Vi er godt kjent og har et godt omdømme

Like dokumenter
Konkretisering av samarbeidet mellom Statped og Signo kompetansesenter

Plan for prosjektdeltakelse

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

BIBSYS kommunikasjonsstrategi

Prosjektplan Strategisk personalplanlegging ved DMF

Virksomhetspla n

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

Handlingsplan HR-strategi 2013

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud "

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN FOR VIKHAMMER UNGDOMSSKOLE, MALVIK KOMMUNE PERIODEN

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

TILTAKSPLAN

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

for Kragerø videregående skole med tiltak for

EKTE SKJØNNHET KOMMER INNENFRA

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Vertskommunesamarbeid (Ref # )

Bydel Grorud, Oslo kommune

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Utdanningsdirektoratets vurdering av Statped oppfølging av Ny modell for deltidsopplæring og tilgrensede tjenester

Stiftelsesdokument for foreningen FAU ved Neskollen Skole

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Noen betraktninger fra KD. Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt Kunnskapsdepartementet

Levanger kommune enhet Praktiske og organisatoriske utfordringer i Sampro

Rollebeskrivelser - lederfunksjoner ved Sam Eyde videregående skole

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Handlingsplan for likestilling og mangfold i Rogaland fylkeskommune Arbeidsgiverperspektiv i perioden

HANDLINGSPLAN FOR EVALUERING AV ARBEIDET VED STAVSETMYRA BARNEHAGE

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Spredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012

Østfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

Greveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

Stafettloggen. Handlingsveileder

MELDING OM VIRKSOMHETEN

Innledning / bakgrunn Dette strategiprosjektet er omfattende og det er derfor behov for å dele opp prosjektet i forskjellige faser:

Lederkriterier i norske domstoler

Mål- og resultatstyring P12 Skole

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Kommunikasjonsplan Nye NAV Molde

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE

Milepælsplan Vurderingsprosjektet

Veiledningsplan for grunnskolen i Numedal

Kom i gang med skoleutvikling

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Årsplan for Tislegård barnehage

Digitaliseringsstrategi

Samfunnsoppdrag og visjon

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden

Prosjektplan hovedprosjekt Regelverk i praksis

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Rindal kommune 2016

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Veileder for samhandling

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tonsenhagen skole

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Foreldrekontakt mappe med årshjul Se også for mer informasjon for foreldrekontakter

Strategiplan

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

KUNNSKAPSLØFTET PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I VERDAL OG LEVANGER KOMMUNER MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN

Arbeidsprogram. Elevorganisasjonen i Østfold Vedtatt på Årsmøte April 20o9

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

: : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Transkript:

Vi er godt kjent og har et godt omdømme Utdanningsdirketoratets føringer for 2010 er knyttet til kommunikasjon i bred forstand. Statpeds kommunikasjonsstrategi 2009-2011 legges til grunn med hovedelementene internett intranett og Statpedmagasinet. For å kunne drive kompetanseutvikling og spredning i et omfang som samsvarer med krav og forventninger vil AKS fokusere på målrettet kommunikasjon for å gjøre tilgjengelig gode kunnskaper om målgruppa i ulike miljøer, og gjennom dette ytterligere styrke AKS` omdømme som kompetansesenter. Vi avsetter tilstrekkelig ressurser (tid og penger). Vi vet hvem vi vil kommunisere med/til (målgrupper). Vi vet hva vi vil kommunisere (budskap) Vi vet hvem som skal kommunisere. Vi måler effekten av kommunikasjonen. Ansatte på AKS er stolt av arbeidsplassen sin de fremste ambassadører Vi har en sterk tilknytning til Signo Ingen avvik fra kommunikasjonsplanen All kommunikasjon kjent av og forankret i ledelsen All kommunikasjon er kvalitetssikret, ref over Innføring av Statpeds intranett er avklart Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvar Status Ta i bruk AKS kommunikasjonsplan i hele AKS 1.1 1.3 TCB Publisere i alle Rom for læring i 2010 (3) 1.1 31.12 TCB Gjennomføre omdømmeundersøkelse Påbegynt 1.1 20.6 TCB Besøk fra Vestfoldbenken 11.1 AB/TCB Besøk fra sentrale rikspolitikere Påbegynt purret. 20.8 31.12 AB/TCB 3 kronikker/innslag i riksdekkende medier 1.1 31.12 AB/TCB Oppdatere internettsider (Statped og Signo) 1.1 31.12 LTL/ALH 1 artikkel publisert i Spesialpedagogikk Påbegynt til 1.1 31.12 BH vurdering 1 artikkel publisert i Skolepsykologi 1.1 1.6 TCB 1 artikkel i Døves Tidskrift (Helge Herland) avtale på 1.1 31.12 TCB nyåret Minst 5 eksterne foredrag (inkl PCN) (4 ok) 1.1 31.12 LTL Etablere et publiseringssystem 1.1 20.6 LTL/ALH Etablere og vedlikeholde mediekontakter 1.1 31.12 TCB *Ta i bruk Signos profileringshåndbok 1.1 31.12 KNS Informasjonspakke til nye foreldre utarbeides og tas i bruk 1.1 20.6 SB/TCB Avklare implementering av SINT 1.2 30.6 KNS/TCB Ansvarlig: Tom Christian Blix

Vi utvikler og sprer kompetanse En av Utdanningsdirektoratets føringer er knyttet til kompetanseutvikling i PP-tjenesten. En annen føring er knyttet til en styrkning av forskningsbasert kunnskap. En tredje føring er knyttet til Statpeds synlighet innenfor opplæringssektoren. Som en konsekvens av føringene vil disse tre områder vektlegges. For å kunne drive kompetanseutvikling og spredning i et omfang som samsvarer med krav og forventninger utenfra og med egne ønsker og ambisjoner, skal AKS til enhver tid ha gående eksternt støttede prosjektarbeider og/eller ha søkt om støtte til prosjekter. Gjennom forskning og utvikling skal vi øke vår spiss- og breddekompetanse om relevante sider ved målgruppa. Gjennom målrettet kompetansespredning skal vi gjøre tilgjengelig gode kunnskaper om målgruppa i ulike miljøer. AKS har et miljø som inspirerer til å fremme prosjektidéer forankret i vår praksis. Det er utarbeidet langtidsintensjoner (2010-2012) for aktuelle prosjekt- og forskningsområder. God kompetanse på og gode rutiner for utarbeidelse av prosjektsøknader Intern kompetanse på prosjektarbeid videreutvikles. AKS har til enhver tid god oversikt over aktuelle finansieringskilder og deres regelverk Ledergruppa drøfter status og planer for nye prosjekter jevnlig og minst to ganger pr. år. *AKS skal ha ekstern finansiering av minst to prosjekter. *AKS skal motta stimuleringsmidler fra Signo til minst tre prosjekter eller tiltak AKS skal i løpet av 2010 ha økt samarbeidet med nordiske fagmiljøer på området hørselshemning og autisme AKS skal ha gjennomført minst en forelesning i samarbeid med nordiske kolleger Planer for nye prosjekter for 2011 skal være drøftet innen utgangen av oktober AKS skal ha deltatt med forelesninger og med innlegg på Workshops på relevante konferanser Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvar Status Idèmyldring (2011 og 2012) 1.1 31.10 LTL Oppfølging av idèmyldring med konkretisering av idèer og 1.1 31.12 LTL fordeling av prosjekter (ekstern bistand) Utrede mulighetene for et prosjekt sammen med andre 1.1 30.7 LTL fagmiljøer i Norden. Ledergruppa drøfter status og planer for nye prosjekter i 1.1 30.9 Ledergr mai Ledergruppa drøfter status/g planer for nye prosjekter i 30.9 31.12 Ledergr sept Ledergruppa evaluerer og gjør opp status Påbegynt 1.1 30.9 Ledergr *Levere 6 søknader til Helse og Rehab i samarbeid med 1.1 31.5 LTL HLF og Signo *Skrive søknader til andre relevante finansieringskilder i 1.1 31.12 AB samarbeid med HLF og Signo AKS vurderer alle relevante fagkonferanser med tanke på 1.1 31.12 LTL faglig bidrag AKS sender forslag til forelesning /andre bidrag til minst 1.1 31.12 LTL fem fagkonferanser Påbegynt AKS gjennomfører minst fem eksterne forelesninger eller 1.1 31.12 LTL annen type bidrag på fagkonferanser AKS gjennomfører minst en forelesning eller annen type 1.1 31.12 LTL bidrag i samarbeid med nordiske kolleger *Prosjekt asylsøkere og flyktninger gjennomføres 1.1 31.12 TCB Ansvarlig: Leif T. Lund

Vi utvikler nye prosjekter og finansieringskilder Statped sier i sine strategiske føringer for 2009-2011: Statped skal i samarbeid med universitet, høgskoler og andre forskningsmiljøer styrke innsatsen på utvikling av forskningsbasert kunnskap, for å øke kvaliteten på tjenestene. Kompetansesentrene skal dokumentere sitt arbeid på utvikling av forskningsbasert kunnskap i samarbeid med universitet, høgskoler og andre forsknings miljø. Disse føringene kan ikke omgjøres til konkrete prosjekter innenfor rammen av ordinære ressurstildelinger. Det er derfor avgjørende å hente inn FoU- og prosjektmidler fra andre kilder. Vi skal til enhver tid ha pågående eksternt støttede prosjektarbeider og/eller ha søkt om støtte til nye prosjekter i et omfang som samsvarer med krav og forventninger utenfra og i tråd med egne ønsker og ambisjoner. AKS har et miljø som inspirerer den enkelte og til avdelingene som helhet, til å tenke nytt i forhold til å bruke eksterne finansieringskilder Det foreligger til enhver tid, en oppdatert og dynamisk framdriftsplan for pågående prosjekter og for søknader om nye Intern kompetanse på å finne fram til finansieringskildene utvikles. AKS har til enhver tid god oversikt over aktuelle finansieringskilder og deres regelverk Gode rutiner for utarbeidelse av prosjektsøknader utforming, tidsfrister, mm Ledergruppa drøfter situasjonen og planer for nye prosjekter jevnlig og minst to ganger pr. år. *AKS skal utarbeide og sende søknader til Helse og Rehab *AKS skal i løpet av 2010 ha utredet mulighetene for ekstern finansiering av et samarbeidsprosjekt med nordiske fagmiljøer (PCN). AKS skal ha budsjettert med egenfinansiering / delfinansiering av prosjektarbeid Kort beskrivelse Start Fullføres Ansvar Status *Minst tre søknader om stimuleringsmidler sendes Signo 1.1 31.1 AB *Minst fire søknader om midler fra Helse og Rehab 1.1 31.5 AB/LTL sendes Oversikt over mulige finansieringskilder overvåkes 1.1 31.12 LTL kontinuerlig Plan for søknad om midler til felles nordisk prosjekt 1.1 31.12 LTL innenfor hørselshemning og autisme utarbeides *Gjennomføre sommerleir juli TCB *Gjennomføre flyktning og asylsøkerprosjekt 1.6 31.12 TCB *Gjennomføre pårørendekonferanse 15.8 31.12 TCB Ansvarlig: Leif T. Lund

Vi deltar i arbeidet ifm ny organisering av personal, økonomi, IKT tjenester i Signo I strategiarbeidet i Signo, samt i hovedkontorets årsplan for 2010, ligger det forslag om å utrede nærmere felles lønns- og regnskapstjenester, samt ny organiseringen av Signos fellesnett. AKS deltar i prosjektarbeidet, og ledergruppen i AKS må ta stilling til hvilken organisering de mener Signo (og AKS) er best tjent med. AKS blir innlemmet i Signos utredningsplaner/prosjektarbeid. Det blir gitt rikelig med informasjon om arbeidet til berørte ansatte. Avdelingsleder FTJ deltar aktivt i arbeidet og sørger for å trekke personalet som jobber med lønn/personal, økonomi og ikt, med i prosesser der hvor det er mulig. Det foretas en grundig vurdering av fordeler/ulemper ved en felles tjeneste kontra å beholde nåværende ordning Internt på AKS blir det vurdert fordeler/ulemper ved å drifte en felles tjeneste Styringsformen for FNE blir tydelig, enkel, effektiv og bidrar til samarbeid og god it-drift Tillitsvalgte trekkes med i arbeidet. *I hovedsak Signo s HOK/generalsekretær som kommer til å styre arbeidet. *Oppdatert informasjon må gis til berørte ansatte hver måned. *Ledergruppen sørger for å besvare undersøkelser som kommer fra prosjektgruppen innenfor gitte frister. Kort beskrivelse Start Fullføres Ansvar Status *Følge med på hovedstyrets retningslinjer/årsplan for 1.1 31.12 AB Hovedkontoret for 2010 Ledergruppen følge opp/besvare undersøkelser som 1.1 31.12 AB kommer fra prosjektgruppen Ledergruppen på AKS diskuterer hvilken organisering 1.1 31.12 AB de mener at Signo/AKS er best tjent med. Tillitsvalgte trekkes inn i arbeidet 1.1 31.12 AB *Informasjon til berørte ansatte 1.1 31.12 TCB/KNS *Delta på møter/samlinger ifm strategiarbeidet 1.1 31.12 KNS Ansvarlig: Kirsti N. Søyland

Vi styrker tegnspråkmiljøet Signos og AKS` tegnspråkkompetanse- og miljø representerer vår legitimitet. For å opprettholde et levende og språkutviklende miljø må det bestå av en betydelig andel morsmåls- og avanserte brukere. Dette oppnås dels gjennom ansettelse av døve medarbeidere og dels gjennom utdanning av og holdningsarbeid blant hørende medarbeidere. Vi skal være en tospråklig organisasjon der valg av språk faller naturlig avhengig av kommunikasjonskontekst. Vi skal tilrettelegge for ubesværet kommunikasjon oss i mellom i vid forstand, herunder tekniske tilrettelegginger. Vi skal forsterke vår spisskompetanse på språkets betydning i alle sammenhenger for våre brukere. Personalet som underviser eller jobber direkte med elever på skolen eller i internatene, skal ha en tegnspråkkompetanse som minst tilsvarer 30 studiepoeng for (kategori 1). Øvrig personale skal oppnå en kompetanse som ligger minst på det nivå som kreves for stillingen i kompetansespesifikasjonens tre nivåer. Det er lagt til rette for egenutvikling Det er lagt til rette for deltakelse på kurs Hele miljøet har høy bevissthet om utfordringene ved å jobbe i et tospråklig miljø 80 % av personalet som jobber (fast ansatt i mer enn to år) i kategori 1, kan dokumentere praktisk kompetanse tilsvarende 30 studiepoeng innen utgangen av 2010. Tegnspråknivå hos personale som tilhører kategori 2-3 kartlegges. Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvar Status Kartlegging av nivået hos personalet som skal tilfredsstille 1.1 1.4. LTL nivå 1 kompletteres og oppdateres Avdelingslederne utarbeider framdriftsplan for egen 1.1 1.6. SH/AS avdeling Eksamen avlegges fortløpende 1.1 31.12 ledere Fokus på tegnspråk og motivasjon i medarbeidersamtaler 1.1 31.12. Ledere og i prøvetida for nyansatte. (Endre mal). Tid til tegnspråkopplæring legges inn i personalets 1.1 30.6 Ledere arbeidsplan Enkeltpersoner som ikke har dokumentert påkrevd nivå, 31.10 31.12 Ledere følges opp med individuell handlingsplan Ferdigstille kartleggingen av tegnspråknivået hos 1.9 31.12 LTL/TCB personalet som skal tilfredsstille nivå 2 og 3 Påbegynt Senterleder inviterer alle døve ansatte til evaluering av kommunikasjonsforhold to ganger i året (1 ferdig) 1.1 31.12 AB Ansvarlig: Sigurd Helgor/Torill Bakke Andersen

Vi innfører Skoleeiers forsvarlige system Kommunen, fylkeskommunen og private skoler skal etter 2-12 ha et forsvarlig system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til loven blir oppfylt. Skoleeierne skal også ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fr a disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger, som departementet gjennomfører med hjemmel i 14-1 fjerde ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og videregående opplæring, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier. Implementering av Skoleeiers forsvarlige system, er viktig for å øke selvinnsikten om forbedringsbehov og om eventuelle mangler i tilbudet til elevene. Implementeringen gjelder alle deler av avdelingen og alle ansatte. AKS har elever som både bor hjemme hos foreldrene og i elevhjem. Foreldresamarbeidet vil i noen grad være forskjellig avhengig av hvor foreldre bor. Foreldresamarbeidet skal også være forskjellig avhengig om eleven går i grunnskolen eller videregående skole. For at foreldresamarbeidet skal fungere godt er det viktig at de sosialpedagogiske teamene, på bakgrunn av erfaringer, lager forslag til retningslinjer for foreldresamarbeidet. Elevvurdering: Elevene er på forskjellig utviklingsnivå og har ulike læringsstiler. Noen har problemer med å gi uttrykk for egne behov. Hver elev skal vurderes ut fra seg selv og egne muligheter. Noen elever skal på noen områder vurderes ut fra nasjonale retningslinjer. AKS må ha personal med kunnskap og kompetanse til å kunne sette karakterer AKS må ha tilstrekkelig med kunnskap til å ivareta elevenes rettigheter innenfor lovverket AKS må ha nødvendige avtaler med andre videregående skoler for å kunne avvikle eksamen Foreldresamarbeidet er systematisert og dokumentert Personalet er oppdatert på lovverk, metoder og muligheter (Kunnskapsutvikling) Det er utarbeidet rutiner for gjennomføring og dokumentering av elevsamtaler Nytt programfag: Dans, drama og rytmikk opprettes og tilbys Kompetanseplan for ansatte i skolen utarbeides Ulike muligheter for elevvurdering er vurdert, prøvd ut og fastsatt for hver elev Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvar Status Lovverk og forskrifter tas opp på to lærermøter pr. ½ år 1.1 31.12 SH Ekstern konsulent på lovverk deltar på lærermøter to 1.1 31.12 SH ganger pr. år. Referatskjema Elevsamtaler med foreldrene utarbeides, 1.1 30.6 SH tas i bruk på møtene og arkiveres i elektronisk arkiv Sosialpedagogisk team evalueres 1.1 30.4 Ei gruppe sammensatt av elevhjem, skole og ledelse og 1.1 20.6 SB foreldre utarbeider forslag til retningslinjer for samarbeid foreldre / FAU Ei gruppe utarbeider elevvurderingsrutiner 15.8 31.12 SH Utvikle rammer og fagplan for ny linje (MDD) 1.1 31.2 MB Forberede oppstart av programfag, MDD, inkludert 1.3 20.6 MB avklaring av lærerressurser Etablere avtale om eksamensavvikling Påbegynt 1.1 1.5 SH Ansvarlig: Sigurd Helgor

Et omorganisert AKS (2010-2011) I 2009 ble det igangsatt et arbeid med en vurdering av elevhjemsstruktur. Dette arbeidet avsluttes i februar 2010. Senterets navn kommuniserer dårlig. Nye føringer fra hovedstyret sier at Signo som helhet skal markedsføres. Stiftelsesnavnet skal derfor inn i virksomhetsnavnet. Organisering av elevhjemmene besluttes i henhold til prosjektet som sluttføres i februar Senteret er organisert slik at det er tilpasset videre drift etter politisk beslutning etter Midtlyngutvalgets rapport. Senteret skal ha et navn som kommuniserer godt hvem vi er og som samtidig markedsfører hele stiftelsen Organisering av skole/elevhjem er klar ved skolestart 2010-2011 AKS har innen utgangen av mars besluttet nytt navn på senteret. Alt personale er godt kjent med navnet og bruker det fra og med august Alle internett og intranett presentasjoner er endret innen 30.10 Våre samarbeidspartnere har fått informasjon innen 30.10 Alle maler er endret innen 30.10 Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvarlig Status Avklare retningslinjer om navn med generalsekretær 1.1 1.2 AB Invitere hele personalet i AKS til deltagelse for å 1.1 1.3 TCB finne et nytt navn til senteret Avdelingsledere har navneendringsprosesser i alle 1.1 1.3 Avd.ledere avdelinger Velge navn ledermøtet i slutten av april. 1.1 1.5 AB Behandle navnesaken i organisasjonene i forkant av 1.1 1.5 AB styremøtet Behandle navnesaken i styremøte i april 1.1 17.6 AB Lansering av nytt navn på stormøte. 1.5 15.6 AB Kommunisere retningslinjer for nytt navn til alt 1.5 15.6 TCB personale i AKS Endre brevpapir, konvolutter osv etter hvert som det 1.5 30.10 KNS gamle er brukt opp. Endre presentasjoner på internett/ intranett aug TCB/ALH Orientering til samarbeidspartnere (vi har endret aug TCB navn brosjyre) Endre alle maler aug 31.10 KNS Innhente bistand ift organisering av senteret i tråd med politisk beslutning om det nye Statped. 1.5 31.12 AB Ansvarlig: Aud Bergerud

Vi samhandler mer med Signo Signos årsplan og strategiarbeid skisserer en satsning på Signo-helhet. Dette gjelder både faglig og administrativt samspill, og praktisk tilrettelegging av arbeidet. For 2010 setter Signo et særskilt fokus på døvblinde. AKS vil i tråd med dette også sette et særskilt fokus på døvblinde. I tillegg vil AKS i 2010 vurdere mulighetene for et nærmere merkantilt samarbeid med Signo. Dette skisseres i et eget målkort. Både Signo og AKS har kommunikasjon som et hovedsatsningsområde i 2010. I tråd med dette er det et mål for AKS å samhandle tett i forhold til intern, ekstern og strategisk kommunikasjon. Signo Hovedkontor og AKS har en felles forståelse av kommunikasjon og behov. Signos virksomheter deltar i arbeidet med å arrangere pårørendekonferanse. AKS aktiv deltar i Signos kommunikasjonsteam *Pårørendekonferanse arrangert AKS har holdt et fokus på døvblindhet Påbegynt Personalet har hevet sin kompetanse på kombinasjonen syns- og hørselshemning/døvblindhet. AKS har benyttet ressurser fra andre virksomheter til kompetanseutvikling og kompetansespredning, og bidratt tilsvarende AKS er synlig i Signos aktivitetskalender Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvarlig Status To lærere på kurs om døvblindhet (Adb, NUD) Påbegynt 1.1 31.12 SH Deltagelse på arrangementer vedr. døvblindhet i regi av 1.1 20.12 Avd.ledere Stiftelsen Signo (1) Døvblindhet er tema på to stormøter Påbegynt 1.1 31.12 SH/AB *Arrangere Signo pårørendekonferanse 15.8 31.12 TCB/NØ Være driver i felles kommunikasjonsplan med Signo 1.1 1.3 TCB Utvikle profileringsartikler i samarbeid med Signo 1.1 31.12 TCB Publisere/skrive i 3 utgaver av Signofolk 1.1 31.12 TCB Vurdere å invitere forelesere fra andre virksomheter til alle kurs 1.1 31.12 LTL Ansvarlig: Aud Bergerud

Vi utvikler vårt sosialpedagogiske tilbud I 2009 ble det igangsatt et prosjekt for å se på organiseringen av det sosialpedagogiske tilbudet. Dette målkortet er et oppfølgingsarbeid av prosjektet. Målet med målkortet er å skape utvikling i det sosialpedagogiske arbeidet. Med bakgrunn i prosjektarbeidet trekker vi slutninger og følger opp med konkrete tiltak. Målkortet må bevisstgjøres i avdelingen. Det må forankres i hele personalgruppen. Flere av tiltakene krever et samarbeid mellom skole og miljø i utviklingen av det sosialpedagogiske tilbudet.. Dette samarbeidet må sikres. Enkelte tiltak krever oppfølging i grupper; det må sikres at arbeidet resulterer i noe skriftlig. Det må fattes en del vedtak som må implementeres i hverdagspraksis. For å lykkes kreves det tett oppfølging av tiltakene av lederne i avdelingen. De sosialpedagogiske teamene blir utviklet og inngår i en teamstruktur med skolen Deltidstilbudet på internatet blir systematisert og samordnet med skolen Foreldresamarbeid på internatet blir systematisert og samordnet med skolen Miljøpersonale tilrettelegger for elevens medbestemmelse Bruke de ressursene som ansatte representerer for elevene på en forsvarlig og fornuftig måte Deltakelse i ansvarsgruppene styres av hvem som på best mulig måte kan tale elevens sak/støtte eleven i å tale sin sak Kort beskrivelse: Start Fullføres Ansvarlig Status Drøfte forslag til forbedringer til teamarbeid/-struktur på et fredagsmøte 1.3 1.5 Rektor Konkludere og iverksette endringer i teamarbeid/-struktur 1.5 1.6 Rektor Samarbeid i teamene om IOP/IMP 1.3 1.6 Rektor Samordne rapportering for deltidselevene med skolens rapportering Ha et møte i halvåret med foreldre/foresatte for å drøfte IMP for eleven 1.3 1.6 Insp/elevhjled 1.3 1.12 Elevhj.leder Gjennomføre og systematisere elevsamtaler 1.3 31.12 Elevhj.leder Det settes ned en gruppe som vurderer endringer i 1.1 15.2 Rektor turnus Revurdere prinsipper for deltakelse på ansvarsgruppemøter ny 1.3 31.12 Rektor Ansvarlig: Sigurd Helgor