Organisering av flyktningtjenesten

Transkript

1 SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap /19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar saken til orientering Formannskap Votering: Innstillingen er enstemmig. Formannskap- 095/19 Vedtak: Kommunestyret tar saken til orientering. Saksopplysninger: Flyktningtjenesten har i perioden 2016 til vinteren 2019 vært organsiert som egen enhet. I 2018 har enheten blitt vesentlig redusert i størrelse på grunn av bosetting av færre flyktninger de siste årene. I mars 2019 ble enheten uten enhetsleder og har siden vært midlertidig organisert som en del av NAV. Tidligere rådmann hadde intensjoner om å foreta en organisjonsgjennomgang av kommunens enheter i løpet av 2019 og la opp til at valg av varig organisering av flyktningetjenesten skulle tas i den forbindelse. Det er pr i dag ingen planer om å foreta en større organisasjonsgjennomgang av kommunens enheter. I forbindelse med at formannskapet fikk en orientering om NAV sitt arbeid i formannskapsmøte , ble rådmannen oppfordret om raskt å legge frem en sak om flyktningtjenesten for å få avklart organiseringen av tjenesten. Lovgrunnlaget og målsettinger for mottak av flyktninger og integrering Introduksjonsloven Arbeidet med integrering og bosetting av flyktninger i norske kommuner styres av «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (Introduksjonsloven). Loven har som formål å gi nyankomne innvandrere til Norge bedre mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og økonomisk selvstendighet.

2 Bosatte flyktninger de siste årene I perioden har Kongsvinger kommune bosatt 122 flyktninger Det ligger en anmodning fra IMDI om bosettingstall på 18 i Pr. i dag er det bosatt 12 personer så langt i år. Tabellen nedenfor viser politisk vedtak for bosetting og faktisk bosetting for perioden Vurdering: Evaluering av integreringsarbeidet fra 2016 fram til i dag Kongsvinger har bosatt flyktninger i mange år, og det er mange eksempler på flyktninger som har klart seg svært godt. I de senere årene har de bosatte flyktningene vært ressurssterke personer, som lett har tilpasset seg en ny tilværelse. Målsettingen har vært at 70% av de som avslutter introduksjonsprogrammet, skal gå over til arbeid eller utdanning. Måloppnåelsen i 2018 var på 68,5 %. Etter etableringen av egen enhet har tjenestene til flyktningene vært lett tilgjengelig, da den har vært samlokalisert med voksenopplæringa. I 2016 bosatte Kongsvinger over 46 flyktninger og 50 flyktninger i De to siste årene har det blitt bosatt færre flyktninger, og det har gitt mulighet til å kunne følge opp hver enkelt flyktning/familie tettere enn tidligere. Det har igjen gjort kvaliteten på tjenesten bedre til de som har deltatt på introduksjonsprogram. Tverrfaglig samarbeid Ved oppstart av ny enhet og mottak av mange flyktninger opplevdes det som at øvrige enheter i kommunen var positive til å bidra med bosetting av flyktninger. Over tid og etter hvert som antall flyktninger som har blitt bosatt har blitt færre har dette endret seg. Det har de siste årene blitt mindre fokus på kommunens integreringsarbeid og etablerte samarbeidsmøter/arenaer har ikke fungert tilfredsstillende. Forankring Lav forankring av integreringsarbeidet administrativt over tid, har ført til uklarheter i forhold til målsettinger, ansvarsområde og rammer for arbeidet. Alternative organisasjonsformer Forskning innen organisasjonsfeltet indikerer at organisering av, bosetting og inkludering av flyktninger, i dette tilfelle ment som hvor tjenesten er plassert i en organisasjonskjede, i liten grad påvirker måloppnåelsen. Viktigere enn hvor man organiseres, er at det iverksettes gode samarbeidsrelasjoner, tilpassede tiltak og riktig kompetanse. Dette bekreftes i rapporter og studier

3 fra Fafo, Rambøll og NIBR. Det er sett nærmere på tre måter å organisere flyktningtjenesten på: Videreutvikle dagens organisering, flyktningtjenesten som en del av NAV Flyktningtjenesten som egen enhet Organiseres som en del av kommunalområdet Oppvekst Videreutvikle dagens organisering, flyktningtjenesten som en del av NAV. Hovedmålet i Integreringsstrategien er «Høyere deltagelse i arbeids- og samfunnsliv». I mål og strategidokumentet for 2019 er hovedmålet til NAV, flere i arbeid og økt inkludering. Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe eller beholde arbeid, skal sikres tidlig avklaring og oppfølging, og bistand skal tilpasset den enkeltes ressurser og behov. NAV skal øke jobbmulighetene for inkluderingsdugnadens målgruppe og utdanningstiltak skal vurdres for personer med behov for kvalifisering. Etter introduksjonsperioden er det viktig med sømløse overganger og gode tilbud for de som ikke er kommet i arbeids- eller utdanningsrettet aktivitet. Ved organisering i NAV vil denne informasjonen følge brukeren, det gjelder både kartlegging, tiltaksløp og kjennskap til brukeren. NAV sin rolle for markedsarbeid via flere samarbeidspartnere og team internt, vil kunne skape ytterligere tilrettelagte tilbud innen arbeid og aktivitet. Ved at arbeidstiltak koordineres fra samme sted, sikres minimal slitasje på arbeidsgivere, og flyktningene blir en naturlig del av inkluderingsdugnaden. Kommunale og statlige tiltak vil være lettere tilgjengelig og bidra til en forenkling av arbeidet mot brukere og arbeidsgivere. NAV har allerede et godt nettverk og samarbeid med de andre enhetene i kommunen, og kan gjennom dette kunne forankre flyktningarbeidet i Kongsvinger kommune. Flyktningtjenesten som egen kommunal enhet Flyktningtjenesten har vært en egen enhet siden På etableringstidspunktet var det en stor økning av flyktninger som søkte asyl i Norge, og kommunene ble utfordret til å ta imot langt flere flyktninger enn tidligere. Det var søkelys på å etablere et større og robust faglig miljø som kunne håndtere denne utfordringen. Enheten ble samlokalisert med Glåmdal interkommunale voksenopplæring. Erfaringer viser at det å organisere tjenestene i egen enhet og fysisk plassert sammen med voksenopplæringen, har gjort tjenestene lett tilgjengelig for de brukerne som har deltatt i introduksjonsprogrammet. Men for de som har avsluttet introduksjonsprogrammet har ikke dette hatt noen spesiell virkning. Den faglige kompetansen har også vært god og enhetens resultater har vært bra. Informasjon fra IMDI sier at det kan bli utfordrende å klare å nå bosettingstallene nasjonalt for 2019, og det vil derfor mest sannsynlig bli færre bosettinger i 2020 enn det har vært i Dette kan bety færre flyktninger for bosetting også i Kongsvinger kommune framover. På grunn av nedgangen i bosetting har det vært en nedbemanning i flyktningtjenesten, og pr. i dag består den av 6,4 årsverk. Det anses ikke som hensiktsmessig at kommunen har så små enheter, og rådmannen kan hverken faglig eller økonomisk anbefale å opprettholde flyktningtjenesten som egen enhet. Organisere flyktningtjenesten som del av kommunalområdet Oppvekst

4 Det bosettes flere familier med barn og integreringsstrategien har et stort fokus på utdanning og kvalifisering. Vi skal gi barn og unge med innvandrerbakgrunn gode norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse, gjennom likeverdige utdanningsløp fra barnehage til og med videregående skole. Tidlig innsats skal vektlegges for utvikling av norskkunnskaper, grunnleggende ferdigheter og faglig kompetanse. Kommunalområde Oppvekst har i dag gående mange gode tiltak/prosesser i barnehage og skole som nettopp har fokus på disse områdene, og vil også videre framover ivareta barna som blir bosatt i Kongsvinger kommune på en god måte. Kommunalområde Oppvekst omfatter alle barnehager og skoler og risikoen ved å organisere flyktningtjenesten i Oppvekst, vil være at integreringsarbeidet kan miste fokus i en så stor organisasjon. Det er heller ikke et større behov for å organisere tjenesten sammen med kommunalområde oppvekst for å oppnå et tettere samarbeid, da samarbeidet mellom flyktningetjenesten og den enkelte skole/barnehage allerede fungerer ganske godt i dag. Medbestemmelse: Etter at formannskapet oppfordret rådmannen til å legge frem en sak til politisk behandling ble det avholdt møte med tillitsvalgte og hovedvernombud. Det ble deretter gjennomført et arbeidsmøte med medarbeidere fra flyktningtjenesten, NAV, Kommunalsjef Samfunn, tillitsvalgt og hovedverneombud. Det ble gjort en evaluering av hvor flyktningtjenesten står i dag, hva har fungert bra og hva kunne fungert bedre. Drøftingsmøte med de tillitsvalgte ble deretter gjennomført hvor hovedkonklusjonen ble: De tillitsvalgte støtter viktigheten av å videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet innad i kommunen. Det er også viktig at arbeidsgiver legger til rette for at bosatte flyktninger fortsatt enkelt skal kunne komme i kontakt med de ansatte i flyktningtjenesten. Tillitsvalgt fra FO og hovedvernombud er positive til rådmannens anbefaling om at flykningetjenesten blir en del av NAV. Det er viktig å slå fast at dette nå blir en varig løsning, slik at oppmerksomheten i større grad kan knyttes til videreutvikling av tjenestetilbudet. Det er også grunn til å tro at det blir bra å bli samlokalisert med de andre ansatte i NAV, i det de ansatte i flyktningetjenesten blir del av et større miljø, og sammen kan de utvikle bedre tjenester enn i dag. Valg av organisasjonsform Rådmannen anbefaler at flyktningtjenesten videreføres som en del av NAV. I integreringsarbeidet står boligsosialt arbeid, andre sosialfaglige tjenester, fremskaffelse av praksisplasser og varige arbeidsplasser for flyktningene sentralt. NAV har de siste årene ervervet seg god kompetanse på disse områdene, spesielt knyttet til den operative delen mot arbeidsmarkedet, og det er viktig at flyktningtjenesten drar nytte av denne kompetansen i utviklingen av sine tjenester. Inkluderingsdugnaden er et viktig virkemiddel i dette arbeidet. I tillegg har NAV et godt etablert nettverk mot de andre enhetene i kommen, og mot de videregående skolene i Kongsvinger. Dette er nettverk som vil styrke samhandlingen som er så viktig for å lykkes med god integrering Organisering av administrasjonen Kommunestyret har i både gammel og ny kommunelov det overordnede arbeidsgiveransvaret, mens i ny lov, som trer i kraft , flyttes det løpende arbeidsgiveransvaret til rådmannen. Kommuneloven legger videre opp til at kommunestyret skal bestemme organiseringen av oppgaveløsningen, dvs hvordan administrasjonskartet bør se ut på overordnet nivå og hvilke oppgaver som skal legges til kommunale foretak og selskaper m.m. Den mer detaljerte oppgaveløsningen og organiseringen av kommuneadministrasjonen bør rådmannen i større grad ha

5 ansvar for, slik at rådmannen har gode virkemidler til å lede kommunens administrasjon, levere gode kommunale tjenester og iverksette tiltak i tråd med kommunestyrets vedtak. Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar denne saken til orientering og at rådmannen beslutter hvordan flyktningarbeidet fremover organiseres innad i administrasjonen. Konklusjon og oppsummering: Det å delta i arbeidslivet er en viktig arena for inkludering og integrering. Arbeidskraften er vår viktigste og mest verdifulle ressurs. For den enkelte bidrar arbeid til selvstendighet og selvrealisering og utvikling av nettverk. Det gir økt tilhørighet i samfunnet, motvirker fattigdom og utjevner sosiale forskjeller. Dette er også viktig for at barna som bosettes, skal få en trygg og god oppvekst. For bosatte flyktninger blir det viktig å utvikle sømløse overganger og gode tilbud for de som har utfordringer med å komme seg i arbeids- eller utdanningsrettet aktivitet. For å lykkes med bosetting og integrering av flyktninger blir det også viktig fremover å videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid med de øvrige tjenestene i kommunen som berører bosatte flyktninger og mellom kommunen og eksterne samarbeidspartnere. Rådmannen konklusjon er at flyktningtjenesten bør videreføres som en del av NAV. I integreringsarbeidet fremover står boligsosialt arbeid, andre sosialfaglige tjenester, fremskaffelse av praksisplasser og varige arbeidsplasser for flyktningene sentralt.