Oppfølgingskonferanse Risikoutsatte barn og deres familier 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar. Få munnen tilbake til kroppen

Transkript

1 Oppfølgingskonferanse 17. januar 2007 Victoria Hotell Hamar Få munnen tilbake til kroppen Rådgiver Arnhild Sunde Seim og ledende tannpleier Hilde Søberg Tannhelsetjenesten i Hedmark

2 Offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesteloven Tilbud gis til: Barn og unge 0-18 år Psykisk utviklingshemmede Eldre, langtidssyke og uføre 19- og 20-åringer (75% prisreduksjon)

3 - hvem snakker vi om? Tannhelsetjenesten har kontakt med alle barn/unge fra helsestasjon til 18 år (nært samarbeid m/helsesøster og barnehager) Innkalling til klinikk fra 3 års alder Vi har også tilbud til foreldregruppen (rus/psykiatri)

4 FUTT-prosjektet F orsøksordning U tvidet fylkeskommunalt T annhelse T ilbud Hedmark ett av tre forsøksfylker. Hamar, Tynset og Trysil deltok.

5 Målgrupper Personer m/kommunale hjemmetj. (ikke hjemmesykepleie) Personer m/pleiebehov som ivaretas av pårørende Personer i rusmiddelomsorgen Personer innen psykisk helsevern

6 Samarbeidspartnere i FUTT Helse- og sosialtjenesten (kommuner) Privat tannhelsetjeneste Off.tannhelsetjeneste Brukerorganisasjoner

7 Statens satsing på tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere FUTT-prosjektet dannet bakgrunnen for det nye tilbudet Rusmidelmisbrukere i institusjon ( ) Rusmiddelmisbrukere under kommunal omsorg ( ) Rusmiddelmisbrukere LAVterskel helsetiltak

8 Erfaringer fra FUTT-prosjektet (rusgruppen) Nær 50% hadde ikke akseptabel/dårlig munn/tannhelsestatus Over 70% hadde smerter/plager fra tenner eller munnhule 40% hadde tyggeproblemer Nær 100% hadde behov for tannbehandling Gjennomsnittsalder 40 år

9 Erfaringer fra FUTT-prosjektet Faktorer som forsterker samarbeidet: Felles møteplasser Skriftlige rutiner og prosedyrer for de viktigste arbeidsoppgavene Tilfredsstillende samarbeidsavtaler mellom off/priv.tannhelsetjeneste Brukermedvirkning

10 Hvordan har vi samarbeidet? Felles møteplasser Nettverks/samarbeidsgrupper Tverrfaglige seminarer/tema-dager Faglig nettverk av tannleger off/priv

11 Ikke møtt problematikk Kontaktpersoner (Tilbudsbrev) Kopi av timekort til kontaktperson Ledsagertjenesten organiseres nå via sosialtjenesten (Hamar) Prosedyrer for Ikke møtt

12 LEDSAGERTJENESTE Hvem trenger følge? Kopi av timekort til primærkontakt Påminnelse

13 Virksomhetsplan for tannhelsetjenesten i Hedmark Tannhelsetj. hovedoppgave er å legge til rette for at pasienten selv, eller ved hjelp av andre kan ta ansvar for egen tannhelse Helsefremmende og forebyggende virksomhet vektlegges foran behandling

14 Helsefremmende arbeid Målsetting å arbeide for forpliktende tverrfaglig samarbeid med bl a primærhelsetjenesten, skoler og utd.institusjoner for helse- og sosialpersonell Redusere forskjell i tannhelse mellom ulike sosiale lag i befolkningen

15 Sluttrapport FUTT 2004 Bestilling: IS-1230, IS-1231

16 Hvem er risikoutsatte i Tannhelsetjenestens øyne? Barn med mye karies (hull i tennene) Barn som ikke møter til timene sine Barn med dårlig helsetilstand Annet: Uheldige kostvaner Dårlig tannpuss Samspill / grensesetting

17 Mye hull i tennene kan være en indikasjon på omsorgssvikt Når foreldre ikke følger sitt barn til nødvendig tannbehandling, kan det være en indikasjon på omsorgssvikt Barna som flytter kan gi oss en mistanke om at noe ikke er helt som det skal i familien.

18 Forskningen rundt barn og hull i tenner viser: Hull i melketenner har stor betydning for munnhelsen og generell helse, både på kort og lang sikt. Konsekvenser lokalt som dårlig tyggefunksjon og tannsmerter, men også psykologiske, emosjonelle, sosiale og atferdsmessige konsekvenser, kan påvirke barnets livskvalitet.

19 Forskningen rundt barn og hull i tenner viser: Karies (hull i tennene) opptrer svært skjevfordelt i småbarnsgruppen. Barn med innvandrerbakgrunn og/eller av lav sosioøkonomisk status står for størstedelen av den totale kariesmengden.

20 Forskningen rundt barn og hull i tenner viser: Karies (hull) i melketenner utvikles raskere, dermed blir konsekvensene alvorligere enn hull i permanente tenner. Det er ofte slik at de som har mye hull i melketennene, også får hull i permanente tenner. Karies (hull) er den vanligste kroniske sykdommen blant barn. (I 2005 hadde 24% av 5-åringene i Hedmark behandlingskrevende karies.)

21 Forskningen rundt barn og hull i tenner viser: Konsekvenser av mye karies (hull): Barn har oftere lav smerteterskel, og dårligere evne til å lokalisere smerten, samt å skille smerte og ubehag. Det kan bli vondt å tygge, vondt å pusse tennene, og hevelser i munnen. Tenner som blir restaurert må ofte gjøres om igjen pga vanskelige arbeidsforhold. Tennene lar seg ikke repareres, og må trekkes.

22 Forskningen rundt barn og hull i tenner viser: Barn med mye tannsmerter kan ha atferdsendringer. De kan bli vanskelige og emosjonelt ustabile, eller motsatt: trekke seg tilbake og bli tause. Tannsmerte opplevd i barndommen, i behandlingssituasjonen, eller utenom, kan medvirke til utvikling av angst for tannbehandling senere i livet. Eller enda verre: unngåelse av tannbehandling. Resultatet av smerter i tenner kan altså gi redusert livskvalitet for barnet og foreldrene.

23 Eksempel fra hverdagen på tannklinikken: Gutt 10 år, kommer med en brukket fortann. Fulgt av en bekjent. Påstår han har gått på en gjenstand. Gutten er redd. Den som følger er redd. Foreldrene avbestiller senere timer, eller møter til tider ikke opp. Mor forteller i barnets påhør at gutten ikke vil gape fordi han tidligere er misbrukt.

24 Eksempel fra hverdagen på tannklinikken: Jente 11 år: Vegrer seg ved tannbehandling. Gråter for ingenting. Trass?

25 Tannhelsetjenesten som samarbeidspartner Vi ser barnet jevnlig fra 0-18 år. Barn i risikosonen følges tettere opp på tannklinikken, vi ser de ofte flere ganger i året. Vi kjenner ofte hele familien. Vi er vant med å se mange barn, og kan lese mye av tannhelsen og atferden generelt.