Vatn som vilkår for næringsutvikling og busetting Regiondirektør Roald Vaage
Grunnleggende forhold for bosetting og næringsutvikling Tilgang til Mat, brensel, ferskvann, råvarer, arbeidskraft og omsetningsmuligheter Har alltid vært forutsetninger for å utvikle et samfunn. Bosettingen har derfor oppstått nær havet eller vassdrag. Der vannet bl.a. har vært spisskammer, transportvei og drikkevannskilde. Disse forutsetningene gjelder fortsatt, men utfordringene knyttet til å bevare et godt vannmiljø og ressursgrunnlag er økende.
Mattilsynet En mangesidig aktør ANNET NÆRINGSLIV MATPRODUKSJON DAGLIVARE RENSE- ANLEGG VANNKILDE Helse Kvalitet Redelighet NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI BEFOLKNING SERVERING TAPPEPUNKT BRANNVANN MATTILSYNET Mattilsynet BEDRE VANNFORSYNING Regelverk Tolkninger Veiledning Tilsyn Godkjenning Rapportering Samfunnsinformasjon
Hjemmelsgrunnlag for Mattilsynet - et utvalg Hygieneregelverket. Generell forskrift for næringsmidler Fiskekvalitetsforskriften (FOR 1996-06-14 nr 667) Akvakulturdriftsforskriften Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg. Laksetildelingsforskriften. Forskrift om desinfeksjon av vann, akavakultur. Forskrift om bekjempelse av pankreassjukdom. Drikkevannsforskriften. Plan og bygningsloven m.fl.
Overordnede føringer Begrepet Bærekraftig utvikling handler om balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. En bærekraftig utvikling kan oppnås gjennom en bærekraftig utnyttelse av ressursene. I tillegg til bruk av plan- og bygningsloven, forutsetter det at alle sektorer legger til grunn en bevisst bruk av eget lovverk og andre virkemidler, for å bidra til å opprettholde økosystemer og leveområder for viktige arter i Norge. Alle samfunnssektorer og aktører har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for virksomheten, og til å bidra til at utviklingen går i en mer bærekraftig retning. Mattilsynet må derfor legge dette til grunn for sine oppgaver innen sjømat, landbruk, dyrevelferd, helse, drikkevann, mv..
Gjensidig informasjons- og meldeplikt etter plan og bygningsloven Planmyndigheten har varslingsplikt overfor berørte sektormyndigheter ved behandling av planforslag med sikte på avklaring av spørsmål som angår disse myndighetenes ansvarsområde. Andre myndigheter har rapporterings- og meldeplikter overfor plan- og bygningsmyndighetene. Det gjelder enhver myndighet som har tilgang til planområder og byggverk, og som kommer over forhold som vedkommende myndighet ser strider mot bestemmelser i plan- og bygningsloven eller planer og forskrifter i medhold av denne. Mattilsynet har innsigelsesrett etter plan og bygningsloven i saker som berører vannforsyning.
Regelverk knyttet til vannforvaltning LOVER Plan og bygningslov Vannressurslov Kommunehelsetjenestelov Matlov Lov om helsemessig og sosial beredskap Innlandsfiskeloven Forurensningslov Oreigningslov m.fl. FORSKRIFTER etc.. Fylkesplaner/reguleringsplaner Div tekniske forskrifter NVEs veileder nr. 1/2002: Behandling etter vannressursloven mv. Drikkevannsforskriften Forskrifter om internkontroll Forskrift om beredskapsplanlegging m.fl.
Regelverk knyttet til distribusjon av vann Norsk regelverk: HOD-Drikkevannsforskriften MD-Plan og bygningsloven (for eksempel 11, 12, 18, 27, 29) KRD-Teknisk forskrift til pbl ( 12 i ny TEK) Kommunalt sanitærreglement (forskjellig fra kommune til kommune) JD-Brannvernloven (krever ledninger i tettbygd strøk) EU direktiver: Drikkevannsdirektivet Byggevaredirektivet Søkes samordnet gjennom en egen ordning -> EAS
Myndighetsfordeling i drikkevannsforskriften Lokalt Mattilsyn Godkjenning av vannforsyningssystem Tilsyn med vannforsyningssystem Dispensasjoner i hht vedlegget i forskriften Forby eller sette vilkår etter 4 Regionalt Mattilsyn Klagebehandling av saker fra lokalt nivå Sentralt Mattilsyn Godkjenne kjemikalier Godkjenning offshore og på skip (ikke gjennomført pr 2009) Dispensasjoner i særlige tilfelle Lage forskrifter i hht 4 i drikkevannsforskriften
forts.. Myndighetsfordeling Kommunen Tilsyn med forhold som har sitt hjemmelsgrunnlag i kommunehelsetjenesteloven (for eksempel legionella i internt ledningsnett). I praksis vil det si forhold der matloven ikke kommer til anvendelse. Gi unntak ved ekstraordinære forhold ( 18 i drvf); dvs. bestemme at det fortsatt skal leveres vann til sanitært formål, brannvann mv. selv om kvalitetskravene ikke er oppfylt. Bestemme, i samråd med Mattilsynet, hvilke tiltak som i en slik ekstraordinær situasjon må settes i verk for at vannet skal være egnet til drikke eller annet næringsmiddelformål.
Oppsummering Flere av Mattilsynets saksområder er sterkt knyttet til bosetting og næringsutvikling. Mattilsynet skal, innenfor rammene i regelverket, bidra til næringsutvikling, men Mattilsynet er primært et tilsynsførende forvaltningsdirektorat og ikke et næringsdirektorat. Mattilsynet vil delta i samarbeidsprosesser med andre myndigheter så langt vårt ansvar strekker seg. Forhold til prosesser etter plan og bygningsloven er av nyere dato, og fortsatt noe ukjent for flere i MT.
Tilstand - Vannressurser i Hordaland Data fra Vann-nett
Tilstand - Vannressurser i Hordaland Data fra Vann-nett
Akvakultur - Hordaland Data fra Vann-nett
Vannbårne agens i sjø knyttet til laksefisk og torsk Sykdomsnavn Mottakelig art Pankreas disease (PD) Infeksiøs lakseanemi (ILA) Viral hemoragisk septikemi (VHS)Egtvedtsyke, torsk Bacterial cold water disease (Flavo) Yersiniose Vintersår Pisciricettsiose Vibriose, torsk Kaldvannsvibriose, torsk Furunkulose Atypisk furunkulose, torsk Proliferativ gjellebetennelse (PGI)
Fortset. Vannbårne agens i sjø knyttet til laksefisk og torsk Sykdomsnavn Hjerteskjelettmuskelbetennelse (HSBM) Francisellose Viral nervevesnekrose Lakselus Gjelleamøber Parvicapsulose (parasitter) Spironukleose (parasitter) Costia (parasitter) Bendelmark (parasitter) Myxozoa (parasitter) Trichodina (parasitter) Gyrodactulus salaris (parasitter) Mottakelig art - Torsk (laks?) - Torsk, laksefisk, torsk - Torsk - Torsk (ferskvann), torsk
Plan og bygningsloven (iverksatt 1.juli 2009) 1-1 Formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
PBL 8 Regional planlegging Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Regional planmyndighet kan fastsette regional planbestemmelse knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan som skal ivareta nasjonale eller regionale hensyn og interesser.
PBL 10 og 11 Kommunal planlegging Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen skal angi arealformål (for eksempel Bruk og vern av sjø og vassdrag ) og hensynssoner (for eksempel Sone med særlige hensyn til landbruk ). Kommunen kan vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel, som feks: - krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, - bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, - miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, - hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.
PBL 12 Reguleringsplan Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. 12-2, eller detaljregulering, jf. 12-3. I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning knyttes bestemmelser til arealformål og hensynssoner, som feks: - krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, - krav om særskilt rekkefølge, - krav om detaljregulering for deler av planområdet, - krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen.