Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn ved vellykkede kommunesammenslutninger er «identitet og tilhørighet» 3. Arbeid med politiske plattformer som verktøy i kommunenes utredningsoppdrag
Kommunereformen 2014 2017 (2020) 1. Kommunene har fått et utredningsoppdrag fra Regjeringen, med bred støtte i Stortinget. 2. Kommunenes utredninger skal gi svar på hvilken kommunestruktur som kommunene ser som best 3. Flertallet i Stortinget ønsker endringer i kommunestrukturen, fortrinnsvis frivillig 4. Regjeringen vil fremme proposisjon til Stortinget i juni 2017 med forslag til ny kommunestruktur og nye oppgaver for kommunene og fylkeskommunene
Hva skjer? - 1 Hva Kommunereformen ble behandlet på konferansen Beat for Beat i Strømstad Fylkesmannen i Østfold besøker alle kommunene, for en første samtale om kommunereformen Fylkesmannen sendte brev til alle ordførere og rådmenn i Østfold. Vedlegger sitt oppdragsbrev fra KMD, og orienterer om fylkesmannens rolle og «nærmeste skritt» Statsråd Jan Tore Sanner sendte brev til alle landets ordførere: «Invitasjon til å delta i reformprosessen», om: utredningsplikten, fristene, verktøyene, viktigheten av involvering og de to «løpene» Når Juni 2014 Juni august 2014 13.08.14 26.08.14
Hva skjer? - 2 Hva Fylkesmannen utarbeider første versjon av en prosjektplan for kommunereformen i Østfold etter samtaler med KS Åpning av nettløsning (KMD) med relevante nøkkeltall for alle kommunene. Til hjelp i vurderingen av alternative endringer i kommuneinndelingen. Relatert til kriteriene. Fjerne behovet for kostbare og langvarige utredninger. Åpning av nettbasert verktøy (KMD) med tips og råd for oppstart og gjennomføring av de kommunale prosessene Publisering av opplegg for spørreundersøkelser (KMD) som alternativ til folkeavstemninger Når Førsten av september 2014 Slutten av september 2014 (første generasjon ligger påwww.regjeringen.no/ kommunedata) Slutten av september 2014 Slutten av september 2014?
Hva skjer? - 3 Hva Konferansen om statsbudsjettet i regi av KS og Fylkesmannen. Vil berøre også kommunereformen. KS høstkonferanse i Fredrikstad. Kanskje også med tema om kommunereformen? Utredningen om egnede funksjoner og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå, ut fra ulike inndelingsalternativer skal være ferdig (del av kommunereformen) Fylkesmannens kommunekonferanse. Mye om kommunereformen Ekspertutvalgets sluttrapport skal være ferdig. Vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver Når 10.10.14 20. og 21. oktober 2014 17.11.14 20. og 21. november 2014 01.12.14
Hva skjer? - 4 Hva Lovforslag om statlig godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leieavtaler, hjemmel til å pålegge interkommunalt samarbeid og avvikling av samkommunen Full gjennomgang av inntektssystemet, med basis i blant annet nye oppgaver og ny kommunestruktur Når Senhøstes 2014??
Frister for kommunenes vedtak Hva For de kommunene som ønsker sammenslåing ved vedtak i kongelig resolusjon våren 2016, og mulig ikrafttredelse fra 01.01.18 For alle andre kommuner vil departementet fremme en proposisjon om helhetlig kommunestruktur våren 2017, og med sannsynlig ikrafttredelse 01.01.20 Når Innen høsten 2015 Innen våren 2016 Siste frist!
Departementets tidslinje: Kommunevalg 13.-14. september Stortingsvalg september 2017
Interkommunal identitet - 1 Vellykkede kommunesammenslutninger har «interkommunal identitet» som avgjørende kjennetegn. Innbyggerne føler at de er i «samme båt» (Bygdeforskning 2004) Nøkkelen til å forstå identitet og tilhørighet er identitetens tre i-er: identifikasjon, interaksjon og institusjonalisering. Identitet dannes med basis i sosiale, kulturelle og/eller fysiske skiller mellom «oss» og «de andre» (Bygdeforskning 2004) Alle «landkommunene» har i stor eller liten grad en by som er «sin», og som har stor betydning for opplevelsen av «interkommunal identitet». Byenes rekkevidde er blitt større. Styrken og utbredelsen av den interkommunale identiteten bør tillegges avgjørende vekt i spørsmålet om hvilke kommuner som eventuelt bør føyes sammen (Bygdeforskning 2004)
Interkommunal identitet - 2 Identitet og tilhørighetsfølelse er en mulighetsbærer for nye kommunestrukturer (Bygdeforskning 2004) Prosessen med sammenslåing av kommuner bør inneholde tiltak for å styrke den interkommunale identiteten hos befolkningen Interkommunal identitet endres over tid, som følge av blant annet endrede reisevaner, reisemuligheter, teknologi, arbeidsliv, handel, sentralisering og medieutvikling (Bygdeforskning 2004) Identitet dannes og endres langsomt, i prosesser som er komplekse, dynamiske og skjulte (Bygdeforskning 2004)
Sammenslåing eller innlemming Mindre landkommuner frykter å bli «spist» av de større Store bør vise raushet og respekt for de mindre Raushet og respekt i organiseringen av arbeidet med å utrede kommunestrukturen, og i sammensetningen av «fellesnemda» i de tilfellene hvor sammenslåing skal gjennomføres Raushet og respekt ved utarbeidelsen av en politisk plattform (intensjonsavtale, foreløpig samfunnsdel til ny kommuneplan) som del av arbeidet med kommunenes utredningsoppdrag
Politiske plattformer som utredningsverktøy Tidlig i kommunenes prosesser med Kommunereformen synes Fylkesmannen det er en god ide å utforme «politiske plattformer». Arbeidet med de politiske plattformene må gi kommuner anledning til å «melde seg ut eller inn», etter hvert som ting avklares. Politiske plattformer som gir føringer for etableringen, utviklingen og driften av en eventuell ny kommune. Plattformene bør gis form og innhold som gir innbyggere, næringslivet, organisasjoner og ansatte et godt grunnlag for å delta i høringer om endringer i kommunestrukturen.
Eksempler på plattformenes mulige innhold Arealdisponering, transport og offentlige kommunikasjoner By- og stedsutvikling Lokalisering av virksomheter som har særlig betydning for befolkningens opplevelse av «nærhet» og «tilhørighet» Organisatoriske og andre grep som kan bidra til mer levende lokaldemokrati i en ny kommune (lokalsamfunnsutvalg, kommunedelsutvalg m.v) Prinsipper og systemer for involvering av eksterne interessenter, samt interne interessenter (tillitsvalgte) i en ny kommune Prinsipper for rekruttering til stillinger i en ny kommunen, og for håndtering av eventuell «overtallighet» Den nye kommunens navn, lokalisering av «rådhus», og kommunevåpen
Politiske plattformer kan: Bidra til å forkorte og effektivisere prosessen med å finne «partnere» for en eventuell kommunesammenslåing. Kommuner kan tre ut eller slutte seg til, på grunnlag av det som blir innholdet i plattformen Bidra til å komme raskt i gang med den delen av Kommunereformen som er mest interessant og nyttig for folk flest, nemlig byggingen av en ny kommune, i de tilfellene hvor det blir resultatet av de innledende sonderingene som reformen legger opp til Være et godt svar på erfaringer fra tidligere sammenslåinger, der nye kommuneplaner kommer alt for sent etter sammenslutningen Bidra til å etablere det «faktagrunnlaget» som er nødvendig for å gjennomføre kvalifiserte høringer, herunder også eventuelle folkeavstemminger Mobilisere politisk arbeid i partier og organisasjoner på tvers av kommunegrensene
Kilder for innholdet til plattformene Gjeldene kommuneplaner, planstrategier, kommunedelplaner og andre eksisterende kommunale dokumenter Fylkesplanen, samfunnsdelen og arealstrategien Målene for Kommunereformen Andre styrende dokumenter og vedtak Partiprogrammer
Kommunereformen og Fylkeskommunen Kommunenes prosesser i Kommunereformen må ta hensyn til gjeldende fylkesplan, særlig samfunnsdelen og arealstrategien Fremtidige fylkesplaner må ta hensyn til målene for og resultatene av Kommunereformen I den grad nye kommuner etableres med basis i «politiske plattformer», bør Fylkeskommunen legge vekt på å følge dette opp i sin fylkesplanlegging Fylkesmannen ønsker at det etableres et systematisk samarbeid mellom Fylkeskommunen, kommunene og Fylkesmannen for å sikre god sammenheng mellom fylkesplanleggingen, og den kommunale planleggingen som følger av Kommunereformen Ny oppgavedeling mellom Fylkeskommunen og kommunene vil få betydning for samarbeidet
«Sondering» og «kommunebygging»? Viktig å porsjonere tiden riktig mellom «sondering» og «kommunebygging» «Sondering» frem til høsten 2015 (12 måneder), og «kommunebygging» fra høsten 2015 til 01.01.18 (2 år+) eller «Sondering» frem våren 2016 (18 måneder) og «kommunebygging» fra våren 2016 til 01.01.20 (nesten 3.5 år)
Fylkesmannen anbefaler Informasjon, kommunikasjon, involvering og åpne prosesser er helt avgjørende Sørg for tilstrekkelig kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger fylkesmannen kan bidra gjennom sitt nettverk Start så raskt som mulig, slik at ting kan få tid til ««modning» underveis. Rask start og rolig tempo. Ta styringen fremfor å bli styrt Gode løsninger som kan gjennomføres med suksess, er bedre enn de beste løsningene som vanskelig kan gjennomføres. Husk at identitet og tilhørighetsfølelse har vist seg som en viktig faktor for suksess i tidligere kommunesammenslutninger Gjør viktige avklaringer før høringer, og spesielt før eventuell folkeavstemming Arbeid med «politiske plattformer» kan være en nyttig metode i det utredningsoppdraget som kommunene har fått
Fylkesmannen vurderer Flere kommuner har etterspurt bistand fra Fylkesmannen til oppstart av utredningsarbeidet. Fylkesmannen vurderer derfor nå å tilby bistand til oppstart av utredningsarbeidet i grupper av kommuner. Bistanden vil bestå av: Fasilitering og gjennomføring av et arbeidsverksted med varighet en arbeidsdag - ca 6 timer ledet av Anne Enger Presentasjon og drøfting av utkast til prosjektplan for gjennomføring av kommunens utredningsoppdrag Demonstrasjon og øvelse i bruk av relevante nøkkeldatasom del av utredningsarbeidet Ta gjerne kontakt for å drøfte «skreddersøm» til gjennomføring av et slikt arbeidsverksted
Relevante utredninger og forskning: Svein Frisvoll og Reidar Almås (2004): «Kommunestruktur mellom fornuft og følelser betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning». Bygdeforskning på oppdrag fra KS Henning Sunde og Bent A. Brandtzæg (mars 2006): «Å bygge en ny kommune! Erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger». Asplan Viak/Telemarksforskning-Bø Bernt Aslak Brandtzæg (2009): «Frivillige kommunesammen-slutninger 2005-2008. Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund». Telemarksforskning TF-rapport 258 Ove Vanebo (2013): «Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommner». Civitarapport Audun Gleinsvik og Synne Klingenberg (2013): «Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåinger». PROBA samfunnsanalyse Ekspertutvalgets delrapport mai 2013 Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 mai 2013 Distriktssenteret