Rapprt Prsessbistand Struves meridianbue Alta museum nvember 2018
INNLEDNING Alta museum har fått delegert ansvar fra Finnmark fylkeskmmune fr verdensarven Struves meridianbue g leier ut en verdensarvkrdinatr til arbeidet. Struves meridianbue er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Et faglig råd er det styrende rganet fr arbeidet inntil et eget verdensarvråd er etablert. Faglig råd består av representanter fr Alta, Hammerfest g Kautkein kmmuner, Kartverket, Riksantikvaren g fylkeskmmunen. I februar 2018 ble det vedtatt en frvaltningsplan fr Struve 2016 2022. Museet mener det gså bør utarbeides en frmidlingsstrategi fr Hammerfest, Alta g Kautkein kmmuner. Alta museum skal gjennmføre en prsess fr å definere en frmidlingsstrategi knyttet til Struve. Frmålet med frmidlingsstrategien er å styrke kvaliteten på infrmasjnen, frmidlingen g tilretteleggingen g bidra til at verdensarven får en viktig funksjn i lkalsamfunnene, sm igjen vil støtte pp m frvaltningen av verdensarven. Kreativ industri ble engasjert fr å planlegge g gjennmføre t prsess-samlinger fr å få innspill til frmidlingsstrategien. PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV IDEDUGNADENE Verdensarvkrdinatr Gerd Valen har vært Kreativ Industri sin kntaktpersn i prsjektet. Sammen la vi en plan fr arbeidet, sm innebar at Kreativ Industri tk ansvar fr arbeidet med invitasjner, påmelding, planlegging g gjennmføring av det prsessuelle arbeidet på selve dagene. Vi kalte prsess-samlingene fr idedugnad, fr å markere at frmålet var å kmme med nye ideer. Kreativ Industri g Gerd Valen gjennmførte planleggingsmøter i juni, juli g ktber. Vi hadde i tillegg dialg på epst i løpet av smmeren g høsten. Etter en kartlegging av større møter innen skle, kultur g reiseliv ble vi enige m å arrangere idedugnadene 6. nvember i Alta g 7. nvember i Hammerfest. Målgruppene fr idedugnadene ble definert til å være Alta, Hammerfest g Kautkein kmmuner, museer, histrielag, turlag samt aktører i reiselivsnæringa. Alta museum hadde kntaktinfrmasjn til en rekke av aktørene g ba Kreativ industri kartlegge ytterligere g ha samtaler med kmmunene. Kreativ industri hadde dialg med Struve-ansvarlig i Kautkein kmmune g fikk innspill g kntaktinfrmasjn til rganisasjner g aktører i Kautkein. 2
Invitasjnen til idedugnadene gikk ut på e-pst 5. september. Innen påmeldingsfristen 1. ktber var det kmmet inn ttalt åtte ni påmeldte. Vi sendte ut purringer. Siden det var viktig å få med representanter fra sklene, tk vi spesielt kntakt med ppvekstsjefene i Alta g Hammerfest. Nrdnrsk vitensenter gjrde en innsats fr å få påmeldinger fra skle-siden, spesielt fra Newtn-rmmene i Alta g Hammerfest. Det var ingen påmeldte fra Kautkein, g her hadde Gerd Valen dialg med kmmunen ved flere. Ordføreren i Kautkein ytret ønske m en egen idedugnad i Kautkein. Det km en deltaker fra Kautkein kmmune til idedugnaden i Alta. Fr å få ytterligere ppmerksmhet laget Kreativ Industri en pressemelding 18. september. Kreativ Industri tk nye ft av Gerd Valen ved Lille Raipas g pressemeldingen resulterte i en artikkel i Altapsten. Det ble gså publisert et Facebk-innlegg m idédugnadene på både Alta museums g Struves Meridianbues Facebk-sider. 3
Vi tk i mt påmeldinger frem til prsessdagen. Den siste påmeldingen km på selve dagen fr idedugnaden. Ttalt var det 26 sm deltk på idedugnadene, derav 11 i Alta g 15 i Hammerfest. Det var deltakere fra histrielag, museer, kmmuneadministrasjn innen plan, kultur g skle, reiselivet. Ingen turlag var representert. Det ble lagt pp til samme prgram i Alta g Hammerfest med en prsess på ttalt t timer. Prgrammet var lagt pp med innledninger fra verdensarvkrdinatr Gerd Jhanne Valen g Nrdnrsk vitensenter v/ Anne Bruvld. Dette fr å infrmere deltakerne m Struves meridianbue, verdensarv/unesc g målearbeidet. Begge var innm muligheter fr frmidlingsprsjekter. Etter innledningene kjørte Kreativ industri ved Marianne Pedersen prsessen resten av møtet. Det ble gjennmført sm gruppearbeid med t grupper både i Alta g Hammerfest. Gruppene var satt pp på frhånd. Selv m gruppene var satt pp tverrfaglig la vi vekt på at det i en av gruppene var samlet skle-utdanningskmpetanse. Gruppearbeidet ble delt pp i t hvedblker med følgende prblemstillinger: 1) Strategi g målgrupper - Hvilke tema/mråder bør pririteres i frmidlingsarbeidet? - Hvilke målgrupper bør pririteres? 2) Prsjekter g utviklingsarbeid - Hvilke prsjekter eller tiltak bør man iverksette i kmmunen(e)? - Hvem bør være samarbeidspartnere i prsjektene/ tiltakene? Etter hver runde la gruppene frem sine frslag i plenum. Det ble ikke stilt krav m at gruppene måtte være enig m frslagene, da det var viktig å få frem ideer g mangfld. Det ble tid til en drøfting av frslag g ideer i plenum både i Alta g Hammerfest. FORSLAG, IDEER OG ANBEFALINGER Det var strt engasjement under idedugnadene, begge steder. Det km en rekke frslag til tiltak g prsjekter. Det er et ikke helt entydig bilde av pririteringene fra idedugnadene i Alta g Hammerfest. Det var likevel str enighet m at skler/elever/lærere bør pririteres i et piltprsjekt samt at det er viktig at lkalbeflkningen får mer kunnskap m Struve. Vi har valgt å systematisere frslagene slik at det skal bli enklere fr ppdragsgiver å frhlde seg til mangfldet. 4
Målgrupper Gruppene var enige m at følgende målgrupper er viktige i frmidlingsarbeidet: 1) Skler, elever, lærere 2) Lkalbeflkningen 3) Turister Prsjekter g tiltak Frslag til tiltak g samarbeidspartnere sm km på idedugnadene er et gdt utgangspunkt fr arbeidet med frmidlingsplanen. Nen frslag var mer knkrete enn andre. Vi skisserer her frslagene, med krte kmmentarer slik de fremkm i plenum eller i skriftlig dkumentasjn fra gruppearbeidene. 1) Det må utvikles et frmidlingspplegg i sklene Utvikle et undervisningspplegg der flere kmpetansemål kan ppnås, innen fag m gegrafi, matematikk, trignmetri, lkal g internasjnal histrie. Det ble understreket at det er viktig med dypdelæring. Utvikle knkrete ppmålingsprsjekter sm kan gjennmføres både på sklen g på punktene. Smmerskle m Struve, der man lager et eget pplegg fr kunnskapsfrmidling til barn g unge, gjerne ungdmmer sm guider. Utvikle et eget frmidlingspplegg sm kan frmidles gjennm Den kulturelle sklesekken. 2) Frmidling m/på punktene Utvikle egne turer til punktene med frmidling/pplevelser underveis, sm gjør de mer attraktive g besøksvennlige. Det er behv fr mer infrmasjn, sm skilting. Det bør være målrettet infrmasjn til de ulike målgruppene. Sikre at man har fri sikt til punktene, da man får bedre frståelse av hvrdan punktene ble brukt i målearbeidet når det er sikt mellm de. Struves meridianbue må frankres i kmmunalt g reginalt planverk, sm arealplaner. Utvikle felles frmidlingsplattfrm/guidepplegg fr punktene g Struve slik at man har et felles utgangspunkt g kunnskapsbase sm kan brukes av flere. 5
Utvikle et knsept med Struve-turer i Finnmark, en tursti i tre kmmunene i Finnmark. Dette kan bli et større reginalt prsjekt der strategier rundt friluftsliv, flkehelse g fysisk aktivitet kbles med histrie, kulturminner g realfag. Utvikle et pplegg fr de sm ikke kmmer seg til punktene, f.eks. film/animasjn g/eller app. Aktiv kunnskapsfrmidling på nett ved å ha ppdaterte g gde nettsider. 3) Merkevaren Struve Utvikle felles prfil fr alle punktene, standardisert merking, samme skilting, skjrter, krus m.m. Her kan man hente finansering fra spillemidler til merking av stier g løyper. Fkusere på histrien m Struve selv. Hvem han var, hvrfr han tk ansvaret, uthldenheta mm. Fkusere på histrien g frhldene i lkalsamfunnene da ppmålingsarbeidet pågikk, fr å sette Struve inn i en lkalhistrisk sammenheng. Man bør fkusere på strytelling. Arbeidet med frmidling av Struves meridianbue må ses på sm et stedsutviklingsprsjekt. 4) Internasjnalt samarbeid m Struve Utvikle rute-struve, en kjøretur langs hele ruta, fra Ismail til Hammerfest. Man bør utvikle knseptet i tett samarbeid med kmpetansemiljøene i de andre landene sm inngår i Struves meridianbue. Frmidle at dette er et strt internasjnalt prsjekt, der Nrge g Finnmark inngår sm en viktig del. Vektlegge verdensarven, statusen g Unesc-verdiene i frmidlingen, g hvrfr er det verdensarv. Vektlegge at dette var et banebrytende internasjnalt arbeid, spesielt sett i lys av at det ikke var så vanlig med internasjnalt samarbeid da dette arbeidet ble igangsatt. Markere at dette gså er et internasjnalt fredsprsjekt. I etterkant av idéprsessene, ble det publisert bildeserier på både Struves Meridianbues g Kreativ Industris Facebk-sider. Innlegget på Kreativ Industris Facebk-side gjrde det svært gdt g nådde ver 1.600 persner. 6
Oppsummering g anbefaleringer Idedugnadene viser at det er et engasjement rundt Struves meridianbue i lkalsamfunnene i Finnmark. Det er rimelig å anta at det er strt ptensiale fr enda mer engasjement g interesse, ne sm er et gdt utgangspunkt fr arbeidet med en frmidlingsplan. En frmidlingsplan fr Struve bør ha stre ambisjner m å få til mer mfattende g mer målrettet frmidling av en viktig histrie. Vi anbefaler at frmidlingsplanen har tydelige strategier g tiltak sm skal gjennmføres på krt g litt lengre sikt. Vi anbefaler at man umiddelbart starter et arbeid med å utfrme et frmidlingspplegg fr sklene i de tre kmmunene, eller nen av de. Man bør starte i mindre skala med et piltprsjekt der man får prøvd ut ideer g pplegg, med mål m å skallere det til et større pplegg. Et sklefrmidlingsprsjekt kan innehlde så mye, både gegrafi, histrie, flere retninger innen realfag. I et piltprsjekt bør en priritere nen få mråder, ikke favne fr bredt. Det er krevende nk å få til et samarbeid g utvikle et gdt prsjekt. Det bør settes av gd tid til å innlede samarbeidet med sklene g skleadministrasjnen i kmmunene, fr å få frankret ideene g ambisjnene. Vi mener at det er en frutsetning fr å få til gde prsjekter i sklene. Det var enighet m at man bør starte med å frmidle histrien m Struve til lkalbeflkningen først. Vi anbefaler at man iverksetter tiltak sm er synlige g vil markere Struve i lkalsamfunnene på en gd måte. Det kan være enkel merking av punktene eller stiene til punktene. Dette gså m de knkurrerer med Perleturer. En egen Struve-tur i Finnmark der man besøker alle punktene g får en premie, vil gi 7
ppmerksmhet. Man kan arrangere enkle frmidlingsseminarer, f.eks. lørdagsfrmiddag der flk kan kmme innm museet 1 times tid fr å få innsikt g kunnskap. En bør starte det langsiktige g systematiske arbeidet med å utvikle merkevaren Struve. Struves meridianbue er spennende g innehlder så mange lag av histrier sm vil interessere mange det unike internasjnale samarbeidet, persnen Struve, det banebrytende ppmålingsarbeidet, treffsikkerheta i målingene, histriene fra lkalsamfunnene der ppmålingene ble fretatt mm. Å utvikle en merkevare handler m et arbeid på mange plan. Det handler m hva man kmmuniserer, både visuelt, digitalt g hva man faktisk gjennmfører av knkrete tiltak g prsjekter. Det bør utvikles en felles prfil sm kmmuniserer verdiene g det Struve står fr. Dette kmmuniseres igjen på så flere måter, gjennm f.eks. skilting, infrmasjnsmateriell, all digital kmmunikasjn mm. Et knkret internasjnalt samarbeidsprsjekt på frmidling vil vekke interesse. Man kan f.eks. utvikle en frm fr klippekrt fr besøk langs Struve- løypa. Det er gså en rekke turister sm har interesse av å besøke steder med verdensarv-status. En status sm man må gi verdi gså lkalt i Finnmark. Vi takker fr samarbeidet g ønsker lykke til i det videre arbeidet med å fremme verdensarven Struves meridianbue. 8