SAKSFREMLEGG Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Saksutredning: Bakgrunn:

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/ Arkiv: G21 Saksbehandler: Kenneth Johansen Sakstittel: LEGEBEREDSKAP NATT Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommune vurderer dagens legevaktordning som forsvarlig, og i tråd med praksis i landet for øvrig. Drift, organisering og honorering av legearbeid på Alta kommunale legevakt er i stor grad forankret i lokal avtale. Denne er planlagt revidert i Rådmannen bes opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter for legegruppen og Alta kommune som utreder hvorvidt det bør etableres ordning med tilstedevakt ved Alta kommunale legevakt. Arbeidsgruppen skal foreslå tidspunkt for eventuell endring av dagens organisering, samt prinsipper for godtgjøring av beredskap og arbeid på legevakta. Arbeidsgruppens anbefalinger, samt administrasjonens faglige og administrative vurderinger av disse, legges fram for politisk behandling innen utgangen av året. Saksutredning: Vedlegg: Vakttårnrapport 2014, Alta kommunale legevakt. Nklm. Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og legeforeningen, SFS Bakgrunn: Hovedutvalget for helse og sosial har i februar 2016 bedt administrasjonen utarbeide en sak som belyser dagens ordning med hjemmevakt, kostnader tilknyttet fast ordning med tilstedeværende lege på natt og om det er behov for økte stillingshjemler for en slik ordning. Alta legevakt- henvendelser og aktivitet på natt

2 Alta kommune har i mange år vært en av syv kommuner som har vært fulgt tett i et såkalt vakttårnprosjekt i regi av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm). Dette gjør at vi har god oversikt over antall henvendelser på legevakt, type henvendelser, samt variasjon i henvendelsesrate ulike årstider, ukedager og tidspunkter på døgnet. Tallene nedenfor er utledet av Vakttårnrapport 2014 for Alta kommunale legevakt (Nklm). Hovedtrenden er at antallet henvendelser til legevakta i Alta har gått noe ned over årene. Dette gjelder både på dagtid, ettermiddag og natt. Alle hastegradene (vanlig, akutt og øyeblikkelig hjelp) er redusert. I 2014 hadde legevakta i Alta 464,14 henvendelser pr 1000 innbyggere pr år. Av disse ble 3,6 % klassifisert som rød respons (høyeste hastegrad). Dette gir 16 tilfeller pr 1000 innbyggere i året, eller knapt en akuttalarm pr døgn i Alta. Av henvendelsene med høyest hastegrad kommer 9 % på natt (kl. 23:00-07:59). Dette utgjør 1,5 hendelse pr 1000 innbyggere i året, eller 30 i året i Alta, altså hver 12. natt i gjennomsnitt. Tar man med alle hastegrader som henvender seg på natt til legevakten utgjør dette 8,5 % av henvendelsene. For Alta utgjør dette gjennomsnittlig to henvendelser pr natt gjennom året. Det kan ikke utelukkes at dette tallet er for lavt. Kommunens plikt til å organisere legevakt Kommunes plikt for å organisere legeberedskap er hjemlet i lov: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. ( ). Kravet er utdypet og spesifisert i forskrift: Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) av 20. mars 2015: 6. Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning Kommunen skal tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, og må sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordningen skal blant annet a) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp

3 b) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og c) yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. 7. Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i voldsog overgrepshåndtering. b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dagens beredskap i Alta Alta kommune har i mer enn to tiår hatt en legevaktordning med bedre beredskap enn lov og forskrift krever, og det som er normalt på sammenlignbare steder ellers i Norge. Drift av daglegevakt, legevakt, rammer for godtgjøring og dimensjonering er forankret i lokal avtale mellom legegruppen og Alta kommune av Denne avtalen er planlagt revidert i løpet av Med hensyn til legebemanning er vaktdøgnet i prinsippet todelt: Daglegevakt: På dag driver Alta kommune daglegevakt. Daglegevakten drives i et samarbeid mellom legegruppen og Alta kommune, og er avtalebasert. Alle fastlegene i Alta rullerer på å ha vakt på dagtid, hvilket vil si at hver lege har vakt om lag en dag pr mnd. I tillegg til fastlegen er daglegevakten bemannet med en av kommunens turnusleger, de har dermed daglegevakt om lag hver tredje ukedag. Turnuslegen veiledes av tilstedeværende fastlege. Kveld og helg: Fra klokken 16 på ukedager og gjennom hele helgen er det ordinær legevakt. Både fastlegene og turnuslegene rullerer da på å inneha legevakt- også kalt primærvakt. De er da selvstendig næringsdrivende med inntekter fra egenandeler fra pasient og refusjoner fra Helfo,

4 samt en beredskapsgodtgjørelse fra kommunen (49,- til 86,- kr pr time avhengig av klokkeslett/helg/helligdag) i henhold til sentral forbundsvis særavtale mellom KS og legeforeningen (SFS ). Legen har i prinsippet hjemmevakt, men er i praksis til stede på legevakten fra kl. 19 og mot midnatt. I tillegg er legen på legevakta og tilser alle pasienter som har behov for det utenom disse klokkeslettene. Legevakta er bemannet med sykepleiere som vurderer alle telefonhenvendelser og pasienter som kommer, samt starter klargjøring og behandling av pasienter. Legen har plikt til umiddelbart å ta seg til legevakta ved behov. Primærvakta vil være i sentral-alta med mindre utrykninger, pasientfølge til sykehus eller hjemmebesøk er til hinder for det. I praksis vil legen være tilstede på legevakta innenfor en tidsramme på 5-15 minutter. Grunnet risiko for samtidighetskonflikter som nevnt ovenfor, eller ved stor pågang til legevakt og hendelser med flere skadde i kombinasjon med avstand til sykehus, har Alta i tillegg til primærvakta også en bakvaktordning. Kommunen har ikke plikt til dette lov eller forskrift, men har valgt en slik løsning for å ha et mindre sårbart akuttilbud til befolkningen. Dette er en vakt som utkalles ved behov, og som skal kunne møte på legevakta innenfor et tidsvindu på minutter. Da denne legen ikke i svært liten grad har næringsinntekt fra pasientkonsultasjoner er beredskapsgodtgjørelsen noe høyere enn for primærvakta (110,- til 175,-/time) i henhold til SFS Alternativer for tilstedevakt Dersom Alta kommune velger å etablere tilstedevakt for lege ved legevakten så er det administrasjonens vurdering at ordningen bør dekke hele døgnet. En eventuell tilstedevakt vil berøre bare primærvakta. Bakvaktordningen forutsettes videreført som tidligere. Hvis man tar utgangspunkt i særavtalen for interkommunal legevakt (SFS 2305, 9.1), er det følgende satser som legges til grunn på natt: Timelønn Timelønn spesialist Legevaktdistrikt Ukedag Lør/søn/helg/ Ukedag Lør/søn/helg/ befolkningsgrunnlag høytid høytid I < Når vakta innehas av lege uten spesialitet, inkludert turnusleger, må kommunen kompensere en spesialist i allmennmedisin for å ha bakvakt; godtgjørelsen for dette er satt til 150,- til 230,- pr time i SFS (fra 2.400,- på ukedag, opptil 5.520,- på helligdagsdøgn).

5 I SFS 2305 er det tatt høyde for fastlønnet tilstedevakt fra kl. 23 til 08. For tidsrommet mellom kl. 16 og 23 er et alternativ å videreføre dagens ordning, med organisering som tilstedevakt for primærvakt, hvor legen godtgjøres gjennom egenandeler og refusjoner fra pasientene, samt et mindre beredskapstillegg fra kommunen. Dette forutsetter i utgangspunktet at minst halvparten av arbeidstiden, som gjennomsnitt, innebærer aktivt pasientarbeid. Arbeidsfri etter vakt Legevakt med tilstedeplikt gir en utvidet rett til fri fra arbeid påfølgende dag. Dette har en økonomisk side, og det har betydning for kapasiteten i fastlegetjenesten. SFS 2305, 7.4. slår fast følgende: Fastlønte og næringsdrivende leger som har deltatt i legevakt med tilstedeplikt etter kl. 23 foregående dag, skal sikres 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr 2415 for 8 timer. Fra settes beløpet til kr Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning. Status for tilstedevakt i Norge Det har de siste årene vært en tendens til at flere kommuner går sammen om legevakttjenester der geografi og avstander ligger til rette for det. Disse interkommunale legevaktsentralene dekker nå over halvparten av kommunene i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) kartlegger legevakttjenesten i Norge. Imidlertid er ikke tilstedeværelse på selve vaktlokalet gjennom døgnet vært av de forholdene som Nklm har kartlagt. Derimot har Nklm hatt fokus på tilgjengelig legeberedskap innenfor legevaktdistriktet gjennom døgnet. Heller ikke legeforeningen har i sin statusrapport «En legevakt for alle, men ikke for alt» av desember 2014 vektlagt tilstedevakt sterkt som et kvalitetskriterium. Derimot listes en rekke andre indikatorer og målsettinger opp for kvalitetsheving av legevakt. NOU 2015:17 (desember 2015), som omhandler akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, problematiserer i liten grad tilstedeværelse ved legevaktsentral spesifikt. Ved telefonisk henvendelse til Nklm bekrefter de at de ikke har oversikt over hvor i landet det er etablert tilstedevakt på døgn, men har et inntrykk av at de fleste interkommunale legevakter har dette. I tillegg de største byene/kommunene i landet. Hvor befolknings-/aktivitetsgrensen for tilstedevakt går har de ikke oversikt over. Lokaliteter ved Alta kommunale legevakt Dersom lege i primærvakt skal tilpliktes tilstedevakt på legevakten må det være tilfredsstillende fasiliteter tilgjengelig. Pr i dag finnes et hvilerom og et felles pauserom, samt tilgang til dusj. Imidlertid skal legevakten gjennom en større ombygging og utvidelse, med oppstart senere i Det vil i byggeperioden bli utfordrende å tilby tilfredsstillende lokaliteter for tilstedevakt, da nevnte rom skal ombygges. I de nye legevaktlokalene er det lagt til rette for bedre hvilerom, garderobe, toaletter og dusj for tilstedevakt. Disse planlegges ferdigstilt før sommeren 2017.

6 Økonomiske konsekvenser: Den driftsformen som gir minst endringer fra dagens status innebærer at vaktdøgnet på hverdager deles i tre. Daglegevakta kontinueres som i dag med avlønning av lege i vakt, i tillegg til at legen mottar en prosentandel av omsetningen fra egenandeler og refusjoner. Mellom kl. 16 og 23 kontinueres den ordningen som i dag gjelder fra kl , der legen driver som selvstendig næringsdrivende, med et mindre beredskapstillegg fra kommunen. Fra kl kan man vurdere å innføre en ny ordning med fastlønn av primærlege, i størrelsesorden 600,- kroner pr time (se over, SFS 2305, 9.1). Økningen fra dagens ordning vil være om lag 550,- kr pr time. Egenandeler og refusjoner for aktivitet på natt, som samlet sett kan utgjøre i størrelsesorden ,- pr år, vil da tilfalle kommunen. Årskostnad knyttet til fastlønn på natt vil beløpe seg til ca. 1,8 mill. (550 kr x 9 timer pr døgn x 365 dager) Inkludert kostnader knyttet til pensjonsinnbetalinger, feriepenger o.l. beregnes kostnaden til 2,5 mill. kr pr år. I tillegg vil det kunne gi praksiskompensasjon på om lag 2.500,- kr for opptil 200 dager i året, totalt 0,5 mill. kr. Ved dette alternativet vil de kostnadene til legeberedskap øke med om lag 2,5-3 mill kr. I tillegg kommer eventuell kostnader knyttet til etablering av ny fastlegehjemmel som følge av redusert kapasitet i fastlegeordningen på dagtid. Det understrekes likevel at det også vil være andre muligheter å avtale avlønning på, slik at man unngår den beskrevne tredelingen av døgnet, for eksempel i form av fastlønn døgnet rundt. Da satsene for dette vil være avhengig av forhandlinger lar ikke alternativet seg kostnadsberegne. Vurdering: Administrasjonen vurderer dagens ordning som forsvarlig, og i tråd med praksis i landet for øvrig. Samtidig understrekes at Alta kommune har formalisert bakvaktsordning for å øke kapasitet og redusere sårbarhet i legevaktberedskapen. Imidlertid ser vi at trenden går mot større grad av tilstedevakt hele døgnet i større legevaktsentraler. Driften, organisering og honorering av legevakta i Alta er i stor grad forankret i lokal avtale. Denne har 6 måneders oppsigelsestid, men er planlagt revidert inneværende år. Alta legevakt skal gjennom en større ombygging det kommende året. Tilpliktet tilstedevakt i denne fasen vil være utfordrende. Nye lokaler vil være klare i løpet av første halvår En eventuell tilpliktet tilstedeværelse av lege på Alta kommunale legevakt bør gjelde alle døgnets timer. Dette kan organiseres og avlønnes på flere måter, men vil i alle tilfeller representere en betydelig kostnad for Alta kommune.

7 Administrasjonens vurdering er at spørsmålet om tilstedeværelse av lege på legevakta bør drøftes i en arbeidsgruppe bestående av representanter fra administrasjonen, kommuneoverlege, tillitsvalgt for fastlegene og medisinsk faglig ansvarlig for legevakta, da problemstillingen griper inn i forhold nevnt over. Arbeidsgruppen bør ha mandat til å ta stilling til hvorvidt tilstedeværelse på legevakta skal prioriteres foran eventuelle andre kvalitetshevende tiltak for legevakta, eventuelt tidspunkt for innføring av nye ordninger, samt foreslå rammer for honorering av beredskap og arbeid på legevakta. Eventuelle endringer som vedtas bør innarbeides i nytt lokalt avtaleverk mellom fastlegene og Alta kommune som skal utarbeides i løpet av året Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann John Helland Kommunalleder Helse- og sosial Kenneth Johansen Saksbehandler