SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marie Lobben Arkiv: G40 &13 Arkivsaksnr.: 13/775 HØRINGSUTTALELSE TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNES FORSLAG TIL KLINIKKSTRUKTURPLAN FOR TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD 2013-2023 Rådmannens forslag til vedtak: Høringsuttalelsen fra Helse og sosial til Tannhelseforetaket i Buskerud FKFs forslag til klinikkstrukturplan for tannhelsetjenesten i Buskerud 2013 2023 godkjennes og integreres administrativt med høringsuttalelsen fra Hovedutvalget i Oppvekst og kultur inn i en felles høringsuttalelse fra Sigdal kommune innen høringsfristen 10. september. Den samlede høringsuttalelsen signeres av rådmann og ordfører. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for Helse og sosial Vedlegg: Høringsdokument av mai 2013 BFK Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Klinikkstrukturplan 2013 2023. Følgesskriv fra Buskerud fylkeskommune Husleiekontrakt mellom Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og Sigdal kommune, med vedlegg. Saksutredning Konklusjon: I tannhelselovens 1-1 står det at tannhelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Dette innebærer krav om desentralisering av tjenestene og rimelig tilgang på spesialisttjenester. I tillegg har Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven krav om gode pasientforløp og tjenster nær brukeren. En sentralisering av tannhelseklinikken vil medføre at brukergruppene som mottar tjenester fra Helse og sosialetaten i Sigdal kommune får et mindre tilgjengelig tilbud. For beboerne med lengst avstand til Åmot, herunder beboerne på Eggedal Eldresenter vil ikke tilbudet lenger være å anse som rimelig tilgjengelig. Det samme gjelder for beboerne på Sigdalsheimen, med tanke på den generelle helsetilstanden til beboerne på sykehjemmet. Fordelene ved å beholde tannklinikken er mange, og stikkordene er effektivitet, nærhet og tilgjengelighet, noe som gir god utnyttelse av ressursene. Ved avbestillinger kan folk i nærområdet, f.eks Sigdalsheimen, komme på kort varsel. Sigdal kommune står samlet i ønsket om å beholde tannklinikken i Prestfoss. Den fungerer meget bra, og gir et godt tilbud til befolkningen med stabil og godt faglig kvalifisert bemanning. Det er en kompetent stab med lang fartstid som kan gi et like bra tilbud som en 1
storklinikk på Åmot. Pasienter som har behov for spesialisttjenester, som tannregulering, kjeveortopedi, kirurgi og narkose, må fortsatt henvises videre (som i dag) selv om det blir storklinikk i Åmot. Sigdal kommune eier huset og fylkeskommunen har ingen utgifter på husleie. Sigdal Tannklinikk er en bra inntektskilde til fylket ved at de behandler en del voksne, betalende pasienter, noe som er mulig fordi de er effektive og frigjør tid til inntjening. Det er derfor uforståelig at en så godt fungerende tannklinikk med stabil bemanning er en av de første som blir foreslått nedlagt i forslaget til ny klinikkstrukturplan for Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Bakgrunn: Styret for Tannhelseforetaket i Buskerud fylkeskommune vedtok i styremøte 21.mai 2013 et forslag til klinikkstrukturplan for perioden 2013-2033. Planen skal legges fram for politisk behandling i Fylkestinget 30.10.2013. Kommunen har mottatt høringsdokumentet i mai 2013. Frist for å gi uttalelse er satt til 10.09.2013. Fylkestannlegen har fått i oppdrag fra styret for Tannhelseforetaket å lage en plan i et 10-årig perspektiv for klinikkstrukturen i fylket for å møte dagens og framtidens utfordringer. Det pekes på at en at de største utfordringene er å bemanne klinikker og beholde personell slik at tilbudet kan opprettholdes på eksisterende nivå og samtidig løse nye oppgaver de står overfor. Det står videre at det skal legges opp til dialog med ansatte, brukergrupper, kommuner, regionråd og andre samarbeidspartnere i forbindelse med utarbeiding av endelig plan. Tannhelsetjenesten er styrt av Lov om tannhelsetjenesten fra 1984 hvor det i 1-1 heter: Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKFs skriver videre i sin bakgrunn for høringsdokumentet at deres overordnede mål er å oppfylle lovens krav samtidig som tjenesten skal ha stor grad av forutsigbarhet. De sier videre at tannhelsetjenestetilbudet skal være av høy kvalitet og gis til dem som trenger det mest (prioriterte grupper). Det skal være rettferdighet og likeverdighet i tilbudet. Tannhelsetjenesten er lovpålagt å drive oppsøkende virksomhet. Med ny lov om tannhelsetjenesten (2013), forventes det også at fylkeskommunen får ansvar for nye/flere oppgaver. Med nytt lovverk fra januar 2012 (samhandlingsreformen, lov om folkehelse og helse- og omsorgstjenesteloven) stilles nye krav til samhandling og samarbeid også for tannhelsetjenesten. Blant annet er tannhelsetjenesten en sentral aktør i folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunene. Høringen konkluderer med at de foreslår å legge ned tannklinikken i Sigdal. Planarbeidet foreslås startet i 2015, der Sigdal foreslås innlemmet i en storklinikk som lokaliseres på Åmot med oppstart fra 2016. For øvrige detaljer vedr bakgrunnen for høringen og innholdet i høringen vises det til høringskrivet «Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Klinikkstrukturplan 2013-2023» av mai 2013, jfr vedlegg til saksframlegget. Rådmannen har hatt høringsskrivet på høring innad i administrasjonen, og innspillene i vurderingen er framkommet på bakgrunn av dette. 2
Vurdering: Det er tatt utgangspunkt i høringsskrivet og overskriftene her hva gjelder oppbyggingen av høringsuttalelsen. Status Demografi. «Den demografiske utviklingen i de ulike kommunene i tidsperspektivet fram mot 2027 er et viktig utgangspunkt for behovsanalyser og videre planlegging (se demografiske prognoser s 9 i høringsdokumentet». Sigdal har flere eldre enn landsgjennomsnittet, og er allerede inne i en eldrebølge. Denne forventes å øke etter 2020. Utfordringene med tannhelsen til den eldre befolkningen er dermed noe som vil vedvare for Sigdals del. Lokaler I høringsnotatet fokuseres det på at lokalene til tannklinikkene per i dag ikke har egnede lokaler. Dette stemmer overhodet ikke i Sigdal. Tannklinikken i Sigdal har lokaler på ett plan og har ikke store utfordringer i forhold til å møte krav til universell utforming. Huset som rommer tannklinikken, ble bygget av Sigdal kommune etter tegninger og busjett godkjent av fylkestannlegen i 1992 (Se egen kontrakt). En avskrivningstid på 30 år fra 01.04.92 ligger til grunn for fylkeskommunens investering i bygget. Fylkeskommunen belastes derfor ikke for husleie. Kun kostnader knyttet til brøyting, strøm og kommunale avgifter påløper på bygget. Utvendig vedlikehold av bygget er kommunens ansvar. Se vedlagte husleiekontrakt. «Tilgjengelighet, utnyttelse av høyteknologisk utstyr, krav til arbeidsmiljø, krav til studentutplassering og faglig utvikling har ført til behov for større klinikker med flere tannhelseteam. Barn, ungdom og foresatte har vent seg til at barn må følges til tannklinikken både pga avstand til klinikken og individuelle innkallinger.» Tannklinikken i Sigdal har en stabil arbeidsstokk, og administrasjonen kan på bakgrunn av utstrakt samarbeid over mange år si at klinikken er oppdatert innen sitt arbeidsfelt. Klinikken i Sigdal har pågående samarbeid med tannklinikken i Modum. Kvaliteten på tjenesten er god. Utstyret i klinikken er oppdatert og i svært bra stand. Utstyret krever service med gitte intervaller og utbytting med jevne intervaller. Dette er det gode rutiner på per i dag. Tannklinikkens beliggenhet i Prestfoss gjør at kommunens befolkning ikke får urimelig lang reisevei til tannlege. I høringsskrivet tillegges reisetid, fraværstid og ulemper knyttet til dette for pasient og eventuelt ledsager svært liten vekt. Det blir etter kommunens mening for enkelt å konkludere med at barn, ungdom og foresatte har vent seg til at barn må følges til tannklinikken. Avstand til klinikken med tilhørende kjøretid og permisjon fra arbeid og skole spiller en rolle i dette bildet, også sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det som i høringsskrivet ikke nevnes er den eldre gruppen av befolkningen, som utgjør en stor andel av Sigdal kommunes befolkning, og som er økende. Avstand fra hjemmet til klinikken spiller en rolle for denne gruppen spesielt; herunder de som må skaffe transport, de som må ha ledsager, de som er syke og har dårlig helse. Tannklinikken i Sigdal er en enmannsklinikk, ett team med tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær. Imidlertid er dette et ungt team, langt unna pensjonsalder. Lokalene er tilpasset fleksibel praksis og det er faste åpningstider. Teamet med tannlege i spissen har hovedarbeidsplassen sin i klinikken i Sigdal. Klinikken gir tilbud til hele befolkningen, både til 3
prioriterte grupper og voksne, betalende pasienter. Rekruttering har hittil ikke vært problem for klinikken i Sigdal. Vi kjenner oss med andre ord ikke igjen i generaliseringen i forhold til solopraksiser i mindre kommuner slik det står beskrevet i høringsskrivet. Mulig for studentutplassering tannhelsesekretær og for avtalt hospitering/utplassering for tannleger under utdanning/oppgradering. Utfordringsbildet. Høringsskrivet beskriver utfordringsbildet tannhelsetjenesten står overfor som sammensatt. Dette kjenner tjenestene i kommunen seg igjen i. Kort oppsummert; vi blir eldre og eldre, og beholder egne tenner. Beboere i sykehjem har svekket helsetilstand i forhold til tidligere. Pasientgrupper med rus og psykiatriproblematikk er økende. Tannhelsesituasjonen blant barn og unge er svært god. Oppfølgingsintervaller blir vurdert individuelt, men gjennomsnittspasienten besøker klinikken ca en gang hvert annet år. Med bakgrunn i sitt mangeårige samarbeid med tannklinikken i Sigdal kjenner tjenestene i kommunen seg imidlertid ikke igjen i påstandene om at det er rekrutteringsproblemer og at småkommuner ikke utnytter utstyret de har i klinikken. I Sigdal utnyttes avansert høyteknologisk utstyr og klinikkens stabile arbeidsstokk bekrefter at dette er en god og attraktiv arbeidsplass. Om det er en liten klinikk eller en stor-klinikk med flere team, så kreves det uansett tilgang på behandlingsrom med tilhørende utstyr. Stordriftsfordelene ville eventuelt være på renholdersiden og vaktmestersiden og på reisetid for periodisk service, om man ensidig skal se på kostnader på drift av klinikken. Tilbudet i en storklinikk på Åmot vil ikke innbefatte spesialisttjenester som kjeveortopedi, tannregulering, kirurgi og narkose. Disse pasientgruppene blir som tidligere henvist videre til aktuell spesialist. Om krav til kvalitet, internkontroll og merkantile oppgaver ikke er utført på en god måte i Sigdal må det i så fall foreligge avviksmeldinger fra revisjonen på dette. Tjenestene i kommunen har med bakgrunn i sitt utstrakte samarbeid ingen anmerkninger på tannklinikken i forhold til dette. Ryddighet, orden og god kvalitet i alle ledd er det administrasjonen opplever i sitt samarbeid med tannklinikken. Kommunen ser imidlertid svært positivt på samarbeid mellom tannklinikkene, med tanke på kunnskapsutveksling og fleksibilitet slik som det fungerer i dag mellom tannklinikken i Sigdal og på Åmot og med tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Dette gir brukerne våre det beste tilbudet; en lokal klinikk med et gjensidig godt samarbeid med et større fagmiljø. Sigdals stabile og erfarne og faglig oppdaterte stab har vi oppfatning av kan være til god støtte og hjelp for miljøer med høyere omløpshastighet på staben. Mål og utfordringer. Tannhelsetjenesten i Buskerud har følgende visjon og overordnet målsetning: Visjon: Egne tenner hele livet. Overordnet mål: Buskeruds befolkning skal ha en slik tannhelse at i gjennomsnitt minst 20 tenner beholdes livet ut. 4
I høringsskrivet står det videre følgende: I følge lov om tannhelsetjenesten skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Lov om tannhelsetjenesten er en rettighetslov, og gir klare føringer for hvem som skal ha tilbud. Utfordringen for tannhelsetjenesten er at tilbudet når fram til den enkelte, og at flest mulig takker ja til tilbudet. Dette er gode mål å jobbe mot. Når det gjelder tilgjengelighetsgraden i praksis ved ny foreslått struktur, blir denne vesentlig dårligere spesielt for brukergruppen som Helse og sosial ivaretar. Etter tjenestenes erfaringer med økte avstander til behandlingstilbud for brukerne, vil forslaget som presenteres i høringsuttalelsen for Sigdal gi en vesentlig større utfordring i forhold til å at flest mulig takker ja til tilbudet. Da ny foreslått struktur vil gi en lenger reisevei for de aller fleste innbyggerne i kommunen. Mål 1: Gi tannhelsetilbud til prioriterte grupper: Et godt tannhelsetilbud avhenger av tidsmessig utstyr og kvalifisert personell i overkommelig avstand for brukerne. Av utfordringene som nevnes er det rekruttering, faglig fellesskap, utvikling, klinikkstørrelser og BEON anbefaling med forholdet 1 tannlege per 3 tannpleiere for god fordeling av arbeidsoppgavene, besøkshyppighet. I høringsskrivet tillegges imidlertid ikke økt reiseavstand og frafall av pasienter/pasientgrupper vekt. Dette bør etter vår erfaring tillegges vekt hva angår brukergruppene som mottar tjenester fra helse- og sosial. For brukere av hjemmetjenestene: I Sigdal er det spredt bosetting, dette gjelder også hjemmetjenestenes brukere. Brukere i Eggedal sentrum, i Vestbygda og oppover mot Haglebu vil få svært lang vei til tannlege med en storklinikk i Åmot. I kilometer er det 60 kilometer en vei fra Eggedal Eldresenter, med sine ca 21 beboere til Åmot. Hjemmetjenestens brukere er de med svakest helsetilstand med unntak av beboerne på sykehjemmet. Basert på erfaring så vil denne type avstander føre til at de ofte vil takke nei til tilbudet.. Dette medfører i såfall en forringet tannhelsetilstand. For beboere på institusjon: De fleste eldre med rett til gratis tannhelsetjeneste har egne tenner og derfor behov for undersøkelse og behandling på tannklinikken. Det å sende en ambulerende tannpleier til institusjonen vil derfor ikke være et fullverdig tilbud. Dagens fleksible løsning med tannklinikken melder om avbud og at det er ledig time som kan benyttes av Sigdalsheimen, ved at en pleier følger bruker på plass i tannlegestolen og går tilbake til sin jobb på avdeling for så å få en melding fra tannklinikken når pasienten er klar for å bli trillet/kjørt hjem er ikke mulig å få integrert inn i stor-klinikk-løsningen. Den aktuelle avdelingen på sykehjemmet vil bli svært rammet av et fravær på en pleier på flere timer. Dette vil føre til at denne type besøk må planlegges i svært god tid i forhold til vikarinnleie m.v. En annen sak er at erfaring viser at denne type belastende reiser vil bli takket nei til fra brukers side. Dette medfører i såfall en forringet tannhelsetilstand. Mål 2: Utvikle et hensiktsmessig og moderne klinikktilbud: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal levere tjenester av høy kvalitet. 5
Av utfordringer som nevnes er det kravene til høyteknologisk utstyr, gode erfaringer med klinikker med 4-10 behandlingsrom, ønskelig med ekstrarom for studentutplassering, sårbarhet ved sykdom ved småklinikker, vakanser, smidig sambruk og høy utnyttelse ved større klinikker, forbruksmateriell med kort holdbarhet, stordriftsfordeler, samhandling og samlokalisering med annen helsetjeneste. Mye av dette er kommentert tidligere i denne høringsuttalelsen, vi har per nå ikke disse utfordringene, det leveres tjenester av høy kvalitet av en stabil stab i moderne og fleksible lokaler. Det er klart at dette bildet kan endre seg over tid, men dette er ikke noen utfordring i overskuelig framtid, med det gode arbeidet og rutinene som ligger til grunn for dagens tannklinikk. Imidlertid vil det bli utfordrende å få en tannklinikk som er lokalisert langt fra sykehjemmet og de øvrige helsetjenestene i kommunen. Vi har per nå en svært smidig og fleksibel utnyttelse av korte avstander. Dette både til brukers, pleie og omsorgstjenestens og tannhelseklinikkens beste. Ved avbestillinger kontakter tannklinikken Sigdalsheimen, og på kort varsel kan da pleier følge brukere opp for å benytte den ledige timen. Pleier kan returnere til arbeidsstedet og gjøre arbeidet der fram til brukeren er ferdigbehandlet og ta den korte veien opp til tannklinikken for å hente brukeren hjem (ca 150 meter). Dette går da minimalt ut over avdelingen og pleierne ved sykehjemmet, brukeren får god behandling og tannklinikken får utnyttet utstyr og personell. Pleierne på Sigdalsheimen vil ikke ha tid til å være borte fra jobb i flere timer for å følge beboerne til Åmot. Undersøkelse av tannpleier på institusjon er et godt supplement, men kan ikke erstatte undersøkelse med tilgang til røntgen og behandling på tannklinikk. Mål 3: Videreutvikle systemer for sikring av kvalitet. Tannhelsetjenestens ressurser skal fordeles til beste for Buskeruds befolkning. Dette krever en god og enhetlig ledelse med forankring i Buskerud fylkeskommunes verdier. Kvaliteten på tjenesten holder et høyt nivå, og det arbeides kontinuerlig med kvalitetsutvikling og HMS-arbeid. Ettersom tannklinikken i Sigdal yter tjenester av svært god kvalitet til befolkningen så virker utfordringene listet opp her i form av kalibrering, kvalitetssikring, faglig utvikling og forskning som ivaretatt med dagens stab og dermed av mindre betydning enn utfordringene knyttet til tilgangen til tjenesten. Brukerperspektivet er for den brukergruppen pleie og omsorg ivaretar nær knyttet til reiseavstander og den belastningen dette medfører. Mål 4: Videreutvikle en god og effektiv organisasjon som synliggjør fylkeskommunen som tjenesteytende organ. Tannhelsetjenesten skal arbeide for å styrke det generelle folkehelsearbeidet. Utfordringen som er nevnt i høringsskrivet er at tannhelsetjenesten ønsker å være en naturlig samarbeidspartner både innad i fylkeskommunen og på eksterne arenaer. Det er positivt at fylkestannhelsetjenesten ønsker å bruke mer tid på folkehelse og forebygging. Dette har vært signalisert gjennom samarbeidsmøter. Dette er i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Det å legge ned den lokale tannklinikken oppfattes imidlertid av mange som feil vei å gå i forhold til samhandlingsreformen, hvor det legges opp til at mer behandling skal foregå ute i kommunene, nær brukeren. Mål 5: 6
Tannhelsetjenesten skal være en pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet for å redusere ulikhet i helse og tannhelse. Utfordringer som er nevnt i høringsskrivet er endringer i tannhelsebildet. Nye utfordringer, herunder utjevning av sosial ulikhet i tannhelse, nye utvidede oppgaver som forventes med ny tannhelselov i 2013. Nye krav til samhandling og samarbeid etter nytt lovverk fra 2012 (samhandlingsreformen) som Lov om folkehelse og ny Helse- og omsorgstjenestelov. Samhandling med andre aktører og gi en helhetlig og forsvarlig behandling av pasientene. Det er positivt at tannhelsetejenesten i Buskerud vil være forspent i forhold til de nye utfordringene som kommer, men vi mener at å legge ned den lokale tannklinikken i Sigdal ikke er veien å gå for å møte utfordringene som nevnt over, snarere tvert i mot. Det er gjennom den lokale tannklinikken med samarbeid med fylkestannlege og tannlegeklinikken i Modum og tjenesteytere av kommunale helsetjenester og oppvekstetaten at vi vil få gode pasientforløp med helhetlig og forsvarlig behandling av pasientene. Ved å fjerne den lokale tannklinikken er det en reell risiko for å snarere øke de sosiale forskjellene ved å gjøre tilbudet mer utilgjengelig i forhold til reiseavstand. Samarbeid. Det vises til overordnet mål for tannhelsetjenesten om å sette befolkningen i stand til å bevare egne tenner hele livet. Det vises videre til Lov om tannhelsetjenestens formålsparagraf, 1-2 som sier at fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Videre trekkes St.meld. nr 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning (2006 2007) fram. Ettersom det her legges vekt på viktigheten av samarbeid mellom sektorene for å oppnå resultater i folkehelsearbeidet: De faktorer som gir god helse er også som regel gunstige for tannhelsen. Å legge til rette for god tannhelse i befolkningen forutsetter samhandling mellom fylkeskommunen og andre samfunnssektorer. Beslutninger som innvirker på tannhelse tas ofte utenfor helsesektorens eller tannhelsetjenestens primære ansvarsområde. Derfor er det avgjørende med samarbeid og felles innsats i folkehelsearbeidet. Helse- og sosialetaten i Sigdal kommune har et godt og konstruktivt samarbeid med fylkestannhelsetjenesten. Som vedlegget til høringsskrivet «Samarbeid i kommunene» viser, har Sigdal kommune ved virksomhetene Helsestasjons og skolehelsetjenesten, barnevern, psykiatri, rus og pleie- og omsorg (Sigdalsheimen, Bjørkealleen, Hjemmesykepleien)signert samarbeidsavtaler med tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Disse revideres årlig. I tillegg er det etablerte kommunemøter med Tannhelsetjenesten og Sigdal kommune. Dette er faste møter med de ulike avdelingene i helse- og sosialetaten. Den foreslåtte nedleggelsen av tannklinikken i Sigdal vil berøre alle avdelingene, og spesielt pleieog omsorg. For barn fra nyfødte til de kalles inn til tannklinikken det året de fyller 3 år, er helsestasjonen ansvarlig for tannhelseinformasjonen til foreldrene. Det er et godt samarbeid med tannpleier som også deltar på 2-års gruppekonsultasjonene, med informasjon om tannhelse, tannpuss og kosthold. Ved behov henvises barn til tannklinikken før 3 år. Helsestasjonen, skolehelsetjenesten og frisklivssentralen samarbeider også med tannhelsetjenesten om forebyggende tannhelse rundt temaene tannstell, kosthold, vann, røyking og snus. På de årlige Folkehelsedagene på alle fire skolene i kommunen er tannhelsetjenesten med i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. 7
I Sigdal er det pr i dag et godt samarbeid mellom hjemmetjenesten/sykehjemmet og tannklinikken, og den nære tilgjengeligheten gjør det enkelt å finne gode løsninger og tilpasse tilbud/timer for felles brukere. I høringsskrivet står under kapittel 1 Bakgrunn for planarbeidet at Det legges opp til dialog med ansatte, brukergrupper, kommuner, regionråd og andre samarbeidspartnere i forbindelse med utarbeiding av endelig plan. Dette er hittil ikke administrasjonen i Helse og sosial sin erfaring. I samarbeidsutvalg og andre samarbeidsfora vi har møtt tannhelsetjenesten i Buskerud FKF i, har det vært liten vilje til å diskutere klinikkstruktur og innspill fra helse- og sosial. Det er svært beklagelig. Demografiske prognoser for Buskerud. Befolkningsveksten i fylket har vært høy og prognoser tilsier at den fortsatt vil være høy. MMMM-alternativet. Det vises til at prognosene benyttet i høringsskrivet basert på SSBs MMMM prognoser. Se høringsskrivet for detaljer rundt dette. Befolkningsprognoser for fylket. Eldrebølgen forventes å få sterk effekt fra om lag 2020, antall innbyggere over 67 år som vil berøre tannhelsetjenesten er vanskelig å forutsi, men antallet vil bli betydelig høyere enn dagens nivå. I tillegg forventes levealder å gå opp i årene som kommer. Dette vil bidra til økt etterspørsel av tannhelsetjenester. Høringsskrivet viser videre til at den eldste aldersgruppen i mange tilfeller vil kreve mer oppfølging og ressurs innsats enn i den yngste. Dette stiller høyere krav til faglig fellesskap, faglig utvikling og tilgang på det siste innen utstyr. Den yngste aldersgruppen får bedre og bedre tannhelse, populasjonen sett under ett. Befolkningsprognoser for aldersgruppen 0-18 år. For Sigdals del så tilsier prognosene vist i høringsskrivet at antall innbyggere i aldersgruppen 0-18 vil gå noe ned fram til 2022 (fra 775 til 767), mens den vil øke og komme på dagens nivå mot 2032 (774). Sigdal får ikke den formidable veksten i antall unge som fylket under ett forventer, men vil holde seg relativt stabilt på dagens nivå. Befolkningsprognoser for aldersgruppen 70+. Som tidligere nevnt i høringsdokumentet har Sigdal allerede en stor andel eldre, og denne andelen forventes økt etter 2020. I forhold til totale innbyggere i kommunen er en vekst på 114 fra 2013 til 2022 og på 245 fra 2013 til 2032. Men nå vil flere kommuner komme etter inn i eldrebølgen, der Sigdal allerede har befunnet seg en god stund. Oppsummering per distrikt. Tannhelstetjenesten i Buskerud FKF har laget seg en dristriktsinndeling, der Sigdal er plassert i distriktet «Lågen». Oppsummeringen for «Lågen» vises det til en utvikling de siste årene som vi ikke kan finne igjen i tabeller i dokumentet. Det er vanskelig å forholde seg til disse oppsummeringene, da bildet er mer sammensatt enn det oppsummeringen viser. Forslag til løsninger I sitt høringsskriv skriver tannhelsetjenesten i Buskerud FKF at de ønsker å tilby befolkningen forutsigbare og faglig oppdaterte tjenester. Det forutsetter at de kan rekruttere og beholde gode 8
medarbeidere. For å lykkes sier de at de må kunne tilby tannklinikker av en viss størrelse. De sier videre at er ikke er ønskelig å opprettholde enmannsklinikker fordi disse er svært sårbare mht sykdom, vakanser, redusert fagmiljø og sikkerhet for pasienter og ansatte. De sier at flere fylkeskommuner de samarbeider med allerede har kommet langt i arbeidet med å sentralisere tannklinikkene for å sikre teknisk og faglig kvalitet til brukerne av tannhelsetjenesten. De fortsetter med å skrive at forslag til handlingsplan i et 10-15 års perspektiv er avhengig av politisk og administrativ vilje til å endre klinikkstrukturen. De sier at det vil være en fordel hvis samlokalisering med andre helse- eller sosialtjenester er mulig for å få et bredere tverrfaglig fellesskap. Kommunene inviteres til dialog med tannhelsetjenesten om muligheter for større faglige fellesskap med tannhelsetjenesten. Det forslaget til framdriftsplan som ligger ved høringen bygger på en totalvurdering av dagens situasjon og fremtidige behov i et kort- og langsiktig perspektiv. De skriver at forslaget tar utgangspunkt i demografisk utvikling i kommunene, erfaring med personelltilgang samt eksisterende avtaler og eie- og leieforhold. Dette er en lite nyansert konklusjon, med kun én fasit fra tannhelsetjenesten i Buskerud FKF sin side. Som tidligere nevnt i høringsuttalelsen har Sigdal en meget vellykket enmannsklinikk, som hittil ikke har vært utsatt for de sårbarhetskriteriene som de legger til grunn for dette; avbestillinger pga sykdom, vakanser eller redusert fagmiljø. Det er ingenting å si på sikkerheten i tjenesten. Siden vi har et så godt og sikkert tilbud på tannklinikken i Sigdal, ønsker ikke kommunen å endre klinikkstrukturen lokalt. Siden dette høyst sannsynlig vil resultere i frafall av spesielt den eldre gruppen med dårlig helsetilstand. Sentraliseringen vil gi en tjeneste som ikke er i rimelig grad tilgjengelig for befolkningen i utkantene av kommunen, slik som beboerne på Eggedal Eldresenter. Det vises til at forslaget tar utgangspunkt i demografisk utvikling i kommunen, erfaring med personelltilgang samt eksisterende avtaler og eie- og leieforhold. Ettersom Sigdal vil få en økt mengde av 70+ framover, vil dette høyst sannsynlig gi økt arbeidsmengde for klinikken. Erfaringen med personelltilgang har så vidt vi har fått informasjon om gjennom vårt samarbeide med klinikken vært god. Dagens leieavtale er meget god, da tannklinikken ikke betaler husleie, men kun har utgifter til brøyting, strøm og forsikring. Vi er ikke enig i at enmannsklinikken Sigdal tannklinikk legges ned. Det vil føre til et dårligere tilbud for Sigdals befolkning, gitt avstandene og det dette betyr i reisetid, fravær fra jobb/skole, økt påkjenning for de med dårlig helsetilstand. Vi bestrider at dette er i henhold til tannhelsetjenestelovens 1-1 at tannhelsetilbudet er i rimelig grad tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Framdriftsplan. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har lagt fram et forslag til prioritert rekkefølge distriktsvis, med tidsplan. Her er Sigdal plassert i distriktet «Lågen», med forslag om at «Vikersund, Åmot og Sigdal tannklinikker legges ned og samlokaliseres i ny storklinikk på Åmot i 2016. Planarbeidet starter i 2015. Vi er ikke enige i denne tidsplanen, eller sentraliseringen. Sigdal har en velfungerende, moderne og stabil tannlegeklinikk som vi ønsker skal bestå som den fungerer i dag. Det er ingen grunn til å fremsette påstander om at dette skal endre skal endre seg i overskuelig framtid. Vi ønsker ikke å tidfeste noen sentralisering av tannklinikken vekk fra lokaliseringen i Prestfoss. Økonomi. 9
Tannhelsetjenesten i Buskerud skriver i sitt høringsskriv at formålet med klinikkstrukturplanen er å gi befolkningen en forutsigbar tjeneste av høy kvalitet. For å oppnå dette er det foreslått å samle tjenesten i større enheter der dette er praktisk gjennomførbart. Dette punktet inneholder svært lite konkret dokumentasjon. Det er ikke lagt ved regnskapstall, eller noe konkret i forhold til innsparingspotensiale. Dette er et for dårlig underlag som grunnlag for å kunne kommentere økonomi på en tilfredsstillende måte. Lokaler og drift av disse: Et av argumentene i høringsskrivet i forhold til besparelser er at et redusert antall klinikker vil gi reduserte husleiekostnader. Dette stemmer sikkert i mange tilfeller, men ikke for tannlegeklinikken i Sigdal. Etter våre undersøkelser og erfaringer så er bygget tannlegeklinikken holder til i eid av Sigdal kommune. Avtalen mellom kommunen og Tannhelsetjenesten i Buskerud er slik at det faktureres ikke for husleie. Kostnader som tilkommer er brøyting, forsikring og strøm. Ettersom lokalene tilfredsstiller krav til tilgjengelighet er det ikke nødvendig med investeringer i forhold til bygget i overskuelig fremtid. Personell Lønn og sosiale utgifter til 1 tannlege (100% stilling), 1 tannpleier (20% stilling) og 1 tannhelsesekretær (100%) i Sigdal. Alle har kontrakter på ordinær kontortid; dagtid på ukedager. Årlige renholdskostnader i størrelsesorden 50.000-60.000,-. Vaktmestertjenester, ingen utgifter siden Sigdal kommune gjør utvendig vedlikehold (maling osv) Utstyr: Kostnader i forhold til dette er ikke kjent, leie/eie forhold? Serviceavtaler. Utstyret er oppdatert og moderne og fulgt opp i forhold til service. Transport. I høringsskrivet står det at noen av den offentlige tannhelsetjenestens 75.000 brukere vil oppleve at reiseveien blir lenger. Erfaring fra fylket, hvor sentralsiering er gjennomført, viser at fordelene med bedre tilgjengelighet i form av mulighet for utvidet åpningstid og bredere faglig kompetanse samlet på ett sted gjør tilbudet bedre. I Sigdal vil vi stor grad oppleve at reiseveien blir lenger. Kommunen er langstrakt og er spredt bebygd, og det skal gis et rimelig tilbud til alle, selv om dette blir få brukere når alle samles i en pott på 75000 i Buskerud fylke. Kostnader knyttet til økt transportmengde er ikke nevnt i høringsskrivet. Tannhelsestjenestens kostnader knyttet til transport av pasientgrupper som skal ha dekket transportkostnader var i 2012 i størrelsesorden kr 30.000-40.000,- (per nå kun brukere av hjemmesykepleie). Totale transportkostnader knyttet til pasientgruppene som skal ha dekket transportkostnader består av følgende: En egenandel som pasienten selv dekker. Denne er for tiden på kr 133,- per reisevei, det vil si kr 266,- per tur. Kostnader utover dette dekkes av tannhelsetjenesten. Refusjon egen transportmiddel, gjeldende sats er oppgitt til kr 2,30 per kilometer Drosjekostnader, etter reell kostnad minus egenandelen fra pasienten. 10
Kostnadene knyttet til transport vil med sikkerhet øke betraktelig, selv om det blir frafall av pasienter. En ordinær drosjetur tur-retur Eggedal (120 km) Åmot koster kr 2.520,-. Drosjetur fra Prestfoss (tur/retur) til Åmot (56 km) koster kr 1.176,-. I forhold til egen transport så har det til nå vært slik at mange har unnlatt å kreve refusjon, dette hovedsakelig fordi totalt antall kilometer kun har medført småsummer i refusjon. Dette vil sannsynligvis endre seg med økte antall kilometer. Sigdalsheimens beboere har hittil ikke medført kostnader til transport. Dette vil endre seg dersom vi får ny klinikkstruktur. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis er en annen sak. Det vil høyst sannsynlig bli økt belastning på pårørende som må frakte sine eldre til Åmot. Evt at kostnaden ikke blir vesentlig høyere fordi brukeren takker nei til tilbudet. Dette er ikke i tråd med målsetningen og visjonen til tannhelsetjenesten. Effektivitet gjør at tannklinikken i Sigdal kan ta i mot en del pasienter utenom prioriterte grupper. Dette er pasientgrupper som gir inntekter til tannhelsetjenesten. Helse og sosial har sjekket dette og fått opplyst at dette dreier seg om ca 1000 private betalende per år. Disse kan ikke regne med å bli prioritert ved en ny storklinikk. Stordriftsfordeler roses i høringsskrivet, men administrasjonen i helse og sosial har i samarbeid med tannklinikken hatt nøkkelen til et svært godt eksempel på at smådriftsfordeler kan være et vel så godt alternativ når forholdene ligger til rette for det, slik det gjør i Sigdal. Økte kostnader ved fleksible/forlengede åpningstider. I dag er personalet lønnet i forhold til at de er ansatt på dagtid, ukedager. Dagens tannlegeklinikk i Åmot og Vikersund ligger på lignende åpningstider. Kostnader i forbindelse med å øke tilgjengeligheten for publikum ved økte åpningstider er ikke kommentert i høringsskrivet. Investeringer ved å etablere ny stor-klinikk i Åmot. Det foreligger ingen kostnadsoversikt for denne type investering, utover at det ikke dekkes av dagens budsjetter til gjeldende tannklinikker. Påstanden om at forslaget til ny klinikkstruktur vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv gi gevinst gjennom ressursutnyttelse og mulighet for lokale tilpasninger etter brukerens behov er ikke reell for brukerne i Sigdal; det blir vesentlig mer transport, vesentlig mer fravær og permisjon fra jobb/skole. For de svakeste gruppene, som beboerne på Sigdalsheimen, beboerne på Eggedal Eldresenter og brukerne av kommunens hjemmetjenester, vil erfaringsmessig lenger reisevei medføre økt påkjenning og vil for enkelte være utslagsgivende i forhold til at de takker nei til tilbudet. Dette vil få virkninger på tannhelsen til denne brukergruppen. 11