Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Ekholt 1-10 skole i uke 42/2011 Skoleutvikling
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) - 2 -
Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen FAKTA OM EKHOLT 1-10 SKOLE Elever: 566 elever. 325 elever (15 klasser) på barnetrinnet og 241 elever (9 klasser) på ungdomstrinnet. I tillegg 130 SFO-brukere med 5 årsverk. Ansatte: 55,8 årsverk pedagog hvorav 3,2 årsverk ledelse, samt 5 årsverk skoleassistenter. I tillegg 3 skolesekretærer med 1,76 årsverk. - 3 -
Ledelse: 320% ledelsesressurs, organisert med rektor, assisterende rektor og tre inspektører. Skoleanleggene: Tidligere Ekholt skole og Ekholt ungdomsskole ble slått sammen til en skole; nåværende Ekholt 1-10 skole i 2005. Avstanden mellom skoleanleggene er 1 km. Ekholt skole er fra 1952, senere utvidet i 1957, 1970 og 2003. I forbindelse med siste utvidelse ble det foretatt en større rehabilitering. Ekholt ungdomsskole ble bygget i 1964. Skolen har verken blitt utvidet eller rehabilitert og har per i dag betydelig rehabiliteringsbehov. Budsjett 2011: 37 millioner. Hovedmål utviklingsarbeid: Læringsmiljø og klasseledelse har vært gjennomgående satsingsområder over flere år. Inneværende skoleår har skolen særskilt fokus på: Fagplanarbeid/lokale læreplaner, vurdering for læring og informasjonskompetanse. I tillegg prioriterer skolen gjennomføring av lese- og regnekurs for å styrke grunnlegende ferdigheter. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i (sett inn analysene som er gjort i forkant, for eksempel ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, SWOT-analyse eller lignende) har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Elevvurdering IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: - 4 -
Kriterium I. Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn på god praksis 1. Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag 2. Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag 3. Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag 4. Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid II. III. IV. Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Foreldrene får tilbakemelding som fremmer elevenes læring Skolen er en lærende organisasjon 5. Lærerne bruker resultater fra kartlegging i planlegging av undervisning 6. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev 7. Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig 8. Lærernes vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer 9. Foreldrene får begrunnet tilbakemelding på hvor eleven står i forhold til læringsmålene i alle fag 10.Foreldrene får vite hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag 11.Foreldrene får god informasjon om elevenes faglige utvikling 12.Foreldrene bidrar til elevenes læring 13.Ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid. 14.Alle på skolen har klare forventninger til hverandre 15.Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid 16.Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn: Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag Mange elever er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Ukeplanene ( ukebrevene ) legger gode rammer for å kommunisere læringsmål ut til foreldre og elever, og vi ser at alle klasser og nesten alle fag bruker ukeplanen til dette formålet. Vi ser at en del lærere er svært kompetente i det å bryte ned kompetansemålene, og formulere gode og konkrete læringsmål for tema og perioder. Gjennom observasjon og samtale med lærere og elever ser vi at noen klasser presenteres for målet i begynnelsen av hver arbeidsøkt, andre når de begynner på et nytt tema. I enkelte klasser er målet synliggjort på tavla. Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag Elevene og foreldrene forteller at de får tilbakemelding om faglig måloppnåelse i alle fag under utviklingssamtalen. Noen klasser og elever får også slik beskrivelse av kompetanse i IUP på Fronter. Elever, foreldre og lærere gir alle uttrykk for at praksis rundt bruk av IUP er svært ulik. Tegn: Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag Mange klasser får læringsfremmende vurdering av læreren. Dette skjer eksempelvis gjennom samtale, retting og kommentar i skrivebøker, ukesluttprøve, quiz om læringsmål, ulike former for vurderingsskjemaer, samt skriftlige og muntlige vurderinger. Av dette lages det en tilbakemelding til elev og foreldre i en IUP (Individuell Utviklingsplan) for hver enkelt elev. Denne ligger på Fronter, og kan potensielt bli et svært godt verktøy for løpende tilbakemelding og fremovermelding for den enkelte elev. Foreldre og elever sier at de får tilbakemelding om elevens faglige utvikling i utviklingssamtalen hvert halvår Tegn: Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Noen klasser har et løpende system for egenvurdering i forhold til læringsmålene. Noen av de yngste elevene forteller at de vurderer seg selv ved å bruke smilefjes som svar i egenvurderingsskjema. Eldre elever sier at de bruker skjema for egenvurdering i enkelte fag. Vi har sett flere eksempler på gode egenvurderingsskjemaer i ulike fag og på flere trinn. I noen klasser har man også en gjennomgående god praksis rundt bruk av kjennetegn på måloppnåelse, og elevene gir uttrykk for at dette er et godt hjelpemiddel som de benytter til å vurdere sitt eget daglige arbeid. Mange elever sier at de ofte blir bedt om å vurdere sin egen arbeidsinnsats i ulike fag, men sjeldnere om den faglige kvaliteten på det arbeidet de gjør. Våre observasjoner bekrefter dette. - 6 -
Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Tegn: Lærerne bruker resultater fra kartlegging i planlegging av undervisning Skolen gjennomfører nasjonale prøver og har innført testing gjennom Kartleggeren 2g/år. Det er planlagt at testresultatene skal legges inn i elevenes individuelle utviklingsplan og være tilgjengelig for klassens øvrige lærere, eleven og foresatte. Testing gjennom Kartleggeren er ikke avholdt denne høsten grunnet datatekniske problemer. Ungdomstrinnet har derfor videreført Carlstens lesetest (2g/år) som har vært brukt tidligere år. Noen norsklærere sier de orienterer de øvrige lærerne om resultatene, både de som trenger ekstra oppfølging i lesing og de som er spesielt dyktige i å lese. De sterke elevene kan da få mulighet til å hente stoff fra høyere trinn. Skolen har godt grunnlag for overføring av elevforutsetninger fra barnetrinnet til ungdomstrinnet, både fra eget barnetrinn og fra annen avgivende barneskole. I tillegg til skriftlig dokumentasjon besøker elevene fra barnetrinnet ungdomsskolen. Det har også vært samarbeidsmøter mellom lærerne på begge trinn. Tegn: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Vi har observert systematisk bruk av resultater fra prøver/gjennomførte oppgaver hos enkelte. Eksempelvis får elevene i oppgave å si noe om egne styrker og forbedringsområder i tillegg til lærerens kommentarer. Læreren samler så inn og elevene får sine egne refleksjoner tilbake før neste oppgave de skal gjennomføre, og kan slik lære av tidligere arbeid og vurderinger. Tegn: Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig Forskrift til Opplæringslova 3-2 Formålet med vurdering: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Elevene på ungdomstrinnet fortalte om gode muntlige underveisvurderinger knyttet til større muntlige framføringer. De sa også at noen lærere gav dem nyttige skriftlige tilbakemeldinger på prøver og innleveringer. Både på barne- og ungdomstrinnet observerte vi lærere som gav konkret og direkte tilbakemelding til elevene på arbeidsprosess og oppgaveutførelse. Elevene på både barne- og ungdomstrinnet gav gode eksempler på lærere som vurderte dem underveis både skriftlig og muntlig. Flere lærere nevnte læringssamtalen, - den direkte tilbakemeldingen og dialogen med eleven der og da. En slik læringssamtale mener de er et effektivt verktøy for tilbakemelding og motivasjon for elevens læring. Læringssamtalen fungerer også effektivt som vurderingsverktøy for læreren. Tegn: Lærernes vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer Vi fikk gjennom observasjon og samtaler med lærere innblikk i metoder og verktøy som aktivt trekker elevene med i vurderingen av elevens arbeid. Det gjelder for eksempel bruk av felles vurderingsskjema for elev og lærer. I ett fag brukte læreren felles skjema for læringsmål, arbeidsprosess, vurderingskriterier og vurdering som grunnlag for dialog med eleven. Flere lærere viste oss hvordan oppgaver og vurderingskriterier ble gjort kjent for elevene før elevene starter opp på en større - 7 -
oppgave. I malen for elevens utviklingsplan ligger også mulighet for elev og foresatte til å kommentere elevens faglige ståsted og lærerens framovervurdering av utført arbeid. Elevene viste i gruppesamtalene til denne vurderingspraksisen som gode eksempel på vurdering som fremmet motivasjon for læring. Skolen har ressurspersoner blant lærerne både på barnetrinnet og ungdomstrinnet som kan brukes i skolens arbeid for å bli mer systematisk i sin vurderingspraksis. Skolen har lærere som har utviklet og bruker verktøy for egenvurdering som kan videreformidles til skolens øvrige lærere. Det er også verktøy i bruk for dialog og refleksjon mellom elev og lærer. Kriterium: Foreldrene får tilbakemelding som fremmer elevenes læring Tegn: Foreldrene får begrunnet tilbakemelding på hvor eleven står i forhold til læringsmålene i alle fag Foreldrene er kjent med læringsmålene gjennom ukeplanen/ ukebrevet, og får ellers informasjon om elevenes utvikling gjennom utviklingssamtalen hvert halvår, og den enkelte elevs individuelle utviklingssplan (IUP) på Fronter. Tegn: Foreldrene får vite hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Foreldrene framhever den gjennomgående gode kommunikasjonen med skolen, selv om de opplever at det varierer noe hvor enkelt det er å oppnå dialog med den enkelte lærer. De samme forskjellene blir påpekt når det gjelder lærernes praksis rundt bruken av de individuelle utviklingsplanene (IUP) på Fronter. Foreldrene opplever likevel at noen trinn og lærere utnytter denne kanalen på en svært god måte, og noen foreldre forteller at de får god informasjon om både elevenes faglige kompetanse og hvordan de må jobbe for å oppnå høyere måloppnåelse gjennom IUP og utviklingssamtalen. Tegn: Foreldrene får god informasjon om elevenes faglige utvikling Foreldrene sier at de får informasjon om elevenes faglige utvikling i utviklingssamtalen og i varierende grad på Fronter. Tegn: Foreldrene bidrar til elevenes læring Elevene forteller at foreldrene er interesserte i skolearbeidet, og at de er opptatt av hvordan barna gjør det på skolen. Foreldrene fremhever Foreldreskole -prosjektet som et godt tiltak, hvor de opplever at de får gode råd om hva de kan gjøre for å støtte barnas læring og utvikling. Selv om de peker på forbedringspotensiale på noen områder i Foreldreskolen, sier de generelt at Foreldreskolen har bidratt til at de vet mer om hvilke forventninger skolen har til dem som foreldre. Annet: Foreldrene opplever skolen og lærerne som faglig sterke og nytenkende, og har inntrykk av at Ekholt 1-10 skole vil mye. Observasjon og samtaler med elever bekrefter at dialogen mellom elever og lærer er god, og at elevene føler at lærerne er opptatt av hvordan de har det. Dette legger et godt grunnlag for å lykkes med dialog rundt læring fremover, i form av ulike former for læringssamtaler. - 8 -
Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid Ledelsen gir tilbakemelding på utført arbeid i medarbeidersamtale 1 gang i året. De deltar på foreldremøter og gir tilbakemelding på disse i etterkant. Ledelsen har i vår begynt å benytte metodikken Skolevandring. Dette er en velprøvd metodikk for å kunne gi en god tilbakemelding til den enkelte i kollegiet på utført arbeid. Tegn: Ledelsen på skolen er god til å motivere og få med alle i utviklingsarbeid Skolen har gjennom arbeidet med sosial kompetanse vist at den kan drive utviklingsarbeid over tid, og at den kan holde tak i ett bestemt tema over tid. Dette er en ting også ledelsen skal ha sin del av fortjenesten for. Tegn: Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis Etter at det kom en ny vurderingsforskrift 1.august 2009, har flere lærere fra skolen deltatt på kursrekke om vurderingsarbeid etter ny forskrift. Dette arbeidet er støttet av ledelsen. Annet: Å komme til Ekholt skole, er en fornøyelse. Atmosfæren i korridorer og klasserom er hyggelig, og skolen bærer i stor grad preg av at den har jobbet med sosial kompetanse i flere år. Noen elever har uttrykt misnøye med vurderingsarbeidet i undervisningen, men alle har uttrykt at de mener lærerne gjør hva de kan for at alle skal trives og ingen skal mobbes på Ekholt 1-10 skole. VI. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring Tegn: Elevene får tydelige og konkrete læringsmål i alle fag I følge forskrift til opplæringsloven skal elevene være kjent med målene for opplæringen. Det vil si både kompetansemål og de målene skolen har utviklet selv. Kompetansemålene skal være grunnlaget for vurdering i fag (opplæringsloven 3-1). Skolen har begynt arbeidet med å beskrive læringsmål på ukeplaner på de fleste trinn, men vi ser svært ulik praksis og kompetanse rundt det å bryte ned og formulere tydelige og konkrete mål for læring. Læringsmålene skal være målbare og oppnåelige innenfor den uka/perioden man jobber med temaet. Læringsmålene lages for elevene, og skal være formulert på en måte elevene forstår. Det er viktig å skille mellom hva elevene skal gjøre (gjøre-mål) og hva elevene skal kunne etter en gitt periode (læringsmål). Lærerne etterlyser selv kompetanseheving på dette området, og vi ser at flere lærere ved skolen vil kunne benyttes som ressurspersoner i dette arbeidet. Vi har observert at det er ulik praksis blant lærerne på hvordan læringsmålene i fagene knyttes opp til undervisningen på skolen. Elevene og lærerne bekrefter dette. Mens noen klasser opplever at den røde tråden med tydelige læringsmål for hver time, lekseoppgaver og tester bygget på de samme målene er på plass i alle fag, er andre elever og klasser nesten ukjent med en slik læreprosess. - 9 -
Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvor de står i forhold til læringsmålene i alle fag De fleste elevene uttrykker ønske om hyppigere respons på arbeidet de gjør. To ganger i året, i forbindelse med utviklingssamtalene er ikke nok. Mange elever sier at de ofte får vite hva de må gjøre annerledes og bedre, men savner å få vite hva de gjør bra, hva de mestrer. Mange elever er opptatt av at også svake og urolige elever må få vite hva de gjør bra, og bli gjort oppmerksomme på hva de kan. Også lav måloppnåelse er måloppnåelse. Vi har observert gode tilbakemeldinger til elever i form av kommentarer i bøker, muntlig vurdering av lekseoppgaver og svar i timer, og ulike former for tilbakemelding i vurderingsskjema, men ser ikke en bevisst og enhetlig praksis rundt positiv forsterking. Vi ser et betydelig potensiale for utvikling av læringsmotivasjon i å utvikle en slik felles praksis, og erfaringsdeling på området. Tegn: Elevene får vite hvordan de skal nå læringsmålene i alle fag På dette området oppgir både elever, lærere og foreldre at praksis er svært ulik, og våre observasjoner støtter dette. Mange elever er i liten grad kjent med hva som skal til for å oppnå målene. I mange fag og klasser er det i liten grad utarbeidet vurderingskriterier knyttet til målene. De vurderingskriteriene man benytter må ha elever og foreldre som målgruppe, og være formulert på en måte elevene kan forstå. Det er de i varierende grad nå. Elevene forteller også at fremovermeldingene de får oftest er knyttet til kvantitet: For å øke måloppnåelse må de jobbe mer. De savner å få kvalitative råd: Hva trenger jeg konkret å jobbe med, og hvordan bør jeg jobbe? Foreldrene har et sterkt ønske om mer fokus på studieteknikk og bevissthetstrening rundt hvordan den enkelte elev lærer best. Tegn: Elevene får jevnlig vurdere sitt eget arbeid Lovverket sier at elevene skal få opplæring i egenvurdering. Dette forutsetter selvsagt også at elevene kjenner til hva som vektlegges ved kvalitetsvurdering av ulike former for skolearbeid (kjennetegn på måloppnåelse). På dette området viser samtaler med elever og lærere at man har et stort utviklingspotensiale. Selv om man i noen fag på noen trinn bruker egenvurdering til å øke elevenes bevissthet rundt egen læring og kompetanse, har mange elever sjelden eller aldri blitt oppfordret til å vurdere sitt eget arbeid. Noen elever påpeker riktignok at de får utdelt kjennetegn på måloppnåelse i noen fag, og at de kan være i stand til å vurdere kvaliteten på sitt eget arbeid opp mot disse normene. Noen elever vil nok kunne mestre dette, men mange trolig ikke. Forskning (Jfr. Kari Smith) viser at systematisk praksis med egenvurdering er en svært viktig faktor for elevers læringsutbytte. Kriterium: Skolen kartlegger elevenes forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Tegn: Lærerne bruker resultater fra kartlegging i planlegging av undervisning Flere lærere uttrykker at det er en utfordring å bruke dataene fra de ulike kartleggingsverktøyene. Begrensninger som nevnes er tid til å gjennomgå alle data og tid til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Ledelsen bekrefter at bruk av kartleggingsdata kan være mangelfull. Utover tid nevner ledelsen kompetanse som en mulig begrensning. Ut fra observasjon og samtaler med lærerne er det lite systematisk bruk av kartleggingsdata som grunnlag for undervisning. - 10 -
Tegn: Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Vi har i liten grad observert at lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet. Noen elever sier at læreren bare går videre, selv om de ikke har lært stoffet som har vært gjennomgått. Dette bekreftes av lærere som sier at tidspress for å komme gjennom pensum styrer undervisningen. Flere lærere mener at de sjelden følger opp resultater fra kartlegginger i det daglige arbeidet. Tegn: Lærerne gir elevene fortløpende underveisvurderinger muntlig og skriftlig Elevene sa at de fikk tilbakemelding på utført arbeid etter prøver, innleveringer, framføringer, i elevsamtalen og gjennom karakterkortet. Utover det kom det fram at underveisvurdering er læreravhengig og usystematisk. Lærerne gav uttrykk for at det er lite tid til underveisvurdering (store grupper), blir mest monolog. Dette må drøftes i personalet og lærerne må komme fram til en felles og tydelig praksis, slik at elevene vet hvor de ligger an i forhold til læring i alle fag. Tegn: Lærernes vurderingspraksis bidrar til god dialog mellom elev og lærer Elevutsagn: Det er noen som får sånne sinte kommentarer, og da blir de litt lei seg. De som ikke jobber så mye for eksempel. De som ikke fikk riktig måtte sitte inne i friminuttet og jobbe med matte eller norsk med læreren. Jeg synes det er straff. Det er veldig bra, men kunne vært mer om det vi er gode på, det kunne styrke selvtilliten til de som sliter. Lærerutsagn Vi har tid til monolog, ikke dialog. Læringssamtale, men for mange elever. Vanskelig å systematisere og gjennomføre pga tid. Lettere i halve klasser. Observasjon og gruppesamtaler med elever og lærere understreker at vurderingspraksis i stor grad er avhengig av den enkelte lærer og at lærerne i enda større grad kan utnytte læringsmål, vurderingskriterier og lærer- og elevvurdering som energi for læring. Kriterium: Foreldrene får tilbakemelding som fremmer elevenes læring Tegn: Foreldrene får begrunnet tilbakemelding på hvor eleven står i forhold til læringsmålene i alle fag Foreldrene sier at kvaliteten på informasjonen de får om elevenes faglige utvikling gjennom utviklingssamtalen og IUP er svært varierende og personavhengig, og at skolen ikke har en felles praksis på dette området. Foreldrene uttrykker ønske om en bedre og mer brukervennlig struktur i Fronter, og en mer ens praksis fra hver lærer. Lærerne sier at de er usikker på hva som konkret er forventet av dem med hensyn til vurderinger, særlig i IUP, og at de har behov for mer tid til å følge opp og samarbeide om disse oppgavene. Tegn: Foreldrene får vite hva som skal til for at eleven skal nå læringsmålene i alle fag Foreldrene forteller at de i mindre grad kjenner til hva eleven må gjøre for å nå en høyere måloppnåelse, utover det å jobbe mer. De foreldrene som ikke har tilbud om å delta i Foreldreskolen etterlyser konkret informasjon om hvordan de kan støtte elevenes læring. Våre observasjoner tyder på at praksis på dette feltet er svært - 11 -
læreravhengig, og ikke systematisk gjennomført. Lærerne gir uttrykk for at elever og foreldre får framovermeldinger i utviklingssamtalen i en del fag i noen klasser, men at de kan bli bedre på dette området. Våre funn bekrefter dette bildet. Foreldrene etterlyser en bedre tilpassing av lærestoff til sterke elever med høy måloppnåelse. Tegn: Foreldrene får god informasjon om elevenes faglige utvikling Foreldrene forteller at de får informasjon, men at kvaliteten og omfanget av denne informasjonen, som tidligere påpekt, varierer mye fra lærer til lærer og fra klasse til klasse. Elever og lærere støtter denne oppfatningen i sine samtaler med vurdererne. Tegn: Foreldrene bidrar til elevenes læring Foreldrene savner et bredere engasjement i foreldregruppa rundt skolens arbeid, og mener at de som foreldre kan bli flinkere til å følge opp individuelle og kollektive avtaler gjort med lærer. Foreldrene ønsker sterkere fokus på studieteknikk og kunnskap rundt hvordan den enkelte elev bør jobbe med lærestoffet. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Ledelsen ved skolen gir tilbakemelding på utført arbeid Mange lærere savner at ledelsen gir tilbakemelding på pedagogisk arbeid. Selv om den har startet arbeid med skolevandring sier de at skolen ennå ikke har fått denne metodikken under huden, og noen har heller ikke hatt besøk ved skolevandring ennå. Tegn: Alle på skolen har klare forventninger til hverandre Lærerne sier at mange har forventninger til hverandre, men at mange av disse ikke er uttalt, og i det minste er uklare. Det er uklare forventninger i forbindelse med IUPskriving, noen mener også at ledelsen burde hatt klarere forventninger i annet utviklingsarbeid. Tegn: Ledelsen ved skolen er god til å motivere og få alle med i utviklingsarbeid I følge lærerne blir de tatt for lite med på råd når det gjelder utviklingsarbeid. Ledelsen bestemmer tid, tema og gruppe. Dette motiverer lite. Det er blitt noe bedre i høst etter at det har vært bedre avklaring på nytteverdien av utviklingsarbeidet. Tegn: Skolens ledelse legger til rette for god og systematisk vurderingspraksis Etter at noen lærere deltok på kursrekke i temaet vurdering for læring, er ikke dette fulgt opp med tid til overlevering av kunnskap til de andre lærerne på skolen. Mange gir utrykk for at de mangler kompetanse i emnet, og at det må legges til rette for samarbeid i kollegiet. Måten det legges opp til på kommunalt nivå er ifølge lærerpersonalet en vurderingspraksis som gagner skoleeier i større grad enn elevenes læring og utvikling. Oppsummering: Det viktigste for skolen å ta tak i er: Utvikle en felles begrepsforståelse Kompetanseutvikling om vurdering (kunnskaps- og erfaringsdeling) Avsette tid og rom til å utvikle felles vurderingspraksis Prioriterere tid til pedagogisk ledelse på området elevvurdering - 12 -