Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Like dokumenter
INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering. Guro Karstensen Avdeling for skoleutvikling

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse

Utskarpen barne- og ungdomsskole

Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Noles-samling Værnes februar

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Nasjonale prøver GODESET SKOLE skoleåret

Ungdomstrinn i utvikling. Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Oppland, april

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

Hva måler nasjonal prøve i regning?

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Læreplan i fremmedspråk

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Ungdomstrinn i utvikling

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

Da går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

Mål. Nasjonale indikatorer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Kompetanse for kvalitet

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Ungdomstrinn i utvikling

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4.klasse BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen. LÆRERVERK: Stairs 4

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Ungdomstrinn i utvikling

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Transkript:

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering og forankring av satsingsområdene Case - Hvordan kan satsingsområdene implementeres i skolenes utviklingsarbeid?

4 nasjonalt prioriterte satsingsområder 2 gjennomgående temaer Klasseledelse, regning, lesing, skriving Kollektivt orienterte skoler Vurdering for læring Organisasjonslæring

Hvorfor har vi grunnleggende ferdigheter i LK06? St. meld nr. 30, Kultur for læring, 2003-2004 å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

Hva er grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet? redskap for læring og utvikling på tvers av fag integreres i alle læreplanene på de enkelte fagenes premisser med økende vanskegrad gjennom hele opplæringsløpet grunnleggende ferdigheter = literacy Vi kan ikke isolere kunnskap i faget. Det å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter innenfor faget

Hva viser evalueringen av Kunnskapsløftet? Rapporter fra 2010 viser ulik forståelse av hva grunnleggende ferdigheter er ulik progresjon av grunnleggende ferdigheter i fagene arbeidet med grunnleggende ferdigheter har ikke ført til praksisendring

I 2010 får Utdanningsdirektoratet i oppdrag 1. Å utvikle et rammeverk for grunnleggende ferdigheter som på et overordnet nivå beskriver utvikling og progresjon av de fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet 2. Gjennomgå læreplanene i norsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og engelsk på bakgrunn av rammeverket, slik at det legges til rette for felles og god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet.

Beskrivelser av grunnleggende ferdigheter i læreplanene for fag Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. ( ) Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn. ( ) Å kunne regne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. ( ) (Tilsvarende beskrivelser for muntlige og digitale ferdigheter)

Integrerte grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene Eksempel: Samfunnsfag etter 10. årstrinn Utforskaren:- formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg Historie: - finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis Geografi: samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid

Tall, statistikk, måling, geometri osv. Anvendelse i en kontekst Nødvendig i samfunnslivet Redskap for videre læring Følger en progresjon Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag En del av kompetansen i alle fag En forutsetning for å kunne vise sin kompetanse Bidrar til utvikling av fagkompetansen

Matematikk versus regning Matematikk er et fag med egen læreplan hvor innholdet er definert ved ett formål seks hovedområder fem grunnleggende ferdigheter kompetansemål Regning er en grunnleggende ferdighet: - som redskap for læring på tvers av fag med egne beskrivelser i alle fag integrert i kompetansemålene i alle fag på fagenes egne premisser med økende vanskegrad gjennom hele opplæringsløpet

Å kunne regne faguavhengig (rammeverket for GRF) Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Å kunne regne er nødvendig for å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte ved å forstå sammenhenger og vurdere fakta. Hvordan utvikles ferdigheten? ved å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder ved å gå fra å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger

Å kunne regne fagavhengig (læreplanen i engelsk) Hva innebærer å kunne regne i engelsk? Engelsk - bruke relevante matematiske begreper på engelsk i ulike situasjoner - kjenne til måleenheter som brukes i engelskspråklige land - forstå og kommunisere om tall - forstå og kommunisere om grafiske framstillinger, tabeller og diagrammer Hvordan utvikles ferdigheten å kunne regne i engelsk? Utvikle en matematisk begrepsforståelse i engelsk gjennom å bruke tall og regning i tilknytning til dagliglivet og generelle og faglige emner.

Mål: Relevant opplæring

Å vite hva man ikke vet

Hva vil det si å kunne lese?

Hva vil det si å kunne lese? forberede, utføre og bearbeide finne tolke og sammenholde reflektere og vurdere

Hva vil det si å kunne skrive?

Hva vil det si å kunne skrive? planlegge og bearbeide utforme kommunisere reflektere og vurdere

Klasseledelse

Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Hva er god klasseledelse? Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring: Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene

Safari i nettressursene http://www.udir.no/utvikling/ungdoms trinnet/ http://skrivestien.skrivesenteret.no/ku rs-ungdomsskole/oppstart/ http://www.udir.no/utvikling/ungdoms trinnet/ressurser-for-larere-paungdomstrinnet/lesing---for-larere-paungdomstrinnet/eksempler-pa-godpraksis-i-lesing/ https://www.facebook.com/#!/ungdo mstrinnet?fref=ts http://www.udir.no/utvikling/ungdoms trinnet/ressurser-for-larere-paungdomstrinnet/regning-paungdomstrinnet---ressurser-for-larere/

NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

Hvordan implementere arbeid med satsingsområdene i skolens utviklingsarbeid? Erfaring og informasjon om måloppnåelse viser oss at: Valg av satsingsområdet ofte er tatt av skoleeier/-leder Skoleeier/-leder har behov for analysekompetanse for å kunne definere hva skolen konkret skal jobbe med innenfor valgt område

Hvordan implementere arbeid med satsingsområdene i skolens utviklingsarbeid? Kunnskap om innhold i satsingsområdene Kunnskap om organisasjonsutvikling Bruke kartleggingsverktøy for analyse og forankring NASJONALE PRØVER ELEVUNDERSØKELSEN STÅSTEDSANALYSEN

NASJONALE PRØVER Formål (regneprøven): Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheten er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. De ulike aktørene (lærere, skoleledere, skoleeiere, nasjonale myndigheter) har ulike interesser av resultatene.

NASJONALE PRØVER

ELEVUNDERSØKELSEN 2013 Formål: Undersøker elevens opplevelse av skolens praksis knyttet til forhold som er viktig for læring og trivsel Revidert versjon høsten 2013 Alle satsingsområdene og vurdering for læring som gjennomgående tema kartlegges når elevene gjennomfører undersøkelsen Klasseledelse: Støtte fra lærerne Regler på skolen Læringskultur i klassen Vurdering for læring: 4 prinsipper for underveisvurdering

ELEVUNDERSØKELSEN 2013 Praktisk undervisning: - Lærerne legger til rette for at jeg kan bruke praktiske arbeidsmåter Variert undervisning: - Jeg synes at vi jobber med det vi skal lære på forskjellige måter Relevant undervisning: - Det meste av det jeg lærer på skolen, vil jeg få nytte av senere i livet Utfordrende undervisning: - Får du nok utfordringer på skolen?

ELEVUNDERSØKELSEN 2013 Tilleggsmoduler grunnleggende ferdigheter Lesing: - På skolen lærer jeg hvordan jeg skal lese ulike tekster for å lære - Jeg lærer hvordan vi kan arbeide med nye ord og begreper for å forstå dem Regning: - På skolen bruker vi regning i flere fag enn i matematikk - Jeg bruker regning for å forstå informasjon i de fleste fag Skriving: - Lærere viser meg eksempler på gode tekster før jeg skriver selv - Lærere viser meg hvordan jeg kan skrive gode tekster

ELEVUNDERSØKELSEN 2013 Tilleggsmoduler - grunnleggende ferdigheter 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Antall elevsvar 5.-13.trinn Lesing Regning Skriving Muntlige Digitale

Ståstedsanalysen helhet og sammenheng! Fase 1 Fase 2 Fase 3 opplysninger hentes inn fra skoleporten eller manuelt fra rapportportalen, evt. lokale undersøkelser både hovedtema og tilleggstema kartlegger skolens arbeid med satsingsområdene analysearbeid i personalet

Gruppeoppgave om analyse av behov og forankring Utviklingsveilederne skal veilede skoleeiere og skoleledere innen gitte områder og blant annet: - gjennom å bistå skoleeier og skoleleder i arbeidet med å analysere skolenes behov og legge til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen - gjennom å legge til rette for bruk av tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell

Organisering og oppgave: Etter modell for et lærende møte skal dere først se på problemstillingene individuelt, deretter skal dere ha rekkefremlegg i gruppen (ca. fire stykker) slik at alle får fram sine momenter. Gruppen prioriterer så fire momenter som noteres på ark. To av disse presenteres i plenum. Problemstilling: I Lund kommune har skoleeier med én ungdomsskole i satsingen. Skolen har 450 elever og 45 ansatte. Skolen ledes av rektor og tre avdelingsledere. Kommunen har frikjøpt én ressurslærer i 20 % stilling. Skoleeier har valgt regning som satsingsområde basert på svake resultater på nasjonale prøver. Skoleleder blir informert om valget, men har ikke vært delaktig i det. Vurder og diskuter følgende problemstillinger: Hvordan kan du som utviklingsveileder bistå skoleeier med å analysere behov for utvikling innenfor satsingsområdet regning som grunnleggende ferdighet? Hvordan kan du støtte og veilede skoleleder i arbeidet med å implementere satsingsområdet regning i den skolebaserte kompetanseutviklingen?