsnitt under. Lokaliteten AH har valgt på Thomasbakken ligger utenfor de definerte sentrumsområdene, og vil komme til å danne et nytt, fjerde handelssentrum i Alta omtrent midtveis mellom Bossekopkrysset (2 km til NNS) og Øvre Alta bru (2,5 km til NNS) ii. Tiltaket strider derfor med det mest grunnleggende byutviklingsprinsippet som er vedtatt for Alta by. Videre fokuserer samfunnsdelen på å bygge byen innover og skape trivelige sentrumsmiljø. Vi er inne i en langsom, men møysommelig prosess med å transformere Alta sentrum fra et tidligere industriområde til et intimt og hyggelig bysentrum som vi kan være stolte av å presentere innbyggere og tilreisende. Flere kjøpesentre i industrimiljø som eksempelvis på Thomasbakken er ikke det Alta trenger nå. Kjøpesentre generelt er bilbaserte konsepter, og det vil etableringen på Thomasbakken også bli. Både nasjonal, regional og lokal politikk har de siste årene kvesset målsettingene mht miljø, folkehelse og fysisk aktivitet. I denne sammenhengen blir kjøpesenteretablering på Thomasbakken problematisk å forsvare. ii Avstanden er målt langs Ev6 og RV93, som etter at avlastningsvegen er på plass vil være kjørerute for bil. Side 13 av 73

Sak 79/09 Alta Handelspark vs etablert sentrumsstruktur. Kommunedelplan for Alta by Tomtene AH ønsker å regulere til kjøpesenterformål er i kommunedelplan for Alta by avsatt til industriformål. Dette gjelder både COOP Finnmarks eiendommer og Alta kommunes eiendommer. Byplanen er under rullering, og Kommunestyret har i planprogrammet utpekt mangel på industritomter som en av hovedutfordringene. Det er derfor uheldig å omregulere allerede begrensede industriarealer til ren forretningsvirksomhet. Industriområder har behov for lett tilgang til viktige transportårer, og industriområdet på Altahøyden ligger derfor ideelt til. I rulleringsarbeidet drøftes det derfor å utvide industriområdet videre sørover. Etableres et kraftig (vintergrønt) vegetasjonsbelte langs RV93, vil industrivirksomheten heller ikke være til utilbørlig sjenanse langs innfartsåren til Alta. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre RPB for lokalisering av nye kjøpesentre ble fastsatt i juni 2008. Den finnes i vedlegg 4. Hensikten med RPB om kjøpesentre er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. RPB skal legges til grunn ved nye planer, og kan ved motstrid medføre innsigelse fra Fylkesmannen. Forskriften sier at nye kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med fylkesplanens retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Se utdrag fra fylkesplanen i vedlegg 5. Det omsøkte kjøpesentret på Thomasbakken vil med sin størrelse og lokalisering være i direkte motstrid med intensjonene i RPB og Fylkesplan for Finnmark. AH uttaler i vedlegg 2, pkt 4.1 at etableringen ikke er å anse som et tradisjonelt kjøpesenter, da man ser for seg store plasskrevende konsepter som eksempelvis mat og byggvarer. I tillegg kan det bli aktuelt med andre varegrupper som passer inn i konseptet. På oppstartsmøtet ble Side 14 av 73

Sak 79/09 det presisert at det mer er størrelsen på butikklokalet, mer enn selve vareutvalget, som avgjør hva som passer inn i konseptet. Eksempelvis nevnes Intersport Gigant å passe inn. Disse tilbyr samme type varer som det sportsbutikkene i sentrumsområdene gjør, bare at soritmentet er større. I tillegg til møbler, byggvarer og mat er det altså snakk om salg av både klær og sko det vil si helt tradisjonelle kjøpesentervarer. Uansett fortolkning er forskriften tydelig på at konseptet inngår i forskriftens definisjon av kjøpesenter, enten man kaller det for big-box - konsepter, sjeldenvarer eller store, plasskrevende konsepter. Dette erkjenner også forslagsstiller selv, vedlegg 2 pkt 6. God byutvikling På bakgrunn av bla lokalhistoriske hensyn har Alta valgt å strukturere byutviklingen sin rundt tre sentra. I langstrakte Alta er dette en riktig, men likevel krevende strategi. Selv i høykonjunkturtider er det utfordrende å sikre vekst og utvikling i tre sentrumsområder samtidig. Et 30 000 m 2 stort kjøpesenter på Thomasbakken vil danne et nytt, fjerde handelssentrum, og vil nødvendigvis suge kraft ut fra eksisterende sentra, - men kanskje spesielt fra Bossekop og Alta sentrum. Alta nye sentrum er framdeles i etableringsfasen, og på tross av store private og offentlige investeringsprosjekter er konstruksjonen fortsatt skjør. De som etablerer seg her har innrettet seg lojalt etter politisk vedtatt sentrumsstruktur, og bærer de omkostningene dette medfører med bla betalparkering, små og dyre tomter, strenge krav til materialbruk/estetikk med mer. Samtidig bidrar sentrumetablererne til fellesskapet og lokalsamfunnsutviklingen ved å skape sosiale goder som et levende by- og gatemiljø, gode møteplasser samt et bredt, samlokalisert tilbud innenfor handel, service, kultur, bolig og offentlig virksomhet. Mange ærender kan gjøres på samme sted, hvilket øker mulighetene for å kunne gå/sykle mellom daglige gjøremål. Kjøpesentre i byens randsoner vil i dette perspektivet framstå mer som blindpassasjerer i byutviklingen med konkurransevridende betingelser som tilgjengelighet/eksponering ved avlastningsvegen og rikelig med gratis overflateparkering - men ingen eller negative bidrag/synergier til eksisterende sentrumsmiljø. Erfaringsmessig representerer kjøpesentre en alvorlig trussel mot historiske handlegater i eksisterende bykjerner. I Alta er også kjøpesentrene dominerende, men her har kommunen i det minste klart å styre dem til eksisterende sentrumsområder (dessverre med unntak av Europrisbutikken i Bukta). Dette er en strategi kommunen bør holde fast ved. AH uttalte i oppstartsmøtet at eksisterende industriområder i Alta inneholder en stor andel detaljhandel. Dette er ikke helt riktig, da denne handelen i stor grad er relatert til den industrivirksomheten som et etablert der. Det blir uansett en feil strategi å åpne opp for enda mer detaljhandel enn det som allerede er i disse områdene. Målsettingen bør heller være å luke ut uønsket aktivitet på industriområdene heller enn å tillate mer av samme sort. Alternative lokaliteter Side 15 av 73

Sak 79/09 Det har vært administrasjonens ønske å legge best mulig til rette for at AH kan investere i Alta, og vi har derfor bestrebet oss på å finne andre lokaliteter som både kan imøtekomme AHs behov i forhold størrelse og tilgjengelighet, og samtidig være i tråd med kommunens overordnede arealpolitikk. Å realisere prosjektet i Bossekop sentrum ville vært ideelt i fht videreutvikling av dette bydelssentret. Her vil det bla være mulig å bygge i flere etasjer og se flere eiendommer under ett. Som hovedalternativ har vi imidlertid foreslått et areal inntil Alta sentrum. Dette arealet ligger i nær tilknytning til avlastningsvegen og er dessuten i kommunalt eie. Det er imidlertid ikke regulert til forretningsformål. Administrasjonen har derfor tilbudt seg å jobbe for at arealet skal kunne frigis til næringsformål gjennom omreguleringen av Alta sentrum. Andre større aktører er imidlertid også interessert i å etablere seg her, med bla hagesenter som del av konseptet. AH har til nå dessverre ikke vært interessert i å gå inn på alternative lokaliteter, og ønsker å gå videre med planene på COOP Finnmarks eiendom på Thomasbakken. Det skal dessuten nevnes at flere aktører i varehandelsmarkedet også avventer utfallet av AHs sak på Thomasbakken, og har signalisert overfor administrasjonen at de også vil posisjonere seg på strategiske tomter i byens randsoner dersom kommunen åpner opp for prosjektet til AH. Kommuneplaner er ment å gi forutsigbarhet i arealforvaltningen for innbyggere, investorer og næringsliv. Andre aktørers reaksjoner på AHs etablering på Thomasbakken illustrerer betydningen av at kommunen lojalt følger opp sine egne planer. Administrasjonens konklusjon Det er meget positivt at COOP Finnmark ønsker å utvide sin virksomhet i Alta, og at Alta Handelspark vil investere i vår kommune! Lokaliseringen som er valgt på Thomasbakken bryter imidlertid med grunnleggende byutviklingsprinsipper i Alta, samt med regional og nasjonal politikk på området. AH bør derfor ikke anbefales å starte opp privat planprosess med sikte på å etablere kjøpesentret her. Administrasjonen mener det finnes fullgode lokaliseringsalternativer til Thomasbakken, og anbefaler igjen at AH går videre i forhold til lokaliteteten vi har foreslått ved Alta sentrum. Eventuelt bør AH vurdere mulighetene for en etablering som kan innpasses og styrke Bossekop sentrum. Side 16 av 73

Sak 80/09 ORGANISERING AV PLANMILJØET Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 400 &20 Arkivsaksnr.: 09/4085 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/09 Administrasjonsutvalget 08.10.2009 122/09 Formannskapet 14.10.2009 80/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Administrasjonsutvalgets behandling den 08.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den 08.10.2009: Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Formannskapets behandling den 14.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den 14.10.2009: Kommunestyret godkjenner en samling av planmiljøet som omtalt i saksfremlegget. Side 17 av 73

Sak 80/09 Planstillingene legges organisatorisk under Avdeling for samfunnsutvikling. Vedlegg: 1. Fellemøte ASU D/U Organisering av planmiljøet 09.09.09 Bakgrunn: I 2007 og 2008 ble det gjennomført en OU-prosess i Alta kommune. De 2 største OU prosjektene var etablering av en Barn og unge tjeneste og opprettelsen av Avdeling for samfunnsutvikling (ASU) i stab hos rådmannen. Tidligere Plan og utviklingssektor ble avviklet. Etter ca ett års drift har kommunen erfaringer mht organisering av planmiljøet. Ved opprettelse av ASU ble planstillingene oppsplittet. Overordnet planlegging ble overflyttet til ASU, mens reguleringsplaner og annen detaljeplanlegging m.m. ble igjen hos Drift- og utbyggingssektoren. Erfaringene i dag er blant annet følgende: Alta kommune har betydelige rekrutteringsutfordringer, samt at vi står i fare for å miste verdifull kompetanse/medarbeidere. Kommunen har den siste tiden avgitt mange medarbeidere til konsulentbransjen Fagmiljøet er oppsplittet Planmiljøene i mange kommuner er i ferd med å forvitre. Vil med stor sannsynlighet også kunne skje hos oss. Dersom kommunen samler planmiljøet vil vi kunne oppnå følgende effekter: Mer robust organisering Kan spille på den samla kompetansen i miljøet Kan virke mer rekrutterende/beholdende Bedre erfaringsutveksling og opplæring mellom våre erfarne saksbehandlere og nytilsatte De ansatte i planstillingene vil få bedre oversikt over hva som rører seg innenfor den totale planaktiviteten i kommunen. En samling av planmiljøet vil kun være en justering av dagens organisering, dvs ingen større omorganisering. Justeringen må imidlertid forankres blant de berørte ansatte, tillitsvalgte og politisk. Side 18 av 73

Sak 80/09 Det er enighet i ledelsen om å samle planmiljøet, og oppfatningen er at dette er helt nødvendig for å berge planmiljøet i Alta kommune. Det er videre nødvendig med en avgjørelse tidlig i høst, bl.a. fordi det skal rekrutteres ny leder av ASU fra årsskifte. Det har vært gjennomført 2 informasjonsmøter med berørte ansatte og tillitsvalgte, samt at Formannskapet fikk ei orientering 9. september 2009. Økonomiske konsekvenser: En samling av planmiljøet vil ha minimale økonomiske konsevenser i forhold til fysisk tilrettelegging. Vil med stor sannsynlighet føre til bedre utnyttelse av de totale personellressursene. Vurdering: Rådmannen ønsker å samle planmiljøet organisatorisk under ASU. I forhold til de drøftinger som er gjennomført etter ferien er organisasjonen enig i at dette er den beste løsningen samlet sett. En slik organisering vil få følgende konsekvenser (jfr vedlegg): 1. Fordeling av stillinger mellom plan og byggesak: a. Plan (inkludert deling) til ASU i. Totalt 9 stillinger (inkl.en ubesatt) b. Byggesak fortsatt under D/U i. Totalt 6 stillinger (inkl.en ubesatt) ii. Utfordringer når det gjelder ny Plan- og bygningslov (tilsyn) og ulovlig oppsatte bygg. c. Oppmåling fortsatt under D/U i. Totalt 7,5 stillinger (inkl.en i permisjon) 2. Fagledere innenfor plan, byggesak og oppmåling: a. Plan: Intern utlysning b. Byggesak: Arnold Hammari c. Oppmåling: Olav Olsen Leder for ASU er økonomisk og administrativ leder for planavdelingen. Det bør videre vurderes felles økonomisk og administrativ ledelse av byggesak og oppmåling. Side 19 av 73

Sak 80/09 Det er opprettet en egen husgruppe som vurderer kontorplassering. Målsettingen er å få til en optimal organisering innenfor dagens fysiske rammer på Rådhuset. Husgruppa har utarbeidet et forslag til kontorplassering som er akseptert av alle berørte. Det må i tillegg gjøres noen justeringer av budsjettmidler mellom ASU og D/U og utarbeides nye delegasjoner. Denne justeringen av organiseringen får ingen konsekvenser for den politiske organiseringen eller behandling av saker mellom Formannskapet (planutvalget) og Hovedutvalget. Side 20 av 73

Sak 81/09 REGULERINGSPLAN ISHAVSVEIEN 15 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Daniel Holm Arkiv: PLNID 20060004 Arkivsaksnr.: 06/382 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/09 Planutvalget 14.01.2009 27/09 Planutvalget 15.05.2009 / Kommunestyret 53/09 Planutvalget 14.10.2009 81/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplanforslag 25.06.09 for Ishavsveien 15 bestående av plankart og bestemmelser datert 25.06.09. Planutvalgets behandling den 14.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 14.10.2009: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtas reguleringsplanforslag 25.06.09 for Ishavsveien 15 bestående av plankart og bestemmelser datert 25.06.09. Vedlegg: 1. Plankart datert 25.06.09 2. Bestemmelser datert 25.06.09 3. Planbeskrivelse datert 25.06.09 Bakgrunn: I oktober 2005 vedtok kommunestyret reguleringsplan for Ringveien og Nedre Elvebakken boligområde etter en omfattende planprosess. Formålet med planen var å bevare deler av områdets særpregede gjenreisningsbebyggelse samt legge til rette for etablering av et begrenset antall nye boliger. I forbindelse med offentlig ettersyn av planen fremmet Finnmark fylkeskommune innsigelse til planforslaget. Innsigelsen rettet seg mot at man i planforslaget åpnet for riving av til sammen 6 fjøsbygninger. Med bakgrunn i innsigelsen ble det gjennomført et drøftingsmøte mellom kommunen og Fylkeskommunen hvor sistnevnte gikk med på å trekke innsigelsen under forutsetning av at fjøsbygningene innenfor to av tomtene (tomt 34 og 35) ble bevart som fjøs. Side 21 av 73

Sak 81/09 Eieren av tomt 35 (Ishavsveien 15), Tormod Nilsen gikk imidlertid sterkt i mot en slik løsning, og for å få vedtatt reguleringsplanen (til sammen 93 tomter) vedtok kommunestyret for denne spesifikke tomta å stille krav til utarbeidelse av egen reguleringsplan før søknads- og meldepliktige tiltak tillates gjennomført. Som en oppfølging av dette utarbeidet administrasjonen to alternative planforslag for den aktuelle eiendommen (Ishavsveien 15). Planforslagene ble fremlagt for planutvalget 14.01.09 hvor det ble besluttet at også et 3. alternativ som administrasjonen har fremlagt tidligere for Fylkeskommunen skulle legges ut for offentlig ettersyn sammen med alternativ 1 og 2. Fylkeskommunen reiste innsigelse til forslag 1 og 3. Administrasjon og planutvalget innstilte for vedtak av forslag 3 til tross for innsigelse, noe som resulterte i midlertidig fredning av eiendommen etter kulturminneloven fra FFK. Administrasjonen har på bakgrunn av overnevnte forberedt saken for oversendelse til Fylkesmannen for mekling, som er prosedyre i innsigelsessaker. Grunneier Tormod Nilsen og FFK har i etterkant av offentlig ettersyn kontaktet Alta kommune. Nilsen og FFK v/ areal og kulturvernsjef Domaas avholdt møte 25.06.09 med planadministrasjonen hvor det ble fremlagt ett omforent forslag som begge partene kan akseptere. På bakgrunn av møtet 25/06 har administrasjonen utarbeidet ett nytt forslag. Det nye planforslaget Åpner for utvidelse av eksisterende etterkrigsbolig gjennom tilbygg/påbygg opp til boligens grunnflate (ca 60m 2 ) mot nord innenfor angitte byggegrense i plankart. Eksisterende tilbygg på boligen forutsettes fjernet. Bårstue/provisorium flyttes fritt på tomta og ny garasje m/ carport på inntil 40m 2 kan føres opp sør for fjøset innen angitte byggegrenser. Naust kan utvides 1 ½ meter mot vest innenfor byggegrense. Det omstridte fjøset tillates transformert til bolig. Fjøset tillates revet. Ny bolig skal bygges opp i samme størrelse og med samme plassering som fjøset. Elementer fra fjøsbygningen skal inngå i ny bolig. Konkrete fysiske elementer som skal inngå er: Låvebru, utedo og kjeller. Side 22 av 73

Sak 81/09 Bilde: Eksempel på en låve som har blitt transformert til bolig i Kristiansand (Hus & bolig 3-2009). Høring/merknader: De 3 opprinnelige reguleringsplanforslagene ble lagt ut til offentlig ettersyn 06.02.09. I forbindelse med offentlig ettersyn kom det inn 9 innspill som er oppsummert i planbeskrivelsens punkt 4 (vedlegg 5). Det nye planforslaget av 25.06.09 henter elementer fra tidligere planforslag og er således av en slik karakter at det ikke er nødvendig med ny utleggelse til offentlig ettersyn. Forslaget har allikevel vært sendt på en begrenset høring til FFK, grunneier Nilsen, nabo Hansen og Fylkesmannen i Finnmark. Under høringsrunden kom det inn 2 merknader til søknaden. Oppsummering av merknadene følger nedenfor: Fylkesmannen i Finnmark, brev datert 10.07.09 Fylkesmannen har ingen merknader til planforslaget. Side 23 av 73

Sak 81/09 Finnmark Fylkeskommune v/ Areal og kulturvernavdelinga brev, datert 28.08.09 Endringene som er gjort og som er beskrevet i planutkastet som et forelagt oss ser ut til å være i samsvar med det som ble enighet om på møtet den 25.juni 2009. Vi vil samtidig belønne kommunes vilje til finne løsninger i denne saken og ser fram til videre samarbeid. Økonomiske konsekvenser: Planforslaget forutsetter ingen økonomiske bidrag fra Alta kommune. Vurdering: Administrasjonen er svært positiv til å kunne fremme forslag for sluttbehandling som både grunneier og kulturminnemyndighetene kan akseptere. Forslaget gir Tormod Nilsen anledning til å utnytte tomta bedre med hensyn til boligformål, samtidig blir tomta som kulturminneverdi tilfredsstillende ivaretatt. Fylkeskommunen opplyste i møtet den 25.06.09 at den midlertidige fredningen av eiendommen vil bli opphevet når det ny planforslaget blir vedtatt. Forslaget styrker også nåværende reguleringsplan for nedre Elvebakken boligområde som blant annet har som formål å bevare den særpregede gjenreisningsbebyggelsen i området. Konklusjon: Med bakgrunn i ovenstående anbefaler administrasjonen at vedlagte forslag til reguleringsplan for Ishavsveien 15 vedtas. Side 24 av 73

Sak 82/09 UTVIDELSE AV DAGBRUDDET PÅ STJERNØY SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helga Elisabet Instanes Arkiv: PLNID 20080003 Arkivsaksnr.: 06/2591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/06 Planutvalget 18.12.2006 32/07 Planutvalget 14.05.2007 59/07 Planutvalget 15.10.2007 26/09 Planutvalget 15.05.2009 56/09 Planutvalget 14.10.2009 82/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: Med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy, bestående av plankart og bestemmelser datert 24.09.09. Planutvalgets behandling den 14.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 14.10.2009: Med hjemmel i plan og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy, bestående av plankart og bestemmelser datert 24.09.09. Vedlegg: 1. Plankart, datert 24.09.09 2. Planbestemmelser, datert 24.09.09 3. Planbeskrivelse m/ku, datert 01.04.09 4. Oppsummering av innspill etter offentlig ettersyn, datert 24.09.09 5. Kartutsnitt av gjeldende planstatus, datert 21.04.09 Andre saksdok.: Saksmappe 06/2591: Planprogram, Rapporter Side 25 av 73

Sak 82/09 Bakgrunn: North Cape Minerals AS ønsker å utvide dagbruddet utover det som den gjeldende reguleringsplan for dagbruddet på Stjernøya åpner for. Planlagt utvidelse av dagbruddet vurderes som et vesentlig tiltak, som utløser krav om reguleringsplan ihht. PBL 23. Tiltaket innebærer i hovedsak en videreføring av pågående virksomhet, både mht årlig uttak, utskipingsmåte og -frekvens, samt utslipp til luft og vann. Endringene består i at selve dagbruddet utvides som vist på fig.1, med de virkningene dette gir for omgivelsene. Fig. 1: Avgrensing av dagbruddet. Barlindhaug Cosult AS har utarbeidet forslag til ny reguleringsplan, med tilhørende planbestemmelser, planbeskrivelse og konsekvensutredning. Side 26 av 73

Sak 82/09 Høring/merknader: Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 21.05.09 og det kom inn 9 merknader. Oppsummering av innspill og kommentarer finnes i vedlegg 4. Vurdering: I forbindelse med offentlig ettersyn kom de ingen negative innspill som gikk på innhold av planforslaget. Det var imidlertid noen merknader fra fylkesmannen, bergvesenet, reindriftsforvaltningen og reinbeitedistrikt 25-Stjernøy som bør nevnes. Fylkesmannen i Finnmark har kommentert at avgrensningen til Marin verneplan som er varslet oppstart for, er oppdatert i forhold til det som er beskrevet i planbeskrivelsen. Nytt kart er lagt ved (se vedlegg 4). Akvapla-niva har i sin rapport vurderert gruveavgang-utslippet i Lillebukta til å ikke påvirke korallokalitene i Stjernsundet. Bergvesenet foreslo å ta ut to av bestemmelsene, samt et punkt i retningslinjene. Bestemmelsen som omhandler begrensning for laveste punkt i bruddet er tatt ut, da en er enig i Bergvesenet innspill om at en slik begrensning er rent ressursmessig uheldig. Videre vurderer Bergvesenet det som lite rasjonelt å åpne for å mellomlagre gråberg i deponiet. Foreslått tilnærming er basert på et ønske om å legge til rette for en hensiktsmessig drift, som for øvrig avklares nærmere i pålagt driftsplan. Bl.a. åpnes det for at gråberg kan deponeres nede i bruddet ved avslutning. Forslagsstiller ønsker å videreføre forslått tilnærming. Retningslinje 3.1.g) utgår da bestemmelsen i samme punkt ivaretar den sikring som lovgivningen om bergverksdrift krever. Reindriftsforvaltningen og reinbeitedistrikt 25-Stjernøy har kommentert at en utvidelse av dagbruddet vil føre til at reinens normale rutiner for beiting/trekk endres som følge av økt aktivitet i nye områder. Områdestyret legger til grunn at de avbøtende tiltakene som konsekvensutredningen foreslår, innarbeides i plan. I tillegg ønsket distrikt-25 å befare planområdet for å få en bedre oversikt og forståelse av planlagt utvidelse. Med bakgrunn i merknadene fra reindriftsnæringen ble det gjort en befaring, der Grensen for den planlagte utvidelsen ble fulgt rundt hele dagbruddet, og følgende forhold ble drøftet; - Begrensning av arealet for samling av rein ved flytting på nordsiden av dagbruddet - Støybelastning ved drift på de øverste pallene i et utvidet dagbrudd - Risikoen for steinsprang i det bratte området mot Vanskeligvann Deltakerne uttrykte vilje til å finne praktiske løsninger slik at begge partene skal kunne utøve sin næringsvirksomhet på Stjernøy. I tillegg er det innarbeidet i planbestemmelsene at det i driftsplanen skal foreligge skriflige avtaler/samarbeidsopplegg mellom reinbeitedistriktet og North Cape Minerals AS. Side 27 av 73

Sak 82/09 Konklusjon: Med bakgrunn i ovenstående vurderinger anbefaler administrasjonen at reguleringsplan for Utvidelse av dagbruddet på Stjernøy med tilhørende bestemmelser datert 24.09.09 vedtas. Bjørn-Atle Hansen Bengt Fjellheim Trond-Inge Heitmann Rådmann Leder Drift- og utbygging Fagleder plan Side 28 av 73

Sak 83/09 SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN - SAGA/NERSKOGEN B3 GNR/BNR: 38/374 Saksbehandler: Daniel Holm Arkiv: PLNID 20060022 Arkivsaksnr.: 06/2874 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/09 Planutvalget 15.05.2009 54/09 Planutvalget 14.10.2009 83/09 Kommunestyret 26.10.2009 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas forslag til reguleringsplan for Saga/Nerskogen B3 gnr 38 bnr 374 og 269 bestående av plankart datert 29.04.07 (rev. 22.09.09) og bestemmelser datert 15.09.09. Planutvalgets behandling den 14.10.2009: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 14.10.2009: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 jfr. 30 vedtas forslag til reguleringsplan for Saga/Nerskogen B3 gnr 38 bnr 374 og 269 bestående av plankart datert 29.04.07 (rev. 22.09.09) og bestemmelser datert 15.09.09. Vedlegg: 1. Plankart datert 29.04.07 - revidert 22.09.09 2. Planbestemmelser datert 15.09.09 3. Planbeskrivelse datert 25.01.09 4. Utkast til utbyggingsavtale 5. Oversiktskart Andre saksdok.: Se sak 06/2874 Bakgrunn: Kay Roger Berg og Dan-Roger Berg har utarbeidet privat forslag til reguleringsplan for sine eiendommer gnr 38 bnr 374, 269 på Sagabrinken. Formålet med planen er å endre planområdet fra eneboligbebyggelse til rekkehusbebyggelse med tilhørende anlegg. Forslagsstillers planfaglige konsulent har vært Siv.ing Ole Hammari. Side 29 av 73