Mal for vurderingsbidrag



Like dokumenter
Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag. Elevforutsetninger/rammefktorer: gruppe på 15 elever på skolekjøkken. Skal kunne de ulike matlagingsmetodene som gjærdeig,

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Skjema for undervisningsplanlegging

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland

Eksempel på læringsstrategi i fag: Loop fra øving til læring

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

Mal for vurderingsbidrag

Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Kapittel 8. Potensregning og tall på standardform

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Mal for vurderingsbidrag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Mal for vurderingsbidrag

Kartlegging. LUT Lisbet Karlsen

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Mal for vurderingsbidrag

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Lærerveiledning. Nettsiden er programmert i HTML med CSS ved hjelp av programmet Notepad2. De tilfeldige beregningene er utført med enkel JavaScript.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 8. trinn

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Vurdering for og av læring

Årsplan matematikk 8. trinn

Årsplan matematikk 8. trinn

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Verktøyopplæring i kalkulator

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Brøk Vi på vindusrekka

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Transkript:

Fag: Matematikk Tema: Brøkregning Trinn: 8 Læringsmiljø Mal for vurderingsbidrag Tidsramme: 14.dager 6 matematikk timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Mål for en periode Mål for en time i perioden Elevinvolvering knyttet til utvikling av mål Hvordan skal jeg sikre elevenes forståelse av målet? Vurderingskriterier Hva blir eleven vurdert ut i fra? Konkretisering - Samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar - Rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk - Du skal vite hva en brøk er, og skal vite hva teller og nevner er. - Du skal vite at brøkstreken er det samme som deletegnet - Du skal vite at en brøk er en annen måte å skrive et tall på - Du skal vite at to ulike brøker kan være like mye verdt - Du skal vite hvordan du kan sammenligne brøker for å se verdien - Du skal vite forskjellen på ekte og uekte brøker - Du skal kunne trekke sammen brøker - Vite hvordan du skriver en brøk, og kan sammenligne brøker med hverandre både ved å la nevner bli lik, eller gjøre om til et desimaltall. Mål gjennomgås med klassen i første i en del av første undervisningsøkt. Mål knyttes til hver arbeidsoppgave vi gjør gjennom undervisningsperioden. Elevene gjøres oppmerksom på hvilket mål vi jobber mot til en hver tid. - Oppsett og utregninger - Skrive brøker på ulike måter - Sammenligne brøker med hverandre - Trekke sammen brøker 1

Kjennetegn på måloppnåelse En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til målformuleringen. Elevinvolvering knyttet til vurderingskriteriene Hvordan skal jeg involvere elevene? Elevaktivitet/læringsaktivitet Hva skal elevene gjøre for å vise sin læring? Elevens vurdering Hvordan kan jeg involvere elevene i egen læringsprosess? Formativ lærervurdering Hvilke vurderingsverktøy skal anvendes? Viktige spørsmål å ha med seg: - Hva skal jeg gjøre for å hjelpe elevene på veien mot kompetansemålet? - Helhetsinntrykk Oppsett og utregninger Karakter 2: Skriver kun svar Karakter 3-4: Skriver svar og viser utregninger, men oppsettet er noe rotete og ufullstendig. Karakter 5-6: Skriver svar, viser utregninger og oppsettet har god orden med rette linjer og tydelig skrift. Skrive brøker på ulike måter Karakter 2: Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall Karakter 3-4: Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Karakter 5-6: Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Vite hva brøken utgjør som et tall. Sammenligne brøker med hverandre Karakter 2: Sammenligne brøker med like nevnere Karakter 3-4: Sammenligne brøker med ulike nevnere ved å gjøre om til desimaltall Karakter 5-6: Sammenligne brøker ved å både kunne gjøre om til desimaltall, og finne en felles nevner. Trekke sammen brøker Karakter 2: Trekke sammen brøker med like nevnere Karakter 3-4: Trekke sammen ekte og uekte brøker med like og ulike nevnere Karakter 5-6: Trekke sammen ekte, uekte brøker og blandete tall med like og ulike nevnere Helhetsinntrykk Karakter 2: Få oppgaver er besvart på en god måte Karakter 3-4: De fleste oppgavene er besvart på en god måte Karakter 5-6: Alle oppgaver er besvart på en god måte Elevene får være med når kriteriene for oppsett og utregninger skal bestemmes. Her kan vi ta opp elevbesvarelser for å vurdere hva som er bra og ikke. Klasseromsundervisning gjennomføres med felles gjennomgang, oppgaveløsning, spillaktivitet før en måltest skal vise hva elevene har lært. Måltesten rettes, men det settes ikke karakter. Eleven skal selv gi et forslag til egen karakter ut fra kjennetegn på måloppnåelse. Her vil eleven få utlevert et vurderingsskjema. Eleven skal i løpet av perioden ha en samtale om sin læring ut fra målene som er satt for perioden. Vi ser sammen på et utvalg av oppgavene som skal gjennomføres. 2

- Hvordan skal jeg gi tilbakemeldinger som forteller elevene om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen? - Hvordan skal jeg gi elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? Summativ lærervurdering Hvordan skal jeg kommunisere vurderingen til eleven og eventuelt foresatte? Hva skal jeg gjøre for å fokusere på læring, progresjon og fremgang? (Få summative vurderingsformer til å brukes som vurdering FOR læring) Evaluering av planleggingen og utprøvingen Evaluering av vurderingsbidraget Hva fungerte bra? Hva var utfordrende? Hva kunne vært gjort annerledes? Utvikling av egen praksis Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom arbeidet med dette vurderingsbidraget til å utvikle egen undervisningspraksis? Karakter på måltest gis etter elevene selv har satt sin vurdering. Elevsamtale med elever som ikke har oppnådd ønsket resultat. Søke etter årsak og grunn sammen med eleven. Konkretisering Det fungerte godt at elevene var med å sette kjennetegn for måloppnåelse av oppsett og utregninger. Elevene jobbet også målrettet for å nå kjennetegnene på måloppnåelse, og noen elever bestemte seg for hva de skulle fokusere på. Elevene plasserte seg riktig når de vurderte sin egen besvarelse og skulle sette karakter. Det er en utfordring å jobbe på en fådelt skole og ha to klasser sammen med ulike opplegg. Dette medførte blant annet at elevsamtalene jeg hadde planlagt var vanskelig å få gjennomført. Det var også vanskelig å få gjennomført på 6 skoletimer da det skjer uforutsette ting i skolehverdagen. Burde valgt et opplegg felles for hele gruppen slik at både 8. og 9.trinn kunne deltatt. Bruke mer tid på vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse da det virket som flere elever jobbet mer målrettet og motivasjonen for arbeidet ble generelt bedre. 3

EGENVURDERING GRAD AV MÅLOPPNÅELSE Helhetsinntrykk Oppsett og utregninger Testes i hele oppgavesettet Skrive brøker på ulike måter Testes i oppgave 1-1 til oppgave 1-3 Sammenligne brøker med hverandre Testes i oppgave 2-1 til oppgave 2-3 Trekke sammen brøker Testes i oppgave 3-1 til oppgave 3-3 Mangler besvarelse Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Egen vurdering Få oppgaver er De fleste Alle oppgaver er besvart på en god oppgavene er besvart på en måte besvart på en god måte Skriver kun svar Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall Sammenligne brøker med like nevnere Trekke sammen ekte og uekte brøker med like nevnere god måte Skriver svar og utregninger, men oppsett kan være noe ufullstendig. Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Sammenligne brøker med ulike nevnere ved å gjøre om til desimaltall Trekke sammen ekte og uekte brøker med like og ulike nevnere Skriver svar og utregninger der det er rette linjer og oppsettet er lett å følge for leser. Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Vite hva brøken utgjør som et tall. Sammenligne brøker ved å både kunne gjøre om til desimaltall, og finne en felles nevner. Trekke sammen ekte, uekte brøker og blandete tall med like og ulike nevnere Navn Forslag til karakter på testen 4

MÅLTEST I BRØKREGNING OPPGAVE 1 1 (Løs alle oppgavene) a) Skriv en ekte brøk og forklar hvorfor den er ekte b) Skriv en uekte brøk og forklar hvorfor den er uekte c) Skriv et blandet tall og forklar hvorfor det er blandet Oppgave 1-2-1 (Løs to av oppgavene) Gjør om til et blandet tall a) b) c) Oppgave 1-2-2 (Løs to av oppgavene) Gjør om til uekte brøk a) b) c) Oppgave 1-3 (Løs to av oppgavene) Hva utgjør disse brøkene som tall? a) b) c) 15 Oppgave 2-1 Skriv brøkene i stigende rekkefølge Oppgave 2-2 Gjør om til desimaltall for å kunne sammenligne tallene. Sett dem i stigende rekkefølge. 5

Oppgave 2-3 Skriv tallene i stigende rekkefølge ved å gjøre brøkene om slik at de får en felles nevner. Oppgave 3-1 (Løs to av oppgavene) Trekk sammen brøkene a) b) c) Oppgave 3-2 (Løs to av oppgavene) Trekk sammen brøkene a) b) c) Oppgave 3-3 (Løs to av oppgavene) Trekk sammen brøkene a) b) Lykke til 6

MÅLTEST I BRØKREGNING - FASIT OPPGAVE 1-1 d) er ekte fordi teller er mindre enn nevner. Tallet er mindre enn 1. e) er uekte fordi teller er større en nevner. Tallet vil da være større enn 1. f) 2 er blandet fordi det består av både et tall og en brøk. Oppgave 1-2-1 b) b) c) Oppgave 1-2-2 a) b) c) Oppgave 1-3 = b) b) c) 15 Oppgave 2-1 Oppgave 2-2 Oppgave 2-3 7

Oppgave 3-1 b) b) c) Oppgave 3-2 b) b) c) Oppgave 3-3 b) c) d) 8

Karakter på test Trekke sammen brøker Sammenligne brøker med hverandre Skrive brøk på ulike måter Oppsett og utregninger Helhetsinntrykk Læringsmiljø Elevvurdering lærer (Excelark) Elev VVV CCC EEE NNN AAA Snitt 9

VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Karakter 2 Karakter 3-4 Karakter 5-6 Oppsett og utregninger Skriver kun svar Skriver svar og utregninger, men oppsett kan være noe ufullstendig. Skriver svar og utregninger der det er rette linjer og oppsettet er lett å følge for leser. Skrive brøker på ulike måter Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall Sammenligne brøker med hverandre Trekke sammen brøker Helhetsinntrykk Sammenligne brøker med like nevnere Trekke sammen ekte og uekte brøker med like nevnere Få oppgaver er besvart på en god måte Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Sammenligne brøker med ulike nevnere ved å gjøre om til desimaltall Trekke sammen ekte og uekte brøker med like og ulike nevnere De fleste oppgavene er besvart på en god måte Kjenne til hvordan du kan skrive ekte, uekte brøker og blandet tall, og gjøre om mellom dem. Vite hva brøken utgjør som et tall. Sammenligne brøker ved å både kunne gjøre om til desimaltall, og finne en felles nevner. Trekke sammen ekte, uekte brøker og blandete tall med like og ulike nevnere Alle oppgaver er besvart på en god måte 10