Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle



Like dokumenter
Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling Marit Espeland, Vegdirektoratet

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks BERGEN Konto:

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Bypakker og bysatsing

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Vegvesenet som samfunnsaktør

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

Fem ulike oppgaver én konkurranse

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

E18-korridoren i Asker

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Samlet saksframstilling

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Kommunedelplan for sykkel

Regionalt sykkelbynettverk

Er Park & Ride et miljøtiltak?

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Slik får vi flere. til å sykle. Nasjonal sykkelpolitikk

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Hvordan får vi flere til å sykle?

Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Tilskudd til gang- og sykkelveger

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Kropp og sinn 19. september 2014

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi

Her er nyhetsbrevet for mars Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb Innledning

Sykkelbyen Sandefjord

KONSEKVENSANALYSE AV FORHOLDENE FOR GÅENDE

Virkemidler i boligpolitikken

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Attraktivt Midt-Telemark. Landskapskonvensjonen. Deltaking. telemarksforsking.no 3. Solveig Svardal

Nærfriluftsliv- førebygging av sosiale helseforskjellar?

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL I ARENDAL MED KONSEKVENSUTREDNING Høringsutkast. Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Statens vegvesen

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober

Rygge kommune. Hovednett for sykkeltrafikk i Rygge

NTP Nasjonal sykkelstrategi

- 1 - Foreldreversjon

Slik satser London på «Healthy Streets» eller Sunne gater

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Virkningsfulle tiltak for mer miljøvennlige arbeidsreiser i byer og tettsteder Eller hvordan få Thomas til å endre sine reisevaner?

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

HOVUDNETT FOR SYKKEL

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Omfang av gåing til holdeplass

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk. Hedvig Pedersen

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

4. møte i økoteam Torød om transport.

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Statens vegvesen. Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner - tildeling av midler 2016

Transkript:

Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn

Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Hensikten er å gjøre det mer attraktivt å gå Mer gange på korte turer bidrar positivt til den enkeltes helse og livskvalitet, til mer aktivitet i lokalmiljøet, og til å gjøre byer og tettsteder mer attraktive.

Potensiale for auka gange Dei korte bilreisene: frå 400 m til 1,1 km

Størst potensiale er på de korte reisene mellom 400 m og 1,1 km Bil er mest benyttet transportmiddel på reiser på om lag 1 km På reiser på 400 m kjører 26% På reiser på 1,1km kjører 40% Mange korte bilreiser kan erstattes med gange.

Dagleg vi går i snitt 1,1 km 900 m er reine gangturar 200 m er i samband med andre transportmiddel

Å gå eller sykle 30 minutter daglig gir positiv helseeffekt 30 minutter daglig 60 minutter daglig Over 60 minutter daglig Det behøver ikke engang å være sammenhengende 30 minutter for å gi effekt Helsegevinst Tid Kilde: Departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009

Frå intranett: temaer på møtet med helsedirektøren var blant annet: universell utforming nasjonal strategi for tilrettelegging for gående økt sykkelbruk i sykkelbyene muligheter i den nye plan- og bygningsloven.

Helsedirektøren: Et solid løft må til for å få folk i bevegelse, og her er sektorene viktig særlig er vegsektoren viktig for å oppfylle samfunnsoppdraget om fysisk aktivitet,

St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 - styrke innsatsen for utbygging av gang- og sykkelveger, samt andre tiltak for å tilrettelegg for gående og syklende.

Helse

Regjeringa sin handlingsplan for fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsoppgaver.

De fleste 9-åringer i Norge er tilstrekkelig fysisk aktivitet, men kun halvparten av 15-åringene er det. «Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge» utgitt av Helsedirektoratet i 2008.

NB! Jenter generelt er mindre aktive enn gutter Barn blir mindre fysisk aktive ved overgangen til ungdomstiden Barn og unge med foreldre som har lav utdanning og lav inntekt er mindre fysisk aktive enn andre Innvandrerbarn og ungdom er mindre aktive enn andre «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge» Helsedirektoratet i april 2008

Skuleveg Mål: 80% skal gå eller sykle (i dag 60%)

Snarveiene

Privatisering

Barnetråkk

En av fire eldre har nedsatt bevegelsesevne. Det betyr at de ikke kan gå i trapper opp eller ned en etasje uten å hvile, eller at de ikke kan gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo uten vansker (Statistisk sentralbyrå, 2005, s. 125).

Eldre Personer 67 år og eldre. Gruppen kan igjen deles inn i yngre eldre (67 79 år) og gamle eldre (80 år og over). (Referanse: Statistisk sentralbyrå, 2005, s. 18).

En kunde eller et trafikksikkerhetsproblem?

Moss Raskeste rute, om lag 600 meter lang, ble raskt forkasta da den involverte å ta seg over overgangsbrua på stasjonsområdet. Ingen av de tre eldre hadde noen sinne brukt brua, enda den hadde stått der i mange år. I stedet ble en alternativ trasé på ca 800 meter via Søndre Jernbaneovergang og Strandgata valgt.

Byens undergang

Forlatt

Moss Alle tre så på det å komme seg ut som viktig. 84- åringen fortalte hun kunne gå turer på opptil 1,5 time. 72-åringen fortalte hun sykla daglig dersom vær og føreforhold tillot det. Rullestolbrukeren var glad i å kjøre turer utendørs. For alle tre så den viktigste begrunnelsen for å komme seg ut til å være det å treffe andre. Videre ble mosjon og frisk luft nevnt som motivasjonsfaktorer for å komme seg ut.

Steder for hvile

Universell utforming gir høy kvalitet Tilrettelegging for universell utforming gir høy kvalitet som verdsettes av alle gående. Et trinnfritt system vi fjerner kanter, trapper og trinn Enkle, hinderfrie og oversiktlige gangtraseer Belegg med flate overflater med god friksjon Lite bruk av smågatestein som gir ruglet overflate Opprydding i gateromsmøblering Svak helning God oppmerking og informasjon Tilrettelegging for universell utforming gjør at det er enkelt og hyggelig og gå, og fører til at flere kan bevege seg på egen hånd.

Kampen om gata

By og land ikkje hand i hand Dei som bur i storbyane går oftare og lengre enn dei som bur på landsbygda Omegnskommunane og på landsbygda brukar mest bil på korte reiser

Sansing

Magi

Drepende

I mindre byer og spredtbygde strøk har man dobbelt så mange bilturer mellom 400 meter og 1,1 km som i Oslo.

LYST

Miljøvennlig byutvikling Arealutvikling og utbyggingsmønster skal redusere transportbehovet Stat og kommuner må samordne areal og transportplanlegging for å redusere bilbruk SVV skal, gjennom sitt pådriveransvar og planforvaltning, påvirke til et utbyggingsmønster som tilgodeser kollektivtransport, gange og sykling

Lager vi ein god by for gåande Lager vi ein god by

Fokus - gåstrategi Skoleveger mål: 80% gå eller sykle (i dag 60) Landsbygda fremkommelighet / tilgjenglighet Prioritert målgruppe: kvalitetstilbud for de som går mest: barn & eldre Størst potensiale: menn 30 50 år - holdnings skapende arbeid - restriksjoner på bilbruk