ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN

Transkript

1 ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Flyktning tjenesten blir lagt som egen avdeling med egen avdelingsleder i fagavdeling Barn og Familie. SAMMENDRAG I Askøy kommune er det flere avdelinger som har arbeidet sitt tilknyttet opp mot integrering av flyktninger. Som et ledd i prosess med utarbeidelse av ny handlingsplan for integrering av flyktninger er det ønskelig å se på organiseringen av arbeidet. Det skisseres to modeller for omorganisering. En omfattende modell hvor flere av avdelingene blir berørt eller en modell hvor man ser på flyktningtjenesten organisering i kommunen. Det oppleves at flyktningtjenesten ikke er en naturlig del av NAV og det er ønskelig å se på organisering av tjenesten utenfor NAV. Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: UOL Videre saksgang: Saksopplysninger: I Askøy kommune finnes det mange ulike avdelinger som har en del av sitt arbeidsområde knyttet til integrering av flyktninger. Siden kommunen startet å bosette flyktninger på 80-tallet

2 har de enkelte avdelinger opparbeidet seg god og variert kompetanse innen fagfeltet. For å lykkes enda bedre med integreringsarbeidet må kommunen vurdere hva som er en hensiktsmessig organisering av arbeidet. En god organisering og samarbeidsmodell på tvers av avdelinger vil gi mulighet for bedre og mer effektive tjenester. I Askøy kommune er det i hovedsak to tjenester som har knyttet all sin virksomhet opp mot integreringsarbeidet. Dette er enslig mindreårige tiltaket Grønebrekka og flyktningtjenesten. Pr dags dato er disse organisert i hver sin fagavdeling, nærmere bestemt avdeling barn og familie og NAV. Kommunens voksenopplæring og innføringsklassene på grunnskolenivå gir tilbud om norsk opplæring. I tillegg har vi tilknyttet 50% helsesøster, 20% rådgiver v/ fagavdeling skole og 20% kulturarbeider v/ fagavdeling kultur og idrett som har ansvar for jobbe direkte opp mot flyktninger og integrering av disse. Flyktningtjenesten: I løpet av 2013 som et ledd i utarbeidelsen av ny handlingsplan for integrering av flyktninger har flyktningtjenesten samtidig evaluert hvordan egen tjenesten bør være organisert og hvem det er hensiktsmessig og være organisert sammen med. Flyktningtjenesten var i utgangspunktet en del av sosialtjenesten. Når det ble etablert et NAV kontor i kommunen i 2007 ble flyktningtjenesten lagt inn under NAV kontoret. Flyktningtjenesten var da en egen avdeling i NAV, med egen avdelingsleder rett under kommunens fagsjef i NAV. Siden vinteren 2012 har flyktningtjenesten vært et eget team underordnet nestleder for NAV kommune og med egen faglig leder i stedet for avdelingsleder. Pr dags dato består flyktningtjenesten av 3,6 årsverk, hvor av disse er fordelt på følgende stillinger; faglig leder 100% stilling, programrådgiver i 100% stilling, merkantil/saksbehandler og miljøterapeut i en 100% stilling og en 60% stilling som programrådgiver. Flyktningtjenesten har tre hovedoppgaver; bosetting, introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp hvor hovedmålet for alt arbeidet skal være integrering av nyankomne flyktninger. Bosetting: Flyktningtjenesten bosetter i henhold til politisk vedtak og etter avtale med IMDi. Før flyktningene bosettes i kommunen skal det gjøres et forarbeid. Det skal innhentes nødvendig informasjon om beboeren slik at kommunen kan tilrettelegge for bosettingen. Det skal også gis nødvendig informasjon og avklares hva som skal skje i bosettingsfasen. Det skal gis informasjon til alle kommunale instanser som skal gi tjenester og det settes opp en tidsplan over bosettingsfasen. I bosettingsfasen blir det gitt følgende tjenester; kontakt med andre avdelinger og instanser, klargjøring av boligen, etablering i boligen, økonomisk bistand i form av sosialhjelp med økonomi gjennomgang, boveiledning for å kunne bo i boligen, registrere ny adresse hos folkeregisteret og i posten, bli kjent i nærmiljøet hvor man finner matbutikk, buss, post, skole, barnehage, helsestasjon, lege/legevakt og apotek. Flyktningtjenesten har som mål og sikre alle en god og effektiv bosetting. I løpet av 14 dager skal flyktningene være etablert i boligen. I bosettingsfasen er det alltid to personer til stede fra flyktningtjenesten.

3 Fra ankomst bygges det opp en relasjon mellom personen/-e som bosettes og flyktningtjenesten. Her vektlegges tydelighet, åpenhet og dialog i samarbeidet om etablering i kommunen. Å få til en god og effektiv etablering er avgjørende for å lykkes med den videre integreringen. Økonomisk sosialhjelp: I dag fatter flyktningtjenesten selv vedtak om sosialhjelp for flyktninger fra bosetting og fram til endt introduksjonsprogram. Det innebærer at flyktningen/-e forholder seg kun til flyktningtjenesten ved behov for økonomisk støtte. Flyktningtjenesten har vurdert ordningen med at det fattes sosialhjelpsvedtak fra bosetting. Vi finner det som lite hensiktsmessig og motstridende i forhold til vårt mål om å integrere nyankomne flyktninger mot arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv. I dag lærer flyktningene tidlig å søke sosialhjelp da ordningen er underlagt flyktningtjenesten. Det bør vurderes å innføre delegert myndighet slik at flyktningtjenesten kan utbetale såkalt «ventestønad» i perioden fram til utbetaling av introduksjonsstønad. Dette for å hindre å gjøre dem til sosialhjelpsmottakere ved bosetting i kommunen. Dersom flyktningen etter oppstart i introduskjonsprogram vil ha behov for supplerende sosialhjelp, vurderer vi at de bør følge ordinært tjenesteapparat. Bakgrunnen for dette er ved at flyktningene får alle tjenester levert av flyktningtjenesten blir de i mindre grad selvstendige og i større grad avhengige av flyktningtjenesten. Flyktningtjenesten bør ha rollen som tilrettelegger og veileder for å sikre at deltaker får en aktiv og handlende rolle i eget liv med tanke på deltakelse i arbeids og samfunnsliv og økonomisk selvstendighet og ikke være del av et system som lett kan føre til passivitet. Samtidig vet vi av erfaring at økonomi er viktig for alle. For de introduksjonsdeltakerne som har behov for supplerende sosialhjelp tar økonomi ofte stor tid i veiledning som burde vært brukt på oppfølging i program. Pr dags dato vil en frigjøring av ressursen som går med til saksbehandling av ordinær sosialhjelp gi ca 30% mer til oppfølging av introduksjonsprogram. Å frigjøre ressursen i flyktningtjenesten vil ikke gi en vesentlig økt saksmengde for dagens forvaltningsteam i NAV. Kvalifisering Introduksjonsprogram: For barn i barnehagealder har kommunen som mål at det skal tildeles barnehageplass umiddelbart etter bosetting og fortrinnsvis i nærmiljøet. Å gi tilbud om barnehageplass er viktig for å bidra til barns utvikling og integrering. Samtidig er barnehageplass et viktig virkemiddel for å sikre at foreldre kan delta i kommunens introduksjonsordning. Barn i grunnskolealder skal så snart som mulig etter ankomst få tilbud og oppstart på skole. De fleste elevene får tilbud om innføringsklasse med besøksordning på nærskolen. Barn i videregående skole alder søkes inn i innføringsklasse for videregående, eventuelt får tilbud om grunnskole dersom de mangler det. Voksne med rett og plikt til introduksjonsprogram skal tilbys program så snart som mulig etter bosetting og senest innen 3 måneder etter bosetting. Flyktningtjenesten vurderer at det at så snart som mulig etter bosetting skal stilles krav til egenaktivitet for å unngå at personer som bosettes bli passive tjenestemottakere. Å få til rask og god overgang til introduksjonsprogram er derfor

4 viktig og for at kommunen senere skal lykkes med overgang til utdanning og arbeid ved endt program. I introduksjonsloven stilles det en del krav til introduksjonsordningen som kommunen tilbyr. Blant annet stilles det krav til at introduksjonsprogram skal være helårlig og på fulltid. I tillegg skal programmet inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet jmf. Introduksjonsloven 4. Regjeringens måltall er at 65% av introduksjonsdeltakere som avslutter introduksjonsprogram går direkte over i arbeid eller utdanning. I ny handlingsplan for integrering av flyktninger har flyktningtjenesten foreslått at 70% av alle deltakerne skal over i arbeid eller utdanning ved endt program. For å lykkes med introduksjonsordningen blir det i NOU: 2011:14 Bedre integrering slått fast at «økt bruk av tredje året for de som mangler grunnleggende ferdigheter, og oppfølging av deltakerne fram til arbeid, utdanning eller aktivitet» er avgjørende for å lykkes med deltakelse etter endt program og at deltakerne ikke går over i passivitet. Flyktningtjenesten i Askøy kommune ser at enda tettere oppfølging i program og bruk av år tre i introduksjonsprogram er en forutsetning for å levere bedre resultater. Det er også viktig å få på plass en god og forpliktende samarbeidsavtale rundt overgangen fra introduksjonsordningen og inn til ordinære tiltak i NAV og rutiner for å sikre overgangen fra introduksjonsprogram og over i utdanning og/eller arbeid. I dag er praksisen at flyktningtjenesten selv søker inn introduksjonsdeltakere på kurs, arbeidspraksis og på lønnstilskudd i NAV. Dette er tidkrevende og medfører ekstra arbeid som kunne vært brukt til oppfølging i program. Hva bidrar flyktningtjenesten med inn i NAV: Et viktig argument for at flyktningtjenesten skulle være en del av NAV var at i sluttfasen av den enkeltes introduksjonsprogram ville det være lett å få tilgang på de tiltak og muligheter som ligger i NAV kontoret. Før NAV ble etablert var det underskrevet en samarbeidsavtale mellom kommunen og Aetat for å sikre disse tjenestene. Når NAV ble etablert og flyktningtjenesten ble en del av dette kontoret ble det utformet en ny avtale. Det ble den gang avklart en ansvars og arbeidsfordeling mellom flyktningtjenesten og NAV stat. Denne avtalen opplever flyktningtjenesten at i dag ikke lenger er i bruk. Dette medfører at flyktningtjenesten i dag bidrar med ressurser og tar ansvar for arbeidsoppgaver som ikke er en naturlig del av vårt arbeid. Dette gjelder for deltakere som er kvalifisert for arbeidsmarkedstiltak og ved endt program. I tillegg blir flyktningtjenesten pålagt å følge de arbeidsprosesser som er en del av NAV, til tross for at flyktningtjenestens kvalifiseringsarbeid er lovpålagt i egen særlov. I tillegg brukes det i dag ressurser på en lovpålagt oppgave i NAV behandling av økonomisk sosialhjelp. Flyktningtjenesten bidrar med ressursbruk på bekostning av egne tjenester og hovedmål som er integrering av nyankomne flyktninger. Hva får flyktningtjenesten igjen ved å være organisert under NAV: Pr dags dato sitter flyktningtjenesten i en situasjon hvor det oppleves at man har lite igjen for å være organisert under NAV. Det vurderes at hensikten med å få lettere tilgang på

5 arbeidsmarkedstiltak som en del av NAV i stedet har blitt til en mer belastning på tjenestens ressursbruk. Samtidig vurderer man at samarbeidet lettere kan organiseres gjennom samarbeidsavtaler utenfor NAV kontoret uten at en blir pålagt ekstra oppgaver. Andre kommuner: Nestleder for Faglig Forum Kommunalt Flyktningarbeid, FFKF sa under samling for Hordaland oktober 2013, at ca 60% av medlemskommunen gikk inn i NAV med flyktningtjenesten når NAV reformen ble iverksatt sammenlignet med ca 46% av medlemskommunene pr dags dato. Trenden er i følge FFKF at flyktningtjenestene i større grad trekkes ut av NAV, da det oppleves som at arbeidet med flyktninger og integrering av disse ikke har stort nok fokus i det daglige arbeidet i NAV. Samtidig ser vi at det er forskjellige måter å organisere flyktningtjenesten på. Alt fra at flyktningtjenesten er en egen avdeling i NAV med egen avdelingsleder, hvor NAV kontoret ikke kan pålegge flyktningtjenesten arbeidsoppgaver da organiseringen er forankret med et politisk vedtak. At flyktningtjenesten er en integrert del av NAV på lik linje med andre tjenester i NAV. At flyktningtjenesten er en egen avdeling med egen avdelingsleder ofte i avdelinger som kan sammenlignes med Askøy kommunes Avdeling Barn og Familie. Eller at flyktningtjenesten er en integrert del av et større introduksjonssenter eller integreringssenter. Framtidig organisering av flyktningtjenesten: I løpet av 2013 har det blitt tydelig for tjenesten og ledelsen at flyktningtjenestens ansvarsområder ikke er en naturlig del av NAV. Arbeidsoppgavene som flyktningtjenesten skal gi ikke er en del av de lovpålagte oppgavene som skal ligge i NAV. Samtidig oppleves stadige krav til NAV og arbeidet i NAV som lite relevant for utøvelsen av flyktningtjenestens arbeidsoppgaver. I utviklingen av NAVs arbeidsmodell og målekort blir det stilt forventninger til flyktningtjenesten om at de skal bidra og være en del av denne utviklingen til tross for at vi jobber etter en egen særlov med egne krav. Flyktningtjenesten og enslig mindreårige tiltaket har i stor grad sammenfallende oppgaver. Samtidig er voksen opplæringen en sentral samarbeidspartner for flyktningtjenesten da de tilbyr norskopplæring og samfunnskunnskap som er del av kommunens pålagte introduksjonsprogram. For å bidra til tettere samarbeid, helhetlig og sammenfallende integreringspolitikk vurderes det som hensiktsmessig at flyktningtjenesten, leder for EMF tiltaket og Voksen Opplæringen blir samlokalisert og i et felles introduksjonssenter. Vurdering: Det vurderes at kommunen starter arbeidet med å utrede framtidig organisering av flyktningtjenesten og organisering av integreringsarbeidet i Askøy kommune. Flyktningtjenesten blir lagt som egen avdeling med egen avdelingsleder i fagavdeling Barn og Familie. Folkehelseperspektiv: Ved å omorganisere og samlokalisere tjenester som gis direkte opp mot flyktninger kan kommunen i enda større grad lykkes med sitt integreringsarbeid og på den måte styrke nyankomne flyktninger sin helse, mulighet for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og bidra til å

6 utjevne sosiale forskjeller i helse og levekår som er i tråd med kommunens folkehelseperspektiv. Kleppestø, 22/ Odd Magne Utkilen Rådmann Siren T. Nilsen Fagsjef