Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge
|
|
- Margrete Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon Annechen Bahr Bugge
2 Prosjektdesign Forskningstema: Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og spisevaner? Teori: Sosiologisk perspektiv Metode: Kombinasjon kvalitativ fortolkende og kvantitativ tilnærming Spisefaktaundersøkelser og egen survey Ikke deltakende observasjoner, dybdeintervjuer, gruppediskusjoner, min mathistorie og mine matbilder Utvalg: 10. Klassinger rekruttert fra skoler i ulike bomiljøer Drabantby Storby (sentralt) Småby Landdistrikt
3 Hva skal jeg snakke om? Hva og hvordan spiser tenåringer? Måltidsvaner Matvaner Hvilke sosiale, kulturelle og emosjonelle betydninger knyttes til Matpakken Butikkmaten Gatekjøkkenmaten Godteriet Endringer: Holdninger Handlinger Voksnes dobbeltkommunikasjon Den kulturelle søtsmaken
4 Min matsosiologiske analyse En refleksjon Sosialiseres inn i den rette bruken av for eksempel søte, salt og fete En reaksjon Opprør mot matkulturelle koder ved feil bruk av for eksempel søtt, salt og fett En interaksjon Matkulturelle endringer initiert enten av voksne eller de unge selv.
5 Den matkulturelle debatten Ungdom brukt som et mål på det som er galt i matkulturen uregelmessige og dårlige måltidsvaner høyt forbruk av dårlig mat fedme-/diabetesepidemi Ungdom et barometer på matvaneendringer innovative og eksperimenterende nytt og spennende appellerer opprørske og radikale nye trender særlig synlig blant de unge
6 Tenåringers måltidsmønster Frokost De unge spiser noe færre frokoster hjemme enn voksne Lunsj De unge spiser oftere hjemmelaget nistemat enn voksne Middag Unge spiser noe færre varme middager hjemme enn voksne Utemåltider Unge spiser mer på kommersielle spisesteder enn voksne.
7 Skolemåltidet Nærmere 60 prosent av norske tenåringer oppgir å ha med matpakke hjemmefra flere ganger i uken. Det er 11 prosent som oppgir at de aldri har med matpakke. Butikk- og kantinemåltider er også relativt utbredt. Typisk butikkmat: brus, boller, baggis, godteri, bøgg/drit, salat, iste, juice, sjokolademelk, dessertprodukter, varmretter, kylling, wraps,
8 Noen typiske skolematbeskrivelser Matpakken en refleksjon Den assosieres med det sunne, riktige, ordentlig, men også litt tørr og svett, kjedelig, prektig, uspennende, litt teit, ukul og barnslig. Butikkmaten en reaksjon Denne assosieres med det usunne og forbudte, men også det kule, spennende, ferske, alternative og selvvalgte
9 Mat som identitets- og posisjoneringsarbeid Noen forskningsspørsmål: Hvordan bruker tenåringene skolematen for å posisjonere seg i jevnaldermiljøet? Hvordan beskrives vi og de andres skolematvaner? Hvordan beskrives likheter og forskjeller i barn og unges skolematvaner? Sentrale distinksjoner i tenåringens matprat: Bra mat vs. drit og bøgg Barnslig mat og ungdomsmat Jentemat og guttemat Kul mat og ukul mat Hvordan beskrives jenters og gutters matvaner?
10 Bra mat vs. drit Jentemat vs. Guttemat Storbygutt: Jeg har med matpakke alle dager unntatt én eller to. Jeg: Hvorfor velger du det? SG: Fordi at da klarer jeg å holde energinivået oppe og sånn ( ). SG: De (mor/stefar) sier at jeg spiser drit hele tida! Jeg: Hva er det de mener med drit? SG: At jeg ikke spiser grønnsaker for eksempel. Det er nesten skandale å glemme matpakka og frokost, da!. Storbyjente: Jeg har alltid med matpakke. Jeg: Hvorfor det da? SJ: Jeg får meg ikke til å ha med penger og kjøpe noe. Jeg føler meg bedre hvis jeg har med matpakke også. ( ). SJ: I klassen er det mange gutter som kjøper mat liksom, men de trener kanskje litt mer enn oss. Og så er det de faste jentene som går ut, men det er jo deres liv liksom.
11 Barnemat vs. ungdomsmat Drabantbyjente: Mange vil nok si at nå i ungdomsskolen er matpakke sånn derre teit og sånn du hadde med når du var liten og sånn. Vi er jo fortsatt små og trenger det, da! Småbygutt: Matpakke slutta jeg med i 7. klasse for da fikk vi lov til å gå i butikken. Jeg kjøper som oftest sånn baguette og noen ganger sånn bolle eller skolebolle
12 Kul mat vs. Ukul mat Landbogutt: Det er kult å gå på butikken. Dem tøffe gutta går på butikken, og så vil de ikke fullt så tøffe gutta og dit ( ). Det er jo litt sånn mammas lille gutt hvis du kommer på skolen med nistepakke og setter deg pent ned og spiser den og melka di LG: Jeg har en venn og han er vel verre enn meg med matpakke. Han er matpakkemannen! Jeg: Hva vil det si? LG: Han har med seg en ganske god porsjon matpakke altså, men det er ikke sånn at n er overvektig ( ) Jeg: Han blir liksom ikke kul han, da? LG: Han klarer seg han. Han har vel mer sånn status som smart sånn 5 og 6 i alle fag. ( ) Hvis du skal holde imaget så blir det en måte å gjøre det på
13 Dødsforelsket! Min gutt henger med de kule, jeg henger med dem som kanskje blir kalt litt mer normale. Får jeg sjans på ham? Hver eneste dag må man stå opp en halvtime tidligere, fordi man skal ordne seg for dagen. Sminke seg, dusje, lage matpakke. Matpakke, ja! Det er nemlig vanskelig: Man må tenke på hva man skal ha på. Ikke det samme hver eneste dag, da synes han at du er kjedelig. Ikke forskjellig hver eneste dag, da synes han at du er for varierende. Mest sannsynlig ser han jo ikke matpakka mi Men tenk om han ser den! Tenåringsjente, SiD-sidene i Aftenposten,
14 Utemåltidet Ungdom spiser ute betydelig oftere enn den voksne befolkningen. I aldersgruppen år oppgir 12 prosent at de spiser ute én gang i uken eller oftere. Kafeer, gatekjøkkener, storkiosker, pizza- og hamburgerrestauranter er særlig populært blant de yngste. Ungdom uttrykker betydelig større preferanse for meksikansk, italiensk og amerikansk mat enn den voksne befolkningen.
15 Hamburger, kebab og pizza Gatekjøkken/kiosk 10 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 35 prosent månedlig. Hamburgerrestaurant 5 prosent i av de unge besøker hamburgerrestaurant ukentlig. 23 prosent månedlig. Pizzarestaurant 5 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 22 prosent månedlig.
16 Hvorfor besøke slike steder? Småbygutt: Kioskmat har ganske mye å si for meg. Jeg drar ofte (1-2 ganger i uken) på gatekjøkken, fordi de alltid har god mat der. Men jeg vet at den er usunn. Småbygutt: Gatekjøkkenmat er den beste maten jeg kan få tak i, men jeg vet at det ikke er sunt Landbogutt: I helgene er jeg ofte på hjørnet så det blir mest pizza og cola da Storbygutt: På lørdager og søndager eller i uka når jeg er sammen med venner går vi og spiser kebab
17 Og hvorfor ikke? Både de kvalitative og kvantitative materialene viser at denne type spisesteder har generelt lav matkulturell status i ungdomsgruppen: Det er usunt! Det er for mye fett! Det er ingen matglede! Det smaker ikke godt! Det er skittent og ekkelt! Overraskende nok er ungdom mer negative enn befolkningen i sin helhet.
18 Ungdom mer skeptiske Ungdom Befolkningen Usunn mat 94 prosent 84 prosent For mye fett 84 prosent 65 prosent Dårlig tilberedt 51 prosent 33 prosent P<0.001 testet ved kji-kvadrat test
19 Landbogutt: Jeg har boikotta McDonalds siden jeg var seks år. Begge foreldrene mine er veldig skeptiske til sånt, så dem har jo i det hele tatt oppdratt meg til å være mot sånt. Jeg: Fordi? LG: Fordi det er en ødeleggende matkultur og så er det usunt. Jeg har aldri likt den klovnen heller Jeg: Klovnen? LG: Jeg synes det er er helt forkastelig at de lokker barn inn med masse forskjellige greier
20 Noen negative særtrekk Tenåringer har et høyere forbruk enn voksne av for eksempel: Godteri Potetgull Brus Boller Dessertprodukter Sjokoladepålegg Pølser Fast food Kiosk-/gatekjøkkenspising Tenåringer har et lavere forbruk enn voksne av for eksempel: Frukt Grønnsaker Fisk MEN
21 Ungdomsmatkulturens tvetydighet En søtere og fetere matkultur blant unge enn befolkningen i sin helhet Eks. mer brus, mer godteri, mer chips og mer fast food Helsetrenden slår sterkest ut i ungdomsgruppen Eks. betydelig nedgang i forbruket av en rekke usunne matprodukter Unges matkulturelle verdier og holdninger nokså sammenfallende med den hegemoniske voksne matkulturen Eks. fett, sukker og karbohydrater
22 HELSE på menyen Opptattheten av helseriktig kosthold har økt mest blant de unge Andelen unge som oppga å være svært eller ganske interessert i å ha et helseriktig kosthold hadde økt fra 36 prosent i 1997 til 48 prosent i Over halvparten av de unge oppgir at de legger spesielt stor vekt på at maten de kjøper er sunn. Stadig færre unge mener det ikke betyr noe om maten er sunn så lenge den smaker godt. At maten inneholder lite fett, sukker og karbohydrater kommer også høyt opp på listen. Ubetydelige forskjeller mellom de unge og befolkningen i sin helhet.
23 Sukker blir stadig mer uspiselig I 1997 var det 52 prosent av de unge som uttrykte skepsis til sukkerholdig mat og drikke. Dette tallet hadde økt til 73 prosent i 2005.
24 Brus blir stadig mer udrikkelig I 1997 var det 45 prosent av de ungesom uttrykte skepsis til sukkerholdig brus/leskedrikk. Dette tallet hadde økt til 67 prosent i 2005.
25 Endringer i drikkevaner Fra 1997 til 2005 har andelen unge som: Drikker Cola ukentlig falt fra 54 til 35 prosent. Drikker Pepsi Max ukentlig økt fra 9 til 17 prosent. Drikker saft daglig falt fra 21 til 8 prosent. Fra 2003 til 2005 andelen unge som økt betraktelig: 21 prosent drikker flaskevann u/kullsyre daglig 15 prosent som drikker flaskevann m/ kullsyre daglig.
26 Endringer i utespisevaner Betydelig nedgang i andelen som besøker hamburgerrestauranter. I 1999 var det 42 prosent av de unge som besøkte slike steder flere ganger i måneden eller oftere. I 2005 hadde dette tallet sunket til 29 prosent. 45 prosent i aldersgruppen av de unge oppgir at de forsøker å unngå fast food-restauranter. Det er 34 prosent som forsøker å unngå storkiosker.
27 Betydelig økning i frukt- og grønnsaksforbruket I 2003 var det 29 prosent av de unge som spiste frukt daglig. Dette tallet hadde økt til 31 prosent i 2005 Banan, mango, melon og smoothies er mest populært I 2003 var det 22 prosent av de unge som spist grønnsaker daglig. Dette tallet hadde økt til 30 prosent i Frisk oppkuttet salat er mest populært
28 Smak er et kulturelt produkt Typiske smaksbeskrivelser Brus smaker vondt! McDonalds smaker bøgg! Fast food smaker drit! Er ikke noe glad i godteri! Definisjoner av godt og vondt er nært knyttet til et samfunns verdier og kunnskaper (Montanari 2006). Min påstand Smaken når hjernen før den når munnen! Det vil si at maten må være god å tenke på.
29 Stemmer det at ungdommen er Mål på matkulturelle feil Barometer på endring Tja! Tja! Dagens ungdomsmatkultur er kompleks og mangetydig. Både negative og positive trekk. De største matvaneendringene de senere årene har skjedd i ungdomsgruppen. Helsetrenden er aller tydeligst i denne gruppen
30 En fetisjisering av ungdom Når man kartlegger ungdommens matstiler fremkommer det at den dominerende forståelsen av unge som radikale og opprørske blir nokså forfeilet. Dette kan knyttes til den vestlige forever young -kulturen. Det vil si at de trekkene man tidligere assosierte med en særegen ungdomskultur nå kjennetegner alle sosiale grupper under 60 år.
31 De voksnes to tunger Den maten voksne sier er feil og usunn brukes næmest konsekvent som: Kosemat Belønningsmat Trøstemat Gavemat Fett, salt og søtt spiller altså en viktig rolle i relasjonen mellom voksne og barn/unge
32 Kosemat
33 Belønningsmat
34 Gavemat
35 Trøstemat
36 Noen mulige oppskrifter? Endre den matkulturelle bruken av søtt, salt og fett Den energirike maten kommer til å forbli en utfordring så lenge man ikke forsøker å endre de matkulturelle verdiene og kodene som knytter seg til bruken av denne type mat. Hvorfor gi boller og brus når man like gjerne kan gi melon og smoothies?
37 Strukturelle endringer Høyne kvaliteten på barne- /ungdomsmenyene i: Barnehage, skole, SFO Skolekantiner Kommersielle spisesteder I idrettshaller og andre fritidsarenaer Eks. korps, fotballturneringer, loppemarkeder osv.
38 Hva skulle du ønske var annerledes her på skolen? Øke skolemåltidets status Bedre skolemattilbud Bedre spisefasiliteter Bedre tid
Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner
Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerAnnechen Bahr Bugge www.sifo.no
Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre,
DetaljerElevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser
OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U
DetaljerRapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter
Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerRetningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole
Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerUndersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015
Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Nordland 2013
Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor
DetaljerKostvaner hos skolebarn
september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerHvordan organisere skolekantina?
Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere
DetaljerKantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune
Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerUngdomsmatkultur - noen sosiologiske refleksjoner over mat- og spisevaner blant unge. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Ungdomsmatkultur - noen sosiologiske refleksjoner over mat- og spisevaner blant unge Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat et viktig tema Mat og måltider er gjenstand for foreldres opplevelse av: Vellykkethet
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerForbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo
Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise
DetaljerHvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no
Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerSunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging
Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerRapport Helsefremmende skoler
Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerKantinesamling 11.-12.2.2016
Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt
DetaljerBra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet
Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerUngkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo
Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort
DetaljerMILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE
MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen
DetaljerStart dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerKartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune
Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag
DetaljerResultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør
Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter
DetaljerUndersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015
Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger
DetaljerVi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32
Vi sitter i samme bil By Kine Grøtt E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32 SCENE 1 INT. BIL - OM TUR Alle sitter i bilen. Den kjører på en lang vei. KAMERA 2 OG FILMER. Mor snur seg og ser på Caroline
DetaljerIngunn Aamodt. Marlena Evensen. Party!
Ingunn Aamodt Marlena Evensen Party! KAFEEN 1 «Hva om vi fikser en fest til helga?» spør Minda liksom tilfeldig og ser på Emma og meg over bordet. Kafeen er nesten tom, slik den ofte har vært i det siste.
DetaljerPERIODEPLAN FOR GUL OPAL
PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerRAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold
RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerFOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no
7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerKommunal ernæringspolitikk
Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:
EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerSunt og raskt -trender i kjøttforbruk
Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
Detaljerplaner og aktiviteter for 2007
planer og aktiviteter for 2007 Forbruket øker Både i tonnasje og i verdi Frukt og grønnsaker (eks. poteter) øker til sammen med 6,7% fra 2004 til 2005 Sammenlignet med andre land i Europa er Norge et av
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerBli med da, så skal du og jeg bake de meste deiligste og sunneste brødene, med våre egen gjær, surdeigen vår.
Surdeig starter Hei alle sammen. Jeg får så mange herlige spørsmål fra dere om jeg kan bake alt fra rundstykker, boller, tebrød og en av mine skjønne lesere lurte på om jeg kunne bake et skikkelig godt
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
Detaljermange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.
MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerMånedsbrev fra Revehiet Mars 2015
Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller
DetaljerS P Ø R R E S K J E M A
S P Ø R R E S K J E M A + + Undersøkelse om interesser,... holdninger og forbruksvaner TNS Gallup TV-meter panel + 13101658 + 1 HVA INTERESSERER DU DEG FOR? på hver linje. Meget interessert Litt interessert
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerPlan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»
Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerHjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?
Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerFolkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014
HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerSøt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat et viktig tema Mat og måltider er gjenstand for foreldres opplevelse av: Vellykkethet
DetaljerBarn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no
Barn og unges mathverdag Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den komplekse (mat-)hverdagen Urbanisering Institusjonalisering Industrialisering Kommersialisering Urbanisering 74% av norske barn bor i tettbygde
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerMÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER
MÅNEDSBREV FOR AUGUST MANGE GODE VENNER Hei alle sammen Vi begynte barnehageåret med å ønske gamle og nye barn velkommen til et nytt år på Dypeskogen. Denne måneden har vi fokusert på å gjøre nye barn
DetaljerAlf Prøysen. Jubileumsutgave
Alf Prøysen Sirkus Mikkelikski Jubileumsutgave N å skal du få høre fortellingen om «Sirkus Mikkelikski». Det er et dyresirkus som har forestilling bare en gang i året. Mikkel rev er sirkusdirektør, og
DetaljerVEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år
VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig
DetaljerMarkedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012
Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
Detaljer