NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med arbeidsgiverne for å få personer som står utenfor arbeidsmarkedet i jobb. Dette forutsetter at NAV veilederen må ha godt kjennskap til arbeidsmarkedet og arbeidsgivers behov. I forbindelse med etableringen av NAV gikk kontakt med arbeidsgivere tapt på bekostning av inntektssikring til brukere av NAV. NAV Tromsø har valgt å styrke «markedsteamet» som jobber særskilt ut mot arbeidsgivere for å komme nærmere arbeidsmarkedet. Ekspertutvalget foreslår å flytte Arbeidslivssenteret inn i NAV-kontoret for å styrke NAVs markedsarbeid mot arbeidsgiverne. Tromsø kommune støtter forslaget da det vil gi en bedre og mer enhetlig service til arbeidsgiverne både på rekruttering, inkludering og sykefraværsoppfølging. Brukere av arbeidsrettede tjenester har ulike behov for bistand fra NAV for å komme i jobb og/eller få avklart sin arbeidsevne. Utvalget beskriver de behovene brukerne av tjenesten har og hvorledes NAV jobber for å møte behovene og hjelpe bruker i arbeid. Selvhjulpne brukere Brukere i denne gruppen klarer i stor grad seg selv, men kan ha noe behov for noe bistand fra NAV for å komme i jobb. Det kan være informasjonsmøter, jobbklubb, veiledning og motiverende samtaler for jobbsøking. Som Vågeng-utvalget påpeker, krever dette at veiledere kjenner godt til det lokale arbeidsmarkedet. I arbeid med litt hjelp Arbeidssøkere i denne gruppen står litt lengre fra arbeidsmarkedet enn de som klarer seg selv. Det kan være noen som trenger kvalifiserende tiltak fra NAV for å komme i jobb, og det er et krav om en aktivitetsplan. Arbeidspraksis, lønnstilskudd, avklaring og oppfølging er noen av tiltakene, Tromsø kommune støtter en fortsatt bruk av nevnte tiltak. Ungdom, innvandrere og langtidsledige har et særskilt fokus i NAV. Vågeng-utvalget viser til at svake lese-, skrive- og regneferdigheter preger noen av brukerne i tillegg til manglende digitale ferdigheter. Vi mener hensiktsmessige kurs i tillegg til bedre støtteordninger i det ordinære arbeidslivet vil bidra til at denne gruppen tilegner seg nødvendig kunnskap for å kunne komme i jobb. Brukere og NAV må jobbe sammen over lengre tid Brukere i denne gruppen kan ha ulik problematikk knyttet til helse, rus, sosial mestring og kompetanse. For denne gruppen skal det gjennomføres arbeidsevnevurdering. Arbeidsevnevurderingen er en tidkrevende prosess og det må settes spørsmål om ikke denne kan gjøres enklere. Ekspertgruppen peker på at ressurssituasjonen kan gi begrensede muligheter for kontakt med hver enkelt bruker. For å kunne bistå brukere på best mulig måte og for å gi mennesker muligheter, må regelverk og innsøking til de ulike arbeidsrettede tiltak forenkles og i tillegg gjøres mer tilgjengelige
slik at brukere som er i stand til det, kan søke seg inn selv. Videre må det være gode ordninger for bedrifter som gjør det mulig å ta imot arbeidssøkere, samt et enklere tiltakssystem som er tilpasset de ulike brukergrupper. Sykmeldte Vågeng-utvalget redegjør grundig for forskning som viser sammenhengen mellom arbeid og helse, og betydningen av arbeid og arbeidsrettet aktivitet for helse og helbredelse. Flere studier har vist at det er sammenheng mellom varigheten på sykefraværet, den enkeltes opplevelse av sykdom og sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid. På denne bakgrunn mener de at det ikke er noen motsetningen mellom et inkluderende arbeidsliv og lavere sykefravær, forutsatt riktige virkemidler. Tidlig og tett innsats fra NAV i sykefraværsarbeidet er en viktig faktor for tilbakeføring til arbeid. Tromsø kommune er opptatt av at NAV skal være tidlig inne i sykefraværsoppfølgingen. Som utvalget påpeker vil det kreve ressurser fra NAV. En dreining av ressursbruk i tidlig oppfølging vil medføre mindre arbeid i senere forløp. I tillegg er mange sykmeldt fordi de venter på en medisinsk utredning/avklaring. Større satsning på «Raskere tilbake» tiltak i regi av Helseforetakene og i samarbeid med Helseforetak og NAV vil være gunstig for reduksjon av sykefravær. Utvalget foreslår at det innføres et dialogmøte for de med størst oppfølgingsbehov etter rundt 8 ukers sykmelding. Hensikten er at alle aktørene i sykefraværsoppfølgingen møtes og får samme informasjon. Tromsø kommune støtter forslaget, men anbefaler i tillegg: Det bør utvikles et IKT system hvor NAV kan legge inn ulike kriterier for identifisering av brukere med størst oppfølgingsbehov. Arbeidsgiveres plikt til å sende oppfølgingsplan til NAV fra dialogmøter på arbeidsplassen bør gjeninnføres. NAV vil da ha flere opplysninger i vurderingen om bruker har behov for tidlig bistand fra NAV. Ved en slik ordning vil arbeidsrettet bistand komme i gang på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Videre foreslår utvalget at legers vurderinger av mulig arbeid knyttes tettere opp til legens kjernekompetanse. Det innebærer at sykmelder ikke skal gi vurderinger av funksjonsevne, men skrive hva personen ikke bør gjøre, og hva som er kontraindisert i medisinsk forstand. Tromsø kommune støtter forslaget da det vil bidra til klargjøring av hva som er sykmelders oppgaver og hva som skal avklares og løses på arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver og arbeidstaker som sammen finner frem til de oppgaver den ansatte kan utføre og mestre med de helsebegrensinger som foreligger. En slik ordning vil fokusere mer på funksjons- og arbeidsevne enn på sykdom. Utvalget viser til NAV Hedmark sitt prosjekt om håndhevelse av sykepengeregelverket og resultatene dette har hatt, og foreslår satsingen innført i alle NAV kontor innen utgangen av året. NAV Tromsø har allerede innført ordningen med drøftingsmøter for sykmeldte som runder 8 ukers tidspunktet. Sakene anonymiseres og tas opp i drøftingsmøter hvor rådgivende overlege, psykolog og veiledere er til stede. Som følge av drøftingen avdekkes saker hvor det er behov for tidlig dialogmøte og en avklaring enten helsemessig eller på arbeidsplassen kan starte. Nav kontoret og samarbeid med andre enheter med særlig vekt på Barneperspektivet i NAV
Tromsø kommune finner Vågeng-utvalgets forslag for utvikling av NAV-kontoret som fornuftige. Forslaget om større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukerens behov og økt oppmerksomhet på brukeren, ikke på system, vil imidlertid muliggjøre i større grad å se hele brukeren (inkludert brukerens barn og familiesituasjon for øvrig). I et barneperspektiv er det sentralt at vi både arbeider for å få foreldrene i arbeid, og sørger for at barna er ivaretatt og gis muligheter til å realisere sine rettigheter slik de er nedfelt i barnekonvensjonen. Tromsø kommune har de siste årene registrert et økende antall unge brukere i behov av helse- og omsorgstjenester, et sterkt barneperspektiv i NAV vil sannsynliggjøre at barn og unge i risiko vil oppdages og få hjelp på et tidligere tidspunkt, og redusere behovet for framtidige helse- og omsorgstjenester. Et godt samarbeid mellom enhetene i og utenfor kommunen er en forutsetning for å lykkes i å nå NAVs målsettinger, det være seg helsesektoren, boligkontor, flyktningetjenesten, barnevern, utdanningssektoren m.fl. I Tromsø kommune er det flere pågående prosjekter der vi jobber med god samhandling mellom enheter, som prosjektene «NAV-veiledere i videregående skoler», «Fra bostedsløs til beboer», «Fattigdom i barnefamilier», «Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» og «Forbedringsteam» for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer i regi av KS. NAV kontoret og samarbeid med andre enheter Partnerskapet utøves lokalt og gir variasjon i løsninger mellom NAV- kontorene både når det gjelder ledelsesmodell og kommunale oppgaver. Tromsø kommune er enig i at dette er en hensiktsmessig organisering for ivaretakelse av lokale tilpasninger til beste for brukerne i de enkelte kommunene. Skarpe skiller mellom statlig og kommunale oppgaver vil kunne utfordre muligheten for helhetlig tenkning i møte med den enkelte bruker. Felles IKT systemer vil være avgjørende for å sikre et helhetlig tjenestetilbud for brukerne. Taushetsplikten etter Lov om sosiale tjenester i NAV må harmoniseres med øvrige personvernreglement. Slik det er i dag medfører ulikt reglement et merarbeid for det enkelte NAV kontor da man ikke kan benytte felles system som er utviklet for eksempelvis i elektronisk arkiv. Oppfølgingsarbeidet i NAV Utvalget stiller spørsmål rundt oppfølgingen av arbeidssøkerne og hvilken effekt denne gir og tilrår at NAV trekker lærdom fra sine søsterorganisasjoner i EU og forsøker alternative kontaktformer og hyppighet for å finne frem til den mest effektive oppfølgingsformen. Vi mener at dersom det finns alternative oppfølgingsmetoder som virker godt i andre land er dette noe NAV bør se til hvis det kan føre til flere i arbeid. Praksisplass brukes en del overfor ungdomsgruppen, men forskning viser at det er en oppfatning av at dette ikke er et godt tiltak fordi det ikke fører til jobb. Tromsø kommune er
av den oppfatning at praksis kan være egnet fordi det gir nyttig arbeidserfaring og et bilde av arbeidslivets regler. Det er viktig at praksis følges opp og at det ligger en opplæringsplan i bunn. Vi følger imidlertid utvalgets uttalelse om at NAV kan bli bedre på å sikre at praksisplassen har god nok kvalitet og at dette faktisk er rett tiltak å benytte. Det fremkommer i rapporten at innvandrere anser språkproblemer som sitt største hinder for å komme ut i arbeid, og at de ikke opplever å få nok bistand i denne forbindelse. Introduksjonsprogrammet i kommunene gir ikke tilstrekkelig språkopplæring, og er et område som må styrkes i programmet slik at det ikke er språkproblemer som forhinder innvandrere å komme ut i arbeid. For brukere som har aktivitetsplikt mener utvalget at manglende innfrielse av aktivitetsplikt bør reguleres likt og føre til avstenging av stønad i en kort periode. Det er ikke spesifisert nærmere hvor lang en «kort» periode er, men det foreslås fra utvalget at det kun skal gis nødhjelp i denne perioden til livsopphold. Tromsø kommune har innført aktivitetsplikt for mottakere av sosialstønad. Vi har i denne saken vært opptatt av at stønadsmottakeren skal være godt kjent med hva vilkår om aktivitet innebærer, hva som kreves for at vilkåret skal anses oppfylt og hva som blir konsekvensen av brudd på vilkårene. Grundig informasjon skal sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om sanksjoner blir så liten som mulig. Brudd på inngåtte avtaler med NAV kontoret vil medføre reduksjon i stønaden. Byrådet i Tromsø har i tidligere høring gitt tilbakemelding om at tydeligere retningslinjer i forskrift vil sikre likere praksis mellom kommunene, og større grad av likebehandling av brukere da det vil utøves en mer ensartet praksis. Styring, ledelse, organisering Styring Tromsø Kommune er enig med Vågeng-utvalget i at styringen av NAV kontorene må endres fra detaljert prosesstyring til mer oppfølging på resultater av arbeidet. Organisering Tromsø kommune støtter utvalget i at NAV kontorene fortsatt skal eies i et partnerskap mellom kommune og stat. Kommunens rolle i NAV er de siste årene blitt mer tydelig og samarbeidet med de andre kommunale tjenestene viktigere. Brukerne bor i sine kommuner og ikke i staten, det er derfor viktig at dette fortsatt oppleves som et kommunalt ansvar. Kommunene har også god oversikt over behovet for tjenester i sitt område, bl.a. gjennom samhandlingsreformen og oversikt over folkehelseindikatorer. Det vil si indikatorer som påvirker bruken av tjenester i NAV. Vi er også enig i utvalgets anbefaling om en felles tariffavtale for NAV, det vil lette arbeidet i NAV kontoret, som i dag forholder seg til to ulike tariffområder. Det gjelder både for lønn- og arbeidsvilkår, som permisjon, arbeidstid, ansettelser m.m. Lønnsdannelsen er ulik mellom kommune og stat, og det er utfordrende å tilstrebe likebehandling av de ansatte på de to områdene. Tromsø kommune ønsker i likhet med NAV Troms å avvente synspunkter på om vi går for færre og større NAV kontor. Strukturelle endringer må vurderes når vi vet hvordan det framtidige kommunekartet blir. Kompetanse
Vi støtter forslaget om etablering av et program for etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, samt forskningsbasert kunnskap om tiltak, programmer og samarbeid i randsonen rundt NAV. Ledelse Tromsø kommune støtter forslaget om å etablere et lederprogram for ledere i NAV-kontoret, for eksempel inspirert av lederutdanningen innenfor utdanning og helse, som kombinerer kompetanseutvikling i ledelse med relevant fagkunnskap. Tiltak Vågeng-utvalget støtter forslaget i Meld. St. 14- nye opgaver til større kommuner om å utrede nærmere kommunenes ansvar når det gjelder tiltaksinnsats knyttet til brukergrupper som står langt unna arbeid. Herunder varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTO). Dette er en type tiltak som ikke har overgang til arbeid som sitt hovedmål. I Tromsø vil dette gjelde bruken av Tromsø ASVO, samarbeidet mellom Vekstbedriften og Tromsø kommune fungerer godt og vi ønsker derfor videreført dagens ordning.