SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 10/ Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens innstilling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gir sin tilslutning til å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen.

2 Sammendrag: Saken er en oppfølging av rådslag og beslutninger i fellesmøter med Hadelands rådmenn og ordførere desember februar Kommunestyret har blitt orientert om prosjektplanen våren Sakens beslutningstema er ja eller nei til å gå videre inn i mer forpliktende prosjektarbeid om konkret interkommunalt samarbeid på Samhandlingsreformens område. Samhandlingsreformen som reform kommer til behandling i kommunestyret som egen sak: Høringsuttalelser til nytt lovverk. Saksframlegget er utarbeidet av prosjektansvarliggruppa (PA) som felles dokument til behandlingene i alle tre kommunestyrene. Saksutredning: FAKTA: Prosjektet Prosjektet er organisert med rådmennene som styringsgruppe, og det løpende arbeidet ledes av en prosjektansvarliggruppe med en rådmannsrepresentant fra hver kommune. Lunner kommune har ansvaret for de administrative rutinene rundt prosjektet. Prosjektet startet 1. mars med en forstudiefase. Arbeidsgruppa har kartlagt samhandlingsområdet for å gi oversikt over kommunenes helse- og omsorgstjenester. Rapporten, som forelå , tilrår kommunene å gå videre og utrede mer detaljert interkommunalt samarbeid (IS) om helse- og omsorgstjenester generelt og etablere samarbeid om å løse Samhandlingsreformens utfordringer spesielt. I rapporten viser arbeidsgruppa flere tjenester og oppgaver som kommunene bør utvikle samarbeidsløsninger for. Arbeidsgruppa anbefaler kommunene klart å gå videre til detaljutredninger for å etablere konkrete samarbeidsløsninger også uavhengig av Samhandlingsreformen. Hadelandskommunene har fått økonomisk støtte fra Fylkesmannens skjønnsmidler ( ) og fra Helse- og omsorgsdepartementets prosjektmidler ( ), til sammen 1 MNOK. Prosjektet vil ved årsskiftet ha brukt anslagsvis kroner. Prosjektleder er engasjert fra 1. oktober; hun er ansatt i Lunner kommune. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen ble behandlet av Stortinget i april i år. Forslag til revidert lovverk forelå medio oktober høringsfristen er Samtidig åpner Regjeringen en nettbasert høring Fremtidens helsetjeneste trygghet for alle; denne høringen er en

3 del av arbeidet med en Stortingsmelding våren Denne meldingen vil komme til behandling i Stortinget sammen med Lov om folkehelsearbeid og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. KS Hedmark og Oppland har tatt initiativ til å utarbeide et grunnlag for kommunenes høringsuttalelser. Det er ikke lagt opp til fellesuttalelse fra Hadelandskommunene. Finansieringsmodellen er ikke detaljavklart nå, ved utsendingen av høringsdokumentene. Regjeringen satte i vår et statssekretærutvalg på saken; det var da forventet at utvalget skulle legge fram sitt forslag etter et halvt år. Hovedgrepet er fremdeles, slik PA-gruppa leser lovforslaget, en medfinansieringsmodell med antatt 20 %-andel overført fra spesialisthelsetjenesten (sykehusene) til kommunen. Vurdering: Forstudiefasen ble gitt overskrifta Muligheter : Hva handler dette om; hvordan arbeider vi med det; hvem samarbeider? Utredningsarbeidet er gjennomført med mange fagfolk involvert, både i arbeidsgruppa og i hver enkelt kommune. Arbeidsgruppa har så langt rådmannen kan bedømme det, arbeidet entusiastisk med det som er best for innbyggerne på Hadeland, for øyet. De har levert en rapport som ikke levner noen tvil, kommunene bør gå videre til konkretisering av samarbeider (sitert fra rapportens oppsummering): Helse- og omsorgstjenestene i Hadelandskommunene er omfattende, og arbeidet med å kartlegge de tjenestene som ytes pr i dag har vært tidkrevende. Underveis i karleggingsarbeidet har det innad i arbeidsgruppen vært bred enighet om flere områder det vil være naturlig å samhandle og samarbeide om. Dette er tjenester innenfor: Rehabilitering og habilitering Psykisk helsearbeid Demensomsorg Helsestasjon for eldre Folkehelsearbeid Palliativ omsorg Ambulante tverrfaglige innenfor ulike tjenester Legevakt og tilsynslegefunksjon Intermediær avdeling Tilrettelagte tjenester til mennesker med funksjonshemminger Ulike typer av dagtilbud Enhet for fag- og kvalitet Felles koordinering av frivillig arbeid Kjøkkendrift Vask og renhold En stor styrke ved et framtidig samarbeid er at man får samlet og nyttiggjort eksisterende kompetanse i Hadelandskommunene innenfor ulike fagfelt. Praksis viser at gode fagmiljøer påvirker rekruttering, og det å beholde kompetent personell. Dette er områder som vil være naturlig å samarbeide om uavhengig av samhandlingsreformen. Den overordnede prosjektplanen har en milepæl med politisk behandling nå etter forstudien. På det tidspunktet prosjektplanen blei lagt var kanskje det viktigste poenget ved dette beslutningspunktet å få avklart om Hadeland var en naturlig samhandlingsenhet eller ikke. Problemstillingen oppsto ganske naturlig ut fra Jevnaker kommunes tilhørighet til Vestviken/Ringerike sykehus og en tanke om at Samhandlingsreformen krever entydige og enhetlige samarbeidsrelasjoner mellom region og sykehus/helseforetak (HF).

4 Prosjektansvarliggruppa (PA) har så langt i arbeidet med høringsdokumentene kommet fram til at denne tilnærmingen er for snever. Sjøl om regjeringen fastholder at reformen innføres , så understrekes det flere steder i høringsnotatet at utviklingen tenkes som en videreføring av dagens avtalte arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, men basert på nytt lovverk og med utarbeidede avtalemaler som grunnlag for likeverdig samhandling. Regjeringen beskriver framtidig samhandling som organisk vekst som utvikles avtalebasert, dvs etter hvert som ting faller på plass. PA anser nå samarbeidslandskapet som helt åpent: Kommunene vil kunne samarbeide med spesialisthelsetjenesten (sykehus) i mange retninger. Konkret mener PA at kommunene i stor grad vil kunne søke samarbeid på grunnlag av våre (innbyggeres) behov: Hvor finner vi den kompetansen vi trenger; hvilket sykehus synes det er interessant å inngå samarbeid med oss om (senger i et) lokalmedisinsk senter (LMS). En slik åpen tilnærming er ikke uten utfordringer. Kommunen(-e) må ha flere avtaler og får flere samhandlingsrelasjoner. I hvor stor grad den konkrete utformingen av finansieringsmodellen og av avtalemalen som skal utarbeides, vil lette samhandlingen, gjenstår å se. Det er for tidlig å konkludere nå. Derfor er det naturlig å gjennomføre forprosjektet og slik avklare grunnlaget for konkrete interkommunale samarbeider. Forprosjektet skal også bidra til å utvikle regional helseplan. Parallelt med forprosjektet vil altså lovhøringen gjennomføres før Stortinget behandler Regjeringens endelige forslag, herunder finansieringsmodellen og omfanget av medfinansieringsansvaret. Behovet for beslutning om helseregiontilhørighet er med andre ord betydelig svekket. Behovet for å beslutte villet og forpliktende samarbeid med de to andre hadelandkommunene er fortsatt til stede. Men i første omgang gjelder beslutningen bare en forpliktelse til engasjert prosjektdeltakelse (med intensjonen om å etablere konkrete samarbeider). Forprosjektets overskrift er Innhold : Hva gjør vi; hvordan gjør vi det; når gjør vi det; hvem gjør det? Konklusjonene som trekkes ved forprosjektets slutt, blir et vesentlig, politisk beslutningspunkt! Forstudiefasen avsluttes en måned seinere enn planlagt. Forprosjektet får derfor forskjøvet oppstart og planlegges foreløpig å arbeide dobbelt så lang tid som opprinnelig planlagt: ut september Dette diskuteres videre og prosjektplan fastlegges i styringsgruppa (SG; rådmennene). Hovedprosjektfasen, etablering av vedtatte samarbeider, tenkes inntil videre med oppstart våren I forprosjektet må framfor alt Sykehuset Innlandet og legene gis en aktiv deltakerrolle. Kommunene må regne med å avgi deltakere og arbeidstid til arbeid i prosjektgruppe og delprosjektgrupper. Prosjektet forutsetter videre at kommunene involverer egen organisasjon bredt. Prosjektplanen skal også ta vare på politisk involvering - deltakelse i prosjektet og arenaer for orientering og debatt. Konkret arbeides det bl.a. med en fagdag (kveldsarrangement) for politikere og prosjektdeltakere foreløpig idé: Uke 8. Forprosjektet (og i neste omgang hovedprosjektet) forutsettes å være fullfinansiert gjennom tilskudd fra de samme eksterne kildene som i Tildelingene gjøres år for år, men det er grunn til å tro at de prosjektene som er igangsatt, blir prioritert kommende år, i samme omfang. Fylkesmannen i Oppland har i alle fall vært tydelig på sin vilje til å bidra også økonomisk. Kommunenes egenandel er primært deltakelse i felles prosjektgrupper og kommuneinterne arbeidsgrupper. Rådmannen anbefaler kommunestyret å gå inn for forstudiens konklusjoner og vedta oppstart av forprosjekt for konkretisering av interkommunale samarbeider innenfor folkehelse i vid forstand og for avklaring av grunnlag for felles samhandling med spesialisthelsetjenesten. 4. Konklusjon

5 Kommunestyret gir sin tilslutning til å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rapport fra forstudien Samhandlingsreformen på Hadeland Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær