Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere skolekantiner på Bli inspirert til å påvirke tilbudet i kantina/matboden i en positiv retning Vise viktigheten av å tilby elevene sunn mat på skolenparagraf 9a Erfaringsutveksling 1
Program for dagen 09.45-10:00 Velkommen, Næring for læring v/ Jorunn Borge Westhrin, Folkehelse, Telemark fylkeskommune 10:00-10:30 «Sjå moglegheitene!»- Lokale, økonomi, elevengasjement, samarbeid med valfag mm. Ruth Haugo Sageie, rektor, Seljord ungdomsskule 10:30-11:00 Elevdrevet kantine enklere enn du tror Jon Gunnar Hansen, rektor og Anne Tofteberg, lærer og kantineansvarlig, Råde ungdomsskole i Østfold 11:00-11:15 «Matkurvene» ved Sørvik skole i Harstad v/cathrine Bogen Heitman 11.15-12.00 Lunsj 12.00-12:30 Kantinelivet på Vessia v/ rektor Tollef Stensrud og kantineansvarlig Linda Rui 12:30-13:00 Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder v/ Merete Kristiansen i Mattilsynet 13.00-13.15 Beinstrekk 13.15-14.35 Hva kan Bama bidra med? v/ Nils Johan Remen Fjeldahl fra Bama storkjøkken Telemark 14:35-14:50 Suksesskriterier for skolekantiner samt utdeling av kokebok for skolekantiner v/ Jorunn Borge Westhrin, prosjektleder for helsefremmende skole i Telemark Kantina skolens hjerte Uten mat og drikke Alt for få spiser frokost og formiddagsmat/niste hver dag En fjerdedel hadde handlet maten sin i skolekantina. Nok en fjerdedel kjøpte skolematen sin utenfor skolen 2
Han blir så doven og så lat.. Grov bagett Skolebrød Blodsukker etter å ha spist fiberrike (A) eller fiberfattige karbohydrater (B) Hva kan vinnes? Bedre konsentrasjon Bedre læringsevne Bedre skoleresultater Bedre læringsmiljø Bedre helse 3
Det er ikke moro å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat.. Hva kan vinnes? Sosialt Felles måltid- en pedagogisk mulighet for innlæring av sosiale ferdigheter: Sosial omgang - matglede - kommunikasjon - allmenndannelse, høflighet - avslapping (midt i en stressende skolehverdag) - noe hyggelig Mindre problematferd og mobbing Strategien har 4 satsningsområder: Kosthold Fysisk aktivitet Psykososialt oppvekstmiljø Kommunalt folkehelsearbeid Aktiv aldring utredes nærmere Delmål: - 75% av grunnskolene skal vite om og følge nasjonale retningslinjer for skolemåltidet 4
Retningslinjer for skolemåltidet Skolene bør tilby elevene: Fullt tilsyn i matpausen 1.-4. trinn Minst 20 minutters spisetid Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Kantine/matbod i ungdomsog videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker o.l. daglig Undersøkelse i Telemark: Hva slags kantinetilbud ønsker elevene? Elevene ønsket en sunnere kantine der det selges mer frukt og grønnsaker, mer varmmat, mer variasjon og mindre sjokolade, brus, kaker og is». Varm lunsj Gjøre populære retter sunnere Fisk minst ønsket på forhånd, best likt ved smaksprøver (laksewrap) Maten må være sunn, god og trendy!! 5
Masteroppgave: Sammenligning av «sunn» og «vanlig» kantine Ingen kundeflukt: Omlegging til «Sunn kantine har ikke ført til at flere elever fra «Sunn kantine» har handlet andre steder enn elevene i «Vanlig kantine». Nasjonal kartlegging om kantiner (2013) Utsagn kantineansatt: «Og bensinstasjonen som alle sliter med. De skal ha brus. Det har ikke vi. Vi har ikke bensin heller. Det sier jeg til dem, da har vi ikke brus heller. Så ler de. Så er det greit liksom. Hadde vi hatt bensin på utsiden hadde vi hatt pølser, skillingsboller og alt mulig. Men det har vi ikke. De skjønner det, tror jeg» 6
Suksesskriterier Suksesskriterier Masteroppgave: Gode råd til omlegging Smak viktigst «Smaksprøver er viktige når en skal finne fram til matretter elevene liker, gjennom blant annet å gjøre trendy retter sunnere ved å korrigere litt på næringsinnholdet». «Lav pris på sunne matvarer i kantina kan utkonkurrere dyre, usunne produkter. Et forslag kan være å ha røde og grønne priser». 7
Suksesskriterier Informasjon: Ukemeny- for variasjon, forutsigbarhet, utnytting av råvarene Nettsider, plakater Informere på foreldremøter- klippekort? Jobbe med holdninger Smaksprøver Kampanjedager: Grønne dager, helseuke/helsedag, frokost, mm Planlegging: Finne fram til egna oppskrifter: Populære, sunne, lettlagde, gir god inntjening Innkjøpsordninger Porsjonskontroll og kalkyler (eks bolognaise) Utstyr Hygiene Suksesskriterier Medvirkning og forankring: Hva ønsker elevene? Ledelse, lærere, FAU og skolehelsetjeneste må være med på laget Legge retningslinjene for skolemåltidet til grunn for utvalget i kantina og i kostgruppe Kompetanseheving og ansvarlig voksenporsjon Atmosfære: Ikke glem det sosiale Involver gjerne elevene Duften av hjemmebakst 8
Holdningsarbeid: Tannhelseprosjekt for 8. klasse om syreskader Innlegg på foreldremøte om viktigheten av et sunt kosthold: helsesøster, tannhelse, mat og helselærer, andre Kostholdsforedrag - Hva koster det? Statoil: Burger med Cola 90 kr Roxy: Burger med Cola 89 kr I kantina: Wok m/ris + Noisy Pris kr. 65,- Tacosuppe med flaskevann Pris kr. 40,- Tacosuppe med vann Pris kr. 20,- 9
KANTINESPRELL -eks på vellykket omlegging Kantinesprell på Søve vgs Den som vil får det til! Se mulighetene ikke begrensningene! 10
Omlegging høsten 2014 -Telemark: Alle bør ha salatbar, eventuelt tilby ferdige salater Tilby nesten bare grove bagetter Reduser søt mat og drikke. Det som tilbys av søtt bør stå bak disk og være mindre synlig Fisk to ganger i uka- varm og/eller kald Prispolitikk (grovt/fint, sukkerholdig drikke/uten sukker, wraps med fisk/kjøtt) Jobbe med holdninger- Næring for læring Kostgruppe for medvirkning Smaksprøver Ukemeny Kampanjedager- prøve ut nytt Mål for kantineringen Erfaringsutveksling Kompetanseheving Inspirere til å gjøre kantinetilbudet enda bedre Økt verdsettelse av kantinepersonell sin rolle Hjelpe rektor å nå måla i paragraf 9a Hjelp til å finne de gode leverandørene 11