Lokalisering av legevakt i Oppdal. Utredning 2016

Transkript

1 Lokalisering av legevakt i Oppdal Utredning

2 Innhold 1 Mandat Avgrensing Metode Mål for samlokalisering Lokaliseringsalternativ Helsesenteret Oppdal distriktsmedisinske senter Legevakt driftes i legenes egne lokaler som i dag Legene uttaler seg om alternativenes fordeler og ulemper Vurdering Legevakt som i dagens ordning Lokalisering i helsesenteret Lokalisering i Oppdal DMS

3 1 Mandat I budsjettet for 2016 gjorde kommunestyret følgende vedtak: I forbindelse med avslag av medlemskap i LIO, vil rådmannen utrede dagens ordning opp mot kommunal legevakt med skiftestue. Legene og andre helsearbeidere tas med på råd. Rådmannen opprettet en arbeidsgruppe for å arbeide med denne utredningen. For å sikre medvirkning fra alle helsefagene, har gruppa hatt dialog med ansatte i helsestasjonen, ansatte i avdeling rus og psykisk helsearbeid samt gjennomført et møte med fastlegene. Dette utvalget av helsearbeidere er gjort med bakgrunn i at de anses som mulige berørte. Arbeidsgruppen får følgende mandat: 1. Kartlegg aktuelle alternativer for lokalisering av kommunal legevakt med skiftestue, herunder driftskonsept 2. Kartlegg investeringskostnader og driftskostnader og sammenlign disse med driftskostnader for dagens ordning Arbeidsgruppa har bestått av: Leidulf Skarbø, Johan Rolvsjord, Hanna Westman, Ellinor Larsdotter Svisdal (tillitsvalgt)og Frøydis Lindstrøm (leder) 2 Avgrensing Under punkt 1. i mandatet har arbeidsgruppa vurdert 3 ulike alternativer. Utvalget er gjort på bakgrunn av tidligere utredning om samlokalisering av helsetjenesten i Oppdal, inkludert legevakt, samt gruppas kjennskap til egnet plassering. Følgende alternative lokaliseringer er vurdert i utredningen: Helsesenteret, Oppdal Distrikts Medisinske senter og i legenes egne lokaler. 3 Metode Arbeidsgruppa har valgt ut 3 lokaliseringsalternativer og vurdert disse opp mot målsetting med lokalisering. Arbeidsgruppa har utredet muligheter og kostnader knyttet til de tre lokaliseringsalternativene. Arbeidsgruppa har gjennomført ett dialogmøte med legene for å be om råd. Det har vært dialog med ansatte ved helsestasjonen om muligheter for lokalisering. Det er tatt utgangspunkt i et minimums arealbehov som skal dekke, 1 legekontor ordinært og 2 legekontor i høytider da det er 2 lege på vakt. I tillegg må det være skiftestue og laboratorium. 2

4 4 Mål for samlokalisering For at det skal gi mening å vurdere samlokalisering av legevakt uavhengig av dagens organisering av legetjenesten, er det viktig å presisere at kommunen har et særskilt ansvar for å drifte legevakten. Fastlegene i Oppdal er privatpraktiserende leger med fastlegeavtale med kommunen. Dette innebærer at legene har et selvstendig ansvar for lokalisering og finansiering av sin egen virksomhet. Ved vurdering av hvor legevakten bør lokaliseres, har vi valgt følgende mål som bør vektlegges i beslutningen: En samlokalisering av legevakt bør bedre tilgjengeligheten for innbyggerne som skal benytte seg av tjenesten En samlokalisering av legevakt bør ivareta tilstrekkelig sikkerhet for legene En samlokalisering av legevakt bør være kostnadseffektiv 5 Lokaliseringsalternativ 5.1 Helsesenteret Ved forrige samlokaliseringsutredning, ble helsesenteret vurdert som et alternativ for lokalisering av legetjenesten. I dag har psykiatri- og rustjenesten flyttet inn i de lokalene som sto ledige etter hjemmetjenesten. Det er pr. i dag ikke ledig areal i helsesenteret til å etablere legevakt. Det er kun ett rom tilgjengelig (tidligere skiftestue). Legene har beskrevet at de har behov for 2 legekontor i høytider ellers 1 legekontor. I tillegg må det være 1 skiftestue og laboratorium. Sambruk av legekontor med sykehjemslege er uegnet da sykehjemslegen sitt kontor er i andre enden av bygget enn skiftestue og venterom. Laboratoriet er lokalisert i tilknytning til Ø-hjelps sengen og bør betjenes av helsesenterets sertifiserte personell. Det er tidligere trukket frem fordeler ved samlokalisering i sykehjemmet pga nærhet til røntgen. Legene selv mener dette ikke er av betydning da røntgen ikke er åpen utenom ordinær kontortid. Røntgen ivaretas av St.Olav. Legene selv har ingen ønsker om en lokalisering i helsesenteret, bl.a fordi dette ikke ivaretar behovet for nærhet til ambulanse. Når det gjelder sikkerhet for legene på vakt, vil dette kunne ivaretas ved helsesenteret, da det er flere ansatte som er på jobb i tilstøtende lokaler. Det vil være nødvendig å øke bemanning ved helsesenteret dersom ansatte her skal bistå ved behov i legevakt på kveld, natt og helg. Tilgjengelighet: Helsesenteret har en god tilgjengelighet ved at det er relativt sentrumsnært, det er lett adkomst for ambulanse/transport. Det er universelt utformet og ligger på bakkeplan. Sikkerhet: Legenes sikkerhet vil kunne ivaretas ved at det er andre ansatte på jobb til en hver tid. Det vil være enkelt å tilkalle bistand med kort responstid. Kostnad: Etter opplysning fra tekniske tjenester er arealkostnaden pr. kvadrat i sykehjemmet kr.1500 pr. år. I tillegg kommer kostnad til renhold på kr. 330 pr. kvadrat pr. år. Strøm er inkludert i leiepris. 2 legekontor, skiftestue, laboratorium, venterom, toalett kan man anslå et arealbehov på ca. 100 m2. Husleie - 100m2 x kr årlig Investeringskostnader på anslagsvis Hjelpepersonell tilsvarende 20 % stilling (sykepleier inkl. sosiale utg) Sum kr kr kr Kr pr. år 3

5 5.2 Oppdal distriktsmedisinske senter Ved forrige samlokaliseringsutredning ble Oppdal DMS vurdert som et alternativ. I 2014 var situasjonen ved DMS at det måtte bygges ut for å få plass til helsetjenesten inkludert legetjenesten. Pr. i dag er det ikke ledige lokaler til legevakt i senteret. Det er restaurert en fløy som nå er leid ut til helsestasjonen, legespesialister, kiropraktor og DRIV HMS. I Vekst sine lokaler over treningssenteret har innvandrer tjenesten nylig inngått leiekontrakt for leie av kontorer. Dersom det skal lokaliseres legevakt i DMS i dag, vil legevakt måtte benytte seg av kontor som er ledig etter kl Det vil også være mulig med sambruk av andre kontorer til skiftestue og venterom. Det er etablert et venterom i tilknytning til disse lokalene og det er nærhet til ambulanse. Det er ikke anledning til å etablere egen skiftestue eller laboratorium slik lokale er i dag. Dette må evt løses i eksisterende kontorlokaler. Tilgjengelighet: ODMS har en god tilgjengelighet ved at det er sentrumsnært. Videre er adkomst til ambulanse/transport god. Bygget er universelt utformet og det er ikke behov for heis. Sikkerhet: Sikkerheten for legene ved lokalisering i ODMS kan ivaretas ved avtale med ambulanse og politi om bistand. Videre kan det inngås avtale om bruk av vaktselskap ved behov. Kostnad: Anslagsvis kostander til husleie ODMS (husleie 1500 m2/pr.år + felleskostnader 500 m2/år) Husleie inkludert felleskostnader 2000 m2/år. Sambruk med eksisterende kontorer til jordmor, fysioterapeut og helsesøster i alt 4 kontorer a`14 m2 (2 legekontorer, 1 laboratoriet + 1 skiftestue) blir til sammen 56 m2. I tillegg fellesareal som venterom, garderobe/toalett mm. til sammen 32 m2. 88 m2 x 2000 = kr årlig, som deles på 2 pga. sambruk kr Investeringskostnader på anslagsvis kr Hjelpepersonell tilsvarende 20 % stilling (sykepleier inkl. sosiale utg) kr Sum Kr pr. år 5.3 Legevakt driftes i legenes egne lokaler som i dag. Dette alternativet har vært praktisert i flere år. Legene er i dag lokalisert ved 2 legesenter Auna legesenter og Oppdal legesenter hvor det er 4 leger med fastlegeavtale ved hvert av kontorene til sammen 8 leger. Legevakten i Oppdal har siden vært et eget legevaktdistrikt da Rennebu knyttet seg til legevakt i SIO. Dette fungerer ved at legene har påtatt seg ansvar for å organisere vaktliste for legevakt utenfor kontortid. De ivaretar videre ansvar for vikar ved behov. Legene har påtatt seg organisering av legevakt mot en kompensasjon som skal dekke husleie, driftsutgifter og lønn til hjelpepersonell. Det foreligger i dag ingen forpliktende avtaler mellom Oppdal kommune og legene om legenes gjenytelse for kompensasjonen. Tilgjengelighet: Auna legesenter er i dag lokalisert i 2. etasje i et gammelt bygg i sentrum. Det er heis i bygget. Denne har ingen lett adkomst for eks. ambulanse. Oppdal legesenter er lokalisert på industriområdet. Lokalene her har kun en midlertidig brukstillatelse da lokalet er regulert til næringsformål. 4

6 Sikkerhet: Ved dagens ordning er legene alene i egne lokaler når de har legevakt. Det er ikke hensiktsmessig å leie inn hjelpepersonell når legen selv har en bakvaktsordning. Dette har vært løst ved at legene etter behov tar kontakt med ambulanse eller vaktselskap. Det er likevel usikkert om denne løsningen er faglig forsvarlig for lege som er på vakt bl.a. fordi responstiden kan være noe lang. Kostnad: Kostnadene i dagens ordning er årlig kr Legene tar da selv ansvar for å drifte legevakt. Oppdal kommune kompenserer dette med kr pr legekontor pr. mnd for at legevakt driftes i legenes egne lokaler. I kompensasjonen er det beregnet utgifter til hjelpepersonell i tillegg til husleie og driftsutgifter i kontoret. Hjelpepersonell benyttes fortrinnsvis i høytider eller travle perioder og fortrinnsvis på dagtid. Sum kompensasjon for drift i egne lokaler inkl. hjelpepersonell Kr Legene uttaler seg om alternativenes fordeler og ulemper Det har vært gjennomført dialogmøte med samtlige fastleger i Oppdal kommune. Agendaen for møtet var: å presentere Rådmannens arbeid med utredning å be om legenes råd i utredning om lokalisering av legevakt. Legene gir en enstemmig tilbakemelding om at legekontorene (Auna legesenter og Oppdal legesenter) har inngått en intensjonsavtale om samlokalisering av legekontorene. De er enige om at de ønsker en samlokalisering i Oppdal distrikts medisinske senter. Bakgrunnen for dette, er at de ønsker et tettere samarbeid med ambulansetjenesten. Legevakt har mye samhandling med ambulansen og nærhet til denne tjenesten vil øke sikkerhet for lege på vakt. Å ha legevakt handler i stor grad om akuttmedisinsk beredskap denne kompetansen deler de i stor grad med ambulansepersonell. Fastlegene har i dag ansvar for døgnkontinuerlig legevakt. Dette organiseres ved at det er den legen som betjener daglegevakt (ø-hjelp på dagtid) som har legevakt på ettermiddag og natt. Legevakt på ettermiddag (etter kontortid) har en beredskapsvakt. Det er ofte at legevaktslege ikke har anledning til å forflyttet seg til nye lokaler til kl Det oppleves som uhensiktsmessig for legene å måtte forflytte seg til andre lokaler for å ivareta legevakt etter kl Legene uttaler at de i dag ikke har økonomisk mulighet for å kunne dekke inn utgifter til utbygging ved ODMS alene. I påvente av en mulighet for samlokalisering av legesentrene og Oppdal kommune sin legevakt, anser legene dagens ordning med legevakt i egne lokaler som den beste løsningen å videreføre. 7 Vurdering 7.1 Legevakt som i dagens ordning Tilgjengelighet: Det kan stilles spørsmålet om tilgjengeligheten til brukerne er tilstrekkelig god med dagens ordning. Det mest brukervennlige hadde vært å ha èn dør til legevakt. På en annen side er det ikke mer brukervennlig med et 3. oppmøtested for legetjeneste når vi i dag alt har 2 legekontor. Status på hvor lenge legene kan være i eksisterende lokaler er ukjent. 5

7 Fra et brukerperspektiv kan det umiddelbart virke uoversiktlig at legevaktlokalene er ved ulike kontorer, avhengig av hvem lege som er på vakt. I praksis blir dette avklart på telefon med legevaktsentral eller direkte i samtale med lege. Alle konsultasjoner utløses av telefonisk kontakt. Sikkerhet: Sikkerheten til legene er ikke godt i varetatt i dagens ordning. Økonomisk: Det er hensiktsmessig å benytte seg av journalsystem og utstyr som allerede er i bruk fremfor å måtte investere i flere sett utstyr. Det er videre en fordel at legene har et ansvar for det meste av organiseringen av legevakt. Ulempen med dagens ordning er at det ikke foreligger noen forpliktende avtaler om hva legene skal ha ansvar for og hva som skal ytes for kompensasjonen fra Oppdal kommune. Dette innebærer at Oppdal kommune står ansvarlig dersom det oppstår systemavvik eller uforsvarlig drift. Det vil være mulig å videreføre ordningen med legevakt i legenes egne lokaler i påvente av en endelig avklaring om samlokalisering. Forutsetningen vil være å formalisere en avtale om legenes ansvar for drift av legevakt mot kompensasjon. 7.2 Lokalisering i helsesenteret Tilgjengelighet: En legevakt i helsesenteret vil ivareta mulighet for èn adresse til tjenesten. En ulempe vil være at brukerne får en 3. dør inn til legetjenesten. Et samlet legekorps på Oppdal mener at helsesenteret ikke er et godt alternativ. En av grunnene er at alternativet har for stor distanse til ambulanse. Tilgjengeligheten vurderes av legene som ikke egnet. Sikkerhet: Med en ressursøkning av hjelpepersonell i helsesenteret kan man etablere rutiner for å ivareta sikkerhet for legene. Økonomisk: Helsesenteret vil være en økonomisk gunstig driftsløsning. Etablering av legevakt her vil kreve investering av ekstra utstyr som i dag finnes i legekontorene men som ikke kan sambrukes. Når det ikke er ledige areal til å drifte legevakt i dagens lokaler vil man måtte bygge ut helsesenteret. Det vurderes som lite hensiktsmessig å starte utbygging av helsesenteret med tanke på å drifte legevakt, selv om det vil være kostnadseffektivt, sikkert og tilgjengelig. Bakgrunnen er at legene vurderer at det er viktigere å vektlegge nærhet til akutt beredskap. Legene er enige om at de ønsker en fremtidig samlokalisering av legesentrene og at dette bør være i tilknytning til ambulansestasjonen. 7.3 Lokalisering i Oppdal DMS Tilgjengelighet: Fordelene med å lokalisere legevakt i DMS er nærhet til ambulanse og akutt beredskap. For brukere vil legevakt ha èn adresse og således enklere å finne frem. Ulempene med en lokalisering i DMS vil være at brukere får et 3. sted å forholde seg til. ODMS er sentrumsnært med lett adkomst. Sikkerhet: Legenes vurdering er at sikkerheten kan ivaretas i ODMS ved at det inngås avtaler med ambulanse samt vaktselskap etter behov. Dette vil fungere omtrent som ved dagens ordning. Økonomi: Lokalisering i ODMS vil være det mest prisgunstige alternativet. Dette fordi at man kan få til sambruk av eksisterende leide lokaler. Det må investeres i ekstra utstyr som i dag 6

8 finnes i legenes egne lokaler men som ikke lar seg sambruke, nye fagprogram som skal driftes m.m Lokalisering i ODMS vurderes av arbeidsgruppa som et godt alternativ. Dette vil kunne gi tilstrekkelig sikkerhet for legene, være mer kostnadseffektivt enn dagens ordning og godt nok tilgjengelig for brukere. Alternativet kan videre være et bedre alternativ enn helsesenteret da legene tenker at en fremtidig samlokalisering av legetjenesten vil knyttes til ODMS. 7