Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Transkript

1 Overordna Samhandlingsutvalg

2 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten Behov for driftsreduksjoner på 75,2 mill. kr. I 2015 Ytterligere behov for reduksjoner i 2016 (50?) Omfattende reduksjonstiltak innenfor Pleie- og omsorg Sak om «fremtidig bruk av kommunens sykehjem og heldøgnsplasser for pleie- og omsorg ble vedtatt av bystyret I denne sammenheng vedtok bystyret revisjon av gjeldende pleie- og omsorgsplan.

3 Ansvarsområder - Fellestjenester (Kjøkken, vaskeri, vaktmester, tildeling, vaktmester, hjelpemiddellager, transporttjenester) - Sykehjem (Rokilde, Kringsjå, Bergan, Frei, Storhaugen helsehus, rehabilitering, dagsenter, frisklivssentral) - Hjemmetjenester (Rode 1-5, bofelleskap for eldre, bofellesskap for demente) - Psykisk helse (Hjemmetjenester, forebyggende, bofellesskap, rustjeneste) - NAV (Statlig del, kommunal del med flyktningetjenester) - Bo- og habilitering (Bofellesskap, aktiviseringstilbud, støttekontakt) til mennesker med nedsatt funksjonsevne - Folkehelsearbeidet - Fastlegene og avtalefysioterapeutene - Legevakt - Alarmsentral og velferdsteknologitjenester

4 Bakgrunn - Sak om «fremtidig bruk av kommunens sykehjem og heldøgnsplasser for pleie- og omsorg ble vedtatt av bystyret I denne sammenheng vedtok bystyret revisjon av gjeldende pleie- og omsorgsplan, vedtatt i Bystyret

5 Faglige forutsetninger og premisser: Gjennomføre omstrukturering av sykehjem og heldøgnsplasser, og etablere «mellomtilbud» i bolig Vridning av tjenestetilbudet mot forebygging og trygghet i eget hjem. Utvikle nye strategier og tiltak Avgrenset til eldre over 67 år med pleie og omsorgsbehov (- psyk helse, - boligsosialt, - Psyk utviklingshemmede)

6 Statlige styringssignaler Plan om framtidens primærhelsetjeneste Stortingsmelding 26 ble lagt fram i mai 2015 Ny melding om folkehelse Stortingsmelding 19 Mestring og muligheter Videreføring av Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg Stortingsmelding 25 Mestring, muligheter og mening

7 Sentrale utviklingstrekk og føringer Utviklingen mot at kommunene gradvis får større ansvar for pleie- og omsorgstjenestene vil fortsette. Den forebyggende innsatsen skal forsterkes, utvikles og implementeres i hele det kommunale planverket. Økte krav til kvalitet og innhold i tjenestene. Ytterligere vekt på brukermedvirkning på alle nivå i tjenesteutformingen. Større satsing på å mobilisere frivillig innsats i pleie- og omsorgstjenesten. Større krav om bruk av velferdsteknologiske løsninger i tjenestetilbudet.

8 Kompetanse og rekruttering

9 Kompetanse og rekruttering Strategier og føringer: Det skal som hovedregel lyses ut hele stillinger, «heltidskultur» skal være det bærende prinsippet i forhold til bemanning. Videreutvikle samarbeidet med ulike utdanningsinstitusjoner for å etablere relevante utdanningstilbud og tiltak som gir ansatte, elever og studenter god og fremtidsrettede kunnskap/ praksiserfaring Tiltak: Arbeidet med strategisk kompetanseplan gjennomføres i løpet av 2015 Det etableres et fast internopplæringstilbud som sikrer opplæring av nytilsatte, og grunnopplæring av ufaglærte. I tillegg organiseres løpende opplæring i nye oppgaver, lovverk og kvalitetskrav i de ulike tjenester. Målet er å etablere et sertifiseringssystem for sentrale kompetanseområder for å sikre en forsvarlig tjenesteutøvelse. Antallet lærlingeplasser opprettholdes for å imøtekomme store deler av rekrutteringsutfordringen. Det fokuseres spesielt på å beholde kompetansen lærlingene opparbeider seg ved å jobbe for forlengelse av arbeidsforholdet etter endt lærlingperiode. Spesielt fokus på tverrfaglig kompetanseheving

10 MOTTAKERE AV OMSORGSTJENESTER PR ALDERSGRUPPE

11 Behov og sentrale utfordringer Demografiske forhold Antall år år 90 år eller eldre År

12 Demensforekomst År % ,9% ,1% ,1% ,6% ,7% ,7% Totalt

13 Hovedutfordringer Tjenester og tiltak som støtter opp under mulighetene for å bo hjemme lengst mulig Etablering av «mellomtilbud» - omsorgsboliger med fast og ambulant personell Vridning av tjenestene mot mer forebygging/ rehabilitering Folkehelseperspektiv inn i all plan og tiltaksutvikling Ta i bruk ny teknologi Tilstrekkelig antall institusjonsplasser til ulike grupper spesialisering og differensiering Tilpasse løsninger som sikrer effektivisering og forsvarlig drift

14 DEN «NYE» OMSORGSTRAPPEN Sykehjem/ spesialiserte heldøgnstilbud: - Vesentlig reduksjon i tradisjonelle plasser. - Økt spesialisering flere plasser for demente, flere plasser for behandling/ rehabilitering. - Satsing på poliklinisk virksomhet/ legetjenester Heldøgnsomsorg/ langtidstilbud: - Omgjøring av eksisterende plasser (tradisjonelle plasser) til bofellesskap og omsorgsboliger. - Utbygging av nye bofellesskap og omsorgsboliger. Boliger med ambulante tjenester/ dagtilbud: - Vesentlig økning av boliger med livsløpsstandard i større fellesskap (Seniorsenter) - Samarbeid med private ved hjelp utbyggingsavtaler, gjerne som rene private prosjekter der man kjøper sin egen bolig. - Økt satsing på rehabiliteringstjenester. Hjemmebaserte tjenester/ Brukerstyrt personlig assistent/ Støttekontakt/ Omsorgslønn/ Støttetjenester - Vesentlig økning - Spesialiseres - Økt bruk av velferdsteknologi, trygghetssentral - Økt satsing på rehabiliteringstjenester i eget hjem Forebyggende tjenester/ Frivillig arbeid: - Styrkes - Folkehelsearbeid, Frisklivssentral, Rask psykisk helse, Lærings-og mestringstilbud, hjelpemiddelforvaltning, frivillig arbeid osv. - Legge til rette for at det bygges flere boliger med livsløpsstandard. - Forebyggende hjemmebesøk - Økt satsing på både miljø- og kulturtiltak i samarbeid med frivillige

15 STORHAUGEN HELSEHUS