Myndighetenes og hovedorganisasjonenes rapport om IA-arbeidet 1. halvår 2011



Like dokumenter
Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Rindal kommune. Handlingsplan for IA-arbeidet

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember (IA-avtalen) 24. februar 2010

Ny IA-avtale

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

NY IA - AVTALE Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 12:00. i Formannskapssalen

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

Referat fra møte i IA-oppfølgingsgruppe 17. februar 2011 kl

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av la-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep Oslo

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Sykefraværskonferansen Trondheim 25.mars Ny IA-avtale. Hva kan NAV bidra med?. Hilde Korsnes, leder NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Styret ved Vestre Viken HF 008/

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

IA avtalen /Sidsel Dahl Bjørgvik NAV Arbeidslivssenter Trøndelag

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars desember 2013 (IA- avtalen)

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv

Bedre når du er tilstede hver dag

SINTEFs evaluering av IA-avtalen

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 4. mars desember 2018 (IA-avtalen)

Ny IA-avtale

Nye regler for arbeidsrettet sykefraværsoppfølging

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

IA Inkluderende Arbeidsliv. Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark

IA- Inkluderende arbeidsliv

Informasjon om ny IA- avtale Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Bakgrunn for utredningen

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Kurskatalog våren 2016

NAV Arbeidslivssenter Buskerud - Senter for inkluderende arbeidsliv 1-2-3

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

Ny IA- avtale, hva kan Nav arbeidslivssenter bidra med?

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

Inkluderende arbeidsliv

Referat fra møte i IA oppfølgingsgruppe 21. juni 2010 kl

Prosjekt sammen på jobb

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) for Byrådsavdeling for helse og omsorg

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Kurstilbud for IA virksomheter. NAV Arbeidslivssenter Nordland. Våren 2011

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Notat. 1 Hensikt med notatet. 2 Lovforslaget. 3 Bakgrunn for forslagene. 2.1 Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet

MED NAV PÅ LAGET. Konferansen: JOBB for HELSA! Oslo Kongressenter, mandag 13. februar Avdelingsdirektør Per Ivar Clementsen NAV Østfold

Sentrale IA-føringer

Arbeidsmarkedet og et inkluderende arbeidsliv - psykisk helse og rus i et IA-perspektiv Lisbeth Fransplass

Inkluderende arbeidsliv i Møre og Romsdal fylkeskommune

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - MAURA SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Maura skole i Nannestad kommune dato

Organisering av IA-arbeidet i Karmøy kommune

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

Sykefraværet IA, NAV og legene

IA-avtale Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

ARBEIDSMILJØUTVALGET

Rapport 2015 Overordnet handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sykehuset Telemark HF

Hvordan kan reformer og ny IA-avtale bidra til økt sysselsetting? Mo i Rana 5. og 6. mai

Oppfølging av sykemeldte, nye regler

NAV Arbeidslivssenter Oppland -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

Nav Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Referat fra møte i IA-oppfølgingsgruppe 14. juni 2011 kl

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan

Transkript:

Fra Oppfølgingsgruppen 31.05.11 Til Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd Myndighetenes og hovedorganisasjonenes rapport om IA-arbeidet 1. halvår 2011

Innhold 1. Innledning... 3 2. Rapportering fra myndighetene... 4 2.1 Rapportering fra Arbeids- og velferdsetaten... 5 2.2 Rapportering fra Arbeidstilsynet... 10 3. Rapportering fra hovedorganisasjonene... 14 3.1 LO... 14 3.2 Akademikerne... 18 3.3 Unio... 22 3.4 YS... 24 3.5 NHO... 26 3.6 HSH... 32 3.7 Spekter... 36 3.8 KS... 38 3.9 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet... 40 4. Rapportering fra IA-rådene... 42 5. Rapportering fra tariffområdene... 55 4.1 Tariffområder under NHO... 55 4.2 Tariffområder under Spekter... 100 4.3 Tariffområder under HSH... 102 4.4 Tariffområder under FAD... 106 4.5 Tariffområder under KS... 108 2

1. Innledning Myndighetene og hovedorganisasjonene i arbeidslivet har gjennom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 31. desember 2013 (IA-avtalen) forpliktet seg til å rapportere halvårlig på gjennomførte tiltak og strategier, og på aktiviteter og oppnådde resultater. Den partssammensatte oppfølgingsgruppen for IA-avtalen har utarbeidet et opplegg for myndighetenes og partenes rapporteringsoppgaver samlet sett og for myndighetene og partene hver for seg. Denne rapporten er den andre rapporteringen om myndighetens og partenes oppfølging av IA-avtalen på eget område. Rapporten inneholder også rapportering fra de regionale IArådene. Sammen med Faggruppens rapport Målene om et mer inkluderende arbeidsliv status og utviklingstrekk nr. 1/2011 beskriver den status for IA-arbeidet pr. mai 2011. Neste rapportering vil være i november 2011. Formålet med rapporteringen er å synliggjøre aktivitetene og få frem resultatene av IAarbeidet. Målet med rapporteringen er å vise hva som konkret gjøres på ulike nivå og områder for å støtte opp under målene i IA-avtalen og for å identifisere hvilke områder hvor det eventuelt kan jobbes mer og/eller annerledes. De ulike partene står selv ansvarlige for rapporteringen på eget område. Arbeidsdepartementet har satt de ulike partenes rapportering inn i denne rapporten. 3

2. Oppsummering Rapporten viser at innsats og aktivitet knyttet til oppfyllelse av avtalens forpliktelser er omfattende, både på sentralt og regionalt plan. Myndighetene ved Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet er forpliktet til å gjennomføre en rekke aktiviteter som støtter opp under avtalens delmål. Arbeids- og velferdsetatens rapportering viser at alle IA-virksomheter har en kontaktperson ved NAV arbeidslivssenter. Det har blitt etablert en sentral koordineringsenhet i direktoratet som skal følge opp arbeidslivssentrene, og som tar tak i felles problemstillinger knyttet til kontaktpersonrollen, for eksempel utfordringene knyttet til konsern og små og mellomstore IA-virksomheter. Det er etablert 16 IA-råd, i tillegg til at det er etablert en lang rekke samhandlingsarenaer rundt gjennomføring av felles konferanser, opplæringsaktiviteter, erfaringssamlinger og prosjekter. Myndighetene og partene arbeider med å få IA-rådene til å fungere bedre. Når det gjelder rapportering av tall knyttet til oppfølging av sykmeldte og utvikling i omfang av yrkesrettet attføring, var det for tiltakene individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering i 2010 i gjennomsnitt 1495 plasser pr. måned. Det ble i 2010 avholdt om lag 22 400 dialogmøter innen 26 uker i regi av NAV. Sammenlignet med 2009 har antall dialogmøter økt med 19 prosent. Andel bruk av graderte sykmeldinger har økt til 24,9 prosent fra 22,7 prosent i 2009. Arbeidstilsynet har opprettet satsingsområdet Styrke tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Hovedaktivitetene innen satsingsområdet har vært de nasjonale prosjektene På lag, med skolen som arbeidsplass og 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø. Innen disse satsingene har det i 2010 vært gjennomført nærmere 1 700 tilsyn innen næringene varehandel, helse- og sosialtjenester, overnattings- og serveringsvirksomhet, kulturell virksomhet og undervisning, en økning på nesten 200 tilsyn i forhold til 2009. I de ordinære tilsynene er det gitt reaksjoner i omtrent 64 prosent av tilsynene, og mange av virksomhetene har fått flere pålegg. I 2011 har Arbeidstilsynet planlagt å gjennomføre 1840 tilsyn innen næringene pleie- og omsorg, kulturell virksomhet, frisører og apotek-/varehandel. Per 10. mai 2011 er det gjennomført 675 tilsyn. Arbeidslivets parter har forpliktet seg til i fellesskap og hver for seg tilrettelegge for aktivitet som støtter opp under delmålene. Partene melder om økt aktivitet i sine foreninger/forbund, både når det gjelder opplæring/kursvirksomhet, og løpende informasjonsspredning gjennom utarbeiding av veiledere/opplæringssett, e-post, møtevirksomhet, nettsider, artikler osv. Det rapporteres at et høyt antall tillitsvalgte og verneombud som har gjennomført informasjonsog opplæringstiltak hvor hele eller deler av IA-avtalen har vært tema. Det er for øvrig igangsatt flere fellesprosjekter/forsøksordninger på regionalt nivå i det enkelte tariffområde. Partene rapporterer også på områder/bransjer/store virksomheter hvor det er dårlig måloppnåelse i forhold til hovedmålene i avtalen. Eksempler på identifiserte bransjer er rengjøring, rutebil, landtransport, vaskeri- og renseri, hotell- og restaurant, ansatte på anlegg, ansatte på kundesentre, inndragning av førerkort ved sviktende helse, turnusarbeid og press om å redusere stilling når helsen svikter. 4

3. Rapportering fra myndighetene 2.1 Rapportering fra Arbeids- og velferdsetaten Rapporteringspunkt Operasjonalisering/ indikator Aktivitet/resultat Status fra arbeidslivssentrene, deriblant kontaktpersoner for virksomhetene Utvikling og bruk av tiltaket Raskere tilbake Antall som har fått tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering Antall virksomheter som har benyttet seg av tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering 100% Alle virksomheter har en kontaktperson knyttet til seg. 16 IA-råd/IA-referansegrupper. 3 IA råd er sammenslått av 2 fylker. Viser til særskilt rapportering om deres aktiviteter. For 2010 var det for alle tiltakene i gjennomsnitt 1495 plasser pr måned. Dette inkludererer alle tiltakene som går under raskere tilbake-posten i statsbudsjettet (kap 605), dvs avklaring, arbeidsrettet rehabilitering, oppfølging samt behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser. Det gir følgende fordeling: Arbeidsrettet rehabilitering: Gjennomsnittelig 306 plasser pr måned Avklaring: Gjennomsnittelig 121 plasser pr måned Oppfølging: Gjennomsnittelig 226 plasser pr måned Behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser: Gjennomsnittelig 842 plasser pr måned På alle tiltakene hittil i år, dvs pr utgangen av april, er tallet 1265 tiltaksplasser i snitt pr måned Gjennomføring av dialogmøte 2 Andel gjennomførte dialogmøte 2 før 26 uker Andel gjennomførte dialogmøte 1 Andel innsendte individuell oppfølgingsplan av arbeidsgiver I 2010 ble det til sammen avholdt om lag 22 400 dialogmøter innen 26 uker i regi av NAV. Dette gir et gjennomsnitt på 3 000 møter pr. måned. Sammenlignet med 2009 har antall dialogmøter økt med 19% I 3. tertial 2010 har halvparten av målgruppen (51 %) deltatt i et dialogmøte i regi av NAV innen 26 ukers sykmelding. I tillegg har en god del som har deltatt i et dialogmøte etter 26 ukers sykmelding (gruppen utgjør i underkant av 40 prosent av alle dialogmøtene som er avholdt i perioden). En stor andel av møtene som gjennomføres etter 26 ukers-tidspunktet, blir avholdt i de påfølgende ukene. Målgruppen for dialogmøte i regi av NAV består i all hovedsak av personer som passerer 5

26 ukers sykmelding i løpet av perioden, og som ikke er registrert med gyldig unntak. I 2010 ble det i gjennomsnitt gitt gyldig unntak for om lag 2 900 sykmeldte pr. måned. Det har vært en økning i antall registrerte unntak på 15% det siste året. Det vises forøvrig til Virksomhetsrapport 2010 Vedlegg nr 2. Tall for avholdte dialogmøter i første månedene i 2011 viser at antall dialogmøter innen 26 uker er økende. I januar var andelen dialogmøter innen 26 uker på 65 prosent. På grunn av feil i statistikken for februar og mars har vi ikke kunnet beregne andel dialogmøter for disse månedene. Oppfølging og utvikling av sykemeldingspraksis fra legene Bruk av gradering Sykemeldingens lengde Hyppighet per diagnose I 2010 ble det gjennomsnittlig registrert 7787 oppfølgingsplaner fra arbeidsgiver per måned. Dette er en svak nedgang fra 8080 planer per måned i 2009. Andel graderte 2010 24,9 (2009 22,7) Tall for gj.sn. varighet i dager 2010 Tall 2009 i parentes Ordinære sykmeldinger 20,5 (20,3) Graderte 28,3(28,5) Ikke graderte 17,9( 17,9) Almenne plager 5,7 % (5,9 %) Luftveier 10,5 % (13,7%) Muskel/skjelett 38,1 % (36,6 %) Psykiske lidelser 18,5 % (18,0 %) Svangerskapsrelaterte 5,6 % (5,4 %) Øvrige diagnose 21,5 % (20,4 %) Arbeids- og velferdsetaten har en sentral rolle i arbeidet med å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Den nye IA-avtalen fra 1. mars 2010 pålegger Arbeids- og velferdsetaten viktige oppgaver knyttet til arbeidet med å redusere sykefraværet. Etaten legger vekt på en samlet og integrert innsats mot de som er sykmeldt, mot virksomhetene og mot sykmeldende behandler. Dette inngår i vårt mål om Færre på stønad og flere i arbeid og aktivitet. Samtidig er delmål to og tre i IA-avtalen viktige fokusområder i direktoratets arbeide. 6

Arbeids- og velferdsetaten har første halvår 2011 gjennomført en rekke aktiviteter knyttet til implementering av ny IA-avtale og oppfølging av IA-protokollen. Etablering av Koordineringsenheten - Status For å utvikle mer nasjonale enhetlige tjenester fra arbeidslivssentrene mot IA-virksomhetene, ble det som en del av IA-avtalen bestemt at det skulle opprettes en sentral koordineringsenhet for å følge opp arbeidslivssentrene. Denne koordineringsenheten er pr. 1.12011 etablert i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Både myndighetene og partene i arbeidslivet har hatt en felles oppfatning av at det har vært behov for å kunne gi IA-virksosmhetene mer enhetlige uavhengig av fylkene. Med etableringen av koordineringsenheten er det derfor en tydelig optimisme og ny giv i sentrene knyttet til at koordineringssenheten er på plass og et grunnlagsdokument for enhetens arbeid er utarbeidet Et viktig arbeid dette første kvartalet har vært utarbeidelse av det nevnte grunnlagsdokumentet. I tillegg har det vært utarbeidet aktivitetsplaner for det videre arbeidet. Responsen fra NAV fylkene har vært positiv i forhold til enhetens forløpige aktivitetsplaner knyttet til utviklingen av mer enhetlige nasjonale tjenester. De leveransene som enheten allerede har hatt; eksempelvis rutinebeskrivelser for oppfølging av konsern, ny IA-web, felles nasjonale sider for arbeidslivssentrene, samt opprettelsen av fagnettverk, har blitt godt mottatt. Koordineringsenheten har jevnlige møter med lederne av arbeidslivssentrene og fylkene som et ledd i oppfølgingen av IA-avtalens intensjsoner om mer enhetlige tjenester. IA-rådene Partene og myndighetene har intensjoner generelt om å få IA-rådene til å fungere bedre. For å stimulere IA-rådene til en ny giv, er det gitt muligheter for rådene til å få en aktivitetsstøtte. Rådene skal hvert halvår rapportere om sine aktiviteter og arbeidslivssentrene er gitt en sekretariatetsfunksjon for rådene. Koordineringsenheten er gitt ansvaret for å arrangere en årlig konferanse for IA-rådene. Nytt rolledokument for NAV Arbeidslivssenter Status Det er pr. februar i år vedtatt et Rolledokument for NAV Arbeidslivssenter. Dette beskriver NAV arbeidslivssenters rolle, ansvar og hovedoppgaver med bakgrunn i de rammer som er gitt i den nye IA-avtalen. Arbeidslivssentrenes forhold til og grensesnitt mot andre enheter i NAV omtales for å klargjøre ansvaret de ulike enhetene har innenfor den verdikjeden som til sammen utgjør etatens tjenester på IA-området. Andre viktige momenter ved dokumentet har vært: bruken av ressurser rollen basert på forventninger fra partene i arbeidslivet roller, ansvar og oppgaver i henhold til hva som er formulert i førende dokumenter tydeliggjøre ansvar og oppgaver opp i mot andre enheter i NAV dimensjonering av sentrene styringsparametere for NAV Arbeidslivssenter 7

Rolledokumentet er blitt til ved en bred og inkluderende prosess der alle berørte parter er blitt hørt, dvs partene i arbeidslivet, medbestemmelsesapparat, NAV Fylke, NAV Kontor og NAV Arbeidslivssenter. Dokumentet er blitt tatt godt i mot fordi det er tydelig i forhold til de ovennevnte momentene. Med utgangspunkt i Rolledokumentet som standard for NAV Arbeidslivssenter som nasjonal enhetlig tjeneste, er det blitt identifisert behov for endring og utvikling. Dette endrings- og utviklingsarbeidet er godt i gang ved at det blant annet er satt i gang å etablere et felles kvalitetssystem for NAV Arbeidslivssenter. Her skal det utarbeides et kvalitetssystem for de tjenester som skal ytes av NAV Arbeidslivssenter. Videre utvikles også et målekort for bedre å kunne styre og følge opp de resultatene som NAV Arbeidslivssenter er ansvarlig for å produsere. Her vil det foreligge et første utkast allerede i juni 2011. Det er også satt i gang arbeid med å bedre IT-systemene som benyttes i IA-arbeidet. For eksempel har NAV lansert en ny IA-web for IA-virksomheter. Denne tjenesten gir IAvirksomheter til egen sykefraværsstatistikk, mulighet til å sammenlikne seg med andre virksomheter og andre bransjer. Det er planlagt ytterligere utvikling av denne tjenesten for å gjøre den enda mer attraktiv for IA-virksomhetene. Etablering av Brukerpanel Invitasjon til partene og et utvalg IA-virksomheter om deltagelse i brukerpanel Det har ved ulike anledninger vært diskutert behov for et brukerforum der IA-virksomheter gis muligheten til direkte tilbakemeldinger på hvorledes de opplever samarbeidet rundt inngåtte samarbeidsavtaler. Til tross for at det allerede foreligger ulike arenaer for tilbakemeldinger, har enkelte av arbeidsgiverorganisasjonene ytret ønske om å få mulighet til å gi mer utfyllende, konkrete og direkte brukererfaringer sett fra virksomhetenes ståsted. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor besluttet å opprette et brukerpanel for IAvirksomheter. Panelet skal være rent rådgivende og formålet er å øke kunnskapsgrunnlaget om praktiseringen av arbeidet rundt Samarbeidsavtalen. Et brukerpanel kan gi partene og NAV bedre grunnlag for å utveksle erfaringer og drøfte de praktiske tillempninger og koordinerende tiltak som er nødvendige for å utvikle en mer enhetlig nasjonal tjeneste. Nasjonal Koordineringsenhet for NAV Arbeidslivssenter inviterer arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene samt et representativt utvalg av deres IA-virksomheter til å delta i to årlige Brukerpanel. Første brukerpanel vil bli arrangert før sommeren 2011. Kontaktpersonordningen Status Alle IA-virksomheter har fått opprettet egne kontaktpersoner (hovedrådgiver) i NAV. Styringssignaler Alle IA-virksomheter skal få utnevnt en fast kontaktperson ved NAV Arbeidslivssenter. Ordningen med kontaktperson er et av de viktigste virkemidlene i ny IA-avtale. 8

Kontaktpersonen er IA-virksomhetenes kontaktledd i NAV, og har ansvar for å informere om og koordinere etatens og andre myndigheters tilbud til IA-virksomhetene. Det betyr ikke at kontaktpersonen selv skal utøve all bistanden på vegne av NAV, men sørge for at den bistanden man er enig om blir gitt av den mest kompetente på aktuelle fagområde og av de rette instanser. Dette er for å sikre IA-virksomhetene den best faglige tjenesten fra NAV. Konsern Inngåelse av Samarbeidsavtale med NAV gjøres på ulike nivå i virksomhetene. Samarbeidsavtaler inngått på juridisk nivå (morselskap) og som omfatter underenheter på tvers av fylkesgrensene er en utfordring for kontakperson rollen for å få til en nasjonal enhetlig tjeneste. For å imøtekomme denne utfordringen har koordineringsenheten presisert praksisen for inngåelse av Samarbeidsavtaler på konsernnivå i et informasjonsskriv til fylkene. Koordineringsenheten har også invitert en til to ansatte fra hvert arbeidslivssenter til å delta i fagnettverk for å bidra til en mer enhetlig praksis på dette område. Fagnettverket møtes tre til fire ganger i året. Små og mellomstore IA-virksomheter En annen utfordring for kontaktpersonrollen er oppfølging av Små og mellomstore IAvirksomheter. Denne utfordringen løses ulikt i fylkene avhengig av hva som vurderes som mest hensiktsmessig. En effektiv løsningsmåte er å tilby rådgiverbistand til flere IAvirksomheter samtidig, for eksempel ved å invitere til kurs, eller nettverksarbeid. Oppfølging av sykmeldte forberedelse av nye regler fra 01.07.11 Sykefraværstall og utviklingen i forhold til gjennomføring av dialogmøter og andre rapporteringspunkter, framgår av Arbeids-og velferdsdirektoratets faste rapportering. Når det gjelder etatens oppfølging av sykmeldte, har første halvår 2011 vært preget av forberedelser med tanke på implementering av nye regler fra 1. juli, og vi legger stor vekt på at etaten skal være godt forberedt når lovendringene iverksettes. Dette innebærer at direktoratet i første halvår sørger for et implementeringsløp som omfatter: - Nødvendig nyutvikling/videreutvikling i NAVs IKT-systemer. Lovendringene får betydning for flere av NAVs enheter og det er derfor behov for vesentlige tilpasninger i våre systemløsninger. Ikke minst gjelder dette det nye sanksjonsregimet. - Systemer for elektronisk samhandling mellom NAV og samarbeidsaktørene. Det nyutvikles en løsning for elektronisk innsending av opplysninger fra arbeidsgivere til NAV. I tillegg skjer en stadig utvidelse av sykmelderes bruk av elektronisk innsending (jf forskrift) og i første halvår 2011 har vi startet opp et opplegg for systematisk tilbakemelding om sykmeldingspraksis. - Opplæring til de berørte enheter i etaten - Informasjon og forankring internt - Informasjonstiltak mot aktørene, tildels i samarbeid med de øvrige IA-partene. Sykmelderprosjektet i samarbeid med Helsedirektoratet I første halvår 2011 har det vært et omfattende utviklingsarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i det såkalte Sykmelderprosjektet, fellesprosektet mellom direktoratene. 9

Her inngår bl a: - Veileder for sykmeldere, et prosjekt som ledes av Helsedirektoratet med bidrag fra flere instanser. Her har NAV et betydelig ansvar for produksjon og kvalitetssikring av tekst. Veilederen blir tilgjengelig på helsedirektoratet.no fra 01.07.11 - System for regelmessig tilbakemelding til sykmelder, der NAV etablerer en elektronisk selvbetjeningsløsning (portal) som skal gi regelmessig tilbakemelding om egen sykmeldingspraksis sammenlignet med andre til alle sykmeldere. Løsningen forventes ferdig i løpet av høsten, med åpning og lansering til sykmeldere innen utgangen av 2011. Seniorpolitikk Direktoratet har inngått en samarbeidsavtale med Senter for seniorpolitikk og vil bl.a. som en oppfølging av avtalen, avholde et fellesmøte/seminar hvert år for ressurspersoner på NAV Arbeidssenter og NAV kontorene. Målsettingen er å øke kompetansen på det seniorpolitiske området. 2.2 Rapportering fra Arbeidstilsynet Det er en sentral oppgave for Arbeidstilsynet å oppfylle de føringer og forpliktelser som fremkommer i ny IA-avtale for perioden 2010-2013. En rekke av de oppfølgingspunkter som myndigheten og partene er blitt enig om, berører Arbeidstilsynets virksomhet og krever oppfølging og operasjonalisering i konkrete aktiviteter og tiltak. Den overordnede oppgaven for Arbeidstilsynets arbeid på IA-området er å arbeide for et inkluderende arbeidsliv med særlig fokus på forebyggende innsats mot forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til sykdom og fravær. Arbeidstilsynet har gjennom sin aktivitet fokus på at virksomhetene etablerer gode rutiner og god praksis innen tilrettelegging for alle arbeidstakere generelt og arbeidstakere med redusert arbeidsevne spesielt. Det er også innsats rettet mot virksomhetenes rutiner og praksis for oppfølging av sykemeldte. I henhold til mal for rapportering skal Arbeidstilsynet halvårlig rapportere på følgende: Omfang av tilsyn og reaksjoner rettet mot virksomheter og bransjer med høyt sykefravær I arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv har Arbeidstilsynet flere virkemidler enn tilsyn. Veiledning, premissgivning og samarbeid med andre er også viktige virkemidler i etatens IAarbeid. Det vil derfor være naturlig å si noe om dette i rapporten. Under redegjøres det for de viktigste aktiviteter og resultater for 2010 i tillegg vil det så langt det er mulig rapporteres på aktiviteter og resultater for 2011. Organisering av Arbeidstilsynets innsats for et inkluderende arbeidsliv Arbeidstilsynets hovedinnsats for et inkluderende arbeidsliv er organisert i et eget satsningsområde. Satsningsområdet samler etatens aktiviteter og tiltak rettet mot inkluderende arbeidsliv som tilsyn, veiledningstiltak, premissgiving og samarbeid med andre eksterne aktører som NAV og partene i arbeidslivet. Satsningsområdets kjerneområder for å nå de mål som er satt, og ivareta de føringer som er gitt er: Tilsynsaktiviteter rettet mot bransjer med særskilte utfordringer i forhold til tilrettelegging, sykefravær og utstøtning. Videreutvikling av samarbeidet med NAV og partene innen IA-området 10

Veiledning om - og oppfølging av - virksomhetenes bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Utviklings- og strategiarbeid Tilsyn og reaksjoner rettet mot virksomheter og bransjer med høyt sykefravær Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet rettet mot bransjer med særskilte utfordringer i forhold til tilrettelegging, sykefravær og utstøtning er i all hovedsak gjennomført i prosjektet Forebygging av langtidssykefravær og økt inkludering. Erfaringer fra tilsyn viser at det innenfor de næringer som var prioritert i 2010 var et stort behov for oppmerksomhet på systematisk HMS-arbeid generelt og mer detaljrettet oppmerksomhet mot sykefraværsoppfølging. Det er gitt mange reaksjoner i forhold til systematisk HMS-arbeid. Dette indikerer at Arbeidstilsynet i stor grad har lykkes i å risikobasere aktiviteten. Tilsynene har vist at det er et stort behov for å vektlegge virksomhetenes arbeid innenfor forebyggingsperspektivet. Utstøting fra arbeidslivet har flere årsaker, de er sammensatte og kompliserte. Arbeidstilsynets vurdering er at det vil være nyttig å fortsette tilsynsarbeidet innenfor IA-området. Dette gjelder særlig tilsynsarbeidet som er rettet mot virksomhetenes forebyggende HMS-arbeid. Samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og BHT, samt fokus på virksomhetenes bruk bistand fra disse etatene vil være en viktig suksessfaktor i det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. For 2011 er prosjektet På lag hovedaktivitet, prosjektet følger opp etatens tidligere satsing gjennom Forebygging av langtidssykefravær og økt inkludering som ble avsluttet i 2010. På lag skal bidra til å operasjonalisere IA-avtalen og har effektmål som bygger opp om IAavtalens målsettinger. Videre skal prosjektet gjennom sine aktiviteter bidra til at alle besøkte virksomheter etterkommer krav som er relevante for forebyggende systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid. I 2011 har Arbeidstilsynet planlagt å gjennomføre 1840 tilsyn innenfor prosjektet og tilsynene rettes mot virksomheter og bransjer som har særlige utfordringer i forhold til tilrettelegging, høyt sykefravær og utstøting. Dette gjelder både offentlig sektor og private virksomheter. Særlig innenfor Pleie- og omsorg, Kultur, Frisører og Apotek-/varehandel. Per 10. mai 2011 er det gjennomført 675 tilsyn, jamfør tabell 2 under. Tilsyn og reaksjoner i 2010 (tabell 1) Tilsynstype Antall tilsyn Antall tilsyn m. reaksjon Antall reaksjoner Reaksjonsgrad Nivå 1 591 373 1043 63 % Nivå 2 459 301 1012 66 % Nivå 3 19 3 4 16 % Totalt 1069 677 2059 63 % Tilsyn og reaksjoner i 2011 per 10. mai (tabell 2) Tilsynstype Antall tilsyn Antall tilsyn m. reaksjon Antall reaksjoner Reaksjonsgrad Nivå 1 442 328 874 74 % Nivå 2 225 104 315 46 % Nivå 3 8 3 11 38 % 11

Totalt 675 435 1200 64 % I tabell 1 og 2 fremgår det at tilsynene fordeles på ulike nivåer; 1., 2. og 3. Disse nivåene gjenspeiler Arbeidstilsynets bruk av metoder under tilsyn. Metodene er differensiert både med hensyn til tidsbruk under tilsyn, omfang av tema som drøftes, hvilke informanter som brukes og på hvilken måte informasjons- og veiledningsaktiviteter gjennomføres. Alle tilsynsnivåene tar opp i seg tema som angår virksomhetenes sykefraværsarbeid, arbeidskontrakter, HMSopplæring for ledelse og BHT. Tilsyn under nivå 2 og 3 er vesentlig mer omfattende enn nivå 1-tilsyn og har i stor grad tema og spørsmål som er relevante i forhold til forebyggende HMS og IA-arbeid. Spesielt gjelder dette innenfor organisatoriske forhold som ledelse, arbeidsorganisering, HMS-kompetanse, opplæring og medvirkning. Videre gjelder dette også for venetjenesten og tilrettelegging for utøvelse av denne funksjon. Som tabell 1 og 2 viser, gis det forholdsvis mange reaksjoner under tilsyn rettet mot bransjer med særskilte utfordringer knyttet til tilrettelegging, sykefravær og utstøtning. Det vil si at Arbeidstilsynet finner forhold som ikke er i tråd med arbeidsmiljøloven og som virksomheten må ta tak og jobbe for å bedre. Reaksjonsgraden på tilsynene som er gjennomført i 2010 og 2011 er totalt sett sammenfallende, hvilket også gjelder for at mange virksomheter får flere reaksjoner. Hjemmelsgrunnlag for pålegg (Tabell 3) Lovparagraf Paragraftittel Antall reaksjoner 3-1 Krav til systematisk HMS-arbeid (herunder rutiner for 286 forebygging og oppfølging av sykefravær) 6-1 Plikt til å velge verneombud 213 3-5 Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i HMSarbeid 186 3-2 Særskilte forhold for å ivareta sikkerheten (herunder 52 opplæring for ledere med personalansvar) 14-5 Krav om skriftlig arbeidsavtale 79 Av tabell 3 fremkommer det at Arbeidstilsynet gir mange reaksjoner i forhold til systematisk HMS-arbeid. Gjennom tilsyn i de ovenfor to omtalte prosjekter har Arbeidstilsynet erfart at mange virksomheter begynner å få på plass de praktiske rutinene for oppfølging av sykefravær og oppfølging av den enkelte sykemeldte. Derimot har en del virksomheter fortsatt mangler i sitt systematiske forebyggende HMS-arbeid. Dette gjelder særlig manglende fokus på- og rutiner for hvordan en skal forebygge uheldige belastninger og sykefravær i egen virksomhet. I 2010 ble det gitt mange reaksjoner i forhold til virksomheters plikt til å velge verneombud. Tilsynene viser at mange virksomheter, særlig mindre virksomheter, ikke har noe bevisst forhold til verneombudsrollen. Det vil samtidig si at mange av disse virksomhetene ikke har noe bevisst forhold til ansattes medvirkning i arbeidsmiljøspørsmål. En del verneombud har heller ikke fått lovpålagt opplæring. I uke 9 2011 gjennomførte På lag en kampanjeuke som resulterte i over 450 tilsyn. Stort sett ble tilsynene gjennomført på nivå 1. Det ble gitt mange reaksjoner knyttet til arbeidsmiljølovens 14-5 og 14-6 og som gjelder manglende arbeidsavtale eller mangler vedrørende minimumskrav til innholdet i arbeidsavtalene. Videre ble det gitt forholdsvis 12

mange reaksjoner i forhold til Internkontrollforskriftens krav når det gjelder informasjon til ansatte. I dette tilfellet gjelder forholdet informasjon til ansatte om virksomhetenes rutine for sykefraværsoppfølging og hva dette medfører av plikter og rettigheter for begge parter. Videre avdekket tilsynene at det fremdeles er mangler når det gjelder dokumentasjon på samhandling mellom virksomhet og BHT. Ikke minst gjelder dette med hensyn til periodevise planer og årsrapport som beskriver hvordan BHT konkret har bistått virksomhetene i HMS-arbeidet. Når det gjelder tilsyn innenfor de øvrige to tilsynsmetodene i inneværende år, så fremgår det her at rundt halvparten av de besøkte virksomhetene fikk reaksjoner og at det i snitt ble gitt 3 eller flere påleggspunkt til disse. Reaksjonene er i det vesentlige gitt med utgangspunkt i arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid, men det er også avdekket mangler som gjelder valg av verneombud og kompetansebyggende tiltak over denne funksjonen, i tillegg til daglig leder og mellomledere med personalansvar. Det fremkommer også fremdeles noen mangler med hensyn til virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste, jf. Bransjeforsrkriften, best.nr. 501. Det gis også en del reaksjoner i forhold til arbeidsgivers plikt til å gjennomgå HMS-opplæring etter aml 3-5. Dette gjelder øverste leder i en virksomhet. Det kan likevel se ut for at vi ser konturene av en positiv utvikling på dette området, sammenlignet med tidligere års reaksjoner. I tillegg erfarer Arbeidstilsynet at en del mellomledere eller ledere med personalansvar ikke har fått tilstrekkelig opplæring i HMS-arbeid og at det heller ikke er samsvar mellom ressurstilgang og det ansvar og de oppgaver mellomledere med personalansvar er satt til å gjøre. Det gis således en del reaksjoner i forhold til avdekte mangler på dette området. I tillegg til kontrollaspektet som ligger i Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet, så er veiledning en sentral del av tilsynene. I prosjektene gis det veiledning om de lovbestemmelser som gjelder for sykefraværsarbeid og oppfølging av sykemeldte, herunder plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har i forhold til generell og individuell tilrettelegging i den enkelte virksomhet. I den sammenheng henvises det til brosjyren Forebygging og oppfølging to sider av samme sak, en veiledning som er laget i samarbeid med NAV og Petroleumstilsynet. På bakgrunn av endringer som gjøres gjeldende f.o.m. 1. juli 2011 i arbeidsmiljøloven opp mot møtepunkter i oppfølging av sykmeldte, vil denne ikke lenger kunne benyttes til utdeling dersom den ikke blir revidert. Ved tilsyn i virksomheter som er pliktig å ha bedriftshelsetjeneste, er veiledning om bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste et sentralt tema. I 2010 har det vært drevet utstrakt veiledningsaktivitet innen sykehjemssektoren og kjøtt/fjørfe bransjen gjennom samarbeidsprosjektet 3-2-1. Videreutvikling av samarbeid med NAV og partene innen IA-området Arbeidstilsynet har etablert samarbeid med NAV i alle regioner, og det jobbes for å videreutvikle det lokale samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og NAV v/arbeidslivssentrene. Arbeidstilsynet bidrar også i arbeidet for å få opp aktivitetene i de fylkesvise IA-rådene der også partene deltar. Arbeidstilsynet jobber også for å få på plass gode rutiner for hvordan etaten best mulig skal nyttiggjøre seg og bruke de sykefraværsdata en får utlevert fra NAV. I samarbeid mellom NAV-ALS, Arbeidstilsynet, HSH og H&K er det utviklet et kurs for varehandelsbransjen innenfor tema forebyggende HMS-arbeid og sykefraværsarbeid. Produktet er utviklet i Hordaland og skal modellen skal distribueres til hele landet gjennom NAVs sentrale koordineringskontor. 13

Utviklingsarbeid Arbeidstilsynet har kontinuerlig fokus på hvordan etaten kan være med å bidra til å oppnå de mål og føringer som fremkommer i IA-avtalen. De erfaringer Arbeidstilsynet får gjennom tilsyn og andre aktiviteter innen IA-området gir, sammen med forskning og andres erfaringer, nyttig informasjon om hvor det kan være hensiktsmessig å sette inn ressurser. Dette gjelder i forhold til hvilke bransjer, sektorer og virksomheter det kan være hensiktsmessig å følge opp og hvilke tema og utfordringer Arbeidstilsynet eksempelvis bør vektlegge i tilsynsbesøk. Erfaringer fra tilsynsbesøk og 3-2-1 prosjektet de foregående år viser blant annet at ledelse, verneombudsrollen og partssamarbeid er sentrale faktorer for å få til et mer systematisk HMSog IA-arbeid. I 2011 vil Arbeidstilsynet således forsterke fokus på disse temaene i sine tilsyns- og veiledningsaktiviteter innen etatens IA-arbeid. Arbeidstilsynet bidrar videre aktivt i utviklingsarbeid gjennom deltakelse i Arbeids- og pensjonspolitisk råd, oppfølgingsgruppen, faggruppen og ulike arbeidsgrupper som nedsettes i forbindelse med konkrete utviklings- og utredningsoppgaver. Herunder bidrar Arbeidstilsynet eksempelvis til utforming og gjennomføring av nødvendige endringer og presiseringer i arbeidsmiljøloven for å styrke arbeidet med oppfølging av og tilrettelegging for sykemeldte. Oppsummering og videre arbeid Arbeidstilsynet arbeider med å forebygge forhold i arbeidsmiljøet som kan føre til sykdom og fravær. Hovedvirkemidlene har vært tilsyn, veiledning, premissgiving og samarbeid med andre. Det er en sentral oppgave for Arbeidstilsynet å oppfylle de føringer og forpliktelser som fremkommer i ny IA-avtale for perioden 2010-2013. Så langt er Arbeidstilsynets erfaring at mange virksomheter begynner å få på plass de praktiske rutinene for oppfølging av sykefravær og oppfølging av den enkelte sykemeldte. Derimot har en del virksomheter fortsatt mangler i sitt systematiske forebyggende HMS-arbeid. Arbeidstilsynet planlegger derfor gjennom prosjektet På lag å ytterligere øke fokus på det systematisk forebyggende HMS-arbeidet. Etter erfaringer fra tilsyn og 3-2-1 prosjektet planlegger vi å arbeide mer målrettet med oppfølging av- og veiledning knyttet til temaene ledelse, verneombudsrollen og partssamarbeid i virksomhetene. Arbeidstilsynet vil også jobbe aktivt for å videreutvikle samarbeidet med NAV og partene, slik at vi sammen kan rette innsats mot bransjer og virksomheter med særlige utfordringer knyttet til sykefravær og utstøtning. Gjennom slik målrettet innsats mener Arbeidstilsynet at etaten er med å bidra til positiv utvikling av arbeidsmiljøet i utsatte bransjer, og derigjennom bidrar til at vi sammen med de andre partene i IA-arbeidet jobber mot de mål som er satt i IA-avtalen. 4. Rapportering fra hovedorganisasjonene 3.1 LO Forpliktelse i IA-avtalen: - Utarbeide og bidra med informasjon til medlemmer om den nye IA-avtalen slik at eksisterende og potensielt nye IA-virksomheter motiveres til innsats Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Antall medlemsforbund/bransjeorg./ kommuner/medlemsbedrifter 21 forbund 18 distriktskontorer LO Stat LO sentralt har: -avholdt fire møter med forbundenes/kartellenes IA- 14

(dvs. medlemsnivå under hovedorganisasjonen) som har mottatt informasjon som kan bringes videre til neste ledd i organisasjonen (postal/nettbasert/i tilknytting til kurs-/opplæringsvirksomhet) LO Kommune kontakter -avholdt møter med distriktssekretærene -deltatt på forbundskurs og fylkeskonferanser med IA som tema -hatt faste telefonmøter med distriktssekretærene Forpliktelse i IA-avtalen: - Utvikle skoleringsopplegg som setter de ulike aktørene på virksomhetsnivå i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet, herunder felleskurs/ opplæringstiltak for aktørene på arbeidsplassen - I fellesskap utvikle veiledningsverktøy til bruk i virksomhetene for tilrettelegging for sykmeldte eller personer som kan unngå sykmelding gjennom tilrettelegging - Utvikle verktøy spesielt tilpasset ulik organisasjonsgrad og virksomhetsstørrelse Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Felles opplæringssett (ajourføres årlig) Felles prosjekt (igangsettes høst 2011) Partenes verktøy for veiledning og tilrettelegging Implementere bruk av verktøyet (felles opplæringssett) LO har deltatt på møtene i arbeidsgruppa bestående av NHO, Norsk Industri og LO Ny dato for lansering er medio september ( etter kommunevalget) Årlige anslag/statistikk over antall personer med gjennomført kurs (sees også i sammenheng med rapportering fra de nasjonale tariffområdene, jf. nedenfor) Tiltak for at så mange arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud som mulig gjennomfører opplæring i IA arbeid generelt og tilrettelegging spesielt Forbund: ca 1700 Distriktskontor: ca 2100 AOF: ca 70 Sum: ca 3870 tillitsvalgte og verneombud Flere forbund har implementert IA i sine kurs for tillitsvalgte Generelt rapporteres det om at det fremdeles er behov for å styrke kunnskap om IA på lokalplanet, spesielt i mindre forbund. Arbeidet med å styrke innsatsen mht informasjon og opplæring lokalt må fortsette Forpliktelse i IA-avtalen: - Være pådrivere for ulike forsøksordninger som kan ha god effekt på nærværsarbeidet Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Bidrag til at forsøksordninger Forbundene rapporterer om Flere felles prosjekter. 15

vurderes som tiltak i bransjer/sektorer/ tariffområder med høyt/stigende fravær mange gode felles prosjekter. Eks på dette er: -sykefraværsprosjekter i tre barnehager -utprøver 6-timers dag i en barnehage -forsøk med økt grunnbemanning i en avdeling på sykehjem -kunnskap om muskel- og skjelettlidelser (flere prosjekter) og bruk av verneutstyr -omstilling og stort arbeidspress -partssamarbeid -etablering av tilrettelagte arbeidsplasser -opplæring i et mangfoldsperspektiv -melstøv og sykefravær -samarbeid ATIL om KOLS -IA konferanse for Rutebilsektoren -samarbeid mot mediebedriftene (avisbud) -etablert ressurssenter til hjelp for ledere i oppfølgingen av medarbeidere - Prosjekt Nærværsarbeid og langtidsfrisk -flere prosjekter rettet mot nærvær for gravide -3-2-1 prosjektet -Norskopplæring -Prosjekt heltid/deltid -Kvalitetslosen -Prosjekt Samarbeid for et godt arbeidsmiljø -avsluttet prosjekt for renholdere og fysisk aktivitet.. -heltid/deltid i Harstad (turnus) - IA-verksted -eget kurs for varehandelen (sammen med Nav) -sykefravær i et mangfoldsperspektiv -endring HMS opplæring -Prosjektet Nerver til nærvær -prosjekt med bistand fra SSP -flere rammeavtaler og handlingsplaner er på plass -utarbeidelse av nyhetsbrev og informasjon (felles arb.giverog arbeidstagerorg.) -forskningsundersøkelse om vold og trusler om vold Spre informasjon til alle forbund og distriktssekretærer om gode tiltak iverksatt av andre 16

De fleste distriktskontorene rapporterer om godt samarbeid med Nav arbeidslivssenter. Eks på dette: -felles kurs -felles konferanser -felles initiativ mot virksomheter -samarbeid med Nav -samarbeid med Legeforeningen -i dialog med Folkehelsealiansen i Nordland Et fåtall rapporterer om lite eller intet samarbeid med Nav arbeidslivssenter Forpliktelse i IA-avtalen: - Delta i det løpende arbeidet med å følge opp lokal og sentral IA-aktivitet gjennom deltakelse i regionale og nasjonale koordineringsgrupper Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Deltakelse i regionale IA-råd organisert av NAV v/arbeidslivssentrene Rapporteres fra Nav Forpliktelse i IA-avtalen: - Partene setter aktivitetsmål basert på nasjonale mål, tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområder, for å støtte opp om virksomhetenes arbeid - Være bidragsyter til at sektorer/bransjer med høyt fravær får økt kunnskap om årsakssammenhenger til fravær i sine virksomheter/bransjer og at de iverksetter tiltak i tråd med IA-avtalens målsettinger Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Igangsatt aktivitet, mål- og tiltaksutforming mellom partene i de respektive nasjonale tariffområdene Identifiserte områder/bransjer/ store virksomheter innen de respektive nasjonale tariffområder hvor det er dårlig måloppnåelse i forhold til hovedmålene i IA-avtalen Aktiviteter igangsatt i 32 tariffområder Enkelte forbund rapporterer om spesielle områder med utfordringer: -ansatte på anlegg -ansatte på kundesentre -inndragning av førerkort ved sviktende helse -NHO og LO arrangerte et felles IA- seminar for tariffpartene 8. mars, med ca 60 deltakere. -det rapporteres om forskjellige tiltak innen 32 tariffområder, ref Forpliktelse IA-avtale, aktivitet/resultat 17

-manglende engasjement fra ledelsen -turnusarbeid og press om å redusere stilling når helsa svikter -lite reelt partssamarbeid -utfordringer delmål 2 pga lite alternative oppgaver I tillegg rapporterer flere forbund om lite oppfølging og bidrag fra Nav. Det gjelder både lokalkontor og arbeidslivssentre 3.2 Akademikerne Forpliktelse i IA-avtalen: - Utarbeide og bidra med informasjon til medlemmer om den nye IA-avtalen slik at eksisterende og potensielt nye IA-virksomheter motiveres til innsats Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Antall medlemsforbund/bransjeorg./ kommuner/medlemsbedrifter (dvs. medlemsnivå under hovedorganisasjonen) som har mottatt informasjon som kan bringes videre til neste ledd i organisasjonen (postal/nettbasert/i tilknytting til kurs-/opplæringsvirksomhet) 13 medlemsforeninger med til sammen 155 000 medlemmer fordelt på alle sektorer mottar løpende informasjon pr epost, møtevirksomhet i IA nettverk, åpne og lukkede nettsider. Legeforeningen: Legeforeningen har følgende: Omtaler/info: - Legeforeningens arbeidsmiljøveileder for sykehus (mars 2011) - Målgruppe: tillitsvalgte, medlemmer og ledere i sykehus - Informasjon om IA gjennom tillitsvalgtbrev høsten 2010 Kurs: - Kurs for tillitsvalgte i Stat i desember 2010 - Arbeidsmiljø, HMS og IA deltema - 20 deltakere - Fordypningskurs for tillitsvalgte i Spekter i desember 2010 - IA-avtalen eget tema - 42 deltakere - Fordypningskurs for tillitsvalgte i Spekter i mars 2011 - IA omtalt blant annet i forbindelse med tema Organisatorisk IA nettverk som består av en representant fra hver medlemsforening samt representanter fra de store tariffområdene er etablert og i funksjon. Betydelig økt aktivitet i de fleste medlemsforeninger. Forbedringspotensial: Øke aktivitet og bevissthet i de medlemsforeningene som er minst aktive på området. 18

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt - 70 deltakere - Kurs om arbeidsmiljø for tillitsvalgte i Spekter i april 2011 - IA tema - 35 deltakere Tilsammen 4 kurs/ 150 personer hvor IA har vært tema. Psykologforeningen: 80 tillitsvalgte kurset om IA desember- april Econa: - Econa har hatt IAavtalen opp som eget tema på grunnkurs for tillitsvalgte nå i mars 2011. Der var det ca 30 tillitsvalgte som fikk en innføring i IA-avtalen. - Econa forsøker kvartalsvis å sende ut nyhetsbrev til tillitsvalgte, og tar der med info om IA i den grad det er noe nytt å melde i forhold til de ulike sektorene stat, kommune, spekter - Samfunnsviterne: Tillitsvalgtkurs Temakurs om IA: 9.-10. desember 2010 Todagers kurs for erfarne tillitsvalgte. Hele dag 1 var viet IA. 36 deltakere. Grunnkurs i perioden: Avholdt 4 grunnkurs for tillitsvalgte i ulike sektorer, til sammen 91 deltakere KS-området, 16.-17. februar: 17 deltakere Oslo Kommunes tariffområde, 7.-8. februar 2011: 11 deltakere Stat I: Kurs I mars 2011 hadde 33 deltakere 19

Lokale kurs i perioden: IA var ett av flere tema på lokalt kurs for Akademikerstyret i UD i februar i år. 11 deltakere. Tekna: Teknas arbeid knyttet til IA siden oktober 2010: - IA som hovedtema på fellesdel for Teknas årsmøter i januar for stat, kommune og privat sektor (ca 250 tillitsvalgte) - Tekna president Marianne Hargs foredrag om fagforeningers rolle og IA på International Symposium on Psychosocial Risks i Bordeaux, mars - IA som tema på Tekna Kommunes styreseminar, april (7 tillitsvalgte) - IA som tema på Tekna Privats styreseminar, april (7 tillitsvalgte) - IA som tema på seminar for Høgskolenes etatsforening i april (18 tillitsvalgte) For øvrig er informasjon om IA avtalen tilgjengelig på våre nettsider for tillitsvalgte, samt egen IA presentasjon som tillitsvalgte kan bruke på lokale medlemsmøter.. Norges Juristforbund Juristforbundet har IA på programmet på noen av sine tillitsvalgtkurs (4 kurs) 20

120 tillitsvalgte har/vil ha deltatt på disse kursene i februar og april Forpliktelse i IA-avtalen: - Utvikle skoleringsopplegg som setter de ulike aktørene på virksomhetsnivå i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet, herunder felleskurs/ opplæringstiltak for aktørene på arbeidsplassen - I fellesskap utvikle veiledningsverktøy til bruk i virksomhetene for tilrettelegging for sykmeldte eller personer som kan unngå sykmelding gjennom tilrettelegging - Utvikle verktøy spesielt tilpasset ulik organisasjonsgrad og virksomhetsstørrelse Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Felles opplæringssett (ajourføres årlig) Felles prosjekt (igangsettes vår 2010) Årlige anslag/statistikk over antall personer med gjennomført kurs (sees også i sammenheng med rapportering fra de nasjonale tariffområdene, jf. nedenfor) Tiltak for at så mange arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud som mulig gjennomfører opplæring i IA arbeid generelt og tilrettelegging spesielt Nytt fleksibelt opplæringssett tas i bruk vår 2011 Egen brosjyre ferdigstilles i papir og elektronisk versjon vår 2011 Felles prosjekt lanseres 2011 Anslagsvis 1500 tillitsvalgte som årlig gjennomgår opplæring i IA tema Jf ovenfor. Se også tiltak som Lgeforeningens hefte Arbeidsmiljø i sykehus Videreutvikle fordypninger i særlige tema Betydelig økt volum siden forrige anslag (fra 500 1500) Øke aktiviteten i de minst aktive foreningene Forpliktelse i IA-avtalen: - Være pådrivere for ulike forsøksordninger som kan ha god effekt på nærværsarbeidet Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Bidrag til at forsøksordninger vurderes som tiltak i bransjer/sektorer/ tariffområder med høyt/stigende fravær Aktuelle bransjer må identifiseres av partene 21

Forpliktelse i IA-avtalen: - Delta i det løpende arbeidet med å følge opp lokal og sentral IA-aktivitet gjennom deltakelse i regionale og nasjonale koordineringsgrupper Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Deltakelse i regionale IA-råd organisert av NAV v/arbeidslivssentrene Akademikerne har nå etablert representanter i alle fylker med unntak av Vest Agder. Har også vararepresentanter de fleste steder. Har dekket opp alle fylker bortsett fra Vest Agder. Forpliktelse i IA-avtalen: - Partene setter aktivitetsmål basert på nasjonale mål, tilpasset utfordringer og forutsetninger innenfor de ulike tariffområder, for å støtte opp om virksomhetenes arbeid - Være bidragsyter til at sektorer/bransjer med høyt fravær får økt kunnskap om årsakssammenhenger til fravær i sine virksomheter/bransjer og at de iverksetter tiltak i tråd med IA-avtalens målsettinger Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Igangsatt aktivitet, mål- og tiltaksutforming mellom partene i de respektive nasjonale tariffområdene Identifiserte områder/bransjer/ store virksomheter innen de respektive nasjonale tariffområder hvor det er dårlig måloppnåelse i forhold til hovedmålene i IA-avtalen Egne rapporter fra tariffområdene 3.3 Unio Forpliktelse i IA-avtalen: - Utarbeide og bidra med informasjon til medlemmer om den nye IA-avtalen slik at eksisterende og potensielt nye IA-virksomheter motiveres til innsats Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Antall medlemsforbund/bransjeorg./ kommuner/medlemsbedrifter (dvs. medlemsnivå under hovedorganisasjonen) som har mottatt informasjon som kan bringes videre til neste ledd i organisasjonen (postal/nettbasert/i tilknytting til kurs-/opplæringsvirksomhet) Vi antar at informasjon om IA via kurs, brosjyrer, artikler og leserinnlegg lokalt og sentralt, nettsider osv. etter hvert har nådd de fleste medlemmer i Unio, omlag 300.000. For øvrig har flere av forbundene lagt inn IA som egne - permanente - bolker i grunnkurs for tillitsvalgte. TV og VOs rolle er vektlagt. Det blir arrangert kurs IA er nå en grunnleggende del av tillitsvalgtopplæringen for de aller fleste tillitsvalgte og et "levende" tema i medbestemmelsesprosesser. 22

og konferanser over hele landet, i hovedsak generelle IA-kurs. Senior Forpliktelse i IA-avtalen: - Utvikle skoleringsopplegg som setter de ulike aktørene på virksomhetsnivå i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet, herunder felleskurs/ opplæringstiltak for aktørene på arbeidsplassen - I fellesskap utvikle veiledningsverktøy til bruk i virksomhetene for tilrettelegging for sykmeldte eller personer som kan unngå sykmelding gjennom tilrettelegging - Utvikle verktøy spesielt tilpasset ulik organisasjonsgrad og virksomhetsstørrelse Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Felles opplæringssett Som høst 2010 Justeres etter at lovendringene i (ajourføres årlig) Felles prosjekt (igangsettes vår 2010) Årlige anslag/statistikk over antall personer med gjennomført kurs (sees også i sammenheng med rapportering fra de nasjonale tariffområdene, jf. nedenfor) Tiltak for at så mange arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud som mulig gjennomfører opplæring i IA arbeid generelt og tilrettelegging spesielt -FoU om seniorpolitikk i kommunene. Samarbeid Unio. KS og SSP. -Konferanse: Frafall skole /arbeid. Samarbeid med HSH -Sentralt kurs for representanter i ALS råd i januar 2011. -IA-håndbok under utarbeidelse -Kurstilbud - "Unios mobile IAkonferanser" - til alle fylker aml. og ftl. har trådt i kraft. Inkludert SSP i samarbeidet. -Antatt ferdig i august 2011 -Første kurs 8. og 9. september. Arbeidsgiversiden bør involveres mer i dette kurset. Forpliktelse i IA-avtalen: - Være pådrivere for ulike forsøksordninger som kan ha god effekt på nærværsarbeidet Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer Bidrag til at forsøksordninger vurderes som tiltak i bransjer/sektorer/ tariffområder med høyt/stigende fravær Forberedelse til et deltidsprosjekt. Akter å søke midler avsatt i statsbudsjettet til formålet. Forpliktelse i IA-avtalen: - Delta i det løpende arbeidet med å følge opp lokal og sentral IA-aktivitet gjennom deltakelse i regionale og nasjonale koordineringsgrupper Rapporteringspunkt Aktivitet/resultat Utvikling siden forrige rapportering - forslag til korrigerende tiltak/forbedringer 23