SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger i pleie- og omsorgstjensten jfr. pleie- og omsorgsplanen og økonomiplanen kostnad kr ,- 2. Det opprettes nattevaktordning ved Bo-og servicesenteret i Vannvåg, hvilket innebærer opprettelse av 2 nye stillinger kostnad kr ,-. 3. Som følge av at samhandlingsreformen trer i kraft fra 1/1-12 får kommunen bl.a. ansvar for å overta noe av behandlingsforløpet som tidligere ble ivaretatt av sykehus. Herunder vil kommunen få ansvar for indviduelt forsterkede pasienttilbud både på sykehjem, omsorgsboliger og i pasientens hjem. Pleie- og omsorgstjenesten styrkes med 1 million for å ivareta dette ansvaret. 4. Staten har varslet økt rammeoverføring kr ,- til samhandlingsreformen. Tilsvarende beløp anbefales avsatt på utgiftsposten - betaling for sykehustjenester. 5. Investeringstiltak sykehjemsutvidelse: Sykehjem utvides med 16 beboerrom. Det tas sikte på byggestart i 2013 og innflytting i Kostnadsoverslag kan ikke gis før etter at skisseprosjekt er ferdig. Som et foreløpig grovt anslag anbefales å innarbeide følgende i økonomiplan: Brutto byggekostnad 42 millioner. Finansieres med statstilskudd kr. 14,5 millioner og låneopptak 27,5 millioner. :: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Innledning: Saksutredning har først en innledning, deretter merknader og forklaring til hvert av punktene i innstillingen og til slutt vedlegg med oversikter som er relevante for budsjettarbeidet. Det er utfordrende å budsjettere for året Fra 2012 er de 2 viktigste lovene for etaten slått sammen til en ny helse- og omsorgslov. Dette inngår som en del av en meget omfattende samhandlingsreform. Ny nasjonsal helse og omsorgsplan og 2 stortingsmeldinger med beskrivelser på rundt 1000 sider gir betydelige forventninger om en ny kommunerolle. Kommunene er pålagt å inngå nærmere samarbeidsavtaler med sykehusene. De fleste kommunene, Karlsøy inklusiv, har pr. september av diverse grunner ikke påbegynt dette arbeidet.

2 Denne saksutredningen til budsjettarbeidet skal handle om økonomi. Rekruttering av fagfolk til flere typer helsetjenester er også en meget stor utfordring. En stor del av arbeidstiden til lederne innenfor pleie- og omsorg går med til å skaffe arbeidskraft. Det er vanskelig å skaffe nok personale til å gå inn i de ulike døgnbaserte turnuser som tjenesten har. Framover når prognoser viser flere eldre og færre i arbeidsfør alder så kan tilgangen på arbeidskraft bli en helt avgjørende faktor for å yte tjenester som samsvarer med brukernes behov. Det er innlysende at flere eldre medfører behov for økte tjenester, men nasjonale oversikter, bl.a. fra NIBR, viser at veksten er forholdsvis størst blant befolkning under 67 år. Dette har bl.a. sammenheng med utvikling med livstilsykdommer, større grad av psykiske lidelser og kanskje også økte forventninger blant folk. Pleie- og omsorgssektoren står foran betydelige utfordringer i økonomiplanperioden. Kommunestyret startet budsjettarbeidet for 2011 med et økonomiseminar holdt av Arena som viste at pleie- og omsorg drives med lavere ressurser enn sammenlignbare kommuner (anslått til 2,7 millioner). Analysen viste også at det i økonomiplanperioden må gis en vekst i pleie og omsorg, på årsbasis anslått til 3,5 mill. for å tilsvare veksten i antall eldre/antall brukere. Det er spesielt for pleie- og omsorgssektoren at tilpasning av bemannning i forhold til antall brukere må gjøres ved budsjettvedtak i kommunestyret. Sektoren har ingen politisk vedtatte normer som sikrer en automatisk bemanningstilpasning slik man har i skole og barnehagesektoren. Merknader til innstillingens punkter: Punkt 1 - nye stillinger: Etter kommunestyrevedtatt pleie- og omsorgsplan fra 2008 skal bemanning i pleie- og omsorgstjenesten økes med 8 årsverk i perioden , altså et årsverk pr. år. Dette var beregnet før samhandlingsreformen og ut fra at bemanning skulle tilpasses økning i antall eldre. Bemanningsøkningen er også lagt inn i økonomiplanen. Økningen ble gjennomført for årene 2009 og 2010, men ikke innarbeidet i budsjett for For å følge de nevnte planene og økning i antall eldre/brukere, foreslås derfor økning med 2 årsverk i Pleie- og omsorgstjenesten i Karlsøy har lavere bemanning enn sammenlignbare kommuner. Karlsøy har 0,47 årsverk pr. tjenestemottaker mot 0,53 årsverk i de sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 06). Det samme bekreftes i SSB sin oversikt over sysselsetting, hvor Karlsøy i helse og sosial har 4 % lavere andel av kommunens totale sysselsetting, enn i sammenlingbare kommuner. Regjeringen sier i omsorgsplan 2015 at den vil bidra til å opprette nye årsverk med fagutdanning i perioden

3 Punkt 2 nattevaktordning: Det har vært gjentatte vurderinger og saksframlegg på hvorvidt det skal opprettes nattevaktordning ved Bo- og servicesenteret. Løsningen har så langt vært at det settes inn midlertidig nattevakt når brukere tilsier at det har vært en forutsetning for at de kan være der. Videre har man etablert en beredskapsordning i sammarbeid med ambulansetjenesten. Denne ordningen med en kostnad på kr ,- kan avvikles ved innføring av nattevaktordning. Senteret har 10 beboere, herav 3 over 90 år, og er ikke bemannnet fra 2200 til Pleiebehovet øker og behovet for heldøgns tilsyn blir stadig mer absolutt. Samhandlingsreformen med tidligere utskrivning fra sykehus kombinert med at vi mangler sykehjemsplasser medfører behov for mer omfattende og heldøgnlig omsorg. Punkt 3 og 4 samhandlingsreformen: Staten har i kommuneproposisjonen for 2012 samt i pressemelding datert varslet at Karlsøy får kr ,- i økt rammetilskudd p.g.a. samhandlingsreformen. Fra 1. januar 2012 får kommunen ansvar for medfinansiering av sykehustjenester. Det skal betales kr ,- pr. døgn fra tidspunkt for utskrivning hvis pasienten blir værende på sykehus. Videre skal kommunen betale 20 % av kostnadene for somatiske pasienter. Basert på oversikt fra Norsk pasientregister over sykehusbruk i 2009/2010 ville Karlsøys betaling for sykehustjenester bli kr ,-. I nåværende situasjon med mangel på sykehjemsplasser er det ikke noe som tilsier at Karlsøy skal få lavere bruk av sykehus i Tvert imot forventes at sykehuset med støtte i samhandlingsreformen vil henvise flere til kommunalt tjenesteansvar. Dermed anbefales at hele økningen i rammetilskudd settes av til post for betaling av sykehustjenester. Karlsøy har da ikke fått signal om noen midler som kan brukes til alle de øvrige satsinger som samhandlingsreformen og omsorgsmeldingen legger opp til, herunder kan nevnes: Kompetanseheving for å behandle flere innenfor nye pasientgrupper og diagnoser som hittil i større grad har vært et ansvar for helseforetakene. Økt satsing på forebyggende arbeid Opprette pasientkoordinator Lovpålagt plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp senger i perioden Gi behandling nærmest mulig der folk bor Dagaktivitetstilbud til alle med demenslidelser Tjenester fra lokalmedisinske senter og intermediære sengeposter. Ta i bruk ny omsorgsteknologi. IKT. Tidligere intervensjon ved for eksempel KOLS, diabetes, demens, psykiske lidelser og rusproblemer. Etterbehandling etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem Behandling i stedet for sykehusinnleggelse, for eksempel pasienter med funksjonssvikt, forverring KOLS, smertelindring, infeksjoner, medikamentjusteringer, psykiske lidelser, rusproblemer

4 Samhandlingsreformen er beskrevet som en retningsreform og det forventes ikke at kommunene skal fullføre den i Men hvis Karlsøy skal komme i gang i forhold til punktene ovenfor, så må det settes av noen midler til dette. Det forslås derfor i innstillingens punkt 3 å sette av en million til nye tiltak ut fra kravene i samhandlingsreformen. Punkt 5 sykehjemsutvidelse: Dagens situasjon ved sykehjemmet er 31 beboere på 26 rom. Det er dermed 5 brudd på kommunens plikt til å skaffe enkeltrom. Karlsøy har dekningsgrad for sykehjemsplasser på 20,6 % mot 26,6 % i sammenlignbare kommuner. Dekningsgrad er her regnet i % av antall innbyggere over 80 år. De fleste har omfattende pleiebehov, med store krav til kompetanse og ressurser. 9 av beboerne er over 90 år. Pleie- og omsorgsplanen (kommunestyrevedtatt i 2008) sier utbygging av 12 nye plasser etter I økonomiplan er dette framskyndet til Det er 2 forhold som tilsier at utbygging må framskyndes ytterligere. Det ene er at vi i dag har flere eldre enn pleie- og omsorgsplanen beregnet. Vi har 136 innbyggere over 80 år, hvilket er 10 flere enn forutsett i planen. Det andre er at samhandlingsreformen medfører behov for flere plasser. For å videreføre dekningsgrad i forhold til antall eldre over 80 år vil det i år 2025 være behov for 13 flere rom. Når det i tillegg tas hensyn til samhandlingsreformen er det foreslått utbygging av 16 nye sykehjemsplasser. Samhandlingsreformen og statens omsorgsmelding 2015 legger opp til at alle med behov skal tilbys en sykehjemsplass innen 2015, og det er lagt opp til etablering av nye sykehjemsplasser innen Den nye helse- og omsorgsloven fra 2012 pålegger kommunen et ansvar for å gi forsvarlig helsetilbud. Hvis pasientens helse tilsier at sykehjemsplass er det eneste forsvarlige, så vil det være et pliktbrudd å ikke kunne tilby syekehjemsplass. Et annet moment er at plikten til medfinansiering av sykehustjenester vil medføre at mangel på sykehjemsplasser vil medføre betydelig økt betaling til sykehus og staten har slik innført incitamenter til å sikre etablering av økt antall sykehjemsplasser. Helse- og sosialutvalget er plan og byggekomite for sykehjemsutvidelse. Kommunen har fått utarbeidet et mulighetsstudium (aug. 2011) fra arkitektkontoret Kvadrat som tegnet nåværende sykehjem. Dette vil bli fulgt opp med et skisseprosjekt som forventes ferdig høsten Det er i dag meget omfattende statlige krav til hvordan en sykehjemsplass skal innrettes. Det nevnes bl.a. enkeltrom på min. 28 m2, felles bruksareal på min. 10 m2 pr. beboer, areal for aktiviteter både innen og utendørs, samt at alle plasser skal tilrettelegges for beboere med demens. Utarbeidet romprogram som er lagt til grunn for skisseprosjekt har et samlet areal på ca m2. Skisseprosjektet antas å foreligge før budsjettbehandling i kommunestyret og det vil da kunne gis bedre overslag over kostnader. Ut fra meget grove anslag med flere betydelige forbehold antydes et brutto kostnad på 42 millioner. Tilskudd pr. plass er på ca. kr og vil ut fra dette gi et tilskudd på 14,4 mill.

5 Vedlegg: Folketall med framskevet utvikling framover KOSTRA-oversikt for 2010 med sektorvise diagram over utvikling på driftsutgifter og lønnsutgifter Notat av 8.juli 2011 fra helse- og sosialsjef med diagrammer for pleie- og omsorg basert på oversikt fra KOSTRA.... Sett inn saksutredningen over denne linja