Utdanningsvalg. hele skolens fag

Utdanningsvalg hele skolens fag av Anne Brita Barstad Utdanningsvalg Tilpasset opplæring Skolefag Skolefag Karrierevalg Lærerplaner Vurdering Entreprenørskap Læringsengasjement 1

1 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Bakgrunn for faget Utdanningsvalg Formålet med faget Utdanningsvalg Påstand og skisse for oppgaven Hoveddel - Utfordringene s. 4 Faget på egen skole Elevgrunnlaget på egen skole Tiltak på egen skole - Gruppeveiledning - Elevbedrift - Forsert utdanningsløp Avslutning s. 11 Kort oppsummering 2

Innledning Det har de siste årene vært mye fokus på kvaliteten i skolen, og i sin nyttårstale understreket statsminister Jens Stoltenberg at satsningen på skole og kampen mot frafall skal intensiveres. Skole og utdanning handler om velferd, både på mikro og makronivå, velferd for enkeltmennesket og opprettholdelse av vårt velferdssamfunn. Statistikker fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje elev faller fra i videregående, og konsekvensene av frafallet gir grunn til bekymring. Frafallet fra videregående skole er dyrt, dyrt for samfunnet og dyrt for enkeltmennesket. En forskergruppe ved Senter for økonomisk forskning i Trondheim viser gjennom sine utregninger at samfunnet kan redusere utgifter ved mindre frafall med opptil 5 milliarder per årskull (SØF-rapport 6/09). Andre forskningsrapporter fra samme sted viser at de som faller fra har større risiko for å havne i Nav-systemet som arbeidsledige eller som trygdet (SØF-rapport 7/09). På bakgrunn av dette har regjeringen satt inn flere tiltak som skal gjøre elever bedre rustet til å ta de rette valgene og dermed også redusere frafall fra videregående. Et av tiltakene er faget Utdanningsvalg som høsten 2008 ble obligatorisk på alle ungdomsskoler i Norge. Formålet med faget Utdanningsvalg er å skape en helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Elevene skal få erfaring med ulike utdanningsprogram og yrker og mulighet for fordypning i fag. De skal få økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og elevene skal få mulighet til å prøve ut og reflektere over sine valg. Utdanningsvalg skal bidra til at flere foretar mer kunnskapsbevisste valg av utdanning og yrke. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. (Kunnskapsløftet 06, Utdanningsdirektoratets nettutgave) Min påstand er at fokuset på frafall og alle utfordringene rundt den problematikken gjør at Utdanningsvalg fort kan bli sett på kun som et redskap for å hindre frafall. Holdninger blant lærere og elever på egen skole er farget av denne oppfatningen, og mange mener at faget ikke er nødvendig hos oss og ikke bidrar til utvikling hverken for den enkelte elev eller skolen. Endring og utvikling krever mye av alle som er tilknyttet et arbeidssted. I arbeidet med å innføre Utdanningsvalg var det mange som tråkket feil på vår skole. I en hektisk hverdag hvor stadig nye prosjekter blir igangsatt, skal det noe til å klare holde tunga rett i munnen. Skolen er en arena der mange vil delta, og presset på lærere og elever er stort. Pålegg og instrukser 3

ovenfra spiser oss opp og motivasjonen for å sette i gang er liten eller helt fraværende. For mange blir prosjektene bare trenert og oversett, i den grad det er mulig. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise hvordan faget Utdanningsvalg må implementeres i skolens øvrige virksomhet. Jeg vil gjøre rede for viktige sider ved faget som kan føre til at lærere og elever ved skolen lettere ser hvilken betydning faget har for elevene, og hvilke muligheter faget gir i arbeidet med å nå målene i Kunnskapsløftet. Videre hvordan faget Utdanningsvalg kan organiseres slik at det blir et attraktivt fag også for elever som i utgangspunktet ikke tror de har behov for karriereveiledning og som ikke er i risikosonen for å droppe ut av videregående. Jeg vil skissere noen forslag til tiltak som kan være hensiktsmessig i forhold til denne elevgruppen. Målet er at Utdanningsvalg skal være hele skolens fag. Jeg har først og fremst konsentrert meg om tema 3, Utdanningsvalg, i denne oppgave. Hoveddel - Utfordringene Faget på egen skole Den nasjonale lærerplanen i faget legger opp til lokale tilpasninger. Skolens forutsetninger må ligge til grunn for de tiltak som settes i verk, både forhold på skolen, i elevgruppen og i lokalmiljøet (Andreassen, Hovdenak og Swahn, 2008). Bakgrunnen for min påstand henger sammen med hvordan min skole har arbeidet med faget fram til nå. Det gjelder både holdninger til faget og organiseringen av faget. Jeg jobber som lærer på en 1-10 skole i Oslo der rådgivning og veiledning ikke har vært organisert etter noen spesiell plan. Introduksjonen av faget var ikke spesielt vellykket. Tilfeldige lærere fikk Utdanningsvalg i posten sin uten noen form for kompetanseheving. Det var kun timeplanmessige forhold som avgjorde hvem som skulle undervise i faget, noe som selvsagt gjorde at det føltes tredd nedover hodet på mange. Altså, nok et prosjekt ovenfra, som spiser tid og krever mye ekstra av mange. Det er ikke utarbeidet noen helhetlig plan for treårsløpet, og lærere som har jobbet eller jobber med faget føler de har liten kompetanse, ingen god, lokal læreplan og de føler seg alene med ansvaret i hver sin klasse. Gjennomføringen av timene, som også er timeplanlagt, har derfor vært svært forskjellig fra klasse til klasse. Det de har felles er at alle har jobbet med et hefte som heter Min fremtid. Disse første erfaringene lærerne fikk i faget har ført til en uheldig innstilling og nærmest en avvisende holdning. 4

Erfaringene skissert over er for så vidt sammenfallende med tilbakemeldinger fra andre skoler, også pilotskoler som har drevet med faget i noen år. I Utdanningsdirektoratet rapport 2007b om erfaringer fra forsøksprosjekt gjennomført på enkelte skoler, viser det seg at den formelle kompetansen i faget er svært lav, og utdanningsdirektoratet fant store mangler de fleste steder, både når det gjaldt organisering og gjennomføring av faget. Behovet for mer kompetanse blant lærerne på skolene for å få gjennomført god læring i faget og for å nå målene i Kunnskapsløftet, blir understreket som helt avgjørende (Andreassen et al., 2008). Som skole må vi bestemme oss for hvilke tiltak som er gjennomførbare og som samtidig kan fange både elevenes og lærernes interesse. Å implementere faget i skolens øvrige satsning og gi alle lærere et eierskap til faget er grunnleggende for at faget skal få den plassen det trenger og fortjener. Utdanningsvalg må være hele skolens ansvar og det krever at alle lærere engasjerer seg og er villige til å gi av sine fag. Lærerne må være delaktig i prosessen helt fra start. Nytenkning og ny organisering må forankres nedenfra hvis det skal få solide røtter som tåler en storm og som samtidig gir stabilt grunnlag for utvikling og arbeid med nye ideer og prosjekter. Dette kan man oppnå ved å bruke en medvirkningsbasert strategi. Først og fremst handler det om ansvarliggjøring nedover i systemet. En god implementering krever at alle lærerne føler ansvar for å følge en plan som er felles for alle på skolen. Derfor mener jeg at de ulike lærerteam må diskutere og bli enige om hvilken modell de ønsker, slik at organiseringen har sitt utspring fra teamene og dermed ansvarliggjør alle lærerne. Styring og krav ovenfra som ikke er resultat av et uttalt behov skaper uro nedenfra og stiller rektor i en vanskelig situasjon. Dette kan føre til at hun blir en brikke i et maktspill der kravene ovenfra ikke stemmer overens med interessene nedenfra (Bolman og Deal 2008). Det er ikke særlig klokt at en rektor eller rådgiver sitter på toppen og instruerer/pålegger de enkelte team oppgaver i forhold til faget. Hvis en ser på organiseringen i forhold til Bolman og Deal sin Human Resource-ramme, er det viktig å kartlegge hvilke ressurser som finnes på de ulike teamene. Folkene våre er vår viktigste ressurs (Bolman og Deal 2008, s. 135), er en god huskeregel her. Hvem har kompetanse, eller et ønske om kompetanseheving og dermed spesiell interesse for faget? En utfordring blir å se på hvilke lærerne som skal ha ansvar for gjennomføringen av faget, for arbeidet med den felles planen som skolen skal arbeide etter, og ikke minst veiledningen av elevene. Er det de med timer til overs i sin stilling som egner seg, eller bør det være kontaktlærerne? Skal en ansvarlig på hvert trinn, med kompetanse i faget, gjennomføre timer i Utdanningsvalg, eller skal det fordeles på alle lærere på team? Flere lærere bør ta ansvar hvis faget skal implementeres i skolen, men ett skritt i riktig retning 5

er nok i første omgang. Derfor er det kanskje lurt at de som har den nødvendige kompetansen skal få ansvar for å prøve ut den lokale planen og den nye organiseringen først. Som Helle skriver: I Kompetanseberetningen (2005) kommer det fram at utviklingstiltak ofte starter i en del av skolen, og at de i startfasen er basert på frivillig deltakelse. Dernest spres ny og lovende praksis til hele skolen. (Helle, 2006, s. 107). For å motivere lærerne til innsats i faget må vi kunne vise fagets relevans både for skolen/samfunnet generelt og ikke minst i lærernes arbeid med andre fag spesielt (Helle, 2006). Fagets relevans må knyttes til elevenes utbytte av faget og fagets direkte tilknytning til elevenes arbeidsinnsats og motivasjon i andre fag. Denne sammenhengen tror jeg det er viktig at lærerne ser, slik at ikke Utdanningsvalg blir en ekstra byrde, men en ressurs som de kan nyte godt av og bruke positivt i eget fag. En god tilpasning er til gagn for begge parter (Bolman og Deal, 2008). En må finne den rette balansen mellom relevans, nytte, kompetanse og de målene som skal nås i faget. Douglas McGregors Y-teori (sitert i Bolman og Deal, 2008) viser hvor viktig det er at arbeidstakernes egeninteresse samsvarer med organisasjonens mål. Med andre ord; hvis ikke læreren ser det som nyttig også i forhold til sin hverdag og sitt arbeid med andre fag, vil motivasjonen utebli. Det er derfor viktig å vise at krav som tilpasset opplæring, elevsamtalen og endret pedagogisk tilnærming i henhold til K06, samsvarer godt med intensjonen i Utdanningsvalg. Dette betyr at en betingelse for skoleutvikling er at lærerne leser læreplanen som en helhet ikke som en opplisting av mål (Helle, 2006, s. 18). Elevgrunnlaget på egen skole De fleste av elevene på min skole velger i hovedsak utdanningsprogram som gir studiekompetanse. De er ressurssterke og kommer fra hjem hvor foreldrene har høyere utdanning. Kulturen de er en del av forventer at barna går i foreldrenes fotspor og interessen og motivasjonen for å utforske andre mulige utdanningsløp er minimal. Det er kun et fåtall elever som velger yrkesrettet utdanningsprogram. Dette fører igjen til at arbeidet med Utdanningsvalg er krevende, særlig i forhold til motivasjon og evnen til å se nytten av økt bevissthet og kunnskapen om de ulike mulighetene. Organiseringen av og innholdet i faget blir avgjørende for å klare å fange interessen hos elevene, som stort sett har valgt lenge før de vet det selv. Valg som baserer seg på forventninger fra miljøet de er en del av. Målet må være at elevene finner faget meningsfullt, nyttig og interessant i eget skoleløp. De må se verdien av økt kunnskap om og bevissthet i forhold til karrierevalg. 6

Gjennom undervisningen kan læreren på ulike måter stimulere dem til å reflektere over aktuelle muligheter før de velges bort, ofte på feil premisser og basert på fordommer. (Adreassen, 2009) Jeg tror det er viktig for mange ressurssterke elever at faget stimulerer til å oppdage nye sider ved seg selv og se flere muligheter enn først antatt. De bør gjennom faget utvikle en Karrierevalgmodenhet som i denne sammenheng er de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og motivasjon en trenger for å orientere seg mot utdanning og yrke og ta en beslutning om karrierevalg. (Andreassen et al., 2008) Supers begrep om karrierevalgmodenhet innebærer sammenhengen mellom selvforståelse eller kunnskap om seg selv på den ene siden og kunnskap om yrker på den andre siden. (Andreassen et al., s.114 2008) Arbeidet med faget må åpne elevenes horisont i forhold til hva som er aktuelle valgmuligheter. Mange opplever at det de og familien var helt sikre på, slett ikke er så sikkert lenger etter arbeid med Utdanningsvalg. I sin prosess mot å bli mer karrierevalgmodne endrer de syn på aktuelle muligheter og blir kjent med sine egne styrker og svakheter. Å utjevne sosiale og kulturelle forskjeller er et viktig anliggende i den norske skole og Utdanningsvalg kan være et viktig redskap for å nå det målet. Fra å være del av et samfunn der valgmulighetene var svært begrenset og man gikk i foreldrenes fotspor og fulgte familietradisjoner, har dagens unge et hav av muligheter. Kompleksiteten er stor og mulighetene uoversiktlige. Det er mange aktører som ønsker å påvirke de unge, og presset er stort på små skuldre. Dette fører til at mange unge er usikre og har vanskeligheter med å ta en endelig avgjørelse, i mitt tilfelle valg av utdanningsprogram. I Erik Haug sin artikkel (2009) om karriereveiledning understreker han betydningen av usikkerhet som en viktig faktor og en nødvendig egenskap i dagens samfunn. Han trekker fram både Gelatts teori om positiv usikkerhet og Krumboltz teori om planlagt usikkerhet som viktige stikkord for å takle framtiden. Evnen til å omstille seg, se nye muligheter, være nysgjerrig og åpen for endring og nye erfaringer mener Haug vil være kjernekompetanser i framtidas karriereveiledning. Å være oppmerksom på, og åpen for at dreininger, både selvbestemte og ukontrollerbare, vil inntreffe i stadig raskere tempo blir derfor viktig i framtidens 7

karriereplanlegging. Åpenheten og nysgjerrigheten for nye erfaringer vil være kjernekompetanser i framtidas karriereveiledning. (E. H. Haug, 2009) En annen viktig motivasjonsfaktor for elevene er å se Utdanningsvalg som en nyttig ressurs i forhold til de andre fagene. Innholdet i faget må hjelpe elevene å nå målene de har satt seg også i andre fag. Utdanningsvalg skal implementeres i alle fag og bli en integrert del av skolens opplæring. Yrkes- og utdanningsveiledning er i utgangspunktet tverrfaglig og tanken er at Utdanningsvalg skal ha den samme tverrfagligheten. Det er viktig å se på Utdanningsvalg som et omsluttende fag, der mål og elementer fra de andre fagene og den generelle virksomheten på skolen sammenfaller bra med målene og intensjonen i Utdanningsvalg. (Andreassen et al., 2008) Som et siste punkt skal faget være identitetsdannende, en viktig faktor som bør komme tydelig fram i skolens lokale plan. Alle elever ønsker å utvikle seg som mennesker, og i ungdomstiden skjer store forandringer med elevene både fysisk og psykisk. De er på vei mot å bli voksne selvstendige mennesker med alt det innebærer av ansvar og plikter. Før i tiden var det familie og tradisjoner som formet vår identitet, mens vi nå ser at det i stor grad er evnen til refleksjon som bestemmer vår identitet. (Giddens 1991 sitert i Andreassen et al., 2008) Skolen har et stort ansvar i forhold til dette. Skolen er en nøkkelinstitusjon i mange unges liv (Wyn og White 1997 sitert i Andreassen et al., s. 82: 2008) og faget Utdanningsvalg er et utmerket sted for refleksjon i forhold til egen identitet og utvikling. Giddens mener også at mye av de unges identitet farges av framtidsorientering, noe som kan være med å understreke Utdanningsvalgs betydningen i skolen. Tiltak på egen skole Når det skal lages en handlingsplan for egen skole i forhold til arbeidet med Utdanningsvalg er det utfordringene over som danner grunnlaget for valg av tiltak. De to viktigste elementene er kompetansen som lærerne på skolen innehar og elevgrunnlaget på skolen. Jeg vil i denne delen skissere noen ulike prosjekter som jeg mener er gjennomførbare på egen skole og som kan dekke noen av behovene hos majoriteten av elever på skolen. I tillegg til tiltakene under har skolen allerede en del tiltak og prosjekter knyttet til Utdanningsvalg og rådgivning, blant annet besøk på utdanningsprogram, besøk på messer, arbeidsuke, individuell samtale med rådgiver i 10. klasse og arbeid med heftet Min framtid. 8

Gruppeveiledning: I forbindelse med studiet i Karriereveiledning hadde jeg god erfaring med å bruke gruppeveiledning som metode. I samtale og veiledning av elever prøvde jeg ut ulike metoder knyttet til gruppeveiledning. Metoden er tidsbesparende og effektiv og kan gi elevene flere veiledningssamtaler enn tilfelle er ved enkeltsamtaler i 10.klasse. Videre kan gruppeveiledning gi deltakerne mulighet til å utveksle erfaringer. En gruppe gir en opplevelse av fellesskap. Deltakerne får bekreftet at det også er andre som er usikre, frustrerte og redde i forhold til valg som skal tas, de er flere i samme båt. I en gruppe kan en også få oppmuntring og støtte i større grad enn i en-til-en veiledning. Gruppeveiledning åpner også for flere mulige metoder og aktiviteter og det stilles høye krav til lederen og til deltakerne i gruppen (Borgen, Pollard, Amundson og Westwood, 1998). Metoder som kan være hensiktsmessige å bruke i gruppeveiledning er skissert i Sidsel Tveiten sin bok Veiledning mer enn ord... (2008). De metodene jeg har erfaring med er blant annet: Runder, Tom stol, Rollebytte og Reflekterende team. Hensikten med disse metodene er å stimulere til refleksjon, tilegne seg evnen til å sette seg inn i en annens sted og se alternative muligheter i forhold til evner og interesser (Tveiten, 2008). Flere av lærerne ved skolen har kompetanse i forhold til samtale og veiledning, både gjennom etterutdanning og erfaring med elevsamtaler og gruppesamtaler. Målet må være å heve lærernes kompetanse enda mer på dette feltet slik at det er mulig å gjennomføre gruppeveiledning gjennom hele ungdomstrinnet. Som skrevet tidligere er noe av hensikten med Utdanningsvalg å utvikle karrierevalgmodenhet. I arbeidet med heftet Min framtid har mange av elevene uttrykt behov for å systematisere og reflektere over sine opplevelser. De har behov for å knytte dette mer konkret til arbeidslivet og ulike yrker. Gjennom gruppeveiledning kan jeg som kontaktlærer imøtekomme dette behovet og hjelpe elevene til å vurdere og oppsummere sine funn. Dette samsvarer godt med Parsons teori som omhandler tre sentrale faktorer som avgjørende for yrkesvalg: Kjennskap til seg selv Kunnskap om arbeidslivet Sann resonnering ( Andreassen et al., 2008) Jeg ser på gruppeveiledning som en viktig og nyttig form for veiledning som samsvarer godt med synet på karriere som en langvarig prosess. Gjennom gruppeveiledning har jeg som lærer mulighet til å følge elevens utvikling mot høyere grad av karrierevalgmodenhet. Metoden er 9

tidsbesparende, og gruppeprosessen gir rom og tid til selvutvikling og endring. Jeg kan imøtekomme elevenes behov og følge deres utvikling og samtidig oppfylle noen av kravene i Utdanningsvalg. Elevbedrift: Entreprenørskap er en sentral metode i Utdanningsvalg. Entreprenørskap innebærer blant annet å etablere elevbedrifter, gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv. Metoden gir rom for kreativitet, ansvarliggjøring, planlegging og problemløsing. Elevene får en selvstendig og praktisk tilnærming til arbeidet og kan prøve ut og videreutvikle egne evner ut i fra egne interesser. Arbeidet med elevbedrift dekker mange av kompetansemålene, ikke bare fra faget Utdanningsvalg, men fra mange av fagene i skolen. Samtidig åpner man muligheten for samarbeid med foreldre og lokalt næringsliv, et samarbeid som kan være nyttig også i andre deler av skolens virksomhet. Foreldregruppen på skolen er en viktig ressurs som vi må benytte mer. De fleste er yrkesaktive og mange er knyttet til bedrifter i nærområdet. Flere av disse bedriftene er store og bør ha mulighet til å inngå partnerskap og ha interesse av samarbeid med skolen. Forsert utdanningsløp: Å ta fag fra videregående kan gi elevene økt kunnskap om egne evner og de får innblikk i skoleløpet de snart skal inn i. De får økt forståelse for hvilke krav som stilles i videregående, noe som kan gi de bedre forutsetninger for å ta riktige valg av utdanningsløp senere. For mange elever vil det å ta fag fra videregående være en god tilpasning. De får meningsfulle utfordringer som gir motivasjon og kan hjelpe de å se framover. Samtidig knyttes ungdomsskolen og videregående opplæring tettere sammen, som er et av formålene med Utdanningsvalg. På egen skole er det i år en matematikklærer som underviser elever i 10. klasse i pensum fra første klasse på videregående. Elevene som velger dette går opp som privatister i faget. Vi har flere ansatte på skolen med lektorkompetanse og skolen bør utnytte de ressursene bedre i en fremtidig plan. Andre skoler velger direkte samarbeid med videregående skoler og elevene følger undervisning på den aktuelle skolen. Den løsningen krever godt samarbeid med og en rådgiver som fungerer som koordinator. 10

Avslutning I denne artikkelen har jeg prøvd å begrunne hvorfor faget Utdanningsvalg må implementeres i skolens øvrige virksomhet. Faget må utvikles nedenfra og de involverte må føle et eierskap. Skolen må få bedre oversikt over kompetansen blant lærerne og foreldregruppa og i større grad benytte seg av den muligheten. Jeg har videre prøvd å vise hvordan Utdanningsvalg kan være et konstruktivt bidrag for alle elever og lærere gjennom sin tverrfaglighet og relevans i forhold til arbeidet med de andre fagene. Samtidig har jeg prøvd å understreke hvilken betydning faget har i forhold til identitetsdanning og selvutvikling for den enkelte. Jeg tror de tre tiltakene kan bidra til å gjøre faget interessant og meningsfullt for mange elever, selv de som ikke er i risikosonen for frafall i videregående, og jeg håper tiltakene kan være viktige bidrag når vi på skolen skal lage en lokal plan for skolen. 11

Litteraturliste: Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E. (2008). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse, 3. utgave. Gyldendal Borgen, William A., Pollard, Diane E, Amundsen, Noramn E., Westwood, Marvin J. (1998). Gruppevejledning teori og metode. Studie og Erverv DK Helle, Lars (2006). Rom for handling, 3.utgave. Universitetsforlaget Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning mer enn ord 3.utgave. Fagbokforlaget Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra http://tema.udir.no/radgiver/documents/utdanningsvalg%20-%20mulighetenes%20fag.pdf. (19.05.2010) Haug, Erik H. (2009). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra http://tema.udir.no/radgiver/sider/s%c3%a5fintatduikkeersikkerp%c3%a5hvaduvil!.aspx (19.05.2010) Læreplaner for Kunnskapsløftet, K 06, nettutgave. Hentet fra http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/tm_tema.aspx?id=148 (19.05.2010) Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale (2010). Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_ jens_stoltenberg/2008/nyttarstale-2008.html?id=495221 (19.05.2010) Torberg Falch og Ole Henning Nyhus SØF-rapport nr. 07/09 Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Hentet fra http://www.sv.ntnu.no/iso/torberg.falch/nettsider/paper/sof%20r_07_09.pdf ( 25.05.2010) Torberg Falch, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm SØF-rapport nr. 08/09 Kostnader av frafall i videregående opplæring. Hentet fra http://www.sv.ntnu.no/iso/torberg.falch/nettsider/paper/sof-r_08_09.pdf (25.05.2010) Selvvalgt pensum: Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E. (2008). Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse, 3. utgave. Gyldendal Borgen, William A., Pollard, Diane E, Amundsen, Noramn E., Westwood, Marvin J. (1998). Gruppevejledning teori og metode. Studie og Erverv DK 12

Tveiten, Sidsel (2008). Veiledning mer enn ord 3.utgave. Fagbokforlaget Gudmund Hernes. Gull av gråstein. FAFO-rapport skrevet av Hentet fra http://www.fafo.no/pub/rapp/20147/20147.pdf (25.05.2010) Andreassen, Inga (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra http://tema.udir.no/radgiver/documents/utdanningsvalg%20-%20mulighetenes%20fag.pdf. (19.05.2010) Haug, Erik H. (2009). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra http://tema.udir.no/radgiver/sider/s%c3%a5fintatduikkeersikkerp%c3%a5hvaduvil!.aspx (19.05.2010) 13