Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2012/ Arkiv: H16 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Pål Sæther Eiden / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for Helse- og Omsorg Eldrerådet Formannskap Kommunestyre Nytt helsehus / økning i sykehjemsplasser - rapport fra arbeidsgruppe Vedlagte dokumenter: 1 Mikael Løfsnæs Haagensen - Rørvik sykestue og helsehus - Mulighetsstudie - Presentasjon 2 Rapport fra arbeidsgruppe juni 2014 Dokumenter ikke vedlagt: - Ingen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Helse og omsorgsutvalget rår til slikt vedtak av formannskapet: Eldrerådet rår til slikt vedtak av formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1 Vikna kommunestyre tar rapport fra arbeidsgruppen av juni 2014 til orientering. 2 Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å engasjere prosjektleder i 100 % stilling i inntil 2 år for å utrede/konkretisere de forhold som rapporten /saksfremlegget presenterer. Dette som grunnlag for endelig behandling i kommunestyret.

2 3 Kommunestyret ønsker å delta i NHO sitt leverandørprosjekt i prosessen frem til realisering av nytt helsehus /flere sykehjemsplasser 4 Kommunebudsjettet 2014 har inntatt 6 mill kr til helsehusprosjektet. Rådmannens saksframlegg dokumenterer et stort behov for oppgradering av standarden ved Vikna bo- og servicesenter. På dette grunnlag omdisponeres 0,85 mill kr (eks. mva) av bevilgningen på 6 mill. kr til VBSS. 5 Formannskapet gis fullmakt til å nedsette en prosjektgruppe som skal arbeide videre med en konkretisering av prosjektet med utgangspunkt i framlagte rapport av juni Fullmakten omfatter også fastsetting av mandat for arbeidet. 6 Kommunestyret har om målsetting at prosjektet kan realitetsbehandles i tilknyting til budsjettbehandlingen

3 SAKSGRUNNLAG Vedlagte dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret satte i k.sak 4/13 ned en arbeidsgruppe som bla skulle utrede fremtidig bruk at helsehuset. Mandatet til gruppen var: Arbeidsgruppen skal utrede fremtidig bruk av Helsehuset. Følgende skal vektlegges: Behovet for fremtidig sykehjemsplasser evt. i tilknytning til helsehuset Utrede Vikna bo- og servicesenter sin rolle opp mot helsehuset Utrede plassbehovet for de tjenestene som er i helsehuset i dag og eventuelt samlokalisering med andretjenester innenfor helse- og sosial eller andre kommunale eller private aktører Utredebyggekostnader og finansiering Utrede årlige driftskostnader Arbeidsgruppens sammensetning: Ordfører Reinert Eidshaug Helse- og sosialsjef Pål Sæther Eiden / Kristian Skålhavn Leder for helse- og omsorgsutvalget Bjørn Endre Buvarp Ledende helsesøster Grete Johansen / Randi Holm Kommuneoverlege/ lege Håvard Avelsgaard / Jens Martin Kristensen Avd.leder ved Rørvik Sykestue Tove Severeide Avdelingsingeniør Erik Jakobsen Avd.leder ved hjemmebaserte tjenester Einar Lothe Ordfører har vært leder av gruppen. Helse- og sosialsjefen har vært sekretær. Arbeidsgruppen skulle legge fram sitt arbeid til politisk behandling innen Politisk nivå er orientert om fremdrift bla. gjennom formannskapsmøte ultimo juni, samt gjennom k.sak 94/13 (Budsjett 2014 og økonomiplan ). Helsehuset - dagens situasjon Første etasje i bygget huser helsestasjonstjenesten, jordmor, kreftkoordinator, leder rus og psykiatri, samt stilling som familieveileder. Andre etasje er i sin helhet forbeholdt legetjenesten. Bygget er svært lite hensiktsmessig. Det er store utfordringer i fht ventilasjon, lydisolering, rommenes utforming, venterom osv. Spesielt er løsningen for akutt syke meget dårlig da disse må gjennom venterommet for å komme til skiftestue / lege. Vikna kommune har også for få sykehjemsplasser. Vi har i dag 42 plasser. Status per er 45 pasienter. I 2013 var beleggsprosenten 103 %. Som rapporten viser vil behovet for sykehjemsplasser bli økende i årene som kommer dette som følge av demografiske endringer. Rørvik Sykestue er hensiktsmessig og moderne. Utfordringen er i første rekke i fht kapasitet, samt at det i dag kun er 8 plasser reservert demente. I arbeidsgruppens rapport foreslås det derfor en kapasitetsøkning til denne gruppen. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner vil 3

4 kommunene få et større ansvar for helsetjenestene for sine innbyggere. For å imøtekomme dette finner arbeidsgruppen det hensiktsmessig å bygge omsorgsboliger (leiligheter) i tilknytning til sykehjemmet. Her kan kommunen etablere et tilbud til personer med spesielt stort omsorg/pleie behov. Vikna bo- og servicesenter (VBSS) Vikna bo- og servicesenter (VBSS) har 19 leiligheter + to leiligheter i sokkelen. Bygget har behov for en totalrenovering. Beboerne som i dag benytter tilbudet har et større behov for tjenester enn det som var status da bygget var ferdig. Bl.a. er dørene for smale til å trille senger inn/ut, noe som vanskeliggjør en praktisk hverdag. Arbeidsgruppen har ikke fått utarbeidet en bygningsteknisk gjennomgang av bygget. De klare behovene i forhold til bygget vil være oppgradering av samtlige rom /bad, el. anlegg, en stor andel vinduer, utvendig kledning for store deler av bygget mv. Arbeidsgruppen har ikke konkludert med en anbefaling i forhold til bygget. Hva kommunen bør gjøre med bygget vil avhenge av hva en konkluderer med i fht sykehjemsutbyggingen. Skal VBSS motta støtte fra Husbanken til renovering må trolig boenhetene bli større, noe som gir færre plasser. En må da vurdere driftsformene for enheten. Det videre arbeidet bør utrede om senteret skal disponeres som en skjermet enhet. Det er i dag et stort behov for bygningsmessig oppgradering av VBSS. Rådmannen anbefaler at 0,85 mill. kr av bevilgningen på 6 mill. kr i budsjettet i 2014 til Helsehuset, omdisponeres til VBSS. Bevilgningen er forutsatt brukt til bl.a. bordkledning /vinduer. Spesielt vegg mot sør (ved stue) og vinduer i de mest utsatte leilighetene bør rehabiliteres/skiftes. Etablering av ny dør ved dagsenter ( tilpasset rullestorbrukere) er tenkt å inngå som en del av oppgraderingen. Kapasitet Som oversikten i tabellen i rapporten viser, vil vi få en økning i antall innbyggere over 80 år med 113 personer i perioden fra 2013 til En økning fra 196 til 309. Dette tilsvarer en økning på ca 58 % på 17 år. Vi ser med andre ord at kapasitetsutfordringen er noe kommunen må ta på høyeste alvor. Det er en klar forventning om at kommunene i større grad håndterer helsetjenester i større omfang enn det en har gjort frem til i dag. Dette vises bl.a. gjennom samhandlingsreformen og dens intensjoner. En oversikt for Vikna kommune over antall personer som får hjemmesykepleie viser følgende utvikling i perioden : Årstall Antall reg. brukere En annen helsemessig utfordring vil være demens. Her skal også kommunen ha et tilbud klart innen Helse og sosial har som intensjon å presentere disse utfordringene gjennom en egen plan. Det som vi allerede ser er at vi får utfordringer knyttet til kapasitet for skjermede plasser på sykehjemmet. Økonomi Kommunestyret vedtok under behandling av budsjett 2014 Økonomiplan , k.sak 94/13, at det skulle settes av 6 mill. kroner til dette prosjektet. Arbeidsgruppen har forsøkt å 4

5 besvare gitt mandat. Det som er en utfordring er at vi burde hatt en prosess som var mer omfattende for å sikre at vi planlegger, og deretter bygger det vi har behov for. Det er viktig at vi vurderer hvilke løsninger vi bør etablere for et fremtidsrettet helsetilbud i kommunen, inkludert behovet for nye bygg. Rådmannen viser også til den pågående debatten om endret kommunestruktur som vil kunne få betydning for infrastrukturen på helseområdet i vår kommune. Uavhengig av en eventuelt endret kommunestruktur vil det være behov for oppgradering av bygning /flere sykehjemsplasser for befolkningen som sokner til Vikna/Rørvik. Det er også viktig at det foretas en grundig vurdering av hva bygningene til VBSS skal benyttes til i framtida, og hvilken funksjon dette bygget skal ha. De økonomiske konsekvensene av en utbygging må gjennomgås og dokumenteres. Vikna kommune har i dag en høg lånegjeld. Skal vi få økte driftsrammer, kan ikke utgiftene til renter og avdrag øke mer enn veksten i inntektene. Samtidig må vi også se på mulighetene for en mer samordnet og lettdrevet tjeneste som kan gi oss innsparinger i eksisterende og framtidig drift, kontra en løsning hvor en velger å ikke gjøre noen investeringer. Det er med andre ord ikke et klart kostnadsbilde per i dag. Dette vil rådmannen arbeide videre med å få fram tall på. Lokaliteter for tjenestene som i dag er i helsehuset Lokalitetene på helsehuset er meget dårlige og til dels uegnet. Helsehuset ble bygd ca 1967 og tiden har på en måte løpt fra bygget. Det er mangler i forhold til det meste, alt fra ventilasjon, solavskjerming, venterom, til mer kritiske bygningsmessig løsninger. I forbindelse med at kommunen skal rekruttere og beholde ansatte vil det bygningsmessige tilbud også ha betydning. I tillegg er det for lite areal i dag. Arbeidsgruppen anbefaler en samlokalisering av hjemmesykepleien og øvrig helsetjeneste. Her kan vi få styrket den merkantile ressursen, noe vi ser det er behov for bl.a. når det gjelder dokumentasjon. En kan også se for seg gevinster i forhold til maksimal utnyttelse av personalressursene. Dagens lokaliteter gir ingen mulighet for å tenke mer bruk av elektroniske helseløsninger, f.eks telemedisin. I den bygningsmessige skissen utarbeidet av Jon A Olsen Arkitektkontor as er det også tatt med areal for at barneverntjenesten lokaliseres i nytt bygg. Denne løsningen vil gi bortfall av leieinntekter ved Rørvik Samfunnshus. Rådmannen er i utgangspunktet negativ til forslaget om at denne tjenesten skal flytte ut fra dagens lokaler. Videre prosess må avgjøre om det er hensiktsmessig å arbeide videre med dette. Skal det bygningsmessige omfanget reduseres er dette trolig den delen som først bør trekkes ut. Skissen viser for øvrig kun en løsning med sykehjemsplasser, og ikke omsorgsboliger. Det er videre enkelte bygningsmessige løsninger som i ettertid viser seg å ikke være hensiktsmessige. Kort fortalt gjelder dette plassering av venterom, spesialrom for testing mv. Det er viktig at vi bruker tid, og henter inn erfaringer fra lignende prosjekter slik at vi får en best mulig bygningsmessig løsning. Den videre planprosessen vil avgjøre hvilke løsninger og hvilke tjenester som bør lokaliseres i bygget. NHO Leverandørprosjektet Vikna kommune har hatt en dialog med NHO og deres Leverandørprosjekt i forbindelse med nytt helsehus/ sykehjem. Formannskapet har gitt sin tilslutning til at kommunen tilknytter seg dette prosjektet. Hensikten er å underbygge innovative offentlige anskaffelser, og sikre en prosess hvor en planlegger det som behovene faktisk tilsier. Nasjonalt program for 5

6 leverandørutvikling er en nasjonal satsing i regi av NHO og KS for å få en ny kultur innen offentlige innkjøp der det offentlige skal være med på å fremme innovasjon og utfordre leverandørene i næringslivet. Det har vært en dialogkonferanse med NHO, representanter for DIFI og representant for Lyngdal kommune (Nevnte kommune har satset mye på velferdsteknologi, og alternative offentlige innkjøp). Konferansen synliggjorde tydelig at det er mange muligheter hvis en fokuserer på prosessen, og har en dialog med leverandørene en kan bruke i slikt byggeprosjekt. Vikna kommunes kontaktperson i NHO sitt leverandørprosjekt har vært Hilde Sætertrø. Vurdering er av alternativer og konklusjoner Arbeidsgruppens arbeid oppsummeres i vedlagte rapport. De anbefalinger som presenteres til slutt har hele arbeidsgruppen gitt sin tilslutning til. Som rapporten viser har det vært en utfordring å svare opp det relativt omfattende mandatet som var gitt arbeidsgruppen. Som det fremkommer i rapporten har det vært dialog med NHO om bistand og kompetanse i prosessen frem mot utlysning av anbud. Kontaktperson i NHO har hatt to møter med kommunen, og deres bidrag har vært og vil være viktig i den pågående prosessen med å sikre de beste løsningene, spesielt i fht områder som velferdsteknologi. Arbeidsgruppens vedtak/anbefaling er som følger: Arbeidsgruppen anbefaler at en engasjerer en prosjektleder som bistår kommunen i det videre arbeidet med å velge de mest hensiktsmessige løsningene for helse- og omsorgssektoren. Gruppen ser for seg at prosjektleder bla. får følgende ansvarsoppgaver: 1 Samkjøre prosjektet opp mot NHO og sørge for at kommunen utnytter den bistand og kompetanse de kan bistå med 2 Komme med anbefalinger for fremtidig organisering av helse og omsorgstjenestene i kommunen etablere et hensiktsmessig planverk 3 Bidra til at kommunen velger hensiktsmessige løsninger bla i fht forebygging, folkehelse, økning i antall eldre og demens. 4 Starte en prosess som medfører byggestart for nytt helsehus/sykehjem primo 2016 RÅDMANNENS VURDERING Som rapporten viser er det mange alternativer å velge mellom. Per i dag har ikke rådmannen et grunnlag for å komme med en entydig anbefaling i forhold til valg av bygningsmessig løsning. Det er meget viktig at vi velger en løsning som er framtidsrettet, og den må samtidig være økonomisk gjennomførbar. Oppsummert anbefaler arbeidsgruppen; Økning av antall sykehjemsplasser Et nytt helsehus på samme sted som dagens helsehus Deltakelse i NHO sitt leverandørprosjekt Engasjering av prosjektleder Arbeidsgruppen ønsker at prosessen skal føre til byggestart i løpet av Gruppen anbefaler videre at kommunen engasjerer en egen person som skal være en pådriver i arbeidet med realisering av nytt helsehus /flere sykehjemsplasser. I tillegg skal vedkommende ha et sterkt fokus på hvilke løsninger en bør velge når vi nå skal legge grunnlaget for fremtidens løsninger for helsetjenesten i Vikna kommune. 6

7 Rådmannen synes arbeidsgruppen har gjort et godt stykke arbeid som har munnet ut i en rapport som vil være et nyttig og relevant redskap i det videre arbeidet med prosjektet. I forhold til kommuneøkonomien som er omtalt tidligere i saksframlegget, vil det ut fra dagens kjente forutsetninger være nødvendig å vise nøkternhet i den videre planleggingen. Samtidig er behovene i årene framover rimelig godt kjent, slik at det gjelder å finne balansen mellom å løse behovene og samtidig hensynta de begrensningene som økonomien gir. Uten å forskottere det videre arbeidet kan realisering kan ikke en utbygging i flere etapper utelukkes. Rådmannen deler arbeidsgruppens konklusjoner mht det videre arbeidet og tidsplanen. På dette grunnlag vil det være naturlig at arbeidsgruppen nå avløses av en prosjektgruppe som får i mandat å legge fram konkret forslag til løsning med utgangspunkt i framlagte rapport. I dette arbeidet vil det være viktig også få belyst de økonomiske konsekvensene av en utbygging. Rådmannen er også enig i at det bør avsettes ressurser til å arbeide videre med dette prosjektet slik som foreslått av arbeidsgruppen. Helse- og sosialsjefen, som leder kommunens største etat, vil ikke ha kapasitet til å kunne prioritere å arbeide med dette prosjektet i tillegg til de daglige oppgavene. Helse- og sosialsjefen vil imidlertid være en naturlig og viktig bidragsyter i det videre arbeidet på overordnet nivå. KONKLUSJON/TILRÅDING I hht forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 7