Har vi nok såkorn til 2019? Hva bør vi gjøre framover?

Like dokumenter
Markedsordningen for korn

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Utfordringer og muligheter

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Tema: Er det lønnsomt å dyrke fôrhvete? Ole Henrik Lauritzen, rådgiver økonomi, NLR Øst

Intensiv dyrking av hybridrug

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013

Møte i rådet for jordbruksavtalespørsmål. «Et lønnsomt landbruk i hele landet»

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

P R O T O K O L L fra. mandag 20. august 2012 kl Bjørn-Ole Juul-Hansen (varamedlemmet kunne heller ikke møte)

Sjølforsyningsgrad i Norsk landbruk hvor god er vår beredskap?

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Forsøksresultater 2016

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter

Korn. Verdiprøvinger Økonomi sortsvalg bygg. Nr

Avlingspotensialet i bygg

Kornberedskap status og hva er Felleskjøpets forslag?

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Kornproduksjon i Vestfold

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Østfoldkorn s fagmøte Quality Hotel Sarpsborg 27. november

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Status i korn- og kraftfôrsektoren

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. tirsdag 12. august kl (Møte nr )

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Dale sjekket årsveksten

Sett pris på kornet!

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Norsk Settepotetavl. Flaskehalser og tiltak for bedre kvalitet og økonomi i norsk potetproduksjon

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Byggsorter og soppbekjempelse

PRESENTASJON TRØNDELAG

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Olje- og proteinvekster

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Delt N-gjødsling til byggsorter

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Korn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Norsk matproduksjon og matvaresikkerhet i et langsiktig perspektiv. Einar Enger Seminar under Arendalsuka 2014

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av:

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Integrert plantevern

Høring - finansiering av private barnehager

Strategier mot sopp i korn

Mer om økologisk korn

Transkript:

Har vi nok såkorn til 2019? Hva bør vi gjøre framover? Kornkonferansen 2019 Bjørn Stabbetorp Markedssjef korn og plantekultur FKA

Såkorn; om markedet i Norge Hva er spesielt med 2019? Hvordan håndteres 2019? Dagens beredskapsordning Hva bør vi gjøre framover? 2

Såkorn; om markedet i Norge Kornareal ca 2,8 mill daa Samlet behov for såkorn ca 63.000 tonn/år Sertifisert såkorn ca 54.000 t Leierenset ca 9.000 t Eget bruk beskjedne mengder i dag ----------------------------------------------- Sum ca 63.000 t Det aller meste produseres i Norge basert på råvare produsert av norske bønder Noe spesialsortiment, samt produkter vi ikke har gode forutsetninger for å produsere i Norge blir importert Såkorn importeres når tilgangen på norsk vare ikke er tilstrekkelig - Må være arter/sorter egnet for norske forhold - Må være fra land som blir sett på som trygge mht floghavre - Evnt med redusert tollsats Beredskapslagring av såkorn anno 2012 3

Hva er spesielt med 2019? Lave kornavlinger nasjonalt i 2018 (ca 50% av foregående år) Råvarekvaliteten påvirkes av tørkesommeren på Østlandet - Dårligere råvarekvalitet => mindre sertifisert såkorn pr tonn råvare - Mye råvare har lav Hl-vekt og lav 1000-kornvekt Krevende såkornsituasjon også til vekstsesongen 2018 - Lite overliggende vare/vare på beredskapslager med oss til 2019 Tørkesommeren 2018 rammet ikke bare Østlandet, men også de land vi normalt importerer fra når vi har underdekning av norsk vare Gjennomgående lite smitte av frøoverførte sjukdommer 4

Hvordan håndteres 2019? Dispensasjon for å bruke råvare fra «nye arealer» - Samme krav til floghavrefri eiendom, vekstkontroll, etc. som hos ordinære såkornavlere Dispensasjon for å omsette såvare med avvikende kvalitetskrav - I noen tilfelle godkjennes ned til 80% (normalt er grensen 85%) - Aksept for inntil 200 fremmedkorn pr kg i korn til grønnfôr (normalt er grensen 14) Import; «nye» sorter, men samme fokus på floghavreregelverk som før Noe økt interesse for å bruke eget såkorn (?) Undersøkelser av sammenheng mellom kornstørrelse og oppspiring - Felleskjøpet har fått utført undersøkelser av råvarepartier for å ha bedre beslutningsgrunnlag for vurdering av behovet for størrelsessortering og utnyttelse av råvaren 5

6

De små korna utgjør under 5 vektprosent i alle hvetepartiene. For parti 1 spirte små og middels store korn under 80 % ved 6. cm sådybde Hveteparti 2 spirte over 90 % for alle fraksjoner Hveteparti 3 spirte over 90 % for alle fraksjoner unntatt de små korna ved 6 cm dybde De små korna utgjør en liten del av partiene, og de 3 partiene spirer tilfredsstillende under gode

Har vi nok såkorn til 2019? -med de nevnte kommentarer: Ja 8

Dagens beredskapsordning «Forskrift om beredskapslagring av såkorn» Omsetning av sertifisert såkorn av vårkorn danner grunnlaget for beregning av beredskapslagerets størrelse (snitt av 3 siste sesonger) - Men beredskapen skal dekke behovet for hele kornproduksjonen Beredskapslageret utgjør opp til 25% av omsetningen, men med fratrekk av de første 5%. Dvs. godtgjøres inntil 20% av gjennomsnittlig omsetning av vårkorn Godtgjørelsen utgjør i utgangspunktet 60 øre pr kg, og avkorting kan forekomme - Satsen er uendret siden ordningen ble reetablert 9

Hvorfor beredskapsordning? Sikre kornprodusenten tilgang til såkorn av egnet art/sort - Unngår redusert utbytte/økt bekjempningsbehov som følge av at man ikke kan bruke optimal art og sort Reduserer faren for spredning av skadegjørere som følge av bruk el. omsetning av ikke-sertifisert såkorn - F. eks. Hønsehirse «verdens verste ugras» God såkornberedskap bidrar til at verdiskaping skjer i Norge: - Norske såkornavlere produserer råvarene - Norske kornforedlingsmiljøer driver sortsutvikling 10

Dagens beredskapsordning Svakheter Ekskluderer høstkornet - I beregningsgrunnlaget - I reserven Gir et lavt volum på beredskapslager - Både som modell, og enda mer i realiteten Styrker Enkel å administrere Den finnes! Er underfinansiert OG har en usikkerhet knyttet til finansieringen (begrenset ramme) 11

Hva bør vi gjøre framover? Revitalisere ordningen for beredskapslaging av såkorn: Gi ordningen et omfang som gjenspeiler en omforent andel av samlet såkornbehov - Dvs et beredskapslager dimensjonert i relasjon til et behov for 63.000 tonn såkorn pr år - Ser at samlet omsetning av sertifisert vare er egnet grunnlag å bruke rent forvaltningsmessig - Bør min. være i størrelsesorden 25% / 15.000 tonn Finansieringen må dekke faktiske kostnader ved å holde beredskapslager - dvs 60 øre må justeres til nærmere det dobbelte Finansieringen må være forutsigbar 12