Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: ELDREOMSORG I DRAMMEN BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens vurdering av kapasitet og behovsdekning i eldreomsorgen. 2. Bystyret slutter seg til benevnelsene på de tre hovednivåene i omsorgstrappen. 3. Utredning av tiltakene legges fram for bystyret i økonomiplan Omsorgsmelding for Drammen kommune legges fram for bystyret høsten 2008 og omfatter alle brukergrupper og aldersgrupper. Kari Høyer Kst. rådmann Lars Bjerke Omsorgsdirektør

2 Saksutredning: Bakgrunn Det er tidligere fattet flere politiske vedtak i Drammen kommune som ligger til grunn for denne saken. De viktigste føringene er: 1. Bystyrets vedtak sak 42/04 om økt satsing på mellomnivået i pleie- og omsorgstjenesten. 2. Bystyrets vedtak sak 88/05: Eldreomsorgsutvalget legger rådmannens saksutredning til grunn for sitt vedtak, men vedtar en dekningsgrad på 25%, i samsvar med Helse- og omsorgsdepartementets norm for behovsdekning når det gjelder heldøgnsplasser. 3. Bystyrets vedtak i Økonomiplan : Bystyrets vedtak om 25 % dekningsgrad for plasser med heldøgnsomsorg står fast. Bystyret imøteser den bebudete sak. Pleie og omsorg yter tjenester til pleietrengende i alle aldersgrupper. Denne saken omhandler primært pleie- og omsorgstjenester til eldre, herunder tilrettelegging av heldøgnsomsorgen i hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Arbeidet med saken Rådmannen har nedsatt en intern arbeidsgruppe som har utredet saken og involvert fagtjenestene, Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede og hovedtillitsvalgte. Bystyrekomiteen har blitt orientert av rådmannen om analyser, vurderinger og anbefalinger som nå foreslås i denne saken. Eldreomsorgens uviklingstrekk og utfordringer i Drammen Kommunen har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tjenester til innbyggerne på en måte som dekker den enkeltes behov for pleie- og omsorgstjenester - uavhengig av alder, diagnose eller grad av funksjonstap. Dette betyr at kommunen må tilpasse tjenestetilbudet til brukerens behov, uansett bolignivå i omsorgstrappen. Mange norske kommuner har fortsatt en betydelig økning i antall eldre over 80 år de nærmeste årene. I Drammen viser den demografiske utviklingen et annet mønster. Mens antallet innbyggere i aldersgruppen over 80 år holder seg ganske stabilt, vil antallet eldre under 80 år øke kraftig fra år 2010.

3 Fig. 1 Befolkningsutvikling innbyggere over 65 år fordelt på over og under 80 år Drammen år 80+ Fra år 2010 vil det derfor være aldersgruppene år som representerer de største nye utfordringene i eldreomsorgen, i forhold til dagens behov for pleie- og omsorgstjenester. I årene som kommer vil stadig flere eldre bo alene, og med mindre nære familierelasjoner pga samfunnsutviklingen og økt grad av flytting mellom kommuner. Denne utviklingen kan bidra til å øke behovet for kommunale tjenester. En større andel av den eldre befolkningen vil på eget initiativ flytte til boliger som er tilrettelagt for alderdommen. Kommunen bør derfor samarbeide med private utbyggere for å sikre godt tilrettelagte boliger. Dette kan igjen bety mindre press på kommunalt tilrettelagte boformer for eldre. I tillegg representerer disse boligene økt tilrettelegging for egenomsorg og vil bidra til at den kommunale tjenesteytingen kan utføres på en hensiktsmessig og effektiv måte. Den enkelte har selv et medansvar for sin helse og velferd. Kommunens tjenester skal gi trygghet og omsorg der den enkelte ikke selv er i stand å ivareta sine behov. Et viktig fundament i omsorgstjenestene er å tilrettelegge tjenestene med fokus på innbyggernes evne til mestring, egenomsorg og mulighet til å bo i eget hjem lengst mulig. Drammen kommune har allerede et godt utbygd tilbud med forebyggende og helsefremmende arbeid blant eldre. I tillegg er det nå viktig å sikre en god omsorg til de som er alvorlig syke, pleietrengende og har behov for mer omfattende omsorgstjenester i egen bolig eller i en boform med heldøgns omsorg og pleie. Mye av veksten i tjenestene til eldre vil skje innen rammen av hjemmebaserte tjenester. Tjenesten skal bidra til at eldre kan velge å bli boende i sin opprinnelige bolig eller i bolig med heldøgnstjenester livet ut. Brukerne uttrykker et sterkt ønske om å bli boende lengst mulig i eget hjem. Tjenesten må ha kompetanse og ressurser nok til å møte dette ønsket. I framtida må tjenesten derfor i enda større grad enn i dag organiseres etter brukernes behov. En stor utfordring framover vil være utvikling av en god og helhetlig omsorg, for å sikre trygghet, verdighet og gode levekår for personer med demens og deres pårørende. En utredning fra Kompetansegruppen for demens i Akershus viser at ca. 60 prosent av personer med demens kan bo i eget hjem (med nødvendig bistand og omsorg), mens ca. 40 prosent har behov for spesielt tilrettelagte botilbud med heldøgnsomsorg i sykehjem eller bofellesskap. En nylig kartlegging av demensforekomst i Drammen viser at 54 prosent av demente med demenssymptomer er hjemmeboende og 46 prosent bor i sykehjem. 303 beboere på

4 sykehjem i Drammen har demenssymptomer. Av disse er 226 diagnostisert demente og bare 110 har et spesielt tilrettelagt pleie- og omsorgstilbud i. Sentrale elementer i god omsorg for demente er samhandling mellom kommunen og sykehuset, felles kompetansetiltak og deling av kompetanse, samt informasjon og kompetansetiltak for pårørende til personer med demens. Drammen kommune er en flerkulturell by med en stor andel av innbyggerne med minoritetsbakgrunn og må derfor ta hensyn til dette i videreutviklingen av omsorgstjenestene i kommunen. Vår erfaring er at dagens generasjon innvandrere i stor grad tar vare på de eldre i storfamilien. Målet for kommunens omsorgstjenester må være at personer med minoritetsbakgrunn - som alle andre skal få individuelt tilpassede tjenester. En videreutvikling av tjenestetilbudet i eldreomsorgen Drammen kommune vil nå viderutvikle pleie- og omsorgstilbudet til eldre, basert på politiske vedtak, statlige føringer, analyser og statistikk som gir innsikt i sosioøkonomiske og demografiske forhold, samt behovet for omsorgstjenester i kommunen. For å kunne oppnå trygge, forutsigbare og god tjenester til de eldre innbyggerne, legger rådmannen følgende til grunn for videreutviklingen av omsorgstjenestene i Drammen kommune: o God kvalitet og brukertilpassing av omsorgstilbudet. o God kapasitet og behovsdekning på alle nivå i omsorgstrappen. o God omsorgseffektivitet (riktig hjelp, til rett tid, på rett nivå og av rett kvalitet ) Rådmannen legger til grunn en helhetlig tilnærming og anbefaler at tiltakskjeden utvikles etter en LEON profil (Lavest Effektive, Omsorgs, Nivå) med riktig dimensjonering og god kvalitet på alle tjenestenivåene: Omsorgstrappen Drammen kommune LEON prinsippet: Laveste Effektive OmsorgsNivå 3 Tilrettelagte boenheter for SYKEHJEM demente INSTITUSJONSBASERT OMSORG Langtid Hjemmesykepleie Korttidsopphold 1 2 OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNSTJENESTER HJEMMEBASERT OMSORG PRIVATE BOLIGER OG TILRETTELAGTE OMSORGSBOLIGER HJEMMEBASERT OMSORG Avlastning Hjemmehjelp Rehabilitering Omsorgslønn FOREBYGGENDE ARBEID HJEMMEBASERT OMSORG Brukerstyrt personlig assistent Trygghetsalarm Matombringing Transporttjeneste Dagsenter i Ref. vedlegg 1, kap 7.3

5 Heldøgnsomsorg og dekningsgrad I denne saken om dekningsgrad for heldøgns omsorgstjenester og behovet i kommunen har rådmannen innhentet analyser og nøkketall som viser at dekningsgradsbetegnelsen, måling ift antall eldre over 80 år, har vesentlige svakheter som gjør at den ikke er godt egnet som mål eller indikator for en og god, helhetlig og effektiv omsorgstjeneste. Dette kan kort begrunnes med følgende utviklingstrekk: o Handlingsplan for eldreomsorgen (St. meld nr ) benyttet den gang en anbefalt norm for beregning av dekningsgrad (25 % målt pr.antall eldre over 80 år) som tok utgangspunkt i de nasjonale mål, utfordringer og demografiske forhold for 10 år tilbake i tid. Det har skjedd til dels store endringer siden denne St.meldingen ble lagt fram. o Omsorgsmeldingen (St. meld. Nr , Mestring, muligheter og mening) regjeringens opptrappingsplan for omsorgstjenesten i kommunene omtaler behov for en mer helhetlig tilnærming med særlig vekt på innholdet og kvaliteten i omsorgstilbudet. Det fremheves spesielt å rette oppmerksomhet mot alle aldersgrupper og særlig gruppen under 67 år, samtidig med utfordringen som de eldste eldre representerer, bl.a. når det gjelder demensutvikling. o Nye store reformer innenfor tilbudet til psykisk utviklingshemmede, psykiatri og etablering av de statlige regionale helseforetakene med kortere liggetid i sykehusene, har ført til nye utfordringer for kommunene og i stor grad påvirket kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunen har fått vesentlig flere oppgaver knyttet til nye brukergrupper og aldersgrupper med til dels omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. o Kostnadsbilder i Pleie og omsorg (ny rapport fra Kommunenes sentralforbund 2007) viser store endringer i hvem som faktisk er brukere av omsorgstjenestene, alderssammensetning og behovet for ulike deltjenester i kommunene. Rapporten konkluderer med at det på landsbasis bare er 2/3 av de totale ressursene i pleie og omsorg som er knyttet til eldreomsorg, mens 1/3 knytter seg til brukere under 67 år. o Dekningsgrad for heldøgnsomsorg, målt ift antall innbyggere over 80 år, defineres svært ulikt i kommunene. Drammen kommune har gjennom storbynettverket avdekket store variasjoner i hvordan kommunene definerer sin dekningsgrad for heldøgnsomsorg og pleie. Dersom Drammen kommune hadde valgt en definisjon slik staten og flere kommuner benytter ville en dekningsgrad på mer enn 25 % være nådd allerede i dag. Staten legger i sin definisjon til grunn at det kun skal stilles krav om en heldøgnshjemmetjeneste i kommunen, mens Drammen kommunens definisjon er at det skal være en stedlig heldøgnsbemanning i det enkelte omsorgsboliganlegg. Rydding i bruk av begreper Rådmannen har vurdert behovet for å rydde i bruken av begreper om hovednivåene i omsorgskjeden i kommunen. Det brukes i dag ulike begreper i kommunene. Dette skaper til dels stor forvirring, usikkerhet hos innbyggerne og gjør det vanskelig og sammenligne tjenestetilbud mellom kommunene. Rådmannen har tatt utgangspunkt i nasjonale føringer og drøftinger fra storbynettverket og anbefaler å benytte følgende begreper :

6 o Private boliger og tilrettelagte boliger med livsløpsstandard. ( Hjemmetjenester ). o Omsorgsbolig med heldøgnstjenester (Hjemmetjenester) o Sykehjem (Institusjonstjenester) ii Dette innebærer at begrepet servicebolig utgår og erstattes med begrepet omsorgsbolig med heldøgnstjenester. Anbefalinger Med utgangspunkt i overordnede mål, utfordringer og analyser vil rådmannen anbefale følgene for utviklingen av omsorgstjenesten i Drammen kommune i perioden : o Generell styrkning av hjemmebasert omsorg, herunder pleie og omsorgstilbudet til de mest pleietrengende. o Etablering av omsorgsboliger med stedlig heldøgnsbemanning, særlig tilrettelagt for aldementedemente (bofellesskap) o Styrking av bemanning, kvalitet og fysisk tilrettelegging av eksisterende sykehjemsplasser, for å gi et kvalitativt bedre tilbud til alle brukergrupper, med særlig vekt på omsorgstilbudet til de aldersdemente. o Tilrettelegging av 4-6 boenheter i omsorgsbolig med heldøgnstjenester for yngre personer med spesielle sykdommer/funksjonshemminger, som har omfattende og sammensatte behov for pleieog omsorgtjenester. ( jfr. sentrale føringer - Yngre ut av sykehjem og aldersinstitusjoner) Tiltakene vil bli utredet nærmere og lagt fram i forbindelse med økonomiplanen for Foreløpige beregninger viser at tiltakene samlet sett representerer økte driftsutgifter i størrelsesorden mill kroner i perioden frem til Investringskostnader kommer i tillegg. Videre arbeid Denne planen er en delplan som skal gi et grunnlag for å vurdere behovet for omsorgstjenester med særlig vekt på antallet boenheter i heldøgsomsorgen i kommunen. Planperioden går frem til Rådmannen foreslår å arbeide videre med å etablere en bred prosess for å utarbeide en ny helhetlig omsorgsmelding hvor alle målgrupper av omsorgstjenestene i kommunen inngår. Planen legges fram høsten 2008 og vil ha en tidshorisont fram til Vedlegg: 1. Data, analyser, vurderinger og kilder som ligger til grunn for saken Eldreomsorgen i Drammen behovsdekningen i tjenestetilbudet. ii Geriatrisk kompetansesenter beholdes som navn fordi det har en spesial funksjon i eldreomsorgen, og er et samarbeidstiltak med Sykehuset Buskerud