DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prsjekt fr å bedre helsetilstanden fr kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes g/eller nedsatt gluksetleranse. Prsjektskisse DiaHelse 1
Prsjektskisse DiaHelse 2
BAKGRUNN: DiaHelse er et flkehelse- g samhandlingsprsjekt sm retter seg mt kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes eller nedsatt gluksetleranse i Drammen kmmune. Likeverdig helsetilbud uavhengig av blant annet etnisk bakgrunn er Helse Sør-Øst Visjn: en grunnpilar fr helsefretakene. Til trss fr at mange har bdd Gde g likeverdige lenge i Nrge er det en del sm på grunn av språk eller andre helsetjenester til alle sm årsaker ikke har tilgang til samme helsetjenester sm etnisk nrske trenger det, når de trenger nrdmenn. det, uavhengig av alder, Hvrfr har vi valgt å satse på diabetes? bsted, etnisk bakgrunn, Et av hvedbudskapene i strtingsmelding nr 47, Samhandlingsrefrmen, er å satse på frebygging framfr reparasjn (1). Videre presiserer Helse Sør-Øst i Strategidkument 2009-2020 at frebygging g samhandling med kmmunehelsetjenesten er en av de viktigste strategiene sm kan redusere pasienttilstrømming til spesialisthelsetjenesten i fremtiden g dermed bidra til at de høyest pririterte pasientgruppene gis gd behandling. En av de viktige strategiene er, gjennm samarbeid m lærings- g mestringstilbud, å sikre gjensidig kmpetanseverføring. Diabetes er en sykdm sm både kan frebygges g hvr det gså er viktig å frebygge senkmplikasjner sm følge av etablert diabetes. 375 000 nrdmenn har diabetes, 285 milliner på verdensbasis. Diabetes er en av verdens stre helseutfrdringer, g det erkjennes i FN så vel sm i Verdens helserganisasjn. Type 2 diabetes utgjør 80-90 % av all diabetes. Den samlede prevalensen i de nrdiske landene er 4-5 % av beflkningen ver 20 år. Den reelle prevalensen er fte ukjent ettersm diabetes kan utvikle seg relativt langsmt g først blir ppdaget fr eksempel ved en helsekntrll (2). Diabetiske senkmplikasjner sm blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeskader med blindhet, nyreskade, munnhelseprblemer, imptens g nerveskader fører til lidelser fr den enkelte g har stre øknmiske knsekvenser fr samfunnet. Det utføres 1000 ftamputasjner årlig i Nrge på grunn av sykdmmen diabetes g 100 mennesker må i dialyse av samme årsak. Å behandle en pasient med nyresvikt kster mellm 4-500 000 krner pr. år. (3) Prsjektskisse DiaHelse 3
70 % av alle diabeteskstnader i Nrge i dag går til å behandle kmplikasjner g bare 30 % til frebygging. Når vi vet at prevalensen av diabetes er økende vil det være samfunnsøknmisk gunstig å satse mer på frebyggende tiltak rettet mt utvikling av diabetes g mt utvikling av senkmplikasjner der hvr diabetes allerede er etablert (4). Type 2 diabetes utvikles hs genetisk dispnerte individer via en fase med nedsatt gluksetleranse. Risikfaktrer fr å utvikle diabetes er blant annet vervekt, inaktivitet, g røyking. Det er gså dkumentert at et fettrikt g fiberfattig ksthld samt psykssialt stress, uavhengig av krppsvekt fører til økt risik fr å utvikle type 2-diabetes (5) Undersøkelser viser at diabetes er betydelig hyppigere blant persner med avstamning fra Sør-Asia enn i resten av beflkningen. Kvinner har ftere diabetes enn menn. Frekmsten av diabetes hs kvinner med innvandrerbakgrunn er langt høyere enn hs etnisk nrske kvinner. Frskjellene er frtsatt betydelige selv etter krrigering fr fysisk aktivitet, utdannelse, høyde g fertilitet. Vanlige frklaringer på denne verhyppigheten er at genetisk dispsisjn er av betydning i tillegg til livsstilsfaktrer sm ksthld. (6) I flere randmiserte, prspektive studier g epidemilgiske bservasjnsstudier er det dkumentert gd primærfrebyggende effekt av livsstilsintervensjn fr persner med nedsatt gluksetleranse (7-8). Inaktivitet fremhldes sm en av årsakene til at prevalensen av diabetes er økende i Nrge. Selv m det finnes hldepunkter fr at flere i Nrge driver med fysisk trening nå, er hverdagsaktiviteten mindre. Et frsiktig estimat er at 50 % av den vksne beflkningen i Nrge ikke når anbefalingene m 30 minutters mderat fysisk aktivitet daglig. Blant de fleste innvandrergrupper er inaktiviteten betydelig høyere; ver 50 %. (9) Innvandrere fra Sør-Asia kmmer fra en annen matkultur hvr basismatvarer sm ris, chapati, cuscus, pasta eller pmmes frites fte utgjør mellm 60-70 % av måltidene deres. De har tradisjn fr varm mat, ne sm ikke alltid passer inn i det nrske samfunnslivet. Av den grunn blir det fte sjeldne g stre måltider med str andel av fiberfattige raske karbhydrater, ne sm er ugunstig ved diabetes type 2 g nedsatt gluksetleranse. I tillegg har mange vansker med å rientere seg blant tradisjnelle nrske Prsjektskisse DiaHelse 4
matvaremerker (10). Disse frhldene er med på å frsterke bildet med økt risik fr utvikling av diabetes i innvandrerbeflkingen med etnisk bakgrunn fra Sør-Asia. Andelen av Drammens beflkning med innvandrerbakgrunn øker. Ved inngangen til 2007 var det registrert 10 755 persner med innvandringsbakgrunn i byen. Dette utgjrde 18,3 prsent av det samlede flketallet. Andelen med vestlig bakgrunn hldt seg stabil, mens gruppen med bakgrunn fra ikke-vestlige land viste sterk vekst (11). Drammen er den eneste av de ti største nrske kmmunene sm har hatt en betydelig negativ utvikling i levekårsindeksen fra 2000 til 2007. Det er stre frskjeller i levekår mellm bydelene, hvr særlig Fjell bydel kmmer dårlig ut. Levekårene påvirker helsen g ressursene i beflkningen. Det legges pp til å etablere et flkehelseprgram i bydelen Fjell, der hensikten er å snu utviklingen i levekårsindeksen i psitiv retning (12). Dette prsjektet vil rette seg mt å frebygge diabetes g kmplikasjner sm følge av diabetes hs kvinner med innvandrebakgrunn i Drammen. Vi ønsker i første mgang å rette ppmerksmhet mt kvinner frdi kvinner fte har hvedansvar fr matlaging g fr pass g stell av barn. Ved å hjelpe kvinnene til bedre egenmsrg, vil vi nå hele familien g derigjennm kunne bidra til å frbygge utvikling av diabetes type 2 gså hs barn i innvandrerfamilier. MÅLSETNING HENSIKT Samhandlingsrefrmen beskriver spesielle utfrdringer knyttet til innvandrerbeflkningen. På den ene side må helse- g msrgstjenestene, i frhld til de ulike minritetsgruppene, evne å se hvilke gjennmgående trekk sm påvirker behvene fr helsetjenester. Likeens må en evne å se hvrdan tjenestene må gjøres tilgjengelige g hvrdan kmmunikasjn g medvirkning må tilrettelegges fr at tjenestene skal treffe behvene (1). Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud har mange i sitt nedslagsfelt med annen etnisk bakgrunn enn nrsk. Vi har erfaring med at vårt eksisterende helsetilbud til persner med diabetes type 2 g/eller nedsatt gluksetleranse ikke er tilstrekkelig, g ikke benyttes til fulle av persner med annen etnisk bakgrunn. Prsjektskisse DiaHelse 5
Årsakene til dette kan være mange, g vi ønsker gjennm dette prsjektet å tilpasse vårt helsetilbud til denne gruppen, slik at de får verktøy til å yte gd egenmsrg. På den måten kan man frebygge senkmplikasjner sm følge av diabetes type 2. Det verrdnede målet med prsjektet er å bidra til å ppfylle Helse Sør-Øst s visjn m likeverdige helsetjenester. Vi ønsker gså at prsjektet skal bidra psitivt inn i Drammen kmmunes helsesatsning i Fjell bydel, Fjell 2020. Prsjektet er således tenkt sm et samhandlingsprsjekt sm bidrar til å fremme flkehelsen blant innvandrere i Drammen kmmune. Prsjektskisse DiaHelse 6
1. DIAHELSE 1. DiaHelse er navnet på et flkehelse- g samhandlingsprsjekt sm retter seg mt kvinner med ikke vestlig bakgrunn diabetes eller nedsatt gluksetleranse i Drammen kmmune. 2. HVEM DELTAR FRA KOMMUNEN/FYLKESKOMMUNEN FYLKESKOMMUNEN? 3. - Fysiterapeut - Fjell Legesenter - Leder av praksisknsulentrdningen - Drammen kmmune, Nina Therese Riis, Prsjektleder i Fjell2020 - Tannpleier fra Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. 3. HVEM DELTAR FRA HELSEFORETAK? - Endkrinlg (fagansvar) - Diabetessykepleier - Enhetsleder LMS - Ssinm - Klinisk ernæringsfysilg (leies inn eksternt pga liten kapasitet internt) 4. GI EN KORT BESKRIVELSE AV METODIKKEN SOM DERE ØNSKER Å BENYTTE Vi har etablert en prsjektgruppe med ansvar fr å utarbeide det endelige mestringstilbudet til innvandrerkvinner med nedsatt gluksetleranse g/eller diabetes type 2. Prsjektgruppen består av: Fra kmmunen: prsjektleder fr Drammen kmmunes prsjekt Fjell2020, fysiterapeut fra kmmunen g fastlege på Fjell legesenter. Fra sykehuset: diabetessykepleier, enhetsleder LMS. En av disse vil få et verrdnet ansvar sm leder fr prsjektet. Andre: tannpleier fra Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF g en persn med brukererfaring. (En innvandrerkvinne fra Sør-Asia sm har diabetes.) Klinisk ernæringsfysilg, eksternt. Prsjektgruppen skal bruke våren 2010 til planlegging g utfrming av tilbudet. Vi ønsker å starte med rekruttering til mestringsgrupper fra ktber 2010. Prsjektskisse DiaHelse 7
Sm hjelp i den praktiske gjennmføring vil en del av prsjektgruppen møtes i en arbeidsgruppe sm vil ha hyppigere møter. Tentative verrdnede tanker m gjennmføringen: Grupper har vist seg å være et effektivt virkemiddel ved kunnskapslæring i frhld til livsstilsendringer. Undervisningen i dette prsjekt vil i all hvedsak skje i grupper, slik at deltakerne gså kan ta del i andre gruppedeltakeres erfaringer. Mestringsgruppene skal være grupper på 10-20 kvinner med ikke vestlig bakgrunn g fare fr utvikling av, eller etablert diabetes type 2 Kvinnene skal være i alderen 30-70 år Vi ønsker å møte kvinnene i deres nærmråde. Vi ønsker å tilby barnepass slik at kvinner sm er hjemmeværende med ansvar fr små barn kan delta. Møtene arrangeres innenfr skletiden, i tidsrmmet 10:00-13:00. Kvinnene skal følges pp ukentlig ver en peride på 3 måneder. Møtene skal innehlde: Tema/undervisning Samtale/erfaringsutveksling Fysisk aktivitet Kreative aktiviteter Mat /matlaging Drammen kmmunes bidrag gjennm Fysiteket skal være etter mdell av Trening på resept (TRP) Dette er et tiltak sm er utviklet på grunnlag av frskning g sm er evaluert g dkumentert at har (13) (14) effekt både på krt g lang sikt. Fysitekets tilbud: Trening på resept. Målgruppe kvinner med diabetes II eller risik fr diabetes II. Antall: inntil 20. Trening 2 ganger per uke i 12 uker høsten 2010. Individuell helsesamtale ved ppstart g avslutning. Kndisjnstest ved ppstart g avslutning. Prsjektskisse DiaHelse 8
Temaer i gruppen knyttet til fysisk aktivitet 4 X i løpet av periden. Samarbeid med LMS g Fjell 2020 i frberedelser g i rapprtering i periden mai 2010 - januar 2011. Etablering av msjnstiltak i det frivillige / andre sm ppfølging etter 12- ukers periden. Kstnader: Lønnsmidler: 330.000 + 40.000 (til etablering av ppfølgingstilbud) Administrasjn/kntr/transprt/utstyr: 50.000 Kmpetanse: 15.000 Ttalt: 435.000 MULIG TIDSPERSPEKTIV: Mars juni: Nedsette arbeidsgruppe g utarbeide plan fr gjennmføring: Detaljert plan fr gjennmføring av hvert møte Plan fr rekruttering av kursdeltakere Utarbeide brsjyre g undervisningsmateriell Plan fr lkalisering, tid g sted. Få på plass muligheter fr barnepass Juni juli: Ferietid pause i prsjektet August september: Rekruttering, ppsøke mulige kursdeltakere Oktber Nvember - desember: Gjennmføring Januar 2011: Evaluering Prsjektskisse DiaHelse 9
5. BESKRIV NYTTEVERDI FOR BRUKERE/PASIENTER 5. 6. Å leve med diabetes kan være krevende. Diabetes griper i str grad inn i hverdagen til den sm har sykdmmen g til familien rundt. Behandlingsmessige valg må tas av den sm har diabetes mange ganger daglig, hver dag året rundt. Lege g helsepersnell er fte bare veiledere i denne prsessen. Kunnskaper g mtivasjn er på denne måten grunnlaget i all behandling av diabetes. Det å få tilrettelagte helsetjenester sm kan øke både kunnskaper g mtivasjn til å yte gd egenmsrg g til å freta gde behandlingsmessige valg i hverdagen, er av avgjørende betydning fr utfallet av behandlingen. At man selv er i stand til å bidra aktivt til å frhindre senkmplikasjner med de smerter g lidelser de kan frårsake, er av str betydning fr den enkelte så vel sm fr familien g fr strsamfunnet. Ved å hjelpe kvinnene vil man på lengre sikt bidra til frebygging av livsstilsykdmmer sm fr eksempel diabetes gså hs deres barn. 6. PLAN FOR IMPLEMENTERING I DRIFT Utfrdringene i frhld til diabetes g knsekvenser av diabetes er økende i Nrge så vel sm i verden fr øvrig. Persner med innvandrerbakgrunn fra Sør-Asia har str genetisk dispsisjn fr diabetes type 2. Andel innbyggere med innvandrerbakgrunn er økende i Drammensreginen. Helse Sør-Øst ønsker å bidra med likverdige helsetjenester, det vil si helsetjenester sm er tilpasset ulike grupper uavhengig av alder, bsted, etnisk bakgrunn, kjønn g øknmi. I Helse Sør-Øst s plan fr strategisk utvikling 2009-2020 slås det fast at både tjenesteutvikling g kmmunikasjn skal skje etter brukernes behv. (15) Lærings- g mestringssentrene skal i følge strategiplanen videreutvikles sm en arena fr samhandling g frebygging. Lærings g mestringssentrene skal inngå sm en aktiv part i helsefretakets sykdmsfrebyggende arbeid. (16) Drammen kmmune ønsker å bedre flkehelsen i kmmunen generelt med særlig innsats i bydelen Fjell, hvr en str del av innbyggerne er innvandrere. Vi ser at både helsefretaket g kmmunen har klare mål m å tilby gde helsetilbud fr denne gruppen. Dette piltprsjektet er derfr en arbeidsmetde g et helsetilbud sm vi ønsker å prøve ut g ptimalisere slik at det kan frtsette gså ut ver prsjektperiden.. Prsjektskisse DiaHelse 10
Dette prsjektet har sm mål å utvikle g gjennmføre metdikk sm fungerer fr denne målgruppen. Et av resultatene vil være en plan fr hvrdan denne type pplæring kan perasjnaliseres i et samhandlingsrefrmsperspektiv. På bakgrunn av erfaringene fra dette piltprsjektet, legges det pp til pplæring av et større antall grupper i ett nytt større prsjekt i 2011 g 2012. 7. HVILKEN OVERFØRINGSVERDI KAN DETTE PROSJEKTET HA FOR ANDRE KOMMUNER? BESKRIV! Prsjektet har str verføringsverdi til andre kmmuner både i landet sm helhet, men ikke minst i mrådet fr Vestre Viken HF sitt pasientgrunnlag. Det er flere kmmuner i mrådet sm Øvre- g Nedre Eiker, Mdum g Hurum sm satser på flkehelsetiltak g sm allerede pr. i dag har såkalte frisklivssentraler. Det vil i etterkant av prsjektet være mulig å etablere lignende tilbud til flere kmmuner. Arbeidsmetden kan tenkes å ha verføringsverdi gså til andre diagnsegrupper der livsstilsendring er nødvendig. Prsjektskisse DiaHelse 11
8. PLAN FOR EVALUERING/RAPPORTERING RAPPORTERING 8. En knkret evalueringsplan vil bli utviklet av prsjektgruppen. Det legges pp til både å måle gjennmføringen av pplæring men gså effekten av den. Vi ønsker å måle effekten av prsjektet i frm av: Endring i parametre i frhld til behandlingsmålene (tabell 1) Endring i fysisk frm Endring i livskvalitet (WHO Helserelatert livskvalitet) Tabell 1 Ønskede målverdier Fysisk aktivitet Røyking 0 Vekt Hba1c <7 Fastende bldsukker 4-6 Ikke fastende bldsukker 4-10 Bldtrykk 135/80 LDL-klesterl <2,5 (1,8) Minst 30 min rask gange hver dag eller tilsvarende aktivitet. 5-10 % vektreduksjn ved vervekt Prsjektskisse DiaHelse 12
9. BUDSJETT Lønnsutgifter til prsjektledelse 120.000 20% stilling * Hnrar til eksterne frelesere 100.000 Lønnsmidler 240.000 Fysiteket 330000 av dette dekkes 90000 av eget budsjett Administrasjn/kntr/transprt/utstyr/kmpe 65.000 tanse Fysiteket Utgifter til tilbud m barnepass 65.000 50000 (lønn) 15000 (andre utgifter) Leie av lkaler 12.000 Diverse driftskstnader: brsjyremateriell mv. 15.000 Utgifter til tlk. Inkl versetting av brsjyrer 50.000 Etablering av ppfølgingstilbud i regi av 40.000 Fysiteket SUM 707000 * I selve gjennmføringsperiden er det planlagt prsjektledelse utver 20%. Selve belastningen ver ett år vil være ca 20%. Fr øvrig vil partene innenfr egne budsjetter i str grad dekke lønnsutgifter. Prsjektskisse DiaHelse 13
REFERANSER: 1. Strtingsmelding nr 47, Samhandlingsrefrmen. http://www.regjeringen.n/nb/dep/hd/dk/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201 2. Aktivitetshåndbken. Fysisk aktivitet i frebygging g behandling. Helsedirektratet. 3. Rapprt fra arbeidsgruppe nedsatt av ssial- g helsedirektratet, 1. desember 2006. http://www.nephr.n/freningsnytt/rapprtdialyse2006.pdf 4. Nrges diabetesfrbund. www.diabetes.n 5. Perry IJ. Helathy diet and lifestyle clustering an glucse intlerance. Prc Nutr sc 2002;61:543-51 6. Migrasn g Helse. Utfrdringer g Utvillingstrekk. Helsedirektratet. IS-1663 7. Kriska AM, Blair SN, Pereira MA. The ptential rle f physical activity in the preventin f nn-insulin-dependent diabetes mellitus. The epidemilgical evidence. Exerc Sprt Sci Rev 1999;27:1-35 8. Tumileht J, Lindstrm J, Erikssn JG, Valle TT, Hamalainen H, Ilanne-Parikka P, et al. Preventin f type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle amng subjects with impaired glucse tleranse. N Eng J Med 2001;344:1343-50. 9. Diabetes. Frebygging, diagnstikk g behandling, side 24. Helsedirektratet. IS-1674. Vår 2009. 10. Diabetes. Frebygging, diagnstikk g behandling, side 62. Helsedirektratet. IS-1674. Vår 2009. 11. Helse- g ssialplan fr Drammen kmmune 2008 2012. Strategisk temaplan. http://www.drammen.kmmune.n/dcuments/planer/helseplannett.pdf 12. Drammen kmmune. Øknmiplan 2009. http://www.drammen.kmmune.n/dcuments/plitikk%20g %20lkaldemkrati/Budsjett/Budsjett09/%c3%98knmiplan %202009-2012%20-%20r%c3%a5dmannens%20frslag.pdf 13. Dkumenterte effekter av lavterskeltiltak fr endring av levevaner http://www.helsebibliteket.n/samfunnsmedisin+g+flkehelse/hel ser%c3%a5det/2009/nr.+4-09/30896.cms 14. Effektivt flkehelsearbeid i et refrmert nrsk helsesystem http://www.helsebibliteket.n/samfunnsmedisin+g+flkehelse/hel ser%c3%a5det/2009/nr.+4-09/30865.cms 15. Helse Sør-Øst. Plan fr strategisk utvikling 2009-2020 s.15 16. Helse Sør-Øst. Plan fr strategisk utvikling 2009-2020 s.19 Prsjektskisse DiaHelse 14
Prsjektskisse DiaHelse 15