Rapport fra arbeidsgruppe

Transkript

1 Rapport fra arbeidsgruppe Nytt helsehus flere sykehjemsplasser Vikna kommune Til politisk behandling Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 1

2 Dette er sluttrapporten fra arbeidsgruppen som ble satt ned for å vurdere fremtidige løsninger for helsehus / sykehjem i Vikna kommune. Arbeidsgruppens mandat: Mandat: Arbeidsgruppen skal utrede fremtidig bruk av Helsehuset. Følgende skal vektlegges: o Behovet for fremtidig sykehjemsplasser, evt. i tilknytning til helsehuset o Utrede Vikna bo- og servicesenter sin rolle opp mot helsehuset o Utrede plassbehovet for de tjenestene som er i helsehuset i dag og eventuelt samlokalisering med andre tjenester innenfor helse- og sosial eller andre kommunale eller private aktører o Utrede byggekostnader og finansiering o Utrede årlige driftskostnader Arbeidsgruppens sammensetning: o Ordfører Reinert Eidshaug o Helse- og sosialsjef; Kristian Skålhavn / Pål Sæther Eiden o Leder for helse- og omsorgsutvalget Bjørn Endre Buvarp o Ledende helsesøster ved helsestasjonen Randi Holm / Grete Johansen o Kommuneoverlege / lege Håvard Avelsgaard / Jens Martin Krisensen o Avdelingsleder ved Rørvik Sykestue Tove Severeide o Avdelingsingeniør Erik Jakobsen o Avd.leder ved hjemmebaserte tjenester Einar Lothe Ordfører har vert leder av gruppen. Helse- og sosialsjefen har vært sekretær. Progresjon Arbeidsgruppen skulle legge fram sitt arbeid til politisk behandling innen Politisk nivå er orientert om fremdrift bla. gjennom formannskapsmøte ultimo juni samt gjennom Ksak 94/13 ( Budsjett 2014 og økonomiplan ) Saken legges fram til kommunestyrets orientering. HISTORIKK Helsehuset slik det fremstår i dag har behov for store endringer. Det er ikke tilpasset dagens / fremtidens krav til hensiktsmessig bygningsmessig utforming. Huset har en uhensiktsmessig planløsning, og har dårlig ventilasjon og universal tilgjengelighet. I dag er helsestasjonen, rus/psykiatri, kreftkoordinator og legekontoret samlokalisert i Helsehuset. Det er utfordringer både i forhold til kontorplasser, tjenestetilpassede løsninger og generelt dårlig standard. Unntaket er til en viss grad kontorene som rus/psykiatri og helsestasjonene benytter seg av. Dog har disse kontorene store mangler bla i form av ventilasjon, lydisolering, hensiktsmessig utforming mv. Samhandlingsreformen ble innført som konsekvens av demografisk endringer og økte helseutgifter. Norge har høyere helseutgifter per innbyggere enn Finland, Danmark og Sverige. Forskjellene ser ut til å øke betydelig over tid. Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 2

3 Fremtidens eldrebølge, fedmeproblematikk, kreft, kols, rus, psykiatri og diabetes er noe av det som vil være med på å øke helsekøene og dermed utgiftene. Dette kan på sikt være en trussel for velferdsnorge slik det fremstår per i dag. Samhandlingsreformens intensjon, er at det skal satses på forebygging og behandling av flest mulig pasienter i kommunene, noe om igjen vil kunne bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren. Reformen skal også sikre at pasienter med sammensatte problem behandles av helsepersonell som samarbeider tettere med fokus på helhetlige, koordinerte og individuelt tilpassende tilbud. Samhandlingsreformen fører til økt press på de kommunale tjenestene, herunder Rørvik Sykestue, i og med at pasienten i stor grad skal ha et tilbud i kommunen. I tillegg kommer generelle utfordringer som følge av demografiske endringer i kommunens befolkning. Vikna bo- og servicesenter har pr. i dag 19 boenheter. Her bor personer som ikke er i stand til, av helsemessige årsaker, å bo i sitt tidligere hjem. Vikna bo- og servicesenter må innen kort tid utbedres bygningsmessig. Dette vil medføre store kostnader. Arbeidsgruppen som ble satt ned, jf. PS 12/10, har hatt flere møter. Gruppen har blant annet sett på det generelle behovet for de tjenestene som i dag er lokalisert på helsehuset, behov for sykehjemsplasser, effekt av å samlokalisere flere tjenester i helsehuset enn det er pr. i dag, arealbehov fra de ulike avdelingene. I formannskap og kommunestyremøter, har det blitt stilt spørsmål fra politisk hold, om å se på Vikna bo- og servicesenter i forhold til helsehuset. Videre å kartlegge driftsfordeler/ulemper ved et nytt bygg. GJENNOMGANG AV MANDAT BEHOVET FOR FREMTIDIG SYKEHJEMSPLASSER I dag har Vikna kommune 42 sykehjemsplasser. Tall hentet fra KOSTRA tilsier følgende behov for sykehjemsplasser: Fig. Forventet behov for sykehjemsplasser forutsetning høy vekst ÅR INNBYGGERE ÅR 90+ ÅR BEHOV FOR OG 90+ ÅR SYKEHJEMSPLASS x 25 % x 25 % x 25 % x 25 % x 25 % 77 Vi ser at Vikna kommune trenger en opptrapping av antall sykehjemsplasser. Hadde en tatt utgangspunkt i middel vekst i antall innbygger ville behovet vært 47 i 2020 og 68 i Samhandlingsreformen har gitt økt etterspørsel etter slike plasser, og det stilles større krav til Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 3

4 tjenestene som kommunen yter. Gjennom samhandlingsreformen stilles det også krav om at kommunen har Øyeblikkelig hjelp sengeplasser tilgjengelig. For Vikna kommune er dette behovet ca 1 plass. Tilbudet ble iverksatt fra mai 2014 Ser en på befolkningsutviklingen fra 2006 til 2013 (juli) kan dette presenteres slik (hentet fra rådmannens budsjett for 2014): Per 1. januar 2006 Per 1.7 juli 2013 Endring prosent 0-5 år ,3% 6-15 år ,9% år ,9% Over 90 år % Lignende utvikling i aldersammensetningen ser vi i tabellen under. Vi ser at Vikna kommune får en utvikling hvor en stadig større andel av befolkningen er eldre. For å imøtekomme de endrede behovene foreslår arbeidsgruppen følgende: Økning i antall sykehjemsplasser fra 42 til 58 fra 2017/2018 Etablering av omsorgsboliger ved sykehjemmet (til personer med store somatiske behov) 6 plasser. Arbeidsgruppen anbefaler at endelig prosjektering avgjør den eksakte økningen i romkapasitet, og miksen mellom sykehjemsplasser og omsorgsboliger. UTREDE VIKNA BO- OG SERVICESENTER SIN ROLLE OPP MOT HELSEHUSET Bo og servicesenteret er bygd på tidlig 80-tall. Senteret har hatt en meget viktig funksjon i kommunens helse- og omsorgstjeneste. Senteret har i dag 19 plasser. Senteret har et stort behov for oppgradering og omfattende vedlikehold. Brukergruppen i dag er lik den gruppen som for noen år siden fikk tilbud om tjenester ved sykehjemmet. Vikna bo- og servicesenter har i dag 10,63 årsverk inkl egen nattevakt. Senterets beboerrom er uhensiktsmessige bla som følge av at dørene er for smale til moderne senger. Badene er store, men fremstår i dag som umoderne. Kommunen står ovenfor et veivalg i fht bruk av Vikna bo og servicesenter. Det kan gjennomføres en større modernisering og oppgradering av senteret Kommunen kan overdra senteret til Vikna boligforetak Senteret kan ombygges til leiligheter Senteret kan omdefineres, og en kan bruke areal til annet formål for eksempel dagtilbud Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 4

5 Hvilket valg man tar for Vikna bo- og servicesenter avhenger i stor grad av hvilken løsning man velger for utbygging av helsehus sykehjem. Arbeidsgruppen kan med bakgrunn i de opplysninger som foreligger per i dag ikke komme med en konkret anbefaling i fht Vikna boog servicesenter. Tidligere overslag viser en kostnad på anslagsvis kr 37 millioner hvis bygget skal oppgraderes til et moderne omsorgsbygg. Driftskostnadene knyttet opp mot Vikna bo- og servicesenter kan fremstilles slik: 2012 kr kr Husleie kommer i fratrekk til kostnadene. Kostnadene for å drifte en boenhet i 2013 var ca eller ca kr per mnd. Netto kostnader for å drifte et rom ved Rørvik sykestue i 2013 var ca ( Her er tallet justert for brukerbetaling) Arbeidsgruppen foreslår at en i det videre arbeidet med nytt helsehus / sykehjem avgjør fremtidsplanene til servicesenteret. En bør særlig se på funksjonen opp mot demente, og krav til dagtilbud til denne brukergruppen. UTREDE PLASSBEHOVET FOR DE TJENESTENE SOM ER I HELSEHUSET I DAG OG EVENTUELT SAMLOKALISERING MED DE ANDRE TJENESTENE INNENFOR HELSE- OG SOSIAL ELLER ANDRE Arbeidsgruppen har lagt ned mye ressurser i å synliggjøre og definere behovet for de tjenestene som i dag har tilhold i Helsehuset samt se på samlokaliseringseffekter av å ha andre tjenester i samme bygg som disse helsetjenestene. Arbeidsgruppen har fått utarbeidet en skisse som synliggjør arealbehovet ulike tjenester har. Arbeidsgruppen presenterer en løsning hvor sentrale tjenester innen helse og sosial samlokaliseres på nytt helsehus. Arealbehovet kan skisseres slik: Underetasje ca 650 kvm Hovedinngang, resepsjon, koordinerende enhet og legesenter med akuttmottak. Legesenteret er skissert med 8 kontor. I tillegg akuttrom, lab, garderobe mv. Det er i dag 5 legehjemler i kommunen + turnuslege. I tillegg merkantil ressurs. Det er ønskelig med ett ekstra kontor dette for å muliggjøre hospitering fra f.eks 2.linjetjenesten. I plan for 1. etasje er det skissert en løsning hvor en samlokaliserer hjemmesykepleie, helsestasjon (inkl jordmortjenesten), Rus/psykiatri og barnevern. Arbeidsgruppen skisserer en løsning med at ledelse innen helse og sosialetaten er lokalisert i det nye helsehuset. Samlet areal er skissert til 1050 kvm. Samlede tjenester vil gi brukere og ansatte mange fordeler. Helse og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler norske kommuner å organisere sitt helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge etter modellen Familiens hus jmf veilederen Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) har fått i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet å fremme og videreutvikle modellen i Norge. Familiens hus er et tverrfaglig kommunalt tilbud som skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom. Kommunens primære helse- og sosialtilbud rettet mot barn, unge Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 5

6 og deres familier samordnes, samlokaliseres og forankres lokalt. Målsettingen er at familiene skal møte en helhetlig og familiestøttende tjeneste i et og samme hus. Kommunale tjenester som er anbefalt å inngå i Familiens hus er: Svangerskapsomsorg, Helsestasjon for barn og ungdom Åpen barnehage (et tilbud for de som ikke har barnehageplass- foreldre må selv være tilstede) Barnevernstjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Sosialtjeneste Andre tjenester For at vi skal kunne gi barnet og familien det beste tilbud, avhenger det av et godt samarbeid mellom oss og andre tjenesteytere. Vi vet at dette hjelper og er til det beste for barnet. Samhandlingsreformen setter begrepet forebygging på dagsorden og begrepet forebygging er viktig, blir benyttet i alle fora hvor det er snakk om helse. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er den tjenesten som treffer alle barn/ unge 0-20 år og deres familier, med nærmest 100 % oppslutning. For å gi god nok hjelp på et tidlig nok tidspunkt er samarbeid med andre tjenester et nødvendig tiltak. Arbeidsgruppen er samstemte i at det må etableres et nytt helsehus for og imøtekomme de krav som stilles til helsetjenestene. Dagens helsehus er kassabelt, og ny løsning må etableres. Videre planarbeid bør inkludere vurderinger av lokalitetene som muliggjør større lokalt tilbud. F.eks ved at innbyggerne kan motta det som i dag er 2. linjetjenester lokalt, samt muliggjøre bruk av f.eks telemedisinske løsninger. Skal Rørvik fremstå som et regionsenter må vi tilby egnede lokaliteter til helsetjenesten. Gjennom innføringen av Samhandlingsreformen må kommunene tilby et betydelig større spekter av helsetjenester. Gjennom en prosess i 2014 har en kommet frem til bygningsmessige løsninger som i hovedtrekk kan ansees som hensiktsmessige for å møte fremtidens krav og for å drive et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Detaljplanleggingen vil avdekke tjenestenes behov på en mer inngående måte. Møterom og venterom er blant forholdene en må vurdere mer inngående. UTREDE BYGGEKOSTNADER Arbeidsgruppen har engasjert Jon A Olsen Arkitektkontor as for å gjennomføre en mulighetsstudie. I hht forespørsel fra Vikna kommune er det blitt utarbeidet følgende: Utredning av: Totalt arealbehov etter foreløpig romprogram Skissere tenkt bygningsstruktur Forenklet kostnadsoverslag Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 6

7 Det er skissert ca 3400 kvm nybygg og ca 300 kvm ombygging. Ut fra dette er det utarbeidet følgende kostnadsoverslag: Tekst Kostnad Huskostnad Utendørs Gen. Kostnader (adm, prosjektering) Byggekostnad Spesielle kostnader (mva) Grunnkalkyle Marginer og reserver Prosjektkostnad ink mva Prosjektkostnad eks mva Støtte Husbanken Nettokostnad Forutsetning 28 sykehjemsplasser tilskudd kr per plass. Satsene per er økt til kr NB ved bygging av omsorgsboliger gis et tilskudd på kr per plass. Satsene per er økt til kr Kostnadsskissen har tatt utgangspunkt i en løsning med 28 sykehjemsplasser. Reduserer en antall sykehjemsplasser til 16, samt endrer 12 sykehjemsplasser til 6 omsorgsboliger reduseres støtte fra Husbanken til kr Det forventes at denne løsningen gir driftsfordeler langt over det redusert tilskudd utgjør. En endelig kostnadsskisse kan ikke presenters før en har kommet lengre i prosessen. Disse tallene er fra UTREDE DRIFTSKOSTNADER Vikna kommune har valgt å se på driftskostnadene til bygget som livssykluskostnader. I følge Lov om offentlige anskaffelser skal man ta hensyn til livssykluskostnadene. Det vil være slik at kostnader som brukes i forbindelse med bygging kan gi reduserte driftskostnader. Kapitalkostnadene er holdt utenom denne oversikten. Vi ser at vi med å bygge 3400 kvm nytt bygg må påregne ca 2,8 millioner i årlig driftskostnad. Per i dag ligger kommunens driftskostnader til bygningsmassen langt under normtallene. Denne tabellen må sees på som veiledende tall. Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 7

8 Vi har i dag kostnader knyttet til Helsehuset bla er det anslagsvis benyttet ca 80% stilling som renholder. Fjernvarme Varmepumpe Basisbygg /Nærvarme Forvaltning Løpende drift Renhold Energi Vann og avløp Avfallshåndtering Vakt og sikring Vedlikehold Sum Ved en løsning med omsorgsboliger vil en få en nettokostnad på anslagsvis 70 millioner (noe redusert som følge av mindre investeringsbehov i omsorgsboliger). Med 4% rente gir dette en årlig kostnad på kr 2,8 millioner første år. Lån i Husbanken kan per mars 2014 låses på 4,1% over 20 år, flytende er per mars 2014 ca 2,1%. 70 mill fordelt på 30 år gir en kostnad på 2.33 mil per år. Inntekter per sykehjemsplass kan vi sette til per år- 1,6 millioner per år Inntekter per omsorgsbolig vil anslagsvis være kr per år (husleie) Her vil vi i tillegg få refundert noe kostnader til strøm. Inntektspotensialet anslås til 2.1 mill per år. Hvis en velger å ha interkommunale funksjoner / private aktører i bygningen vil husleieinntektene kunne justeres noe opp. Drift av sykehjemsplasser er kostnadskrevende. BISTAND FRA NHO Vikna kommune informerte formannskapet om at en var tilbudt et samarbeid med NHO og deres leverandørsatsning. Det er avholdt et møte om dette, og avholdt en dialogkonferanse den 13. januar. Vikna kommune vil bruke mulighetsstudien av juni 2013 som et utgangspunkt for vårt videre arbeid. I forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjett 2014 er det satt av 6 millioner til utredning av nytt helsehus / sykehjemssatsning. Det er tenkt at involveringen fra NHO skal bidra til å sikre en god planprosess, samt sikre at vi får en kostnadseffektiv løsning. Tanken er at kommunen skal få bistand til innovative offentlige anskaffelser. Lyngdal kommune har benyttet en interessant metode også kalt Lyngdal-modellen. Vikna kommune vil i arbeidet med prosjektet vurdere en lignende modell for denne utbyggingen. Arbeidsgruppen anbefaler at en søker bistand fra NHO slik at vi kan nyttiggjøre oss kompetanse i det videre planleggingsarbeidet. Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 8

9 PROSJEKTLEDELSE Nytt helsehus / sykehjem er et meget stor prosjekt for en liten kommune som Vikna. Prosjektet medfører at vi må ta stilling til ulike satsningsområder, og hvordan Vikna skal løse fremtidens utfordringer på helsesektoren. Løsninger for forebyggende helsearbeid og folkehelse i kommunen, og må ses i sammenheng med andre tiltak. Jamfør Samhandlingsreformen skal det forebyggende helsearbeidet i kommunene styrkes. Kommunen bør skaffe seg oversikt over de helsemessige utfordringene innbyggerne står ovenfor. Det kan være risikogrupper i forhold til livstilssykdommer og funksjonstap. Denne kunnskapen kan brukes til å etablere kommunale lærings- og mestringstilbud, ikke bare som et lavterskeltilbud til risikogruppene, men også til andre som ønsker kunnskap. Lærings og mestringstilbud kan være kurs i hvordan mestre hjerte og lungelidelser, kreftsykdommer, rus, psykiske lidelser etc, og i tillegg virke forebyggende for sykdom og sykdomsutvikling. Det er ønskelig at det nye helsehuset kan være en arena for lærings- og mestringstilbud. Det betyr at helsehuset innehar lokaler som er tilpasset undervisning av små grupper, der helsepersonell som gjerne er tilknyttet helse- pleie- og omsorgstjenesten i kommunen, kan brukes til å øke kunnskap og mestringskompetanse til den enkelte deltaker ved hjelp av undervisning og veiledning. I og med at mange helsefaglige profesjoner vil være representert i helsehuset, vil det være et grunnlag for et tverrfaglig miljø som kan gjøre en god innsats for kommunens innbyggere, også innenfor forebyggende helsearbeid. Arbeidsgruppen anbefaler: Arbeidsgruppen anbefaler at en engasjerer en prosjektleder som bistår kommunen i det videre arbeidet med å velge de mest hensiktsmessige løsningene for helse- og omsorgssektoren. Gruppen ser for seg at prosjektleder bla. får følgende ansvarsoppgaver: 1 Samkjøre prosjektet opp mot NHO og sørge for at kommunen utnytter den bistand og kompetanse de kan bistå med 2 Komme med anbefalinger for fremtidig organisering av helse og omsorgstjenestene i kommunen etablere et hensiktsmessig planverk 3 Bidra til at kommunen velger hensiktsmessige løsninger bla i fht forebygging, folkehelse, økning i antall eldre og demens. 4 Starte en prosess som medfører byggestart for nytt helsehus/sykehjem primo 2016 Rapport fra Arbeidsgruppe Nytt Helsehus utarbeidet juni 2014 Side 9