SINTEFs evaluering av IA-avtalen

Transkript

1 SINTEFs evaluering av IA-avtalen IA-gruppen , Universitetet i Bergen Ingvild Eikeland, NAV Arbeidslivssenter Hordaland

2 Datagrunnlag Intervjuer Partene: LO, YS, Akademikerne, NHO, HSH, SPEKTER, Unio, KS, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (mai - september 2008) 16 IA-virksomheter (tillitsvalgte, ledere, mellomledere, HR, HMS, langtidssykmeldte m.m. Over 50 personer.) 5 NAV Arbeidslivssenter Andre: Arbeidstilsynet, Arbeids- og Velferdsdirektoratet og Matz Sandman Registerdata Spørreskjemadata 3100 IA-virksomheter + register 212 rådgivere ved NAV Arbeidslivssenter Side 2 2

3 Fravær og ledighet nivå ( ) Side 3 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Legemeldt Egenmeldt Begge kjønn _ledighet 3

4 Hvorfor sammenheng mellom konjunkturer og sykefravær? Disiplineringshypotesen (negativ sammenheng) Sammensetningshypotesen (negativ sammenheng) Press/stress hypotesen (positiv sammenheng) Endret bruk av sykmeldinger (substitutt for permitteringer, ledighet) konjunkturutsatte næringer Alle effektene sannsynligvis til stede, men det handler om hvilken effekt som dominerer. Ulike næringer: Bygg- og anlegg, industri mest konjunkturutsatt (mannsdominerte) Helse og sosial + undervisning, lite konjunkturutsatt (kvinnedominert) Side 4 4

5 Er IA-avtalen så sterk at den kan motvirke konjunkturelt sykefravær? Sannsynligvis i noen sektorer, men behov for mer forskning på dette. Vi vet ikke nok om dette. Side 5 5

6 Funn delmål 1: Redusere sykefraværet Sykefraværet på nasjonalt nivå er redusert med 3,1% fra 2.kvartal 2001 til 2.kvartal 2008 IA-virksomhetene har i snitt 0,25 prosentpoeng lavere legemeldt fravær etter at de inngikk IA-avtale I næringer med høy IA-andel har sykefraværet gått mer ned enn i næringer med lavere IA-andel Effekten på sykefraværet av IA-avtalen er størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor Avtalen har liten eller liten betydning for sykefraværsutviklingen i statlige og fylkeskommunale virksomheter Side 6

7 Funn Delmål 2: Tilsette flere med redusert funksjonsevne Skille mellom de som er innenfor arbeidsmarkedet og de som er utenfor IA-avtalen har fungert for dårlig i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet Første del av delmål 2 om å følge opp egne ansatte: svarene tyder på bedre oppfølging og tilrettelegging Små virksomheter i privat sektor mener de ikke kan ha ansvaret for de som står utenfor Større, gjerne statlige virksomheter, mener seg bedre egnet til å inkludere de som står utenfor Side 7

8 Funn delmål 3: Øke gjennomsnittlig avgangsalder Nasjonale mål er innfridd for delmål 3, der forventet pensjonsalder har økt med 6 måneder Dette gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst Mange virksomheter mener IA-avtalen har bidratt til økt fokus på seniorpolitikk i virksomheten, og 60 prosent av virksomhetene har satt aktivitetsmål for seniorarbeidet. Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er mest utbredt der det er flest seniorer, dvs. fylkeskommunal sektor, og har minst fokus der det er relativt færrest seniorer i privat sektor, NAV Arbeidslivssenter Hordaland Side 8

9 Andre funn. Side 9

10 Dialogmøter og oppfølgingsplan Dialogmøtet ved 12 uker gjennomføres for alle som har behov i 71% av IA-virksomhetene Det lages oppfølgingsplaner for alle med behov i 75% av IA-virksomhetene Rutinene er godt innarbeidet, og mange virksomheter opplever at dette er den riktige måten å arbeide på for å få ansatte raskere tilbake Side 10

11 Hvorfor virksomhetene har IA-avtale Hovedargumentet for å inngå IA-avtale er høyt sykefravær Virkemidlene er også et sentralt motiv for å inngå avtale, særlig i privat sektor Side 11

12 Økt samarbeid og bedre miljø Over halvparten av IA-virksomhetene i utvalget, mener at IA-avtalen har bidratt til bedre samarbeid internt mellom ledelse og ansatte (særlig i store virksomheter) Avtalen har også bidratt til bedre arbeidsmiljø IA-virksomhetene samarbeider mest med NAV Arbeidslivssenter, NAV lokalt og Bedriftshelsetjenesten IA-avtalen har bidratt til at samarbeidet mellom hovedavtalepartene har økt Side 12

13 Arbeidslivssentrenes bistand Kontaktpersonene i arbeidslivssentrene omtales som en nøytral samarbeidspartner og god støttespiller i virksomhetens IA-arbeid Flere virksomheter fremhever også kontaktpersonene som en viktig informasjonskilde i forhold til arbeidet med de ulike delmålene i IA-avtalen Arbeidslivssentrene synes særlig viktig for IAvirksomhetene i den omstruktureringsperioden NAV er inne i Side 13

14 SINTEFs anbefalinger videre IA-avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging En gjennomgang og forenkling av virkemiddelpakken synes nødvendig Mer målrettet differensiert arbeid med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmålene IA-avtalen bør også i større grad differensieres på virksomhetsstørrelse, fordi dette gir ulike forutsetninger for å drive IA-arbeid Potensialet i IA-avtalen er fortsatt stort, og avtalen bør derfor videreføres Side 14

15 Videreutvikling av avtalen pågår, noen ferske innspill fra Solveig Ose i SINTEF : Ansatte: For opptatt av krav og for lite opptatt av å bidra i samarbeidet Fagforeningene: Lite solidarisk ovenfor de som står utenfor arbeidslivet Arbeidsgiverne kunnskapsoverføring mell. off. og private Fokus Sandmanutvalget: Lokalt! Myndigheter: Få tilbake troen på avtalen og innse at langsiktig jobbing er sentralt! Ingen sanksjonsmuligheter mot IA-virksomhetene derfor ikke gode mål Nye delmål? Inkludering i større perspektiv. Stort problem at mange innvandrere ikke får relevant jobb Forebygging! Hvordan få til det? Tenke større, se på utfordringene for ulike yrkesgrupper Side 15 15