Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd

Transkript

1 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd

2 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i Kommuneplanens samfunnsdel, omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår Kommunedelplan helse, omsorg og velferd i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas. Planen er styrende for kommunens rolle og innsats på helse, omsorg og velferdsfeltet. Planen er ikke altomfattende for all aktivitet i helse, omsorg og velferd, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover. HELSE, OMSORG OG VELFERD SIN ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGEN En stor offentlig velferdssektor har de siste 40 årene både vært med å legge grunnlaget for økonomisk vekst og utvikling og skapt trygghet for å sette barn til verden. Helse og omsorgstjenestene må også framover vurderes i lys av den betydningen de har for verdiskapningen i samfunnet. De offentlige helse- og omsorgstjenestene har gått fra i all hovedsak å være eldreomsorg til å være et tilbud til brukere i alle aldersgrupper med et mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander. Den forventede veksten i en samlet helsetjeneste skal i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Framtidas kommunerolle på helse, omsorg og velferdsområde vil kreve en tydeligere politikkutforming med hensyn til innhold, fagutvikling, kompetanse, utdanning, forskning, innovasjon mv. Helse-, omsorg og velferdstjenestene i Verdal skal dekke hele livsløpet med tjenestetilbud til familier med barn, voksne med nedsatt funksjonsevne og eldre med sykdom og funksjonstap. De som har behov for kommunale helse, omsorg og velferdstjenester, skal oppleve en hverdag med aktivitet og mestring som fundament for trygghet og tilhørighet. Den enkelte skal, så langt det er mulig, ha medvirkning på utforming av tjenestetilbudet.

3 MÅL: Folkehelsen i Verdal skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare kommuner. STRATEGI: Forsterke innsatsen som bidrar til å begrense behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester.

4 MÅL: Brukerne skal oppleve at det kommunale tjenestetilbudet er et godt supplement til et aktivt og selvstendig hverdagsliv. STRATEGI: Kommunale helse- og omsorgstjenester skal ha kvalitetsstandarder som bidrar til stor grad av egenmestring.

5 MÅL: Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig kan klare seg selv, og ha aktive og meningsfulle dager. STRATEGI: Bidra til oppgradering og universell utforming av eksisterende boliger. Være en aktiv bidragsyter i utforming av lokalmiljøene med tanke på bruk og framkommelighet.

6 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i å utvikle nye former for samvirke mellom det offentlige og lokalsamfunnet. STRATEGI: Oppgaver som kan løses av frivillige organisasjoner skal videreutvikles og tas i bruk på nye måter.

7 MÅL: Verdal skal være en foregangskommune i utvikling og bruk av velferdsteknologi. STRATEGI: Velferdsteknologi skal bli en ressurs for brukerne, slik at de får bedre muligheter til å mestre hverdagen.

8 DAGENS STATUS FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Befolkningsutviklingen i Verdal det siste tiåret viser at vi har en liten nedgang i aldersgruppen 0-17 år, en økning i aldersgruppene år, og en liten nedgang i aldersgruppa år, mens 90+ har en svak økning Verdal kommune har større folkehelseutfordringer enn landet forøvrig knyttet til levekår, miljø, levevaner, helse og sykdom, jamfør Folkehelseprofil for Verdal 2014 (Folkehelseinstituttet 2014) år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB Folkemengde 1.januar, etter region, kjønn alder, tid og statistikkvariabel Nasjonale tall viser at om lag får tjenestetilbudet sitt i sykehjem, mens får omsorgstjenester i eget hjem eller i omsorgsboliger. 1/3 del av disse er under 67 år. Mer enn halvparten av ressursene brukes til hjemmetjenester og tiltak utenfor institusjon (Brevik 2010).

9 Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA ,0 1,7 2,3 2,0 1,9 1,9 1,8 1,8 0 Herøy Ørskog Sykkylven Sandøy Surnadal Orkdal Verdal NamdalseidNamsskogan InderøyLand ekskl Oslo 25 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år Bistandsbehovet for hjemmetjenester 0-66 år i Verdal, er i overkant av middels, og i snitt viser tildelte vedtakstimer 13 timer per uke for aldersgruppen.

10 Kartlagt behov Tildelte timer 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 Hjemmetjeneste. IPLOS og KOSTRA ,6 1,7 1,9 1,6 1,7 1,7 1,6 1,7 0 Herøy Ørskog Sykkylven Sandøy Surnadal Orkdal Verdal NamdalseidNamsskogan InderøyLand ekskl Oslo Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + Aldersgruppen over 67 år har også et bistandsbehov for hjemmetjenester som er i overkant middels, og tildelte vedtakstimer i snitt for aldersgruppen er 4 timer per uke. Dette viser at utviklingen i Verdal er sammenlignbar med landet for øvrig (IPLOS/KOSTRA 2013). Samspillet mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene, løses gjennom innsatser knyttet til Samhandlingsreformen.

11 NAV skal bidra til at folk opplever sosial og økonomisk trygghet ved å bidra til at folk kan arbeide, leve og bo selvstendig. Netto driftsutgifter (kr) til sosialtjenesten per.innbygger Landet Landet uten Oslo Orkdal Melhus Malvik Steinkjer Namsos Stjørdal Levanger Verdal Kostragruppe KOSTRA-tall viser at utgiftene til sosialhjelp er høyere i Verdal sett i forhold til sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 8). Å endre dette forutsetter samstemte og koordinerte tjenester fra kommune og stat.

12 7000 Trender og utviklingstrekk Framskrevet folkemengde, etter kjønn, alder tid, etter middel nasjonal vekst Verdal kommune vil ha en befolkningsvekst framover som ligger under snittet for landet år år år år år 90 år og eldre Kilde: SSB 2014 Totalt I Verdal synker barnetallet fram mot 2025 hvis trenden fortsetter, mens det er en vekst i aldersgruppa år fram mot 2025, og en nedgang i aldersgruppa 80+ i samme tidsperiode. Det vil si at Verdal i perioden fram til 2025 vil ha et pusterom som bør brukes til å foreberede og planlegge for den sterke veksten av eldre i aldersgruppene år og over 90 år som kommer etter 2025.

13 Ved å sammenligne Verdal med landet for øvrig, er prognosen for aldersgruppene år og de over 90 år i perioden , se tabell under: Kilde: SSB 2014 I år 2000 var 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre, i 2030 blir koffisienten for aldersbæreevne redusert til 3,5 og 2,9 i Som følge av endringer i alderssammensetningen i befolkningen skjer det ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft.

14 En stabil familieomsorg innebærer at det offentlige må ta høyde for å ta den forventede behovsveksten, og forutsetter en lokal forankret helse-, omsorg- og velferdstjeneste i et tettere samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn. Veksten i antallet friske over 67 år vil øke, og de representerer en ressurs for samfunnet. Levealderen øker, og sammenhengen mellom økt levealder og behovene for helsetjenester er usikre. Det foreligger tre hypoteser: a) At flere leveår betyr flere gode leveår, fordi perioden med alvorlig funksjonstap blir om lag like lang som for dagens eldre, b) At flere leveår også innebærer en generelt bedre helse, så perioden med store funksjonstap blir kortere enn i dag, og c) At perioden med store funksjonstap blir lengre. Aldring må være en naturlig del av livet, både for det enkelte menneske og i samfunnsmessig sammenheng. Aldringen er både biologisk, sosial og psykologisk, og det er god grunn til å gjennomgå og vurdere aldringens kulturelle og samfunnsmessige sider, ikke minst i forhold til den rolle eldre bør tildeles i framtidssamfunnet. Veksten vil fortsette i hjemmebaserte tjenester, og trenden er at prioriteringene må innrette seg mer mot forebygging, sosial og praktisk bistand. Det er behov for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av tjenestemottakere og beboere i sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder spesielt mennesker med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse-, omsorg- og velferdstjenesten. Behovet for innovasjon helsesektoren er stort, og de siste årene har Verdal kommet i gang med utvikling og bruk av velferdsteknologiske løsninger. Dette har et stort potensial framover. Framtidas brukere av de kommunale helse-, omsorg og velferdstjenestene vil trolig stille høyere krav til kvalitet på tjenester kommunen tilbyr. Det er sannsynlig at befolkningen vil kjøpe helse-, omsorg- og velferdstjenester av private aktører.

15 Utfordringer Alderssammensetningen i befolkningen vil være utfordrende, både veksten i antallet eldre og nedgangen i barnetall. Hvordan velferdsressursene skal fordeles blir ei utfordring. Langsiktige innsatser med tanke på rekruttering av kvalifisert personell vil ha mye å si for utvikling av kvaliteten på tjenestene framover. Utvikling og bruk av ny teknologi skal bidra til at flere kan bo hjemme lenger. Grensesnittet mellom den enkeltes trygghet og tjenestene sine behov for kvalitet og effektivitet, vil være utfordrende ved bruk av ny teknologi. Kommunen må bidra til ei samfunnsutvikling hvor befolkningen kan ivareta og bedre sin helse, slik at behovet for helsetjenester reduseres. Framtidas velferdsordninger må bygges på oppslutning fra unge og eldre, slik at solidariteten mellom generasjonene forsterkes. Helsetjenesten vil ha økende etterspørsel etter helsetjenester med marginal helsegevinst, noe som vil utfordre oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Lik tilgang på helsetjenester for befolkningen kan utfordres ved at private forsikringsordninger øker. Sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv i helse-, omsorg- og velferdstilbudet.

16 Mennesker med nedsatt funksjonsevne har behov for at kommunen bidrar til å fjerne fysiske, sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv. Fleksibiliteten i tilbudene må styrkes, slik at samordning av innsatser skaper helhet for brukerne. Framtidas 80-åringer vil ha flere ressurser å møte alderdommen med, og de ressursene den eldre delen av befolkningen vil ha, må tas i bruk. Folkehelseutfordringene befolkningen i Verdal har er knyttet til unge arbeidsledige, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, personskader, overvektige menn inkl.fedme, psykiske lidelser, type 2 diabetes og muskel/skjelettplager. Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan bare løses ved å koordinere de forebyggende innsatsene innenfor det offentlige, og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kunnskapsbasert praksis i alle deler av tjenestene må styrkes, og det må i større grad legges til rette for forskning.

17 Driftstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Finansiering av helårsvirkning Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Omlegging drift Ekstern finans. Nye midler i økonomiplanen Holdningsskapende arbeid blant ansatte med fokus på forebygging og hjelp til selvhjelpstenkning Bidra til universell utforming av boliger Sterkere brukerorientering i utvikling av tjenestetilbudet X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X Utarbeide handlingsplan velferdsteknologi X X Utvikle velferdsteknologi i tett samarbeid med brukere Ansatte må settes i stand til å ta i bruk velferdsteknologi Være en pådriver for regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi Etablere gjensidig, likeverdig samarbeid med frivilligheten slik at oppgaver som kan løses på nye måter Kunnskapsbaserte forebyggende innsatser som reduserer behovet for helse, omsorg og velferdstjenester X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X x X X X X X X

18 Investeringstiltak Strategier i Kommuneplanens samfunnsdel Kostnad (mill. kr.) Sikre en bærekraftig politikk Prioritere en god start og mestring hele livet Skape rause og robuste livsmiljøer Tiltak Samlet kostnad Utvikling av velferdsteknologi X X X X X Oppgradering og universell utforming av boliger X X X X X

19 Planen har sitt kunnskapsgrunnlag i: Statlige føringer: St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld.St. 29 ( : Morgendagens omsorg Kompetanseløftet 2015 HelseOmsorg 21 rapport 2014 Kommunale temaplaner: Pleie- og omsorgsplan Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan

20 Det e jamnin som dreg